Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….

Til dokument

Sammendrag

Stand dynamics and the gap initiation prior to gap formation are not well- understood because of its long- term nature and the scarcity of late- successional stands. Reconstruction of such disturbance is normally based on historical records and den-droecological methods. We investigated gap initiation and formation at the fine- scale stand level in the old- growth reserve of Karlshaugen in Norway. Given its long- term conservation history, and thorough mapping in permanent marked plots with spatially referenced trees, it provides an opportunity to present stand development before, during, and after gap formation. Late- successional decline in biomass was recorded after more than 50 years of close to steady state. Gaps in the canopy were mainly cre-ated by large old trees that had been killed by spruce bark beetles. Snapping by wind was the main reason for treefall. Long- term dominance of Norway spruce excluded downy birch and Scots pine from the stand. Comparisons of the forest floor soil prop-erties between the gap and nongap area showed significantly higher concentrations of plant available Ca within the gap area. Plant root simulator (PRS™) probes showed significantly higher supply rates for Ca and Mg, but significantly lower K for the gap compared to the nongap area. Soil water from the gap area had significantly higher C:N ratios compared to the nongap area. Fine- scale variation with increasing distance to logs indicated that CWD is important for leaking of DOC and Ca. Our long- term study from Karlshaugen documents gap dynamics after more than 50 years of steady state and a multiscale disturbance regime in an old- growth forest. The observed dis-turbance dynamic caused higher aboveground and belowground heterogeneity in plots, coarse woody debris, and nutrients. Our study of the nutrient levels of the forest floor suggest that natural gaps of old- growth forest provide a long- lasting biogeo-chemical feedback system particularly with respect to Ca and probably also N. Norway spruce trees near the gap edge responded with high plasticity to reduced competition, showing the importance of the edge zone as hot spots for establishing heterogeneity, but also the potential for carbon sequestration in old- growth forest.

Til dokument

Sammendrag

Tilstanden på ei brannflate vil være bestemt av forholdene før brannen, slik som biomassefordeling, topografi, fuktighet og jordsmonn. Men også brannforløpet, hvor vindforholdene er helt avgjørende for en branns intensitet og hardhet, er av stor betydning. Det betyr at skogbehandling etter brann må tilpasses den enkelte brannflate. Hovedutfordringen vil likevel være å få etablert ny skog raskest mulig, og å ta vare på nyttbart virke etter brann. Det er derfor viktig å prioritere foryngelse framfor hogst. Det er store driftstekniske utfordringer etter brann, som medfører økt tidsforbruk, redusert sikkerhet og økt vedlikeholdsbehov på hogstmaskiner. Det er spesielt viktig å ha fokus på trærnes stabilitet. Erfaringene fra Mykland viste at ved frøtrestillingshogst må frøtrær gjensettes enkeltvis. Stabiliteten var spesielt dårlig der hvor det var gjensatt 2-4 frøtrær på samme rotflak. I Mykland ble det prioritert å gjensette kantsoner mot myr og vassdrag etter Levende Skog standard, også her var erfaringene at store deler av kantsonene blåste ned. Om mulig bør driften utføres av maskinførere med god lokalkunnskap om stabilitet. Grunne jordsmonn opp mot koller og rygger bidrar til omfattende rotskader og redusert stabilitet på vindutsatte arealer. Vindfelling reduserte frøtrestillinga med 50 % de 4 første årene etter brannen. Omfattende margborerangrep og en glissen frøtrestilling resulterte i et frøfall på mindre enn 2 frø per kvadratmeter. Areal i naturreservatet med mye død og skadd skog synes å ha forsterket margborerangrepet, som strakk seg inntil 6 km utenfor brannflata. Fem år etter brannen er furuforyngelsen god, med en nullruteprosent på 42 % og en gjennomsnittlig høyde på 30 cm. Hittil er det bare registrert ubetydelige skader på foryngelsen, hvor gransnutebille har vært den vanligste skadegjøreren. Erfaringene fra Mykland har vist at selv en glissen frøtrestilling med brannskadde trær kan gi tilfredsstillende foryngelse. Ved framtidige branner er derfor avgjørende å utnytte den brannskadde skogen i foryngelsesarbeidet selv om den ser dårlig ut. Suksesjonen etter brannen har gått raskt med kolonisering av pionerarter som einerbjørnemose, vegmose, nikkemose, tvaremose og bråtemose. Følgearter som geitrams, amerikamjølke, røsslyng, blåtopp, smyle og bråtestarr dominerer brannflata. Lauvtreslaga osp, bjørk, vier og rogn viser kraftig oppslag på brannflata. Av arter med spesiell tilpasning til brann fantes 2 større forekomster av bråtestorkenebb med til sammen rundt tusen individer. Vegetasjonsutviklingen etter brannen er i stor grad bestemt av brannens hardhet. Undersøkelser av dødvedproduksjon etter brann tyder på at det for magre furuskoger kan være ca. 20 m3 per hektar. Med hensyn til brannbariærer i landskapet viser erfaringene fra Mykland at etter lengere tørkeperioder, og med sterk vind under brannforløpet, oppheves disse. Bedre utnyttelse av brannbariærer under bekjempelse av skogbrann blir viktig ved framtidige branner. Livsmiljø og arter som vi ønsker å ta vare på ble og sterkt påvirket av brannen. Det er derfor grunn til å etterlyse en mer nyansert diskusjon med hensyn til virkning av skogbrann, det er ikke slik at skogbrann bare er positivt for arter og livsmiljø slik det ofte blir fremstilt.

Til dokument

Sammendrag

Artsdatabanken har etablert en arbeidsgruppe (Treslagsgruppen) som har vurdert økologisk risiko for et utvalg av introduserte bartreslag. Arbeidet tok utgangspunkt i kriteriesettet for risikovurdering som lå til grunn for Norsk svarteliste 2007. Gruppen har dernest vurdert egnetheten av dette kriteriesettet for trær, og har trukket følgende hovedkonklusjoner: • Vurderinger av 11 utvalgte bartreslag viste høy eller ukjent risiko for flere arter, men resultatet var mer knyttet til egenskaper ved kriteriene enn vitenskaplig dokumentasjon. Arbeidsgruppen utelukker likevel ikke at introduserte bartrær kan ha noen av de negative effektene som er beskrevet i Norsk svarteliste 2007. • Gruppen mener at gjeldende kriteriesett ikke følger naturvitenskapelige prinsipper og arbeidsmåter og derfor ikke er egnet for økologisk risikovurdering av bartrær. Flere av kriteriene fremstår som upresise, og viktige definisjoner mangler. • Når dokumentasjon mangler må dette fremgå eksplisitt, og systemene bør være transparente slik at det fremgår klart hvilke vurderinger som er dokumentert, og hvilke som baseres på faglig skjønn. • Det anbefales at fremtidige vurderinger graderer risiko i flere klasser for å gi et mer presist forvaltningsverktøy. • Et fremtidig kriteriesett for trær bør i sterkere grad vektlegge spredning og populasjonsendringer, og vurderes innen definerte arealrammer og i forhold til definerte, målbare effekter. • For å unngå for stor grad av subjektivitet anbefaler gruppen at risikovurderingene i fremtiden gjennomføres i paneler med minimum tre fagpersoner med solid kunnskap om de artene som skal vurderes. • Treslagsgruppen har sammenstilt økologisk informasjon om elleve introduserte bartrær (VITEN, Skog og landskap, 1/09). Informasjonen kan være et utgangspunkt for risikovurderinger etter et nytt kriteriesett. • Gruppen påpeker at det er betydelig kunnskapsmangel knyttet til spredning og effekter for flere introduserte treslag og at det er behov for en større FoU-innsats på fagfeltet.

Til dokument

Sammendrag

Økologisk kunnskap for et utvalg av introduserte bartrær er sammenstilt som et grunnlag for senere risikovurderinger. Bartreslagene har blitt plassert inn i såkalte profilskjema for å kunne vurdere hvorvidt deres egenskaper ligner eller skiller seg fra naturlig forekommende treslag. Videre er deres bruk og fremtredende egenskaper gitt korte kommentarer. De elleve vurderte artene er: Abies alba, Vanlig edelgran Chamaecyparis lawsoniana, Lawsonsypress Larix decidua, Europeisk lerk Picea sitchensis, Sitkagran Pinus contorta, Vrifuru Pinus mugo ssp. mugo, Buskfuru Pinus uncinata ssp. uncinata, Bergfuru Pinus strobus, Weymouthfuru Pseudotsuga menziesii, Douglasgran Thuja plicata, Kjempetuja Tsuga heterophylla, Vestamerikansk hemlokk Med unntak for lawsonsypress og weymouthfuru, som er karakterisert som park- og hagetre, er så godt som all kunnskap om disse artene og deres dyrkning i Norge hentet fra undersøkelser i plantefelt. Effekter og ulike sett av virkninger av introduserte bartrær forutsatt spredning utenfor plantefeltene har i liten grad vært undersøkt. Treslagsgruppen anbefaler at langsiktige studier innrettet mot å klargjøre økologiske effekter for viktige introduserte bartrær i Norge igangsettes.

Sammendrag

Det strategiske instituttprogrammet om etablering av skog «Foryngelse for et bærekraftig skogbruk» (Nyskog) har fokusert på foryngelse i ulike former for lukkede hogster i sjiktet skog, på plantetyper og plantekvalitet med spesiell vekt på virkninger av kortdagsbehandling. Forskningen har også gått inn på biologisk bekjempelse av gransnutebiller med nematoder. Undersøkelsene omfatter videre ulike typer markberedning og utvikling av utstyr for skånsom markberedning. Forsøkene har vært gjort i gran- og furuskog, og i kontrollerte klimakammer. På bakgrunn av resultatkontrollen for skog og miljø samt skogstatistikk fra Statistisk sentralbyrå framgår det at tilplantet areal er kraftig redusert i løpet av de siste 10 åra samt at totalt antall omsatte planter er mer enn halvert. Mens plantearealet er redusert har arealet som forynges naturlig økt. Store deler av dette arealet er ikke tilrettelagt for foryngelse, og markberedning kunne vært brukt i langt større grad...

Sammendrag

Tall fra Landsskogtakseringen viser at tilveksten i norske skoger aldri har vært så høy som nå siden registreringene startet i 1919 (Skogstatistikk 2005). Dette skyldes først og fremst stor planteaktivitet fra etterkrigsårene og frem til begynnelsen av 70-tallet. Etter dette har antall solgte planter fra norske planteskoler sunket gradvis. Dagens situasjon har vist at norsk industri er avhengig av tilgang på norsk virke og at en ikke kan basere seg på import av tømmer på lang sikt (Vennesland et al. 2006). Arealet som forynges naturlig har økt relativt med ca. 6% i løpet av kontrollperioden, og det kan tyde på at en del av plantearealet har blitt erstattet med naturlig foryngelse, muligens fordi naturlig foryngelse blir ansett å være mer miljøtilpasset enn planting. På 33 % av det arealet som forynges naturlig, er det behov for tiltak for å oppnå tilfredsstillende foryngelse. I tillegg kommer arealet ikke tilrettelagt som har ligget på ca. 20 % i perioden.

Sammendrag

Dette bidraget bygger på erfaringer og resultater fra foryngelsesforskning utført ved tidligere Norsk institutt for skogforskning, og gir en oversikt og bakgrunn over en rekke forhold rundt naturlig foryngelse av furu. Deler av materialet er tidligere publisert av Skoklefald (1965; 1992; 1995; 1997; 1999). Furu (Pinus sylvestris) var sammen med fjellbjørk (Betula tortuosa ssp. czerepanovii) de tidligste treslagene som vandret inn i Norge etter som isen trakk seg tilbake for ca. 10.000 år siden. Furu hadde sin største utbredelse i boreal periode (8000-9000 år før nåtid) med varme og tørre somre. Funn av blant annet makrofossiler tyder på at furua gikk inntil 300 meter høyere enn dagens klimatiske skoggrense (Barnekow & Sandgren 1999). Furu er et lyselskende, tørketålende treslag med vid økologisk amplitude både med hensyn til næring og fuktighet. Furuas dyptgående rotsystem gjør at den kan utnytte voksesteder hvor grana ikke trives. På midlere boniteter med velutviklet jordsmonn er furua imidlertid mer konkurransesvak enn gran. Furu finnes i dag over hele landet, men i skogbrukssammenheng er Sørøst-Norge det viktigste området.

Sammendrag

Aluminium (Al) is a key element in critical load calculations for forest. Here, we argue for re-evaluating the importance of Al. Effects of two levels of enhanced Al concentrations and lowered Ca:Al ratios in the soil solution in a field manipulation experiment in a mature spruce stand (1996-1999) on tree vitality parameters were tested. In addition, Al solubility controls were tested. Various loads of Al were added to forest plots by means of an irrigation system. Potentially toxic Al concentrations and critical ratios of Ca to inorganic Al were established.The ratio of Ca to total Al was not a suitable indicator for unfavourable conditions for plant growth. No significant effects on crown condition, tree growth and fine root production were observed after three years of treatment. In 1999, foliar Mg content in the highest Al addition treatment had declined significantly. This agreed with the known response to Al stress of seedlings in nutrient solution experiments. No support was found for using the chemical criterion Ca:Al ratio in soil solution, foliar and root tissue as an indicator for forest damage due to acidification. Al solubility was considerably lower than implied by the assumption of equilibrium with gibbsite, particularly in the root zone.The gibbsite equilibrium is commonly used in critical load models. Substitution of the gibbsite equilibrium with an Al-organic matter complexation model to describe Al solubility in soil water may have large consequences for calculation of critical loads. The results indicate that critical load maps for forests should be reconsidered.

Til dokument

Sammendrag

Prosjektet har hatt som formål å kartlegge i hvilken grad utenlandske treslag samt gran sprer seg i områder med treslagsskifte eller i skogreisningsstrøk. Størst spredningsintensitet målt som antall planter per dekar, ble funnet for treslagene nobeledelgran, hemlokk, europeisk lerk, sitkagran, sibirsk edelgran. Lengste spredningsavstand fra morbestand ble funnet for sibirsk edelgran med 100 meter, for lerk og sitka var lengste spredningsavstand 80 meter. Spredningsintensitet for sitkagran i Nord-Norge var langt lavere enn det som ble funnet i Hordaland og Vest-Agder/Rogaland. For vanlig gran i Hordaland var det en tendens til mindre spredning i ytre strøk enn i indre strøk. Generelt var spredning av vanlig gran langt svakere enn for sitkagran, lengste spredningsavstand som ble funnet for vanlig gran var 75 meter. I ytre strøk i Nordland ble det registrert lite foryngelse av vanlig gran. Registreringer av kontortafuru viser at treslaget har liten spredningsintensitet og spredningsavstand. Generelt var foryngelsen av de mest spredningsvillige treslaga avhengig av såring av humusdekke, vegetasjonstype, beliggenhet av mulige foryngelsesarealer i forhold til fremherskende vindretning samt morbestandets alder og høyde. For sitkagran ble det funnet liten spredning til kystlynghei, mens spredning til tørrere kulturpåvirka voksesteder kunne være betydelig. I enkelte tilfeller var det problem å plante vanlig gran fordi den naturlige foryngelsen av sitkagran tok over. Resultatene fra prosjektet gir innspill til framtidig forvaltning av utenlandske treslag. Framtidig forskning bør rettes mot økologiske konsekvenser av utenlandske treslag samt skogshistoriske undersøkelser av de eldste kjente utplantinger av slike.