Dorothee Kolberg
Forsker
(+47) 951 87 344
dorothee.kolberg@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Forfattere
Teresa Gómez de la Bárcena Dorothee Kolberg Nora Hua Ly Kok Roar Lågbu Siri Svendgård-Stokke Geir-Harald Strand Anne B. Nilsen Shivesh Karan Anders Aas Marit Almvik Robert Barneveld Claire Coutris Erik J. Joner Till SeehusenSammendrag
Denne rapporten beskriver alle prosesser som er utarbeidet innenfor datafangst, dataforvaltning, bearbeiding og analyse samt formidling i implementeringsfasen av et nytt jordovervåkingsprogram for jordbruksjord i Norge. Rapporten inneholder detaljerte planer for hvordan jordinformasjon fra ulike indikatorer skal innhentes, analyseres og bearbeides slik at tilstand og endring i jordsmonnet kan overvåkes. Programmet vil danne grunnlaget for landsdekkende jordinformasjon som muliggjør en vurdering av jordsmonnets status og endring for de fem truslene man har identifisert for norsk jordbruksjord: erosjon, jordpakking, tap av organisk materiale, tap av jordbiodiversitet og forurensning.
Forfattere
Dorothee Kolberg Are Johansen Roar Lågbu Finn-Arne Haugen Nora Hua Ly Kok Ingvild Lauvland HøieSammendrag
NLR Nord Norge opplever at målkonflikten mellom å opprettholde matproduksjon i hele landet og klimatiltak stiller den nordnorske bonden overfor tilsynelatende uforenelige krav. Ved hjelp av litteraturstudie og bruk av arealdata og kart undersøkes behov og muligheter for bedre lokalt tilpasset datagrunnlag til klimaarbeidet på kommune- og gårdsnivå. Litteraturstudiet viser at metodikken i kommunalt klimaregnskap og Landbrukets klimakalkulator i liten grad tar hensyn til de nordlige driftsforholdene, og at sammenlikning av eget klimaavtrykk med andres har begrensninger. Det er viktig å se klimaarbeidet i sammenheng med bærkraftig arealforvaltning i jordbruket. Uttesting i Vestvågøy kommune og på fem testbruk viser at data og kart fra jordkartlegging og vegetasjonskartlegging kan være nyttige supplement i klimaarbeidet på kommune- og gårdsnivå. Rapporten sammenstiller forslag til forbedringer og oppfølgingsprosjekter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-Stokke Dorothee Kolberg Rebecca J S Cannell Roar Lågbu Ove Mindor Klakegg Hege Ulfeng Åge Arild Nyborg Arne Bardalen Geir-Harald StrandSammendrag
Denne rapporten beskriver et forslag til et jordovervåkingssystem for dokumentasjon og rapportering av jordsmonnets tilstand og endring. Rapporten inneholder en behovsanalyse for et jordovervåkingssystem og redegjør for utvalgte eksisterende overvåkingssystemer i jord. I det anbefalte jordovervåkingssystemet inngår indikatorer, rapporteringsmuligheter, datafangst, dataforvaltning, utvalgssystem, organisering av overvåkingssystemet og kostnadsestimat. Systemet er avgrenset til jordsmonn på jordbruksareal, men kan utvides til å omfatte andre arealer ved behov.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In cold-temperate climate with high soil water content in spring, the farmer often faces the choice between topsoil compaction during seedbed preparation and delayed sowing, both of which may reduce attainable cereal yield. The objective of this study was to explore whether future climate change with increasing precipitation would aggravate this dilemma. We generated weather based on historical and projected future climate in Southeastern and Central Norway. Using this weather data as input, we simulated spring workability, attainable yield, timeliness costs, and mechanization management with a workability model and a mechanization model. The projected climate changes resulted in improved workability for spring fieldwork and higher attainable yield in South-eastern Norway, and either positive or negative changes in Central Norway compared to historical conditions. We observed a general increase in variability of workability and attainable yield, and a larger risk of extremely unfavourable years in the most unfavourable scenarios in Central Norway. Changes in profitability and mechanization management were small, but followed the same pattern. The negative effects in the most unfavourable climate scenarios in Central Norway were in contrast to positive effects in earlier studies. We explained discrepancies by differences in research methods and purpose. However, simulated sowing dates of annual crops should consider workability of the soil, in terms of water content. Under worst-case conditions, in need of a certain time window to complete their spring fieldwork, farmers might adapt to impaired spring workability by working the soil at higher water content than simulated in our study. The consequence would be a larger loss of attainable yield and less profitability in the future. We anticipate that negative effects may also be expected in other northern cold-temperate regions with high soil water content in spring.
Forfattere
Dorothee Kolberg Lars Olav Brandsæter Göran Bergkvist Knut Asbjørn Solhaug Bo Melander Björn RingselleSammendrag
Quackgrass is a problematic agricultural weed in the temperate zones of the world and is difficult to control without herbicides or intensive tillage. However, it may be possible to control quackgrass with less environmental impact by combining multiple low-intensity control methods. A pot experiment was conducted in July to October 2012 and repeated in June to September 2013 to investigate the effect of rhizome fragmentation, competition from white clover, shoot-cutting frequency, and cutting height on quackgrass. Rhizome fragmentation was expected to result in more, but weaker, quackgrass shoots that would be more vulnerable to shoot cutting and competition. However, by 20 d past planting, rhizome fragmentation did not change the total number of quackgrass shoots per pot, because an increase in main shoots was offset by a decrease in tiller numbers. Rhizome fragmentation did not reduce quackgrass biomass acquisition during the experimental period. Although rhizome fragmentation did reduce total fructan content, it did not enhance the effect of clover competition, shoot-cutting frequency, or shoot-cutting height. Clover competition by itself reduced quackgrass shoot numbers by 72%, rhizome biomass by 81%, and belowground fructan concentration by 10 percentage points, compared with no competition. The more frequently quackgrass shoots were cut, the less biomass quackgrass acquired, and a high shoot-cutting frequency (each time quackgrass reached 2 leaves) resulted in a lower belowground fructan concentration than a low shoot-cutting frequency (at 8 leaves). However, in pots without competition, a higher shoot-cutting frequency resulted in more quackgrass shoots. A lower shoot-cutting height (25 mm) had more impact when shoot cutting was more frequent. In conclusion, rhizome fragmentation did not reduce the number of quackgrass shoots or rhizome biomass, but competition from white clover, a high shoot-cutting frequency, and a low shoot-cutting height strongly suppressed quackgrass biomass and fructan acquisition.
Sammendrag
Det er kjent at både utsatt såing og jordpakking i våronna reduserer kornavlinga. Tapet kalles gjerne for laglighetskostnad. Det er også kjent at en kan redusere denne kostnaden ved å øke kapasiteten per dag i våronn. Dette medfører enten økte maskinkostnader eller økte arbeidskostnader, eller begge deler. For den enkelte kornbonde gjelder det å finne en optimal balanse mellom disse kostnadene. I 2016 ble det utgitt en NIBIO-rapport som på basis av historiske værdata i Norge viste hvor mye kornavlinga ble redusert når en tok hensyn til jordpakking, utsatt såtid, jordart og våronnkapasitet per dag, og samspill mellom disse faktorene. Relativ avling i forhold til potensiell avling ble presentert i ligninger for klimasonene Østlandet sør, Østlandet nord og Midt-Norge. Disse ligningene er brukt i nåværende publikasjon.
Divisjon for miljø og naturressurser
Bærekraftig produksjon av ferdigplen
Divisjon for miljø og naturressurser
Improving conditions for agricultural management of drained peatlands while reducing GHG emissions (PEATIMPROVE)
PEATIMPROVE sitt hovudmål er å forstå korleis drenering og hydrologi påverkar forholda for jordbruksdrift, karbontap og utslepp av klimagassar, og å tilrå metodar som reduserer klimaavtrykket frå grovfôrproduksjon på myrjord.