Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Yvonne Rognan Roger Roseth Øistein Johansen Kristine Våge Trond Stabell Sigbjørn RolandsenSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO miljøovervåking av vannmiljø under bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser av bunndyr, alger, fisk og elvemusling. FAUN og Eurofins Norge er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. FAUN har hatt hovedansvar for gjennomføring av de biologiske undersøkelsene. Eurofins har analysert innsendte vannprøver iht. akkrediterte metoder...............
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fire nye overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. To felt ble etablert i 2016, Haslemoen i Våler kommune og Rimstadmoen i Larvik kommune. Horpestad i Klepp kommune og Nedre Eri i Lærdal ble etablert i 2017. NGU har etablert tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune og Ristad i Overhalla kommune. Samlet skal disse seks lokalitetene danne grunnlaget for en langsiktig overvåking av jordbruksbelastet runnvann i Norge, der ulike natur- og driftsforhold er representert. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som definert av Vann-Nett. Denne rapporten gir en oversikt over de fire overvåkingsfeltene etablert av NIBIO mht. løsmasse og grunnvannsforhold (karakterisering), klimaforhold samt produksjon og driftsforhold. Analyseresultater for vannprøver av grunnvann har blitt presentert og vurdert. For Haslemoen og Rimstadmoen foreligger det resultater fra 2016 og 2017. For Klepp og Nedre Eri bare fra 2017. Vannprøvene skal som hovedregel tas ut i to omganger hvert år, fortrinnsvis i juni og oktober..............
Forfattere
Esther Bloem Annette Dathe Attila Nemes Perrine Marguerite Fernandez Helen French Matthew Patterson Daniel GiminezSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Esther Bloem Annette Dathe Attila Nemes Perrine Marguerite Fernandez Helen French Matthew Patterson Daniel GiminezSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helen French Esther Bloem Annette Dathe Attila Nemes Matthew Patterson Perrine Marguerite Fernandez Daniel GiminezSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annette Dathe Attila Nemes Esther Bloem Matthew Patterson Perrine Marguerite Fernandez Helen French Daniel GiminezSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Antallet kunstgressbaner har økt kraftig i Norge de siste 15 årene, og det finnes per i dag 1750 kunstgressbaner i Norge. De oppmalte bildekkene og andre typer granulat fra nyprodusert industrigummi som brukes på kunstgressbaner er nå ansett som en av de største landbaserte kildene til mikroplast. Det viser seg at selv en godt driftet bane sprer granulatet i det ytre miljøet, spesielt baner med vinterdrift. I Vannområde Indre Oslofjord Vest tilsvarer dette mer enn 100 tonn granulat per år, som slippes ut i naturen. Vannområdet ba NIBIO om å ta jordprøver rundt tre av disse fotballbanene med vinterdrift for å bekrefte utlekking fra banene. Jordprøver viste at store mengder – opp til flere kg per kvadratmeter – finnes i nærheten av kunstgressbanene, og analysen av granulatet med simultan termisk analyse og Fourier-transformert infrarød spektroskopi ga oss innsyn i den kjemiske sammensetning av disse granulatpartiklene. Dette blir presentert i foredraget, samt tiltak som kan iverksettes for å redusere tap av granulat rundt kunstgressbaner.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Adam O'Toole Christophe Moni Simon Weldon Anne Schols Monique Carnol Bernard Bosman Daniel RasseSammendrag
The application of biochar to soils is a promising technique for increasing soil organic C and offsetting GHG emissions. However, large-scale adoption by farmers will likely require the proof of its utility to improve plant growth and soil quality. In this context, we conducted a four-year field experiment between October 2010 to October 2014 on a fertile silty clay loam Albeluvisol in Norway to assess the impact of biochar on soil physical properties, soil microbial biomass, and oat and barley yield. The following treatments were included: Control (soil), miscanthus biochar 8 t C ha1 (BC8), miscanthus straw feedstock 8 t C ha1 (MC8), and miscanthus biochar 25 t C ha1 (BC25). Average volumetric water content at field capacity was significantly higher in BC25 when compared to the control due to changes in BD and total porosity. The biochar amendment had no effect on soil aggregate (2–6 mm) stability, pore size distribution, penetration resistance, soil microbial biomass C and N, and basal respiration. Biochar did not alter crop yields of oat and barley during the four growing seasons. In order to realize biochar’s climate mitigation potential, we suggest future research and development efforts should focus on improving the agronomic utility of biochar in engineered fertilizer and soil amendment products.