Per Holm Nygaard
Forsker
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Skogtilstanden i høyereliggende arealer i Nord-Østerdalen som ble overutnyttet i ved gruvedrift frem til ca. 1900 viser fortsatt stort innslag av fjellbjørk og glisne furuskoger med et stående volum varierende rundt 3-6 m3 per dekar. Den dårlige gjenveksten av furu i området kan trolig delvis forklares ut fra endret lokalklima etter rovhogstene, mangel på frø, vedvarende hardt beitetrykk og lokal forurensning fra smeltehyttene. I områder som ble klassifisert som skogreisingsarealer (70.000 daa) er det utført ulike kulturtiltak som viser at disse arealene har et langt større produksjonspotensiale. En tidobling av stående volum vil være mulig med aktiv kultursatsing og treslagsskifte om formålet er størst mulig produksjon og karbonbinding. Vrifuru kan være et bra alternativ på mange lokaliteter. Vektlegges restaurering av den tidligere furuskogen vil det naturlige treslagsvalget være stedegen furu. Per i dag er det begrenset tilgang på frø og plantemateriale fra høydelag 7, men mulighetene for naturlig foryngelse bør klarlegges. De siste tiårene med gunstigere temperatur har trolig medført økt andel modent frø i høyereliggende furuskog. Langtidsvirkninger av kølbrenning på bonitet og næringstilgang er tema i en masteroppgave knyttet til prosjektet og vil utgjøre endelig rapportering når oppgaven foreligger i 2024.
Forfattere
Thomas Wohlgemuth Martin M. Gossner Thomas Campagnaro Hélia Marchante Marcela van Loo Giorgio Vacchiano Pilar Castro-Díez Dorota Dobrowolska Anna Gazda Srdjan Keren Zsolt Keserű Marcin Koprowski Nicola La Porta Vitas Marozas Per Holm Nygaard Vilém Podrázský Radosław Puchałka Orna Reisman-Berman Lina Straigytė Tiina Ylioja Elisabeth Pötzelsberger Joaquim S. SilvaSammendrag
In the context of global change, the integration of non-native tree (NNT) species into European forestry is increasingly being discussed. The ecological consequences of increasing use or spread of NNTs in European forests are highly uncertain, as the scientific evidence is either constraint to results from case studies with limited spatial extent, or concerns global assessments that lack focus on European NNTs. For either case, generalisations on European NNTs are challenging to draw. Here we compile data on the impacts of seven important NNTs (Acacia dealbata, Ailanthus altissima, Eucalyptus globulus, Prunus serotina, Pseudotsuga menziesii, Quercus rubra, Robinia pseudoacacia) on physical and chemical soil properties and diversity attributes in Europe, and summarise commonalities and differences. From a total of 103 publications considered, studies on diversity attributes were overall more frequent than studies on soil properties. The effects on soil properties varied greatly among tree species and depended on the respective soil property. Overall, increasing (45%) and decreasing (45%) impacts on soil occurred with similar frequency. In contrast, decreasing impacts on biodiversity were much more frequent (66%) than increasing ones (24%). Species phylogenetically distant from European tree species, such as Acacia dealbata, Eucalyptus globulus and Ailanthus altissima, showed the strongest decreasing impacts on biodiversity. Our results suggest that forest managers should be cautious in using NNTs, as a majority of NNT stands host fewer species when compared with native tree species or ecosystems, likely reflected in changes in biotic interactions and ecosystem functions. The high variability of impacts suggests that individual NNTs should be assessed separately, but NNTs that lack European relatives should be used with particular caution.
Sammendrag
Mountain birch forest covers large areas in Eurasia, and their ecological resilience provides important ecosystem services to human societies. This study describes long-term stand dynamics based on permanent plots in the upper mountain birch belt in SE Norway. We also present forest line changes over a period of 70 years. Inventories were conducted in 1931, 1953, and 2007. Overall, there were small changes from 1931 up to 1953 followed by a marked increase in biomass and dominant height of mountain birch throughout the period from 1953 to 2007. In addition, the biomass of spruce (Picea abies) and the number of plots with spruce present doubled. The high mortality rate of larger birch stems and large recruitment by sprouting since the 1960s reveal recurrent rejuvenation events after the earlier outbreak of the autumnal moth (Epirrita autumnata). Our results demonstrate both a high stem turnover in mountain birch and a great ability to recover after disturbances. This trend is interpreted as regrowth after a moth attack, but also long-term and time-lagged responses due to slightly improved growth conditions. An advance of the mountain birch forest line by 0.71 m year−1 from 1937 to 2007 was documented, resulting in a total reduction of the alpine area by 12%. Most of the changes in the forest line seem to have taken place after 1960. Regarding silviculture methods in mountain birch, a dimension cutting of larger birch trees with a cutting interval of c. 60 years seems to be a sustainable alternative for mimicking natural processes.
Forfattere
Elisabeth Pötzelsberger Martin M. Gossner Ludwig Beenken Anna Gazda Michal Petr Tiina Ylioja Nicola La Porta Dimitrios N. Avtzis Elodie Bay Maarten De Groot Rein Drenkhan Mihai-Leonard Duduman Rasmus Enderle Margarita Georgieva Ari Hietala Björn Hoppe Herve Jactel Kristjan Jarni Srđan Keren Zsolt Keseru Marcin Koprowski Andrej Kormuťák María Josefa Lombardero Aljona Lukjanova Vitas Marozas Edurad Mauri Maria Cristina Monteverdi Per Holm Nygaard Nikica Ogris Nicolai Olenici Christophe Orazio Bernhard Perny Glória Pinto Michael Power Radoslaw Puchalka Hans Peter Ravn Ignacio Sevillano Sophie Stroheker Paul Taylor Panagiotis Tsopelas Josef Urban Kaljo Voolma Marjana Westergren Johanna Witzell Olga Zborovska Milica ZlatkovicSammendrag
For non-native tree species with an origin outside of Europe a detailed compilation of enemy species including the severity of their attack is lacking up to now. We collected information on native and non-native species attacking non-native trees, i.e. type, extent and time of first observation of damage for 23 important non-native trees in 27 European countries. Our database includes about 2300 synthesised attack records (synthesised per biotic threat, tree and country) from over 800 species. Insects (49%) and fungi (45%) are the main observed biotic threats, but also arachnids, bacteria including phytoplasmas, mammals, nematodes, plants and viruses have been recorded. This information will be valuable to identify patterns and drivers of attacks, and trees with a lower current health risk to be considered for planting. In addition, our database will provide a baseline to which future impacts on non-native tree species could be compared with and thus will allow to analyse temporal trends of impacts.
Sammendrag
Fremmede organismer en av de største truslene mot naturmangfoldet på global skala, og Norge jobber for å hindre spredning av fremmede organismer. Samtidig er flere utenlandske treslag plantet ut de siste 300 år med tanke på skogproduksjon. Både planting av utenlandske treslag og kontroll av spredning har siden 2012 vært regulert i «forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål», og Norge er blant de landene i Europa med strengest regulering av bruk av utenlandske treslag. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i oppdrag å utarbeide et utkast til høringsnotat om regulering av bruk av utenlandske treslag. Denne rapporten besvarer faglige spørsmål fra direktoratene og bidrar med oppdatert kunnskap om bruk av utvalgte utenlandske bartreslag i Norge. Spredning av utenlandske treslag er registrert i en lang rekke naturtyper. Etableringen av småplanter avtar med økende avstand til kanten av eksisterende plantefelt, og tilplantet areal er derfor avgjørende for omfanget av spredning. Spredningen kan også stedvis være betydelig fra andre plantinger med utenlandske treslag, for eksempel alléer. Det er behov for mer forskning på økologiske effekter av utenlandske treslag, men eksisterende norske studier viser at slike treslag har en hovedsakelig negativ effekt på artsrikdom og mengde av karplanter og kryptogamer. Studier fra andre land viser derimot at effektene kan variere fra negative til positive avhengig av artsgruppe og skala for undersøkelsene i tid og rom. Det finnes flere forskjellige estimater på areal med utenlandske treslag i Norge basert på ulikt datagrunnlag og ulik metodikk. Det mest nøyaktige estimatet per i dag er trolig Landsskogstakseringens nyeste arealanslag på 1718 km2. Dette tallet representerer summen av produksjonsareal og spredningsareal for utenlandske treslag, men manglende registrering av småplanter underestimerer trolig spredningsarealet noe. For produksjonsarealet vil avvirkning bestemme arealutviklingen for utenlandske treslag, mens arealet med spredning trolig vil øke over tid med mindre tiltak settes i verk. Ved iverksetting av koordinerte tiltak mot spredning av utenlandske treslag anbefaler vi at følgende områder prioriteres: arealer i og i nærheten av verneområder, utvalgte naturtyper og trua naturtyper, og deretter spredning på andre arealer. Videre anbefaler vi at planting av utenlandske treslag unngås i områder der slike treslag ikke er plantet tidligere og på steder med særlig stor spredningsfare, for eksempel i landskap dominert av naturtyper som er særlig utsatt for etablering. Treslagsskifte til innenlandske treslag bør vurderes. Skogøkonomisk sett er behovet for fortsatt bruk av utenlandske treslag størst på dagens produksjonsareal, med sitka-/lutzgran i ytre og midtre kyststrøk og vrifuru på problemarealer i Innlandet. Utenlandske treslag bidrar med store samfunnsverdier på samme måte som stedegne treslag, og vi har gjort overordnede kostnadsanslag for verdien av bruk av utenlandske treslag knyttet til skogbrukssektoren i tre ulike scenarier: «business as usual», «utfasing» og «fortsatt bruk med økt aktivitet». Estimert verdi av de ulike alternativene er henholdsvis 176 millioner kr/år, -462 millioner kr/år og 905 millioner kr/år. Dette inkluderer imidlertid ikke verdien av andre økosystemtjenester som karbonbinding og naturmangfold. Et totalforbud mot bruk av utenlandske treslag vil ha store konsekvenser for skogbruket, spesielt i kyststrøkene. Samtidig skal Norge sørge for å, så langt som mulig, stanse spredningen av fremmede organismer, og tiltak mot utenlandske treslag medfører store kostnader. Det betyr at uavhengig av spørsmålet om fortsatt bruk av utenlandske treslag til skogbruksformål, vil det framover være store kostnader knyttet til tiltak mot spredning av slike treslag.
Sammendrag
Skogreisingsarealene som er tilplantet med vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i kyststrøk i Norge utgjør i størrelsesorden 3 millioner dekar. Det meste av grankulturene ble etablert i perioden 1950 til 1980, og det høstes i dag nær en million kubikkmeter granvirke årlig fra disse arealene. Kritikken mot granplanting i kyststrøk har i perioder vært sterk. Flere miljø- og friluftslivorganisasjoner fremstiller granplantningene som en stor trussel mot det biologiske mangfoldet, og plantefeltene beskrives som biologiske ørkener. Det argumenteres og med at gran er en regional fremmed art som ikke er naturlig i store deler av kyststrøkene. Arealtap som følge av granplanting ansees som et problem for mangfoldet, men 5,7 % av landarealet under skoggrensa på Vestlandet og 2,9 % i Nord-Norge er dekket av granskog. Virkningen av tidligere skogreising og treslagsskifte blir begrenset fordi det fortsatt er store arealer som ikke er berørt. Landskapsestetiske bekymringer for gjengroing, tap av utsikt og negative følger for turistnæring inngår også i kritikken mot bruk av gran.....
Sammendrag
The impact of historical and present drivers on biodiversity, particularly species richness and abundance, in afforestation areas concerning non-native tree species is still poorly understood. A better understanding is important to ensure appropriate forest management in the face of climate change and increasing demand for wood products. Here, we have reviewed 75 biodiversity studies in Sitka spruce plantations in NW Europe, forest management recommendations for maintaining biodiversity, timber production and carbon sequestration in Sitka spruce forests in coastal Norway compared to NW Europe. Due to more focus on non-market landscape benefits and protection sites in coastal areas, transformation of spruce plantations is common. Premature cutting of stands and shelterbelts and clearing away saplings has become the dominant management practice in Norway. Based on the extent of use in Norway, and results from biodiversity studies in Sitka spruce plantations in NW Europe, the quality of evidence for the prevailing practice and recommendations in coastal Norway is highly questioned. To reduce conflicts, we propose a more knowledge-based management, a broader perspective underpinning the range of afforestation goals, also including the use of alternative silvicultural methods to increase structural variation in Sitka spruce stands.
Sammendrag
Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....
Forfattere
Elisabeth Pötzelsberger Katharina Lapin Giuseppe Brundu Tim Adriaens Vlatko Andonovski Siniša Andrašev Jean-Charles Bastien Robert Brus Milić Čurović Željka Čurović Branislav Cvjetković Martina Ðodan Juan M. Domingo-Santos Anna Gazda Jean-Marc Henin Cornelia Hernea Bo Karlsson Ljiljana Keča Srđan Keren Zsolt Keserű Thomai Konstantara Johan Kroon Nicola La Porta Vasyl Lavnyy Dagnija Lazdina Aljona Lukjanova Tiit Maaten Palle Madsen Dejan Mandjukovski Francisco J. Marín Pageo Vitas Marozas Antonin Martinik William L. Mason Frits Mohren Maria Cristina Monteverdi Charalambos Neophytou Pat Neville Valeriu-Norocel Nicolescu Per Holm Nygaard Christophe Orazio Taras Parpan Sanja Perić Krasimira Petkova Emil Borissov Popov Mick Power Károly Rédei Matti Rousi Joaquim S. Silva Ahmet Sivacioglu Michalis Socratous Lina Straigyte Josef Urban Kris Vandekerkhove Radosław Wąsik Marjana Westergren Thomas Wohlgemuth Tiina Ylioja Hubert HasenauerSammendrag
Europe has a history rich in examples of successful and problematic introductions of trees with a native origin outside of Europe (non-native trees, NNT). Many international legal frameworks such as treaties and conventions and also the European Union have responded to the global concern about potential negative impacts of NNT that may become invasive in natural ecosystems. It is, however, national and regional legislation in particular that affects current and future management decisions in the forest sector and shapes the landscapes of Europe. We identified all relevant legal instruments regulating NNT, the different legal approaches and the regulatory intensity in 40 European countries (no microstates). Information on hard and effective soft law instruments were collected by means of a targeted questionnaire and consultation of international and national legislation information systems and databases. In total, 335 relevant legal instruments were in place in June/July 2019 to regulate the use of NNT in the investigated 116 geopolitical legal units (countries as well as sub-national regions with their own legislation). Countries and regions were empirically categorized according to ad hoc-defined legislation indicators. These indicators pay respect to the general bans on the introduction of non-native species, the generally allowed and prohibited NNT, approval mechanisms and specific areas or cases where NNT are restricted or prohibited. Our study revealed a very diverse landscape of legal frameworks across Europe, with a large variety of approaches to regulating NNT being pursued and the intensity of restriction ranging from very few restrictions on species choice and plantation surface area to the complete banning of NNT from forests. The main conclusion is that there is a clear need for more co-ordinated, science-based policies both at the local and international levels to enhance the advantages of NNT and mitigate potential negative effects.
Sammendrag
Litteratur som omhandler utbredelsen til vanlig gran (Picea abies L. Karst.) i Norge er analysert. Rapporten presenterer et nytt utbredelseskart for spontan gran i Norge hvor forekomster i ytterkanten av hovedområdene bestående av småbestand, holt og enkelttrær er inkludert....
Sammendrag
Bruken av hogstformer har endret seg opp gjennom tidene, fra dimensjonshogst via plukkhogst og fram til snauflatehogst, slik vi kjenner det fra bestandsskogbruket. Selv om bledningsskogbruket tidligere ble mye diskutert, er det neppe grunnlag for å hevde at vi har hatt en bledningsfase i norsk skogbruk. Derimot er det sannsynlig at dimensjons- og plukkhogsten stedvis resulterte i flersjiktede restbestand som ble forsøkt skjøttet som bledningsskog i en overgangsperiode fram mot bestandsskogbruket. Driftsformen ble hentet fra Tyskland og Sverige, og ble tilpasset norske forhold i årene mellom 1. og 2. verdenskrig. I Norge kan «bestandsskogbruket» som begrep spores tilbake til 1936, men samtidig er planmessighet og skogbehandling beslektet med systematiske metoder utviklet tidlig på 1700-tallet i Mellom-Europa...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Daniel Flø Jane Uhd Jepsen Torstein Kvamme Jørn-Frode Nordbakken Per Holm Nygaard Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….
Sammendrag
Stand dynamics and the gap initiation prior to gap formation are not well- understood because of its long- term nature and the scarcity of late- successional stands. Reconstruction of such disturbance is normally based on historical records and den-droecological methods. We investigated gap initiation and formation at the fine- scale stand level in the old- growth reserve of Karlshaugen in Norway. Given its long- term conservation history, and thorough mapping in permanent marked plots with spatially referenced trees, it provides an opportunity to present stand development before, during, and after gap formation. Late- successional decline in biomass was recorded after more than 50 years of close to steady state. Gaps in the canopy were mainly cre-ated by large old trees that had been killed by spruce bark beetles. Snapping by wind was the main reason for treefall. Long- term dominance of Norway spruce excluded downy birch and Scots pine from the stand. Comparisons of the forest floor soil prop-erties between the gap and nongap area showed significantly higher concentrations of plant available Ca within the gap area. Plant root simulator (PRS™) probes showed significantly higher supply rates for Ca and Mg, but significantly lower K for the gap compared to the nongap area. Soil water from the gap area had significantly higher C:N ratios compared to the nongap area. Fine- scale variation with increasing distance to logs indicated that CWD is important for leaking of DOC and Ca. Our long- term study from Karlshaugen documents gap dynamics after more than 50 years of steady state and a multiscale disturbance regime in an old- growth forest. The observed dis-turbance dynamic caused higher aboveground and belowground heterogeneity in plots, coarse woody debris, and nutrients. Our study of the nutrient levels of the forest floor suggest that natural gaps of old- growth forest provide a long- lasting biogeo-chemical feedback system particularly with respect to Ca and probably also N. Norway spruce trees near the gap edge responded with high plasticity to reduced competition, showing the importance of the edge zone as hot spots for establishing heterogeneity, but also the potential for carbon sequestration in old- growth forest.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er en økende risiko for brann i hyttefelt, og mye kan gjøres i skogbehandlingen for å forebygge dette.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tilstanden på ei brannflate vil være bestemt av forholdene før brannen, slik som biomassefordeling, topografi, fuktighet og jordsmonn. Men også brannforløpet, hvor vindforholdene er helt avgjørende for en branns intensitet og hardhet, er av stor betydning. Det betyr at skogbehandling etter brann må tilpasses den enkelte brannflate. Hovedutfordringen vil likevel være å få etablert ny skog raskest mulig, og å ta vare på nyttbart virke etter brann. Det er derfor viktig å prioritere foryngelse framfor hogst. Det er store driftstekniske utfordringer etter brann, som medfører økt tidsforbruk, redusert sikkerhet og økt vedlikeholdsbehov på hogstmaskiner. Det er spesielt viktig å ha fokus på trærnes stabilitet. Erfaringene fra Mykland viste at ved frøtrestillingshogst må frøtrær gjensettes enkeltvis. Stabiliteten var spesielt dårlig der hvor det var gjensatt 2-4 frøtrær på samme rotflak. I Mykland ble det prioritert å gjensette kantsoner mot myr og vassdrag etter Levende Skog standard, også her var erfaringene at store deler av kantsonene blåste ned. Om mulig bør driften utføres av maskinførere med god lokalkunnskap om stabilitet. Grunne jordsmonn opp mot koller og rygger bidrar til omfattende rotskader og redusert stabilitet på vindutsatte arealer. Vindfelling reduserte frøtrestillinga med 50 % de 4 første årene etter brannen. Omfattende margborerangrep og en glissen frøtrestilling resulterte i et frøfall på mindre enn 2 frø per kvadratmeter. Areal i naturreservatet med mye død og skadd skog synes å ha forsterket margborerangrepet, som strakk seg inntil 6 km utenfor brannflata. Fem år etter brannen er furuforyngelsen god, med en nullruteprosent på 42 % og en gjennomsnittlig høyde på 30 cm. Hittil er det bare registrert ubetydelige skader på foryngelsen, hvor gransnutebille har vært den vanligste skadegjøreren. Erfaringene fra Mykland har vist at selv en glissen frøtrestilling med brannskadde trær kan gi tilfredsstillende foryngelse. Ved framtidige branner er derfor avgjørende å utnytte den brannskadde skogen i foryngelsesarbeidet selv om den ser dårlig ut. Suksesjonen etter brannen har gått raskt med kolonisering av pionerarter som einerbjørnemose, vegmose, nikkemose, tvaremose og bråtemose. Følgearter som geitrams, amerikamjølke, røsslyng, blåtopp, smyle og bråtestarr dominerer brannflata. Lauvtreslaga osp, bjørk, vier og rogn viser kraftig oppslag på brannflata. Av arter med spesiell tilpasning til brann fantes 2 større forekomster av bråtestorkenebb med til sammen rundt tusen individer. Vegetasjonsutviklingen etter brannen er i stor grad bestemt av brannens hardhet. Undersøkelser av dødvedproduksjon etter brann tyder på at det for magre furuskoger kan være ca. 20 m3 per hektar. Med hensyn til brannbariærer i landskapet viser erfaringene fra Mykland at etter lengere tørkeperioder, og med sterk vind under brannforløpet, oppheves disse. Bedre utnyttelse av brannbariærer under bekjempelse av skogbrann blir viktig ved framtidige branner. Livsmiljø og arter som vi ønsker å ta vare på ble og sterkt påvirket av brannen. Det er derfor grunn til å etterlyse en mer nyansert diskusjon med hensyn til virkning av skogbrann, det er ikke slik at skogbrann bare er positivt for arter og livsmiljø slik det ofte blir fremstilt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artsdatabanken har etablert en arbeidsgruppe (Treslagsgruppen) som har vurdert økologisk risiko for et utvalg av introduserte bartreslag. Arbeidet tok utgangspunkt i kriteriesettet for risikovurdering som lå til grunn for Norsk svarteliste 2007. Gruppen har dernest vurdert egnetheten av dette kriteriesettet for trær, og har trukket følgende hovedkonklusjoner: • Vurderinger av 11 utvalgte bartreslag viste høy eller ukjent risiko for flere arter, men resultatet var mer knyttet til egenskaper ved kriteriene enn vitenskaplig dokumentasjon. Arbeidsgruppen utelukker likevel ikke at introduserte bartrær kan ha noen av de negative effektene som er beskrevet i Norsk svarteliste 2007. • Gruppen mener at gjeldende kriteriesett ikke følger naturvitenskapelige prinsipper og arbeidsmåter og derfor ikke er egnet for økologisk risikovurdering av bartrær. Flere av kriteriene fremstår som upresise, og viktige definisjoner mangler. • Når dokumentasjon mangler må dette fremgå eksplisitt, og systemene bør være transparente slik at det fremgår klart hvilke vurderinger som er dokumentert, og hvilke som baseres på faglig skjønn. • Det anbefales at fremtidige vurderinger graderer risiko i flere klasser for å gi et mer presist forvaltningsverktøy. • Et fremtidig kriteriesett for trær bør i sterkere grad vektlegge spredning og populasjonsendringer, og vurderes innen definerte arealrammer og i forhold til definerte, målbare effekter. • For å unngå for stor grad av subjektivitet anbefaler gruppen at risikovurderingene i fremtiden gjennomføres i paneler med minimum tre fagpersoner med solid kunnskap om de artene som skal vurderes. • Treslagsgruppen har sammenstilt økologisk informasjon om elleve introduserte bartrær (VITEN, Skog og landskap, 1/09). Informasjonen kan være et utgangspunkt for risikovurderinger etter et nytt kriteriesett. • Gruppen påpeker at det er betydelig kunnskapsmangel knyttet til spredning og effekter for flere introduserte treslag og at det er behov for en større FoU-innsats på fagfeltet.
Sammendrag
Økologisk kunnskap for et utvalg av introduserte bartrær er sammenstilt som et grunnlag for senere risikovurderinger. Bartreslagene har blitt plassert inn i såkalte profilskjema for å kunne vurdere hvorvidt deres egenskaper ligner eller skiller seg fra naturlig forekommende treslag. Videre er deres bruk og fremtredende egenskaper gitt korte kommentarer. De elleve vurderte artene er: Abies alba, Vanlig edelgran Chamaecyparis lawsoniana, Lawsonsypress Larix decidua, Europeisk lerk Picea sitchensis, Sitkagran Pinus contorta, Vrifuru Pinus mugo ssp. mugo, Buskfuru Pinus uncinata ssp. uncinata, Bergfuru Pinus strobus, Weymouthfuru Pseudotsuga menziesii, Douglasgran Thuja plicata, Kjempetuja Tsuga heterophylla, Vestamerikansk hemlokk Med unntak for lawsonsypress og weymouthfuru, som er karakterisert som park- og hagetre, er så godt som all kunnskap om disse artene og deres dyrkning i Norge hentet fra undersøkelser i plantefelt. Effekter og ulike sett av virkninger av introduserte bartrær forutsatt spredning utenfor plantefeltene har i liten grad vært undersøkt. Treslagsgruppen anbefaler at langsiktige studier innrettet mot å klargjøre økologiske effekter for viktige introduserte bartrær i Norge igangsettes.
Sammendrag
En satsing på kystskogbruket inklusive økt avvirkning de kommende tiår må foregå innenfor faglig funderte rammer som ivaretar sektoransvaret. Hensynet til biologisk mangfold setter ulike rammer og begrensninger for utnyttelsesmulighetene. De praktiske tiltakene skjer på tre fronter: Gjennom vern av skog (etter naturvernloven), gjennom avsetting av viktige områder for biologisk mangfold og de mer generelle hensyn i skogsektoren inkludert gjennom sertifisering og miljøstandarder samt lover og forskrifter. Noen miljøspørsmål som bør ha forskningsmessig fokus de kommende år er gitt korte kommentarer.
Sammendrag
Det strategiske instituttprogrammet om etablering av skog «Foryngelse for et bærekraftig skogbruk» (Nyskog) har fokusert på foryngelse i ulike former for lukkede hogster i sjiktet skog, på plantetyper og plantekvalitet med spesiell vekt på virkninger av kortdagsbehandling. Forskningen har også gått inn på biologisk bekjempelse av gransnutebiller med nematoder. Undersøkelsene omfatter videre ulike typer markberedning og utvikling av utstyr for skånsom markberedning. Forsøkene har vært gjort i gran- og furuskog, og i kontrollerte klimakammer. På bakgrunn av resultatkontrollen for skog og miljø samt skogstatistikk fra Statistisk sentralbyrå framgår det at tilplantet areal er kraftig redusert i løpet av de siste 10 åra samt at totalt antall omsatte planter er mer enn halvert. Mens plantearealet er redusert har arealet som forynges naturlig økt. Store deler av dette arealet er ikke tilrettelagt for foryngelse, og markberedning kunne vært brukt i langt større grad...
Sammendrag
Tall fra Landsskogtakseringen viser at tilveksten i norske skoger aldri har vært så høy som nå siden registreringene startet i 1919 (Skogstatistikk 2005). Dette skyldes først og fremst stor planteaktivitet fra etterkrigsårene og frem til begynnelsen av 70-tallet. Etter dette har antall solgte planter fra norske planteskoler sunket gradvis. Dagens situasjon har vist at norsk industri er avhengig av tilgang på norsk virke og at en ikke kan basere seg på import av tømmer på lang sikt (Vennesland et al. 2006). Arealet som forynges naturlig har økt relativt med ca. 6% i løpet av kontrollperioden, og det kan tyde på at en del av plantearealet har blitt erstattet med naturlig foryngelse, muligens fordi naturlig foryngelse blir ansett å være mer miljøtilpasset enn planting. På 33 % av det arealet som forynges naturlig, er det behov for tiltak for å oppnå tilfredsstillende foryngelse. I tillegg kommer arealet ikke tilrettelagt som har ligget på ca. 20 % i perioden.
Sammendrag
Dette bidraget bygger på erfaringer og resultater fra foryngelsesforskning utført ved tidligere Norsk institutt for skogforskning, og gir en oversikt og bakgrunn over en rekke forhold rundt naturlig foryngelse av furu. Deler av materialet er tidligere publisert av Skoklefald (1965; 1992; 1995; 1997; 1999). Furu (Pinus sylvestris) var sammen med fjellbjørk (Betula tortuosa ssp. czerepanovii) de tidligste treslagene som vandret inn i Norge etter som isen trakk seg tilbake for ca. 10.000 år siden. Furu hadde sin største utbredelse i boreal periode (8000-9000 år før nåtid) med varme og tørre somre. Funn av blant annet makrofossiler tyder på at furua gikk inntil 300 meter høyere enn dagens klimatiske skoggrense (Barnekow & Sandgren 1999). Furu er et lyselskende, tørketålende treslag med vid økologisk amplitude både med hensyn til næring og fuktighet. Furuas dyptgående rotsystem gjør at den kan utnytte voksesteder hvor grana ikke trives. På midlere boniteter med velutviklet jordsmonn er furua imidlertid mer konkurransesvak enn gran. Furu finnes i dag over hele landet, men i skogbrukssammenheng er Sørøst-Norge det viktigste området.
Populærvitenskapelig – Skånsom markberedning i høyereliggende furuskog
Per Holm Nygaard, Roald Brean
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
I løpet av de siste tiårene har problemet med fremmede arter fått stor oppmerksomhet i media, forvaltning og forskning. Med en stadig sterkere økning i forflytning av fremmede arter som følge av økt menneskelig aktivitet og økt globalisering har det fra tid til annen dukket opp en rekke problemarter. Mens vi i Norge med få unntak har vært spart for slike arter, er det i USA beregnet at fremmede arter koster samfunnet 123 milliarder dollar årlig. Ugras og skadedyr i landbruk og skogbruk er blant de dyreste problemene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heleen A. de Wit Jan Mulder Per Holm Nygaard Dan Aamlid Magne Huse Egil Kortnes Gro Wollebæk Roald BreanSammendrag
Aluminium (Al) is a key element in critical load calculations for forest. Here, we argue for re-evaluating the importance of Al. Effects of two levels of enhanced Al concentrations and lowered Ca:Al ratios in the soil solution in a field manipulation experiment in a mature spruce stand (1996-1999) on tree vitality parameters were tested. In addition, Al solubility controls were tested. Various loads of Al were added to forest plots by means of an irrigation system. Potentially toxic Al concentrations and critical ratios of Ca to inorganic Al were established.The ratio of Ca to total Al was not a suitable indicator for unfavourable conditions for plant growth. No significant effects on crown condition, tree growth and fine root production were observed after three years of treatment. In 1999, foliar Mg content in the highest Al addition treatment had declined significantly. This agreed with the known response to Al stress of seedlings in nutrient solution experiments. No support was found for using the chemical criterion Ca:Al ratio in soil solution, foliar and root tissue as an indicator for forest damage due to acidification. Al solubility was considerably lower than implied by the assumption of equilibrium with gibbsite, particularly in the root zone.The gibbsite equilibrium is commonly used in critical load models. Substitution of the gibbsite equilibrium with an Al-organic matter complexation model to describe Al solubility in soil water may have large consequences for calculation of critical loads. The results indicate that critical load maps for forests should be reconsidered.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet har hatt som formål å kartlegge i hvilken grad utenlandske treslag samt gran sprer seg i områder med treslagsskifte eller i skogreisningsstrøk. Størst spredningsintensitet målt som antall planter per dekar, ble funnet for treslagene nobeledelgran, hemlokk, europeisk lerk, sitkagran, sibirsk edelgran. Lengste spredningsavstand fra morbestand ble funnet for sibirsk edelgran med 100 meter, for lerk og sitka var lengste spredningsavstand 80 meter. Spredningsintensitet for sitkagran i Nord-Norge var langt lavere enn det som ble funnet i Hordaland og Vest-Agder/Rogaland. For vanlig gran i Hordaland var det en tendens til mindre spredning i ytre strøk enn i indre strøk. Generelt var spredning av vanlig gran langt svakere enn for sitkagran, lengste spredningsavstand som ble funnet for vanlig gran var 75 meter. I ytre strøk i Nordland ble det registrert lite foryngelse av vanlig gran. Registreringer av kontortafuru viser at treslaget har liten spredningsintensitet og spredningsavstand. Generelt var foryngelsen av de mest spredningsvillige treslaga avhengig av såring av humusdekke, vegetasjonstype, beliggenhet av mulige foryngelsesarealer i forhold til fremherskende vindretning samt morbestandets alder og høyde. For sitkagran ble det funnet liten spredning til kystlynghei, mens spredning til tørrere kulturpåvirka voksesteder kunne være betydelig. I enkelte tilfeller var det problem å plante vanlig gran fordi den naturlige foryngelsen av sitkagran tok over. Resultatene fra prosjektet gir innspill til framtidig forvaltning av utenlandske treslag. Framtidig forskning bør rettes mot økologiske konsekvenser av utenlandske treslag samt skogshistoriske undersøkelser av de eldste kjente utplantinger av slike.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Karlshaugen - et fredet skogområde i Nittedal
Peder Braathe, Per Holm Nygaard
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag