Tor-Arne Bjørn
Seniorrådgiver
Forfattere
Harald Haga Lislegård Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Atilla Haugen Gabriela WagnerSammendrag
Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi i hvilken grad det kan oppdages kadaver av sau og rein i utmark med bruk av droner i åpen og spesifikk kategori sammenlignet med Norske kadaverhunders standard for finsøk. Vi undersøker om droner er egnet til å sjekke ut hvorvidt et dødsvarsel fra GPS-merket sau eller tamrein er ekte eller falsk alarm. Med bakgrunn i gjeldende regelverk diskuterer vi med hvilke metoder droner kan benyttes i skadefellingssituasjoner. Utredningen er basert på feltforsøk, erfaringer, personlig kommunikasjon og faglitteratur. Droner var mer effektive til å finne kadaver som ligger åpent i terrenget sammenlignet med Norske kadaverhunders standard, målt i suksessrate og tidsbruk. Søk BVLOS med GPS-posisjon har den høyeste suksessraten og er lite tidskrevende. Kamerateknologien til moderne droner er god nok til å identifisere skadeomfang av dyr på bakken og kan bidra til å dokumentere tapsårsaker og t.o.m. forbedre dyrevelferd på utmarksbeite. Per dags dato kan en forvente at drone brukes som hjelpemiddel i en skadefellingssituasjon til søk etter dyret (termisk spor, RGB kamera, spor i snø), ved å forstyrre dyret og evt. drive dyret mot fellingslaget og ved å bedøve dyret. Mens drone kan ikke brukes til jakt, kan Miljødirektoratet gi dispensasjon. Erfaringsverdier og et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag mangler.
Forfattere
Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Erling Meisingset Atilla Haugen Joachim Bernd Heppelmann Jonas Nordhaug Myhre Gabriela WagnerSammendrag
Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi den mulige nytteverdien av droner i åpen kategori som forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT). Utredningen er basert på informasjon fra intervjuer, faglitteratur og dronetestflygninger.Droner som FKT kan brukes under (1) tilsyn, (2) flytting av dyr fra rovdyrutsatte områder, (3) automatisk gjenkjenning og telling av dyr, (4) overvåkning av rovdyrutsatte områder, (5) kadaversøk, (6) søk av skadete eller skremte beitedyr og (7) sporing av rovdyr. Dronebruk i åpen kategori er delvis mulig for (1) – (3) så lenge dronen er innen synsrekkevidden. Slike operasjoner kan ikke skilles fra vanlig drift. Operasjoner under (4) – (7) må dekke større områder og må utføres i spesifikk kategori. Effektiviteten av slike droneoperasjoner er ukjent. Droner kan brukes i alle typer habitat ved å tilpasse sensorene for fjernmåling. Regelverket, signaldekning, vær- og lysforhold setter begrensninger. Dronesystemer i åpen kategori er lett, enkle å bruke, transportere og lade. Mer avanserte droner (<25 kg) er dyre og vanskelig å transportere og lade og brukes best i spesifikk kategori for mer varierte FKT-formål. I nær framtid kan droner f.eks. brukes til sporing av beite- og rovdyr, kadaversøk og skremming, samt innhenting av data fra elektroniske sporingsenheter på dyr. Til og med selvgående droner som rykker ut når en nødsituasjon oppstår er mulig. Effektiviteten bør testes under norske lys- og værforhold. I samsvar med en rask teknologiutvikling krever økt dronebruk i utmark økt oppmerksomhet omkring konsekvensene med hensyn til offentlig sikkerhet, personvern og ikke minst dyreliv.
Forfattere
Ellen Elverland Tor Jakob Johansen Jørgen A.B. Mølmann Sigridur Dalmannsdottir Anne Linn Hykkerud Frøydis Gillund Hilde Halland Marit Jørgensen Yngve Rekdal Per K. Bjørklund Finn-Arne Haugen Erlend Winje Gabriela Wagner Tor-Arne Bjørn Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
