NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har vegetasjonskartlagt 81 km² i beiteområdet til Sålekinna Beitelag i Tolga og Os kommuner. Av det kartlagte arealet er 64 % over skoggrensa opp til 1 595 moh., resten i subalpin sone og barskogregionen. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og to temakart for beitekvalitet for sau og storfe. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og deres fordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet i kartområdet.
Sammendrag
Liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii) er den viktigste virusvektoren i jordbær på verdensbasis. Denne bladlusa er regulert som karanteneskadegjører og er forbudt å introdusere og spre i Norge. Den er aldri tidligere funnet på jordbærplanter i Norge. På oppdrag fra Mattilsynet ble det i 2017 startet et toårig kartleggingsprogram for å dokumentere status for liten jordbærbladlus. Prøveuttaket var begge år konsentrert til bærfelt av jordbær som var etablert med importerte planter. Sommeren 2018 ble det samlet 111 bladprøver, hver bestående av 100 blader, fra jordbærfelt plantet i perioden 2016- 2018. Liten jordbærbladlus ble ikke funnet. I løpet av 2017 og 2018 er da til sammen 21 100 jordbærblader undersøkt for C. fragaefolii uten funn. Rapporten oppsummerer hvilke bladlusarter som ble funnet i OK-programmet; den klart vanligste var stor jordbærbladlus (Acyrthosiphon malvae). Denne arten er vist å kunne overføre minst ett jordbærvirus (jordbær-nervebåndvirus)…..
Sammendrag
Rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet «Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng – utprøving av metoder som ivaretar det biologiske mangfoldet». Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet, og ble gjennomført i Trøndelag og Møre og Romsdal i perioden 2016 – 2019. Utfordringen med tett mosedekke er ingen ny problemstilling, men stadig flere rapporterer nå om at dette har blitt et økende problem i de artsrike slåttemarkene, til tross for at de skjøttes. På sikt kan denne utviklinga få negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, fordi det tette mosedekket fører til mangel på egna frøspiringshabitater for gras og urter. Målsetningen med prosjektet var derfor å teste ut ulike metoder som kan egne seg for å bekjempe det tette mosedekket, og samtidig undersøke hvilke effekter de ulike tiltakene har for artsmangfoldet. Hvilke konsekvenser det tette mosedekket har for frøspiringen ble også undersøkt...….
Sammendrag
I 2014 ble den offentlige forvaltningen av reindriften omorganisert. Områdestyrene ble avviklet og oppgavene overfør til Fylkesmannen. Områdekontorene ble samtidig en del av fylkesmannsembetene. Dette har gitt økt effektivitet i behandling av plansaker. Forvaltningsstrukturen fremstår nå som tydeligere for kommunene og annen offentlig virksomhet, men som mindre tydelig for reindriftsnæringa. Omorganiseringen ser også ut til å ha gitt den offentlige forvaltningen av reindriften økt legitimitet i samfunnet for øvrig. Det er imidlertid utfordringer knyttet til å opprettholde dialog med reindriftsnæringa og sikre medvirkning i forvaltningsprosessene.....
Sammendrag
I denne utredningen har vi søkt å kartlegge omfanget av presisjonsjordbruk (PA) i Norge i dag og beregne potensiell miljømessig gevinst og kost-nytte-verdi ved å implementere slike metoder. PA blir ofte definert som en jordbrukspraksis der en bruker ny teknologi til å tilpasse behandlingen av jord og vekst etter behovet som ofte varierer mye innenfor samme jordet. Dette omfatter bl.a. variabel rate-teknologi (VRT), som innebærer at en kan fordele innsatsfaktorer som bl.a. kalk, gjødsel og plantevernmidler med varierende, stedsspesifikk dosering. PA utgjør dermed et alternativ til vanligste praksis i dag, der innsatsfaktorene tildeles jevnt over hele jordet (ensartet) ut fra gjennomsnittsbetraktninger.
Sammendrag
I 2017 og 2018 gjennomførte Mattilsynet et OK-program for å kartlegge forekomsten av Thrips setosus i norske gartnerier med produksjon av hortensia og andre vertplanter for denne tripsarten. Det ble ikke gjort noen funn av T. setosus i 2017 (197 limfeller fra 22 gartnerier undersøkt). I 2018 mottok NIBIO 204 limfeller til analyse fra 23 gartnerier som produserte hortensia, og ett gartneri som produserte georginer og krysantemum. Thrips setosus ble påvist i åtte gartnerier i seks fylker i Sør-Norge. I syv av tilfellene ble det gjort funn i produksjonsavdelinger med hortensia, og i ett tilfelle i en produksjonsavdeling med krysantemum. Det antas at T. setosus har blitt introdusert i siste halvdel av 2017, på importerte småplanter av hortensia.
Forfattere
Inga Greipsland Roger Roseth Ruben Alexander Pettersen Pernille Bechmann Elisabeth Lundsør Åge BrabrandRedaktører
Svein Jakob SaltveitSammendrag
Det er planlagt bygging av ny E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta. Bærumsdiagonalen fra Gjønnes til Strand, samt ny adkomst til Fornebu inngår i prosjektet. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartnere Norconsult og LFI (Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, UiO) utført forundersøkelser av vannforekomster som kan bli berørt av utbyggingen. Undersøkelsene har omfattet resipienter både i ferskvann og i kystsonen, og har hatt som mål å klarlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi. I marint miljø og i strandsonen har det også blitt utført undersøkelser for å klarlegge naturverdi og lokalt naturmangfold....
Sammendrag
Det er planlagt bygging av ny E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta. Bærumsdiagonalen fra Gjønnes til Strand, samt ny adkomst til Fornebu inngår i prosjektet. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartnere LFI (Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, UiO) og Norconsult utført forundersøkelser av vannforekomster som kan bli berørt av utbyggingen. Undersøkelsene har omfattet resipienter både i ferskvann og i kystsonen, og har hatt som mål å klarlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi. I marint miljø og i strandsonen har det også blitt utført undersøkelser for å klarlegge naturverdi og lokalt naturmangfold....
Sammendrag
Det er tidlegare gjennomført verdiskapingsberekningar for landbruket og landbruksbaserte næringar i Rogaland basert på tal frå 2010 og 2014. I denne rapporten vert oppdaterte berekningar med utgangspunkt i data for 2017 presenterte. Formålet med prosjektet er å gi oppdatert kjennskap til dei verdiane som vert skapte i primærproduksjon og ved foredling av landbruksvarer. I rapporten er bruttoprodukt nytta som mål på verdiskaping. Det var registrert 10 383 landbrukseigedomar i Rogaland i 2017, 4 176 jordbruksføretak, og det vart søkt om tilskot til 991 tusen dekar jordbruksareal, 10 prosent av jordbruksarealet i Noreg. Gjennomsnittsbruket i Rogaland i 2017 hadde 255 dekar jordbruksareal...….
Forfattere
Klaus Mittenzwei Torbjørn Haukås Signe Kårstad Øyvind Hoveid Geir Wæhler Gustavsen Ingrid RomsaasSammendrag
To prosjekter angående sammenheng mellom pris, tilskudd og produsert mengde i noen husdyrproduksjoner ligger bak denne rapporten. Arbeidet med prosjektene har gått parallelt, og det har vært et tett samarbeid mellom prosjektmedarbeiderne. En brukergruppe sammensatt av nøkkelpersoner fra næring og offentlig forvaltning har bidratt underveis. Den ene delen er en deskriptiv analyse av utvikling av priser, tilskudd og produksjon i perioden 1998-2018. Den andre delen er empiriske analyser for storfe, fordelt på ammeku og melkeku, samt sau/lam og gris. Rapporten gir en kompakt og samlet oversikt over utviklingen i pris, tilskudd og produsert mengde i norsk husdyrproduksjon de siste 20 årene...