Hilde Haug Simonhjell
Avdelingsleder/forskningssjef
(+47) 951 68 445
hilde.simonhjell@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Biografi
Har siden 2023 vært avdelingsleder for Avdeling for klima og matproduksjon i NIBIO. Avdelingen gjennomfører utredninger og oppdrag om mat og klima, og har en koordinerende funksjon i NIBIOs arbeid på dette området. Har i denne perioden ledet og bidratt i prosjekter knyttet til blant annet klimatiltak, klimatilpasning og klimasårbarhet, inkludert vurderinger av virkemidler, økonomiske effekter, barrierer, scenarier og framskrivninger.
Har lang bakgrunn som leder fra Landbruksdirektoratet, og som seniorrådgiver i henholdsvis Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet. Har god kompetanse om klimatiltak og klimavirkemidler, norsk landbruk og verdikjeden for mat, matsystemet, landbrukspolitikk, landbrukspolitiske virkemidler og forvaltningen av disse.
Forfattere
Petter Haas Brubakk Halvard Hauer Jorulf B. Slide Knut Lutnæs Egil Chr. Hoen Guro Bøe Wensaas Ingrid Kleiva Møller Lone Flyvholm Gunstein Instefjord Per Christian Rålm Bjørn Tore Kyllo Aina Elstad Stensgård Hilde Haug Simonhjell Alexander Schjøll Ana Karina CarvajalSammendrag
Norge har et mål om å halvere matsvinnet fra 2015 til 2030. Matsvinnutvalgets utgangspunkt har vært at til tross for at det gjøres mye godt arbeid i mange sektorer, virksomheter og av enkeltpersoner, vil dette målet ikke vil bli nådd. Utvalget har derfor prioritert å foreslå tiltak som samlet sett vil kunne bidra til at Norge når målet om halvert matsvinn i løpet av de seks årene som gjenstår til 2030. Det foreslås både forsterkning og tilpasning av eksisterende virkemidler, og nye virkemidler som vil virke i hele verdikjeden inkludert forbruker. Det er kort tid igjen til 2030, og det haster med å iverksette virkemidler og tiltak som gjør at halveringsmålet kan nås. Derfor har utvalget måttet prioritere mellom hva som gir effekt på kort og mellomlang sikt, og hva som vil kunne ha virkning på noe lenger sikt. Utvalgets forslag til hovedgrep er innføring av et aktsomhetskrav og styrking av bransjeavtalen som treffer både private og offentlige virksomheter. Dette vil fordre at virksomhetene gjør risikovurderinger og iverksetter skreddersydde tiltak for å unngå matsvinn i egen virksomhet og på tvers av verdikjeden, inkludert ut mot forbruker. Dette vil både være et treffsikkert og kostnadseffektivt grep. Utvalget foreslår også andre regulatoriske grep som donasjonsplikt og krav til nedprising i dagligvarebutikkene.
Sammendrag
Dette notatet er utarbeidet som del av oppdragsavtale nr. 24087383 for Miljødirektoratet; Oppdatering av tallgrunnlaget for matsvinntiltak.
Sammendrag
Dette notatet er utarbeidet som del av oppdragsavtale nr. 24087392 for Miljødirektoratet; Oppdatering av tallgrunnlag for gjødseltiltak. Notatet er revidert 8. november, etter innspill fra Miljødirektoratet.
Forfattere
Petter Haas Brubakk Halvard Hauer Jorulf B. Slide Knut Lutnæs Egil Chr. Hoen Guro Bøe Wensaas Ingrid Kleiva Møller Lone Flyvholm Gunstein Instefjord Per Christian Rålm Bjørn Tore Kyllo Aina Elstad Stensgård Hilde Haug Simonhjell Alexander Schjøll Ana Karina CarvajalSammendrag
Norge har et mål om å halvere matsvinnet fra 2015 til 2030. Matsvinnutvalgets utgangspunkt har vært at til tross for at det gjøres mye godt arbeid i mange sektorer, virksomheter og av enkeltpersoner, vil dette målet ikke vil bli nådd. Utvalget har derfor prioritert å foreslå tiltak som samlet sett vil kunne bidra til at Norge når målet om halvert matsvinn i løpet av de seks årene som gjenstår til 2030. Det foreslås både forsterkning og tilpasning av eksisterende virkemidler, og nye virkemidler som vil virke i hele verdikjeden inkludert forbruker. Det er kort tid igjen til 2030, og det haster med å iverksette virkemidler og tiltak som gjør at halveringsmålet kan nås. Derfor har utvalget måttet prioritere mellom hva som gir effekt på kort og mellomlang sikt, og hva som vil kunne ha virkning på noe lenger sikt. Utvalgets forslag til hovedgrep er innføring av et aktsomhetskrav og styrking av bransjeavtalen som treffer både private og offentlige virksomheter. Dette vil fordre at virksomhetene gjør risikovurderinger og iverksetter skreddersydde tiltak for å unngå matsvinn i egen virksomhet og på tvers av verdikjeden, inkludert ut mot forbruker. Dette vil både være et treffsikkert og kostnadseffektivt grep. Utvalget foreslår også andre regulatoriske grep som donasjonsplikt og krav til nedprising i dagligvarebutikkene.