Sammendrag

Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Hedmark. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Oppland. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.

Sammendrag

I rapporten ser vi på geografisk fordeling av arealbruk og husdyrhold i Norge, basert primært på data fra søknad om produksjonstilskudd fra august 2016. Jordbruksdriften og arealbruk innen de ulike jordbruksregionene er sammenlignet. Strukturutviklingen mellom 2006 og 2016 har vært at færre bruk driver med samme produksjon, men de som driver, driver gjerne i et større omfang av den samme produksjonen. Imidlertid er det stor variasjon mellom ulike typer produksjoner. Grønnsaker, potet og eggproduksjon er eksempler på produksjoner hvor de største enhetene har vokst mens det er betydelig færre av de i mellomsjiktet. I siste del av rapporten er også konsentrasjon og spreding av jordbruksdrift illustrert ved hjelp av forekomsten innen rutenett på 10×10 km.

Sammendrag

The extent of land lease is increasing in many countries, including Norway. This paper develops a von Thünen type model of optimal land plots to lease from a farm’s center. For a single farm setting the optimality principle is that land is leased as long as the expected marginal value of leasing the land is greater than or equal to the expected marginal costs of leasing the land. The single farm model setting captures land lease at the extensive margin, i.e., under absence of competition for leasing land. Land lease at the intensive margin, i.e., when there is competition for leasing farm fields, is more interesting. We distinguish between two cases. In the first case, continued farm operations do not depend on being able to lease more land. Then we show that optimal land lease results when the expected profits for each farm of leasing its least profitable field is equal among farms competing for the same farm field. This also corresponds to an economically efficient allocation of leased land. Our second case at the intensive margin is more complicated. Here, farm survival depends on attracting acreage of leased land to allow for investment in cost saving technology. We show that the resulting allocation of leased land corresponds to the solution of a game involving bidding for land to prevent other farmers from getting land, which in turn leads to farmer exit and therefore increases the future supply of land available at the land lease market. In the first round of the game, winners of the land lease auction pays more for the leased land than they would have done in absence preventive bidding. The model framework is applicable for other settings where locking out competitors are parts of agents’ strategy space. Key words: von Thünen, non-cooperative game theory, auctions with preventive bidding. JEL classification: C72, D44, L13

Sammendrag

Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Akershus og Oslo. Det er samlet inn data om jordbruksarealet i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter buffersone. Rapporten presentere også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og området rundt jordbruksarealet.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Buskerud. Det er samlet inn data om jordbruksarealet i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter buffersone. Rapporten presentere også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og området rundt jordbruksarealet.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Østfold. Det er samlet inn data om jordbruksarealet i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter buffersone. Rapporten presentere også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og området rundt jordbruksarealet.

Sammendrag

Agricultural landscapes are products of farming activity in the past and present. They are everyday landscapes for many people and are important for outdoor recreation. Many plant and animal species find their habitat in these landscapes, and a high number of cultural heritage sites can also be found there. At the same time, agricultural landscapes are continuously subject to change. To ensure sufficient information on how these landscapes change, a national monitoring programme with the acronym “3Q” was initiated in 1998, to document status, continuity and change in agricultural landscapes in Norway. The Division of Survey and Statistics at NIBIO is responsible for the programme.

Sammendrag

Rapporten tar for endring og status i jordbrukets kulturlandskap på Østlandet først og fremst etter 2005. Utviklingen i lavlandsbygdene på Østlandet og skogstraktene på Østlandet er sammenlignet. Områdene har hatt noe ulik utvikling over tid. Vi finner for eksempel at gjengroing først og fremst er årsak til netto avgang av jordbruksareal i skogstraktene, mens nedbygging er en større årsak til netto avgang av jordbruksareal i lavlandsbygdene.

Sammendrag

Jordbrukslandskapet er et resultat av jordbruksdrifta i dag og tidligere. Dette er også hverdagslandskapet for mange mennesker og er viktig for friluftsliv og rekreasjon. En rekke ulike arter har sine leveområder i jordbrukslandskap og det finnes også et stort antall kulturminner der. Samtidig er jordbrukslandskapet et landskap i stadig endring. For å sikre at man har informasjon om hvordan endringer påvirker disse kvalitetene er det en rekke land som overvåker status og endring i jordbrukslandskapet, så også Norge. Her beskriver vi hva som er gjeldende metode for utvalg av overvåkingsflater og hva vi registrerer på flatene.

Sammendrag

Vi har sammenlignet størrelsen på jordstykker basert på to ulike kartdata, det vil si basert på kartlegging av arealet på to forskjellige måter: Jordstykkestørrelse basert på arealressurskartet AR5 og jordstykkestørrelse basert på kartlegging som i landskapsovervåkingen (3Q). Sammenligningen er gjort for to svært ulike jordbruksområder.

Sammendrag

This report is a means to help establishing a common foundation through providing a brief summary of different themes of importance for scientists involved in the research project “Space, land and society: challenges and opportunities for production and innovation in agriculture based value chains” (AGRISPACE) funded by the Research Council of Norway. The overarching objective of AGRISPACE is to provide comprehensive knowledge on challenges and opportunities for sustainable growth in production and innovation in land-based bio-production across space.

Sammendrag

Arealressurskartet AR5 viser at det er nær 8.8 millioner dekar fulldyrka areal i Norge. Her har vi sett på hvordan disse arealene er spredd utover i landet, og hvordan konsentrasjonen av det fulldyrka arealet varierer mellom fylker. Dette er gjort ved å se på jordbruksareal innen 5 x 5 km ruter. Kartet illustrerer at fulldyrka jordbruksareal er svært ulikt fordelt, med de største konsentrasjonene ofte nær befolkningssentra.

Sammendrag

Hvordan nås målene knyttet til biodiversitet, kulturminner, landskap og rekreasjon andre steder i Europa? Det har vi sett på ved å samle informasjon og erfaringer fra Østerrike, Bayern (Tyskland), Frankrike, Wales (Storbritannia) og Sveits. Tiltakene i disse landene er også sammenliknet med tiltak i Norge.

Sammendrag

This review identifies ‘successful’ policies for biodiversity, cultural heritage, and landscape scenery and recreation in Austria, France, Bavaria (Germany), Wales (UK), and Switzerland, and a comparison with current efforts in Norway. All of these countries face similar risks and challenges, mostly with regard to mountain areas. Sources used for the analysis were the evaluations of the national Rural Development Plans, and the midway evaluation and national ex-post evaluations of the CAP programme period 2000–2006. An evaluation of the Swiss Direct Payment System was available from 2009, as well as information about further development from 2011. Scientific papers and other official reports by, e.g., the OECD, the European Commission and the European Environmental Agency, were used as well. Expert interviews were conducted by telephone and e-mail. Measures deemed particularly successful often had very specific aims, included local information, appeared to involve fairly simple application and organization requirements, were developed and designed in cooperation with farmers and were adapted to local characteristics or challenges. Measures considered less successful were criticized for being unfair in terms of regional repartition of grants, for lacking transparency, for being applied only to small areas, and for requiring a great deal of organization and implementation work. In terms of future developments of the Norwegian agricultural and agri-environmental subsidy system we recommend examining the following particular policies more closely: the Organic Farming scheme in Austria, the Welsh whole-farm scheme Tir Gofal, and the Austrian, Bavarian and Swiss measures for cultural landscape maintenance. Since no ‘best practice’ or ‘standard design’ of agricultural support schemes has been recognized on an international level to date, an enhanced evaluation system will be as important as new and adjusted schemes. Monitoring data suitable for comparison should be collected, based on internationally defined indicators. For the time being, we suggest “double-tracked” agri-environmental support: mainly measures that have proved to be effective; but also measures where positive effects are considered very likely due to well-known cause-effect relationships, even though they may not yet have been thoroughly documented and approved, e.g. because of their long-term character or due to weaknesses in monitoring and evaluation.

Til dokument

Sammendrag

Kornarealet har gått kraftig tilbake siden år 2000. Størst nedgang i kornareal finner vi i flatbygdene på Østlandet. Nær halvparten av kornarealet som har gått ut av produksjon her har blitt lagt om til gras. Den største prosentvise nedgangen finner vi i de mer marginale kornområdene i skogbygdene. Her blir tapt kornareal i mindre grad erstattet med økt grasproduksjon, og jordbruksareal forsvinner helt ut av produksjon. Kornprodusentene opplever ofte skifter under 15 dekar som små og utfordrende å drive videre med kornproduksjon gitt dagens rammevilkår, og oppgir at kornøkonomien må bedres for å sikre videre drift av disse arealene. 39 % av kornprodusentene oppgir at arealavhengige tilskudd er de viktigste virkemidlene for å sikre at jordstykker under 15 dekar fortsatt brukes til kornproduksjon. Kartene i denne rapporten illustrerer at der det er gode driftsforhold på en stor andel av arealet, er det også mye fulldyrka areal. Det betyr at i områder med relativt lite fulldyrka areal, og derfor større transportutfordringer mellom skifter, er det også en høyere andel av mer tungbrukt areal. Resultatet fra beregningen om hvor mye det fulldyrka kornarealet vil reduseres om en utelater jordstykker på under 15 dekar viser at det er Østfold og Akershus som vil ha minst reduksjon i areal under et slikt scenario, med en reduksjon på 7-8 prosent. Telemark vil miste mest areal, rundt 20 prosent, mens Oppland ville få en reduksjon på 14 prosent.

Sammendrag

Tema i dette dokumentet er forekomst og endring i landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap1. Dette er elementer som er registrert fra flyfoto gjennom Skog og landskaps overvåkingsprogram 3Q. Fordeling og status presenteres først og fremst per fylke og er oftest oppgitt per 1000 dekar jordbruksareal. Kapittel 2 dreier seg om rammevilkår og de politiske signalene i perioden overvåkingen har foregått. Selv om ulike satser for ulik type jordbruksaktivitet kan ha endret seg noe etter den årlige jordbruksavtalen, så har de generelle føringene endret seg lite. For eksempel har det vært de samme miljøkravene knyttet til søknad om produksjonstilskudd gjennom hele perioden vi har brukt flyfoto, fra 1998 til 2009. Nasjonalt sett har det vært en svak økning i lengde av alléer og trerekker, mens solitære trær er mere utsatt. Steingjerder finner vi bare i deler av landet. De får stort sett stå i fred, men nasjonalt sett har vi registrert en svak nedgang. Steinrøyser har oftest ikke det samme vernet, og antall steinrøyser viser litt større nedgang på nasjonalt nivå. I andre omdrev var det i gjennomsnitt 3,8 dekar per tun innen jordbrukets kulturlandskap. Størrelse på tun og antall bygninger varierer over landet. De største tuna finner vi i Akershus og Østfold, mens Agder, Hordaland og Finnmark bruker i snitt over en dekar mindre per tun. Tun tenderer til å bli større over tid, og en vesentlig del av dette arealet kommer fra jordbruksareal. Det bygges i jordbrukets kulturlandskap. Antall bygninger i jordbrukets kulturlandskap økte med 6 prosent over 5 år, men det er bebyggelse utenfor tun som bidrar mest til denne økningen. Stier og veier er viktige for ferdsel i jordbrukslandskapet. Bilveier utgjør størst andel av ferdselsveiene, og øker svakt. Øker gjør også gangveier, men dette utgjør en svært liten andel av ferdselsveiene. I lengde av stier og traktorveier registrerer vi derimot en mindre nedgang. Det blir mere vann i jordbrukslandskapet. På nasjonalt nivå ser vi en svak økning av gårdsdammer, og lengde av sum bekker, grøfter og elver. Det betyr at bekker/grøfter i svært liten grad legges i rør, det er heller tiltak som gir mere vann i jordbrukslandskapet som vises i flybildene. I 3Q registreres flere faktorer i tillegg til steingjerder som bidrar til å si noe om hvordan jordbruksarealet er oppstykket. I løpet av 5 år har det vært store endringer i vegetasjonslinjene mellom jordbruksareal. Vegetasjonslinjer mellom jordbruksareal er redusert, både fordi de blir bredere og fordi de forsvinner helt, men det komme også nye til. Netto endring i vegetasjonslinjer som faktisk er fjernet på flatbygdene er -20 prosent og -18 prosent i andre områder av landet.

Sammendrag

Arealovervåkingsprogrammet 3Q viser en moderat netto avgang av jordbruksareal på 1, 5 prosent over 5 år. Nettotall skjuler imidlertid at det lokalt kan foregå større endringer, og dette varierer over landet. Her vises de estimerte endringene, både når det gjelder netto og total tilgang og avgang av jordbruksareal fordelt på de ulike jordbruksregionene. De største forskjellene med hensyn til totale endringer, finner vi mellom Nord-Norge og Sør-Norge. Størst arealendringer skjer det i Nord-Norge. Innen Sør-Norge så er det først og fremst skogtraktene på Sør- og Østlandet hvor det skjer relativt store endringer, og da først og fremst ved at areal går ut av drift.

Sammendrag

Både avgang og tilgang av jordbruksareal betyr endringer i kulturlandskapet. Netto endring i jordbruksareal over 5 år basert på data fra 3Q viste kun en reduksjon på 1,5 prosent, men i snitt for Norge så utgjør endringsarealet (sum tilgang og avgang av areal) et areal som tilsvarer over 6 prosent av jordbruksarealet. Andelen som endres varierer over landet, størst endring er registrert i Nord-Norge. Her utgjorde endringsareal over en femårsperiode et areal tilsvarende mer enn en tidel av det totale jordbruksarealet.

Sammendrag

Gårdsdammer er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. Av flere grunner har mange av dammene blitt fylt igjen, noe som har hatt negativ betydning for det særegne dyre- og plantelivet. Flere tiltak og strategier er nå utviklet for å gjenskape disse viktige biotopene i kulturlandskapet. På landsbasis er det nå registrert en økning på åtte prosent i antall gårdsdammer, noe som gir håp fra et biomangfold perspektiv.

Sammendrag

Tema for denne rapporten er tilstand og endringer i jordbrukets kulturlandskap i Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Rapporten består av et kort sammendrag og en mer detaljert del hvor det i større grad dokumenteres hvordan vi kommer fram til konklusjonene i sammendraget, samt en del flere resultater. Grunnlaget for å kunne rapportere på data fra 3Q-flatene er tolking av flybilder hvor informasjon fra flybilder omsettes til kart. Fra disse kartdataene beregnes en rekke indikatorer. Dette er et arbeid som involverer en rekke personer ved Skog og landskap. I denne rapporten har vi i tillegg til 3Q også benyttet andre datakilder, først og fremst jordbrukstellingene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og søknad om produksjonstilskudd i jordbruket fra Statens Landbruksforvaltning (SLF). Disse dataene er til dels vist ved hjelp av kart. Svein Olav Krøgli ved Skog og landskap har laget kartene i rapporten. Oskar Puschmann har først og fremst skrevet alle bildetekstene og funnet fram egna bilder, mens Grete Stokstad har sett nærmere på dataene, laget tabeller og figurer og står bak den resterende teksten. I tillegg har også Wenche Dramstad og Wendy Fjellstad ved Skog og landskap bidratt med innspill og kommentarer. Innsamlingen av 3Q-data omfatter også tilstand til kulturminner, karplanter i beiter og villeng og fugleobservasjoner.

Sammendrag

Vidstrakte jordbruksareal eller mange små jordstykker? Det er store forskjeller i landet vårt. Det kommer av både muligheter for effektivisering av jordbruket, men også naturens fysiske avgrensninger.

Til dokument

Sammendrag

On small dairy farms, high investment costs and lack of investment capital may delay the modernising of facilities. The aim of this study was to investigate the importance of economics of scale in building costs of barns compared to other sources of variation in costs. The study includes 44 farms with a mean herd size of 49.5 ± 15.1 cows, built between year 1999 and 2006 and with a mean total area in the barns of 896 ± 454 m2. Building cost data were obtained from farmers and merged with construction, mechanisation and layout data from the same barns. Construction costs decreased up to approximately 1250 m2 while mechanisation costs and total building costs decreased up to approximately 1000 m2. A further increase in building area had only limited effect on the building costs per m2. Models including explanatory variables showed that milking and service area was significantly more expensive than other areas. AMS-barns were all together not significantly more expensive than other barns, since the increased mechanisation cost is offset by a lower requirement for milking area. Farmers remodelling their barns were able to realise a modernised building for a certain herd size for a lower cost compared to a completely new building. The use of their own effort varied considerably between projects. In many cases, farmers would be able to find alternative income sources with a higher hourly rate than the value of their own effort suggested by the model.

Sammendrag

As in many countries throughout Europe, there has been a polarisation within the agricultural landscape of Norway during the last decades. On the one hand there is an increasing trend of intensified use of favourable areas, while on the otherhand there is an increase in the amount of land abandonment of extensively managed or marginal areas (Fjellstad Dramstad 1999, Robinson Sutherland 2002, Haines-Younget al. 2003). Among the main impact factors for biodiversity in agricultural landscapes are increased amount of built-up areas, intensification of agriculture and land abandonment. But different land use practices has been shown to have differential effects on biodiversity (Haines-Young 2009). Finding the relationships between land use practices and effects on biodiversity are fundamental to understand the links between people and their environment and development of sustainable agriculture ....

Sammendrag

I denne rapporten ser vi på status og utvikling i jordbrukets kulturlandskap for de fem fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Innenfor dette geografiske området er det store ulikheter i de naturgitte forut-setningene for å drive jordbruk. I deler av Nord- og Sør Trøndelag er korndyrking en vanlig produksjonsform, samtidig som det også er gode forhold for grasproduksjon og husdyrhold. I disse to fylkene har det i senere tid også vært en betydelig nydyrking, særlig før år 2000, dvs. før 3Q over-våkningen startet. Kombinasjonen av større eiendommer og nydyrking gjør at Trønde-lagsfylkene stedvis har fra et middels til storskala jordbrukslandskap .....

Sammendrag

Den omfattende nedleggingen av jordbruket i deler av Nord-Norge medfører at avstanden mellom gjenværende aktive bruk øker. Konsekvensen, særlig for landsdelens mange grisgrendte områder, er at stadig flere nedlagte bruk på kort sikt vil få problem med å leie ut sitt jordareal. Dette fordi avstanden til nærmeste aktive bruk som eventuelt kan drive det, er i ferd med å bli alt for lang.

Sammendrag

I Nordland, Troms og Finnmark er det betydelig mer areal som gror igjen knyttet til eiendommer hvor jordbruksareal kun blir leid ut, enn på eiendommer som drives av egne eiere. Forskjellen mellom ”eid jord” og ”leid jord” viser at opp mot en tredjedel av hevd holdt areal går ut av drift når eien dommene går fra å være drevet av egen eier til å bli utleid jord.

Sammendrag

Antallet aktive bruk i Nord-Norge synker, men størstedelen av jorda holdes i hevd ved at drifta overtas av andre bruk. Men hvilke faktorer er det som avgjør om et areal drives videre eller går helt ut av produksjon?

Sammendrag

The use of rented land has increased steadily over time in Northern Norway. At the same time there is a common perception that there is an increased regrowth of agricultural land. In this paper we investigate if the use of rented land also is a factor that leads to increased re-growth. We utilize land use data from the 3Q project in Northern Norway. These data are combined with data from the applications for acreage support to divide areas on tree types of properties. The area of abandoned land is explained as a function of property types. Our results show that there is a significant difference between owner used and rented land with respect to the amount of abandoned land on the property. This suggests that when previous farmers have rented out their land, one third of the previously farmed land may have been taken out of productions, and is now identified as abandoned land.

Sammendrag

The use of rented land has increased steadily over time in Northern Norway. At the same time there is a common perception that there is an increased regrowth of agricultural land. In this paper we investigate if the use of rented land also is a factor that leads to increased re-growth. We utilize land use data from the 3Q project in Northern Norway. These data are combined with data from the applications for acreage support to divide areas on tree types of properties. The area of abandoned land is explained as a function of property types. Our results show that there is a significant difference between owner used and rented land with respect to the amount of abandoned land on the property. This suggests that when previous farmers have rented out their land, one third of the previously farmed land may have been taken out of productions, and is now identified as abandoned land.

Sammendrag

Denne rapporten tar for seg status og utvikling i jordbrukets kulturlandskap i Nordland, Troms og Finnmark. Den er en del av rapporteringen fra det nasjonale programmet for Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (kalt 3Q). Som en innledning presenteres noen strukturelle endringer i jordbrukets kulturlandskap i Nord-Norge i perioden 1969 til 1999 basert på jordbrukstellingene fra SSB. Essensielt her er særlig den store nedgang i antall gårdsbruk som fant sted i denne perioden, og som fortsatt sterkt influerer dagens areal- og landskapsutvikling....

Sammendrag

Resultater fra en studie av byggeregnskaper fra ca 40 løsdriftsfjøs for melkeproduksjon bygd i perioden 1999-2006 ble presentert. Dette inkluderte kostnader til selve bygget og mekaniseringskostnader for ulike besetningstørrelser. Kalkyler av to typiske eksempelbygninger basert på byggeregnskaper ble presentert.

Sammendrag

I denne artikkelen ser vi på omfang og endring i bruk av jordbruksarealer i Nord-Norge. Artikkelen trekker fram forhold som blir nærmere analysert i en rapport fra Skog og landskap (Puschmann og Stokstad 2009). I rapporten har vi ved hjelp av data fra jordbrukstellingene, søknader om produksjonstillegg (PT-data) og arealbruksendinger på egne 3Q-overvåkingsflater sett nærmere på arealbruksendringer i Nordland, Troms og Finnmark.

Sammendrag

Several factors influence the value of a lamb carcass throughout the slaughtering season, and therefore have implications for the optimal slaughtering time of lambs. The expected price of the carcass varies through the season due to: Variations in the weight of the lambs, and the growth through the season. The classification of the carcass, i.e., the price per kg changes as the lambs grow. The prices of the various quality changes throughout the season. The quality of the grazing fields limits the possible weight gain and influences the classification of lams. The grazing resources are in general limited, and will affect the possibility of fattening lambs in the fall. The objective with this study is to come up with a tool to help in determining when to slaughter which lambs in the fall when resources are limited. In order to make good decisions, the first step is to calculate the profitability of various slaughtering decisions. I use known characteristics of the lambs as weight, sex etc. to determine expected value of the carcass if slaughtered at various point in time in the future. In order to determine expected quality for the carcasses I have used a multinomial ordered probit regression model to determine the probability for obtaining a particular classification. A linear programming model is used to choose the best alternatives given limited grassing resources. The model can be used to determine optimal slaughtering decisions given a particular group of lambs and resources. By limiting the possible choices in the model, the model user may also investigate the losses associated with alternative slaughtering schemes. In this paper I describe the forecasting models for determining the value of the carcass, I describe the general linear programming model and show some results from running the model.

Sammendrag

At present there are nearly 20 000 milk producers in Norway, and approximately 10 per cent of them are members of the Norwegian Dairy Financial Recording (NDFR). The NDFR is an important basis for production and financial advice given by the dairies. There is a great interest among milk producers and advisors in comparing results from different farms to find out why some are doing well and some are doing not so well, and to learn from those doing well. Gross margin (GM) per litre of milk produced is the traditional indicator for efficiency. This data, as other data on milk production, indicate that there is a wide variation in gross margin per litre of milk between farms with seemingly similar conditions for producing milk. This is interpreted as a potential for improving the efficiency of many producers. However, for many reasons gross margin per litre of milk is not an ideal indicator. A new version of the NDFR contains more information, for instance information on fixed costs of roughages produced on the farm. It is hoped that the new version of the NDFR makes it a better tool for improving the profitability of milk production. In an ongoing project we try to use the NDFR to analyse who are doing well and why. We use a combination of Data Envelopment Analysis (DEA) and statistical analysis. For each farm we produce an efficiency index, and then we apply statistical methods to find factors that can explain the index. So far we have only very preliminary results. Management factors are important, but the NDFR data-base have very little information on management factors. It is planned to collect such data for a sample of farmers and include that in the study at a later stage.

Sammendrag

Fra å være en viktig trekkraft i landbruk og skogbruk rett etter krigen, er hesten i dag et dyr som i stor grad brukes i forbindelse med spill og annen fritids- og rekreasjonsaktivitet. Omfanget av hestenæringen og verdiskapningen i deler av den er tidligere berørt i Landbruksdepartementet (1988) og Nøtland (1996). I begge disse arbeidene er det spillet og dermed trav- og galoppsporten en har konsentrert seg om. Inntektene fra spill på hest er i første rekke viktig for næringer tilknyttet trav- og galoppaktiviteten. En del av overskuddet fra spill på hest går imidlertid til Norsk Hestesenter (NHS), og NHS driver aktiviteter i forhold til alle typer hester. Bruk av hest kan være næringsutøving, som for eksempel tømmerkjøring med hest, rideundervisning eller organiserte rideturer i fjellet. Når det gjelder sportshester innen trav og galopp er travløpet for enkelte aktører næringsutøving, mens det for andre er en ren hobby. Dressur-, sprang- og turhesten er i stor grad i privat eie og bruken er hobbyaktivitet. Imidlertid gir alt hestehold, uavhengig av eierskap, grunnlag for næringsutøving. Fra å være en innsatsfaktor i jordbruk og skogbruk er den i dag oftere en del av produktet fra næringen.

Til dokument

Sammendrag

The World Trade Organization (WTO) will initiate negotiations on the further liberalization of the global trade with agricultural commodities by the end of 1999. These negotiations are basedon Article 20 of the Uruguay Round’s Agreement on Agriculture, which states, inter alia, that the reform process is to be continued, with the long-term objective of substantial and progressive reductions in the support and protection of the agricultural sector. In this context, however, a number of issues are to be taken into consideration, including the so-called non-trade concerns. The Norwegian authorities have started preparations for the new round of WTO negotiations, and have placed substantial emphasis on the non-trade concerns. Norwegian agriculture is regarded as being a ”producer” of more than just food and fibres, for example, national food security, viable rural areas and environmental benefits. The term ”Multifunctional Agriculture” is being increasingly applied to describe these additional functions1. With regard to Norwegian agriculture, it will be of major importance for Norway that sufficient consideration is given to the non-trade and other concerns during the next round of the WTO negotiations. In the summer/fall of 1998, the Norwegian Ministry of Agriculture initialized an evaluation program in order to survey and analyse a number of issues in relation to ”multifunctional agriculture”. The present report is one of the contributions in this context.

Sammendrag

I dette notatet diskuteres alternative måter å utforme et tollvern i kjøttsektoren på. Oppdragsgiveren (Landbruksdepartementet og Finans- og tolldepartementet) har avgrenset diskusjonen til å gjelde valget mellom spesifikk tollsats (fast kronetollsats) og ad valorem tollsats (prosenttoll), og eventuell innføring av et prisgrensesystem med mulighet for administrativ endring av tollsatser for målprisvarer løpende gjennom året. Alternativet til administrative tolljusteringer er å ikke benytte administrative tollendringer som et virkemiddel for å opprettholde målprisen mellom de årlige fastsettingene av tollnivå. Drøftingen gjelder i første rekke hvilke virkninger valg av importsystem har for kjøttforedlingsindustrien og grossist-/detaljistleddet. To viktige forutsetninger for diskusjonen og konklusjonene i notatet er: Det er forutsatt et tollnivå som gir reell konkurranse utenfra, det vil si at det er lite «luft» i tollsatsene. Administrative tollendringer skal bare gjennomføres for kjøttråvarer, det vil si varer omfattet av målprissystemet og (eventuelt) stykningsdeler av slakt. Toll på foredlede kjøttvarer vil derfor ikke bli endra utenom de årlige tollfastsettingene. [...]