Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Til dokument

Sammendrag

Nasjonalt grunnkart for arealanalyse er en sammenstilling av arealressurs- og arealbruksdata fra de norske primærdatasettene. Disse er supplert med en økosystemklassifikasjon. Datasettet kan kobles mot andre datakilder, f.eks. arealplaner, og benyttes som grunnlag for å utarbeide ulike typer arealregnskap. Grunnkartet er et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, SSB, Kartverket og Miljødirektoratet.

Sammendrag

Arealtilskudd beregnes ut fra geografisk sone og vekstgruppe. I dette oppdraget er bakgrunn for geografisk arealsoneinndeling i kommunene Bjerkreim, Gjesdal og Strand undersøkt, med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon fra offentlige dokumenter og litteratur (kap. 1). Kommunene Bjerkeim, Gjesdal og Strand har siden 1994 vært plassert i sone 3, sammen med jordbruksforetak i kommuner på Østlandet. I kapittel to er areal- og produksjonsgrunnlaget, utvikling i tal kyr og sau (2019-24) og utvikling i tilskuddssatser (2017-24) undersøkt. Utgangspunktet for gjennomgangen er kommunene Bjerkreim, Gjesdal og Strand (heretter; region BGS), men gjennomgangen synliggjør samtidig utviklingen for øvrige jordbruksforetak i sone 3 (heretter; region 3) og sone 5B (heretter; region 5B) . I region BGS dominerer grovfôrproduksjon, noe som også er tilfellet i region 5B. I region 3 er kornproduksjon dominerende, men slik produksjon er tilnærmet fraværende i region BGS og 5B. Dette har nødvendigvis økonomiske konsekvenser for foretakene i region BGS. For å synliggjøre hvor krevende jordbruksarealet er å drive, er det utarbeidet indikatorer på driftsvansker for region BGS, 3 og 5B i kapittel tre. Driftsvanskeindikatorene vurderer størrelse, helling, og form på jordstykkene. For fulldyrka og overlatedyrka jord ligger region BGS mellom region 5B og 3 når det gjelder størrelse og helling. Når driftsvansken vurderes etter jordstykkets form, kommer region BGS bedre ut enn øvrige regioner. Formen på innmarksbeitene viser størst driftsvanske i region BGS. Dette er relevant i og med at 56 % av innmarksbeitene i denne regionen er godkjent spredeareal for husdyrgjødsel.

Sammendrag

Studien undersøker hvordan vegetasjonsdekke (NDVI) og overflaterefleksjon (albedo) varierer gjennom året i norske utmarksområder som er beitet og ubeitet. Utmarkene har stor betydning for beitebruk, biologisk mangfold og karbonlagring, men endringer i landbruk og redusert beitepress påvirker vegetasjonen og kan ha klimakonsekvenser. Analysen bygger på satellittdata fra 18 lokaliteter i perioden 2019–2023. Resultatene viser tydelige sesongmønstre: NDVI er lav om vinteren og høy om sommeren, mens albedo er høy i snødekte perioder og lav når vegetasjon dominerer. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom beitede og ubeitede områder samlet sett, selv om enkelte lokaliteter viste små variasjoner. Dette tyder på at sesong og fenologi har større betydning enn beite, og at metodiske begrensninger – særlig grov oppløsning i albedodata – kan maskere lokale effekter. Studien anbefaler bruk av høyoppløselige data og mer avanserte metoder for å bedre forstå klimaeffektene av endret beitebruk.