Hopp til hovedinnholdet

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Økologisk, sjølvrekrutterende kjøttproduksjon med vestlandsk fjordfe. Kartlegging av beiteatferd, tilvekst og dyrevelferd

Vestlandsk fjordfe på utmarsbeite på Handnesøy i Nesna kommune. Foto: Grete H.M. Jørgensen
INAKTIV SIST OPPDATERT: 23.10.2020
Slutt: juni 2017
Start: mai 2015

Selvrekrutterende kjøttproduksjon med bevaringsverdige husdyrraser kan for mange oppfattes som en marginal og lite innbringende geskjeft.

Bønder som baserer sin produksjon nettopp på disse små og lettbeinte kyrne mener at gamle rasene utnytter utmarksbeite meget godt og produserer svært tilfredsstillende, deres størrelse tatt i betrakning.

Formålet med dette prosjektet var å kartlegge og dokumentere hvordan tilvekst, hold og brystmål hos en besetning med storferasen vestlandsk fjordfe utviklet seg over flere år og beitesesonger. Hva er normal størrelse og vekt på en voksen ku av rasen? Og hvilken tilvekst kan en forvente hos kalv som går fem måneder på utmarksbeite sammen med sin mor? Det var noen av spørsmålene vi ønsket å besvare.

IMG_0806.JPG
Status Avsluttet
Start- og sluttdato 01.05.2015 - 01.06.2017
Prosjektleder Grete H. M. Jørgensen
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Avdeling Fôr og husdyr
Samarbeidspartnere NMBU
Totalt budsjett 200 000
Finansieringskilde Landbruksdirektoratet. Tilskudd til genressurstiltak husdyr, planter og skogstrær

Vi besøkte en besetning med rundt 30 voksne kyr av vestlandsk fjordfe på Handnesøy i Nesna kommune på Helgeland. Besetningen hadde lang erfaring med rasen og var godkjent bevaringsbesetning med salg av livdyr i tillegg til i hovedsak grasfôra kjøttproduksjon. Dyrene ble veid på storfevekt, det ble målt brystmål, klauver, reinhet og det ble foretatt holdvurderinger av både voksne og ungdyr flere ganger gjennom en periode på tre år. Utmarksbeitet var omtrent 10 kvkm og dette ble vegetasjonskartlagt. Om lag 20 kyr ble instrumentert med GPS sendere og en kunne derfor senere se på hvilke områder og vegetasjonssoner dyrene oppholdt seg mest i de ulike månedene på beite.

Vi samlet data fra kastrater, ungdyr, kalv og voksne kyr av relativt høy alder. Dette er spennende da tilsvarende ikke er gjort systematisk tidligere. Våre funn tilsier at standarder for holdvurdering hos større produksjonsraser (f.eks. NRF) kanskje ikke stemmer like godt for gamle storferaser og kyr eldre enn 10 år. Tilveksten på kalv og kastrater i dette grasfôra systemet var god og variasjonen i kroppsstørrelse hos voksne individer er stor. Besetningen hadde kyr som i normalt hold veide under 300 kg og andre individer som veide over 450 kg etter kalving.

Prosjektet har fremskaffet viktig informasjon om normal variasjon i størrelse og vekt hos vestlandsk fjordfe, tilvekst, utvikling i hold og slakteresultater. Det gjenstår å behandle dataene fra GPS da dette skal inngå i en masteroppgave ved NMBU.

Ta gjerne kontakt med prosjektleder om du har spørsmål.

IMG_0795.JPG

Publikasjoner i prosjektet

Sammendrag

Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære bevaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den første.

Sammendrag

Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den andre.

Sammendrag

Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den tredje.