Hilde Haug Simonhjell
Avdelingsleder/forskningssjef
(+47) 951 68 445
hilde.simonhjell@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Biografi
Har siden 2023 vært avdelingsleder for Avdeling for klima og matproduksjon i NIBIO. Avdelingen gjennomfører utredninger og oppdrag om mat og klima, og har en koordinerende funksjon i NIBIOs arbeid på dette området. Har i denne perioden ledet og bidratt i prosjekter knyttet til blant annet klimatiltak, klimatilpasning og klimasårbarhet, inkludert vurderinger av virkemidler, økonomiske effekter, barrierer, scenarier og framskrivninger.
Har lang bakgrunn som leder fra Landbruksdirektoratet, og som seniorrådgiver i henholdsvis Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet. Har god kompetanse om klimatiltak og klimavirkemidler, norsk landbruk og verdikjeden for mat, matsystemet, landbrukspolitikk, landbrukspolitiske virkemidler og forvaltningen av disse.
Forfattere
Petter Haas Brubakk Halvard Hauer Jorulf B. Slide Knut Lutnæs Egil Chr. Hoen Guro Bøe Wensaas Ingrid Kleiva Møller Lone Flyvholm Gunstein Instefjord Per Christian Rålm Bjørn Tore Kyllo Aina Elstad Stensgård Hilde Haug Simonhjell Alexander Schjøll Ana Karina CarvajalSammendrag
Norge har et mål om å halvere matsvinnet fra 2015 til 2030. Matsvinnutvalgets utgangspunkt har vært at til tross for at det gjøres mye godt arbeid i mange sektorer, virksomheter og av enkeltpersoner, vil dette målet ikke vil bli nådd. Utvalget har derfor prioritert å foreslå tiltak som samlet sett vil kunne bidra til at Norge når målet om halvert matsvinn i løpet av de seks årene som gjenstår til 2030. Det foreslås både forsterkning og tilpasning av eksisterende virkemidler, og nye virkemidler som vil virke i hele verdikjeden inkludert forbruker. Det er kort tid igjen til 2030, og det haster med å iverksette virkemidler og tiltak som gjør at halveringsmålet kan nås. Derfor har utvalget måttet prioritere mellom hva som gir effekt på kort og mellomlang sikt, og hva som vil kunne ha virkning på noe lenger sikt. Utvalgets forslag til hovedgrep er innføring av et aktsomhetskrav og styrking av bransjeavtalen som treffer både private og offentlige virksomheter. Dette vil fordre at virksomhetene gjør risikovurderinger og iverksetter skreddersydde tiltak for å unngå matsvinn i egen virksomhet og på tvers av verdikjeden, inkludert ut mot forbruker. Dette vil både være et treffsikkert og kostnadseffektivt grep. Utvalget foreslår også andre regulatoriske grep som donasjonsplikt og krav til nedprising i dagligvarebutikkene.
Forfattere
Ingrid Flatland Sigridur Dalmannsdottir Randi Berland Frøseth Bjørn Arild Hatteland Birgitte Henriksen Mats Höglind Annbjørg Kristoffersen Eldrid Lein Molteberg Till Seehusen Hilde Haug Simonhjell Anita Sønsteby Pia Heltoft Thomsen Ingunn M. Vågen Wendy Marie Waalen Ingunn Øvsthus Arne BardalenSammendrag
Dette notatet gir en oppdatering av kunnskapsgrunnlaget og relevans for klimatilpasning for de mest sentrale planteproduksjonene, dvs. korn, grovfor, grønnsaker og potet, frukt og bær. Notatet tar utgangspunkt i teksten i ulike fagnotater fra 2016, og oppdaterer beskrivelsene med oppdatert kunnskap relevant for de ulike produksjonene. Økt gjennomsnittstemperatur, økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren og en lengre vekstsesong er fordeler som vil kunne utnyttes. På den annen side vil økt nedbør og mer ekstremvær i fremtiden bli utfordringer som må håndteres. Notatet peker på både utfordringer, muligheter og kunnskapsbehov for å lykkes i klimatilpasningsarbeidet.
Sammendrag
Rapporten sammenfatter resultater fra utredningsprosjektet «Jordbruk og karbonhandel – kunnskapsstatus og mulige konsekvenser». Formålet med denne utredningen har vært å belyse hvilke muligheter og begrensninger som ligger i salg av karbonkreditter for norske bønder samt å sammenstille og tilgjengeliggjøre informasjon om det frivillige karbonmarkedet og EUs frivillige rammeverk for sertifisering av karbonfjerning. Utredningen er finansiert av midler til klima- og miljøtiltak (KMP).
Sammendrag
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.