Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Alice Budai Daniel Rasse Teresa Gómez de la Bárcena Hugh Riley Vegard Martinsen Ievina Sturite Adam Thomas O'Toole Samson Øpstad Thomas CottisSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti Bakken Ola Flaten Bjørn Egil Flø Eli Gjerlaug-Enger Trond Henriksen Anna Landrø Hjelt Line Johansen Marie Uhlen Maurset Helene Stav Håvard Steinshamn Siri Svendgård-Stokke Torbjørn Tufte Synnøve VatnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ari Hietala Jostein Gohli Henrik Antzée-Hyllseth Torstein Kvamme Marte Persdatter Tangvik Solveig Haukeland Birgit Schaller Irene Rasmussen Tor Arne Justad Eva Solbjørg Flo Heggem Christer MagnussonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dorothee Kolberg Are Johansen Roar Lågbu Finn-Arne Haugen Nora Hua Ly Kok Ingvild Lauvland HøieSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2023 er det 19 år siden daværende minister Lars Sponheim lanserte målet at «spesielt verdifulle kulturlandskap skal være kartlagt og få en særskilt forvaltning innen 2010». I dag er det etablert 51 «utvalgte kulturlandskap i landbruket» (UKL), ment å skulle bevare et utvalg referanseområder som både viser det norske jordbrukets kulturhistorie og tidligere biologisk mangfold. For å sikre at kvalitetene som finnes der ivaretas, lages det forvaltningsplaner for hvert landskap. Men i hvilken grad har disse forvaltningsplanene en tilstrekkelig tverrfaglig dybde og tyngde? Er målene med forvaltningen generelt godt nok definert, og kvalitetene godt nok dokumentert, slik at landskapet kan fungere som det historiske arkivet det har potensiale for å være? Vi har sett nærmere på ulike mulige kilder som dokumentasjon av historien bak det landskapet vi ser i dag, i eksempelområdet Rygnestad UKL. Vi fant at arbeidet som ble gjort da jordskifte, altså omfordelingen av eiendom basert på bl.a. beliggenhet og verdi, ble gjennomført kan gi verdifull kunnskap om kulturhistorien. Vår konklusjon er at gjennom å kombinere analyser av historiske dokumenter, kartfestet informasjon og analyser av biologiske kvaliteter, er det mulig å utvikle det som omtales som «Landskapsbiografier» for UKL områdene. Vi mener disse kan utgjøre et sterkere grunnlag for valg knyttet til forvaltningen enn det som oftest er tilgjengelig i dag.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag