Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mange bønder har byrja å bestemme slåttetidspunktet ved aktiv bruk av varmesum. Det sikraste er nok likevel å observere utviklingstrinnet på deu artane du har i enga.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Marianne Bechmann Helge Bonesmo Ola Flaten Geir Wæhler Gustavsen Torbjørn Haukås Agnar Hegrenes Line Johansen Ingeborg Klingen Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Eva Skarbøvik Håvard Steinshamn Marianne Stenrød Anja Celine Winger Anne Falk Øgaard Audun KorsæthSammendrag
Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.
Forfattere
Thomas Solvin Inger Sundheim Fløistad Gunnar Friis Proschowsky Torben Leisgaard Tiina Ylioja Marko Tynkkynen Brynjar Skúlason Hallur S. Björgvinsson Espen Stokke Marte Friberg Myhre Ellinor Edvardsson Claes UgglaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Bagadeaddji lea čállojuvvon boazoorohagaide veahkkin sin bargui sihkkarastit boazoealáhusa beroštumiid areálaplánain. Divvojuvvojit garra gáibádusat dasa mo boazoealáhus galgá vuhtiiváldojuvvot almmolaš plánemis. Plána- ja huksenláhka regulere suohkanlaš ja regionála š areálaplánema. Plána- ja huksenláhka válddaha sihke areálaplánaid sisdoalu ja gáibádusaid plánaproseassaide. Plána mieldeváikkuheapmái, gulaskuddamii ja konsultašuvdnii galgá sihkkarastit boazodoalu oassálastima plánaproseassain. Dasa lassin lea stáhtahálddašeaddjis boazodoalloeiseváldin ja Sámedikkis guovddáš rollat. Plánaeiseválddiin lea ovddasvástádus organiseret plánaproseassaid dohkálaš vuogi mielde. Lea hirbmat deaŧalaš boazoealáhussii aktiivvalaččat oassálastit plánaproseassaide. Plánaeiseválddit leat sorjavaččat dárkilis dieđuin ealáhusa eanangeavaheami birra jus galget sáhttit dan vuhtiiváldit plánain. Deaŧaleamos diehtogáldut lea orohatplánat, boazodoalu eanangeavahankárttat ja árbevirolaš máhtolašvuohta. Eanangeavaheami almmolaš reguleren dáhpáhuvvá maiddái eará láhkaortnega bokte go plána- ja huksenlága. Deaŧalaččamusat leat energiijabuvttadeami ja minerálaroggama doaibmalobit. Suodjalanplánat ja láhčin ieš guđet lágan johtalemiide sáhttet maid váikkuhit boazodollui. Dákkár plánat čuvvot buorre muddui plána- ja huksenlága gáibádusa boazodoalu vuhtiiváldima ja boazodoalu sorrama birra. Areálaplánaid ja eará stuorát areáladoaimmaid oktavuođas galget váikkuhusat mat čuhcet boazodollui čielggaduvvot. Gáibiduvvo aktiivvalaš mieldeváikkuheapmi boazodoalu bealis ja ahte čielggadeaddjis lea beassanvejolašvuohta boazodoallofágalaš máhtolašvuhtii.
Sammendrag
Rapporten sammenstiller skogbrukets påvirkning på vannressursene basert på et begrenset litteratursøk. I tillegg gis informasjon om relevant lovverk, tilskuddsordninger og aktuelle bestemmelser i skogbrukets egen sertifiseringsordning. Målgruppen for rapporten er først og fremst vannforvaltningen i Norge, men den kan ha interesse også for skogbrukssektoren. En foreløpig konklusjon basert på den litteraturen som er gjennomgått er at skogbruket kan påvirke vassdragenes hydrologi, løpsmønster, sedimenttransport, vannkvalitet og økologi. Virkningen av skogbruk er tydeligst på lokalt nivå, i små nedbørfelt, og blir ofte mindre synlig lenger nedstrøms i vassdraget, men vi vet lite om langtidsvirkninger både lokalt og i nedstrøms resipienter. Det er generelt lite av både data og litteratur om konsekvenser av skogsdrift på vannressursene i Norge, og det anbefales derfor å igangsette flere undersøkelser.