Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.
Sammendrag
Rapporten gjev ein detaljert oversikt over jordbruksareala i Noreg med utgangspunkt i AR5, og viser kor mykje som er ute av drift, samt fordeling av areala på arealstorleik, avstand og topografi, jordbruksareal i og nær tettstader, i naturreservat og nasjonalparkar. Rapporten gjev estimat på etterslep ved oppdatering av AR5, og omtaler utfordringane med rapportering av nedbygd jordbruksareal. Kommunevis fordeling av hellingsklasser på jordbruksareal og jordbruksareal i verneområde, samt fylkesvis fordeling på storleik og avstand ligg som vedlegg.
Sammendrag
Produksjon, omsetning og forbruk av eple har endra seg mykje over tid. Forbruk av eple har vore fallande, medan produksjonen av norske eple har auka. I denne rapporten er det sett på utvikling i produksjon og marknad for norske eple og kva strategiar som er nytta for å auke norsk produksjon av eple. Det er også tatt med resultat frå ulike forskingstema i Greenroad-prosjektet som omfattar eple for å nå det overordna målet om auka produksjon og forbruk av norske eple.
Redaktører
Ivar HovlandSammendrag
Formålet med denne handboka er å samle data som er relevante når en arbeider med kalkyler, planlegging og økonomisk rådgivning i landbruket på ett sted. Håndboka blir ikke lenger trykket, men legges fritt tilgjengelig på nett. Kalkyledelen blir i tillegg lagt ut under «tjenester» på nibio.no. Derved kan den enkelte enklere sette opp kalkylen med egne forutsetninger. Boka er inndelt i hovedkapitlene planlegging, landbruk generelt, jordbruk, hagebruk, skogbruk, økologisk landbruk og statistikk. Hovedkapitlene er videre inndelt i underkapitler. Inndelingen er forsøkt gjennomført slik oppsettet er, men det kan være tilfeller der det en søker etter ligger i andre underkapitler. Et eksempel kan være «husdyrbruk», hvor det kan være aktuelt å søke i andre underkapitler som for eksempel arbeidsforbruk, priser eller kalkyler. Boka utgis hvert år for å ha oppdatert informasjon om priser, tilskuddsordninger og kalkyler.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Foredrag om spesifikke utfordringer ved overgangen til ny instruks for kartlegging av naturtyper
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NORSØK og NIBIO har gjennom flere år brukt det globale verktøyet SMART Farm til å analysere bærekraft på en rekke norske gårder i ulike forskningsprosjekt. En grundig sammenligning mellom SMART Farm og KSL viste stor grad av overlapp (Eiter m.fl. 2025) på mange områder innen blant annet dyrevelferd, helse, miljø og sikkerhet, produktkvalitet, bruk og håndtering av gjødsel og plantevernmidler, kildesortering og håndtering av avfall. Bøndene som driver i henhold til KSL oppnår derfor gode resultater innen disse områdene. Samsvaret mellom de to systemene bekrefter den høye graden av tillit som norsk matproduksjon har blant forbrukere. SMART Farm inneholder en del viktige indikatorer for bærekraft som ikke fanges opp av KSL. Dette handler i stor grad om sosial og økonomisk bærekraft, som blant annet lønnsomhet, arbeidsmengde, ferie og fritid, rekruttering, økonomisk sikkerhet ved sykdom, bondens dugnadsinnsats i lokalsamfunnet og bondens bidrag til å skape arbeidsplasser.
Sammendrag
Utredingen redegjør ulike dekker på lager for svinegjødsel i Norge og effekt på reduksjon av klimagasser og ammoniakk. Kostnadene forbundet med ulike alternativer er beregnet. Det sees nærmere på differensiering av et lovkrav, praktisk gjennomføring for bonden og hvordan utslippsreduksjoner fra dekket kan fanges opp i det nasjonale utslippsregnskapet.
Forfattere
Terje Christensen Are Røysamb Ulrike Bayr Dieu Tien Bui Guðrún Helgadóttir Nina Johansen Joern Klein Mieke Cornelia Louwe Randi Mork Kyung Binn Noh Stefanie Reinhardt Trude Eid Robsahm Kristin Helen Roll Øyvind Steifetten Per Strömberg Gry Tengmark Østenstad Veronika ZaikinaSammendrag
Abstract Energy-efficient lighting solutions, while beneficial for reducing energy consumption, also pose challenges in terms of light pollution. Light pollution, defined as excessive or misdirected artificial light, has become a significant environmental issue globally. This perspective paper explores the extent, effects, and knowledge gaps related to light pollution, with a focus on its impact on human health, ecosystems, and energy consumption. This study focuses on Norway, a country that is particularly relevant for studying light pollution due to its far northern location. At high latitudes, the variation in natural light is larger over the year than at lower latitudes. Therefore, a Nordic perspective is valuable to present knowledge about effects of artificial lighting under these conditions. Under the midnight sun, minimal additional outdoor lighting is required, whereas during the winter season, outdoor lighting may be utilised continuously. The paper synthesizes findings from various studies, highlighting the rapid increase in light pollution due to urbanisation, infrastructure development, and the widespread adoption of LED technology. Human health effects include alterations of circadian rhythms, increased risk of accidents, and potential links to serious diseases such as cancer. Ecosystem impacts are profound, affecting a number of species i.e., within insects and bats, and may lead to for instance disturbances in navigation and circadian rhythms, habitat fragmentation, and altered predator–prey dynamics. This article identifies significant knowledge gaps, particularly in the measurement of light pollution, understanding its health effects, and its impact on various species. Recommendations for future research and policy development are provided, emphasising the need for interdisciplinary approaches to mitigate the adverse effects of light pollution and promote sustainable lighting practices.