Trond Mæhlum

Forsker

(+47) 412 38 270
trond.maehlum@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Biografi

Utdanning

Jeg har en doktorgrad fra NMBU (1993-1998) innen tema naturbaserte systemer (NBS) for vannbehandling. Tema var rensing av avløpsvann og deponisigevann i rensedammer og konstruerte våtmarker og hvordan slike renseløsninger kan tilpasses norsk klima og rensekrav. Før dette har jeg en utdannelse på samme sted som naturforvalterkandidat (1987-1991) og en cand.mag. grad innen realfag/miljøkjemi fra UiO (1985-1989). Sentrale fag i utdannelsen og interesseområder omfatter hydrogeologi, hydrologi, vannkjemi, geofag, mikrobiell økologi og renseteknologi. Jeg har også en agronomutdannelse fra Holt landbruksskole (1985) og lederutdanning fra forsvaret (1984)

Erfaring og kompetanse

Oppgaver omfatter anvendt forskning, rådgivning og formidling innen tema som

  • Vannkvalitet og forhold som påvirker vannkvalitet (næringsstoffer, miljøgifter og smittestoff)
  • Naturbasert renseteknologi for avløp og avrenning, bruk av våtmarker, dammer, biofiltre og jord som rensemedium
  • Multifunksjonelle naturbaserte tiltak for behandling av urbant overvann
  • Planlegging og miljøovervåking av tiltak
  • Avfallsbasert gjødsel til småskala urbant landbruk

Ledelse, prosjektledelse, møteledelse

Foredrag, forelesninger og arrangør av fagmøter innen mine fagområder

Sensor i vann- og miljøfag på NMBU

Prosjekter

Innen rådgivning består oppdragsgivere i hovedsak av kommuner, rådgivende ingeniørfirma, avfallsselskap, industribedrifter og privatpersoner som trenger bistand til planlegging og overvåking av tiltak for avløp og avrenning. For FoU-oppdrag er typiske oppdragsgivere Norges forskningsråd, EU og industribedrifter. Prosjekter som vises på denne nettsiden er eksempel på flerårige FoU-prosjekt hvor jeg deltar. 

Les mer

Sammendrag

I denne rapporten er det gjort rede for hvordan etablering jordbruksareal ved Riisplassene (Riis gård) ved mottak av jordmasser fra utbyggingsprosjekter vil påvirke vannmiljø, og i hvilken grad oppfyllingen vil medfører risiko for erosjon, ras og utlekking av stoffer til vannmiljø. Ut fra at utløpsbekkene allerede er noe preget av jordbruksaktivitet i nedbørfeltet, vil endringen i vannkvalitet i bekkene ut fra området bli mindre enn om en vurderer tiltaket i forhold til skogsområder og annen utmark. Uansett vil det bli noe økt utvasking av nitrogen og fosfor som følge av oppdyrking, men det vil neppe gi målbare endringer av vannkvaliteten i Kaksrudbekken når kompenserende tiltak er gjennomført. Tiltaket vil derfor få ubetydelig konsekvens i forhold til forurensningstema. Ettersom oppfyllingen vil foregå på et område med tynt jorddekke i utgangspunktet, og bygges opp mot fast fjell mot vest og nord, vil massene i oppfyllingsområdet bli liggende stabilt slik at utrasing ikke vil forekomme. Hellingsforholdene på jordbruksarealet vil tilpasses høstsådde vekster, slik at det ikke skal oppstå forsenkninger med vannansamling og det legges også vekt på at hellingsforholdene skal være på 2-3 % slik at erosjonsrisikoen blir svært liten. Hovedeffekten av tiltaket vil være at det skapes 70 dekar jordbruksareal av svært høy verdi ved gjenbruk av jordmasser som ellers ville gått tapt ved utbyggingsprosjekter hovedsakelig i Ås og Nordre Follo.

Sammendrag

Rapporten oppsummer resultater fra miljøovervåking av Spillhaug avfallsdeponi for driftsåret 2024. Data vurderes mot rensekrav og tidligere undersøkelser. Deponiet er etablert i et tidligere sandtak uten etablert bunntetting. Vannet strømmer 2-300 m gjennom sand, avgrenset av fjell, før sigevannsforurenset grunnvann pumpes til et behandlingsanlegg. Renseparken omfatter brønner med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbasseng. Sigevannsmengde til behandling er i 2024 målt til 31 474 m3, som er på nivå med tidligere år i forhold til årsnedbøren (78o mm). Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet og til resipienten Sandbekken, har rensegraden vært: 99% for jern, 40% for KOF, 66% for nitrogen (tot-N) og 84% for ammonium-nitrogen. Nivået av miljøgifter i utløpet av renseanlegget er lavt, og konsentrasjoner av tungmetaller er hovedsakelig under terskelverdier som anses å være skadelige. Sandbekken mottar renset vann og diffus innlekking via grunnvann og overvann. Sandbekken påvirkes av sigevann, med økte konsentrasjoner av konduktivitet og nitrogen, men har liten endring for de andre analyserte parameterne. Årlig utslipp av PFAS-forbindelser er ca. 3 gram. Overvåkningen gir grunnlag for å fastslå at renseanlegget virker tilfredsstillende. Det er derfor ikke foreslått spesielle tiltak for å bedre rensingen i 2025. NIBIO foreslår at luftet lagune og sedimenteringstanker tømmes for slam i 2025. NIBIO foreslår at driftsoppfølging og overvåkning i 2025 ligger på samme nivå som 2024.

Sammendrag

For å kunne beregne samlede utslippsmengder fra mindre avløpsanlegg på nasjonalt og regionalt nivå, eller per vannforekomst, må renseeffekt for de ulike anleggstyper legges til grunn. Det har lenge foreligget en tabell som viser forventet renseeffekt for ulike typer mindre avløpsanlegg. Ved tilførselsberegninger har den forventede renseeffekten, som vil være renseeffekt under optimale forhold, blitt lagt til grunn for beregning av utslippsmengder. Imidlertid er det godt dokumentert at ikke alle mindre avløpsanlegg fungerer som forutsatt over tid. I dette prosjektet er det utarbeidet en oppdatert tabell som viser forventet renseeffekt for parameterne fosfor (tot-P), organisk stoff (BOF5), nitrogen (tot-N) og suspendert stoff (SS) for ulike typer velfungerende mindre avløpsanlegg. Vurderinger er basert på gjennomgang av litteratur. I tillegg er det for hver av de nevnte parametere lagt inn en gjennomsnittlig reduksjonsfaktor som vil danne grunnlag for en mer realistisk beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område, eksempel på nasjonalt eller regionalt nivå eller per vannforekomst. Reduksjonsfaktorene vil benyttes ved beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område. Det vil ikke være riktig å legge reduksjonsfaktorene til grunn for ethvert enkeltanlegg.