Vilde Haarsaker

Seniorrådgiver

(+47) 476 68 984
vilde.haarsaker@nibio.no

Sted
Oslo

Besøksadresse
NIBIO Oslo, Sognsveien 72, 0855 Oslo

Sammendrag

Rapporten sammenfatter resultater fra utredningsprosjektet «Jordbruk og karbonhandel – kunnskapsstatus og mulige konsekvenser». Formålet med denne utredningen har vært å belyse hvilke muligheter og begrensninger som ligger i salg av karbonkreditter for norske bønder samt å sammenstille og tilgjengeliggjøre informasjon om det frivillige karbonmarkedet og EUs frivillige rammeverk for sertifisering av karbonfjerning. Utredningen er finansiert av midler til klima- og miljøtiltak (KMP).

Sammendrag

Rapporten kartlegger omfanget av og årsakene til overgang fra skog til jordbruksareal i Norge. Basert på årsversjoner av arealressurkartet AR5 er det estimert at om lag 161 000 dekar skog og tresatt myr har gått over til maskinelt høstbart jordbruksareal i perioden 2011-2025 (om lag 11 500 dekar/årlig), mens om lag 174 000 dekar har gått frå skog til innmarksbeite i perioden 2013-2025 (om lag 11 100 dekar/årlig). Estimatene sammenliknes med resultater fra Landsskogtakseringen, og styrker og svakheter ved de ulike datakildene vurderes. AR5 gir særlig mulighet for å beskrive den gegorafiske fordelingen av arealendringene. Årsakene til rydding av skog er undersøkt gjennom GIS-analyser, produksjonstilskuddsdata og en spørreundersøkelse blant bønder. Resultatene viser at rydding i stor grad er knyttet til utvidelse og effektivisering av gårdsdriften. For innmarksbeite er også gjenåpning av tidligere jordbruksareal som har grodd igjen eller blitt plantet til med skog en viktig forklaring.

Sammendrag

Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.