Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora som er regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren koordineres via Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2023 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann rundt planteskoler som produserer mottakelige planter, som et ledd i å redusere risikoen for smitte inn i denne planteproduksjonen. Videre har vi prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse i Norge. Totalt er 67 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 15 av disse. Pærebrann viser seg mer utbredt i spesielt Agder, enn det man tidligere har kjent til.
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Paal Krokene Jorunn Elisabeth Olsen George Richard Strimbeck Marcos Viejo Igor A. Yakovlev Melissa MagerøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid Schafroth Sandbakken Hang Su Louise Johansen Yupeng Zhang Einar Ringø Randi Røsbak Igor A. Yakovlev Kathrine Kjos Five Rolf-Erik OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paal Krokene Beatrix Alsanius Jorunn Børve Daniel Flø Bjørn Arild Hatteland Erik J. Joner Lawrence Richard Kirkendall Christer Magnusson Mogens Nicolaisen Line Nybakken Johan Stenberg Selamawit Tekle Gobena Kristine Bakke Westergaard Sandra A.I. WrightSammendrag
Import av planter med jord og andre vekstmedier til Norge utgjør en betydelig risiko for innføring av planteskadegjørere som kan skade landbruket og naturlige økosystemer. Denne risikoen kan reduseres ved å stille strengere importkrav. Dette er hovedkonklusjonen i en risikovurdering Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Oppdragsgiverne har bedt VKM vurdere risikoen forbundet med jord og andre vekstmedier som følger med importerte planter. De har også bedt oss vurdere hvor effektive ulike risikoreduserende tiltak er for å forhindre innførsel av planteskadegjørere. Bakgrunn Planteskadegjørere som sopp, bakterier, nematoder og insekter kan komme til Norge med jord og andre vekstmedier som følger med importerte planter fra Europa. Slike skadegjørere kan forårsake alvorlig skade på norsk plantehelse. Selv med dagens kontrolltiltak, er det høy sannsynlighet for at skadelige organismer kan komme inn i landet. Risiko VKM har identifisert flere planteskadegjørere som er knyttet til import av jord og andre vekstmedier, og vurdert risikoen for negative effekter på norsk plantehelse: Planteskadegjørere i jord og vekstmedier: Jord og vekstmedier kan inneholde skadelige organismer som kan etablere og spre seg i Norge, noe som kan skade landbruket og økosystemer. Høye importvolumer av planter med jord og vekstmedier øker sannsynligheten for innføring av skadegjørere. Spesielt import fra land som Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige medfører høy risiko, fordi mesteparten av plantene som importeres til Norge kommer fra disse landene. Nåværende regelverk og kontrolltiltak, som i stor grad baserer seg på visuell inspeksjon, er ikke tilstrekkelige for å oppdage alle skadegjørere. - Når vi kjøper levende planter, vokser de i et tilhørende vekstmedium. Denne klumpen rundt rota kan inneholde skadegjørere, som insekter, sopp, rundormer eller bakterier. Kanskje har planten levd mange år i dette vekstmediet før den kommer til Norge – det kan ha utviklet seg et helt lite økosystem nede i potten. Når vi importerer busker og trær er det dermed stor sannsynlighet for at de har med seg organismer vi ikke ønsker inn i landet. Disse organismene kan gjøre alvorlig skade på norsk plantehelse, og påvirke både landbruket og naturlige økosystemer, sier fagansvarlig Paal Krokene, som sitter i VKMs faggruppe for plantehelse, og har ledet arbeidet med rapporten. Risikoreduserende tiltak VKM er også bedt om å identifisere flere tiltak som kan redusere risikoen for uønsket innførsel av planteskadegjørere: Strengere krav til import av jord og andre vekstmedier, inkludert bruk av sterile eller varmebehandlete vekstmedier. Innføring av obligatorisk grensekontroll og mer omfattende inspeksjoner av planter importert med jord og vekstmedier. Forbud mot import av planter med jord og andre vekstmedier fra områder med kjent høy risiko for å huse planteskadegjørere. Bruk av DNA-analyser og andre avanserte metoder for å bedre påvise skadegjørere i vekstmedier, også i tilfeller der plantene ikke har synlige tegn på infeksjon. Konklusjon Import av planter med jord og andre vekstmedier utgjør en betydelig risiko for introduksjon av planteskadegjørere. Strengere kontrolltiltak og regelverk vil kunne bidra til å redusere risikoen for innførsel av skadelige organismer og beskytte norsk plantehelse.
Sammendrag
Highlights • Methyl jasmonate has been used for more than 20 years to study conifer inducible defenses. • We summarized the key experimental methods used to study methyl jasmonate effects on conifers. • Meta-analysis showed that methyl jasmonate significantly reduces growth and pest/pathogen damage. • We identified important knowledge gaps that hinder the practical use of methyl jasmonate as a protective measure in forestry.
Sammendrag
Erwinia amylovora, the causative agent of fire blight of pome fruits and other rosaceous plants belongs to the group of regulated quarantine pests. The aim of this work was to characterize the populations of E. amylovora in Norway and their geographical distribution. A total of 238 E. amylovora isolates recovered from symptomatic host plants in Norway between 1986 and 2004 were genotyped by means of a short sequence repeat (SSR) marker (ATTACAGA) on plasmid pEa29. The SSR region was amplified and amplicon size determined using fluorescent labelling and rapid, automated capillary gel electrophoresis. All isolates contained the pEa29 plasmid harbouring the investigated marker. In total, ten genotypes were identified, of which two were detected only once. The number of repeats varied from 3 to 13, with 43% of the isolates containing five repeats. Of 17 isolates collected between 1986 and 1991, all but one contained five repeats, whereas more variation was observed in isolates from the period 2000 to 2004. Most of the isolates (80%) originated from Cotoneaster bullatus, hence no relationship between genotype of the isolate and host species that it was isolated from could be detected. This historic data suggests multiple introductions of E. amylovora to Norway.
Sammendrag
Climate change is already reducing carbon sequestration in Central European forests dramatically through extensive droughts and bark beetle outbreaks. Further warming may threaten the enormous carbon reservoirs in the boreal forests in northern Europe unless disturbance risks can be reduced by adaptive forest management. The European spruce bark beetle (Ips typographus) is a major natural disturbance agent in spruce-dominated forests and can overwhelm the defences of healthy trees through pheromone-coordinated mass-attacks. We used an extensive dataset of bark beetle trap counts to quantify how climatic and management-related factors influence bark beetle population sizes in boreal forests. Trap data were collected during a period without outbreaks and can thus identify mechanisms that drive populations towards outbreak thresholds. The most significant predictors of bark beetle population size were the volume of mature spruce, the extent of newly exposed clearcut edges, temperature and soil moisture. For clearcut edge, temperature and soil moisture, a 3-year time lag produced the best model fit. We demonstrate how a model incorporating the most significant predictors, with a time lag, can be a useful management tool by allowing spatial prediction of future beetle population sizes. Synthesis and Applications: Some of the population drivers identified here, i,e., spruce volume and clearcut edges, can be targeted by adaptive management measures to reduce the risk of future bark beetle outbreaks. Implementing such measures may help preserve future carbon sequestration of European boreal forests.
Forfattere
Paulina Paluchowska Simeon Rossmann Erik Lysøe Marta Janiszewska Krystyna Michalak Rasoul Heydarnajad Giglou Mousa Torabi Giglou May Bente Brurberg Jadwiga Śliwka Zhimin YinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sidhi Soman Agnethe Christiansen Roman Florinski Girija Bharat Eirik Hovland Steindal Luca Nizzetto Paromita ChakrabortySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag