Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Gudni Thorvaldsson Anne Mette Dahl Jensen Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Torben Kastrup Petersen Trond Olav Pettersen Jan Tangsveen Per Sørensen Tania Gneist Bjarni HannessonSammendrag
Denne tekst er sluttrapport for STERF-prosjektet: SCANGREEN 2015-18
Sammendrag
Fire år med resultater fra Kjelle ruteforsøk viser store forskjeller i tap av jord og næringsstoffer mellom år. I årene med mest nedbør ble de laveste gjennomsnittlige tapene av jord- og næringsstoffer målt fra ruter med vårpløying. I året med minst avrenning var forskjellene i tap mellom jordarbeidingssystemene små. I gjennomsnitt for fire forsøksår var det minst jord- og fosfortap fra ruter med vårpløying. Nitrogentapet var også lavere for vårpløying med vårkorn sammenlignet med høstpløying med vårkorn, men lavest for høstkorn. Grøftene utgjør en viktig transportvei for både partikler og næringsstoffer. I gjennomsnitt for fire år ble 42–83 % av jordtapene transportert via grøftene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen kan bidra til et høyt biomangfold både på land og i elva, men kan også tiltrekke seg skadedyr og -insekter som kan redusere matproduksjonen. Trerøtter kan armere elvekantene og beskytte mot graving, erosjon og ras, men røttene kan også tette til og ødelegge dreneringsrør og grøfter. Naturlig kantvegetasjon kan fungere som et rensefilter på næringsstoffer og plantevernmidler som renner av fra jordbruksareal, men kan også bidra til å spre ugras inn på åkeren. I dette Faktaarket oppsummerer vi erfaringer fra norske og internasjonale undersøkelser om temaet.
Forfattere
Inger Maren Rivrud Shane Frank Richard Bischof Atle Mysterud Sam Steyaert Anne Gabriela Hertel Snorre Hagen Hans Geir Eiken Jon Swenson Andreas ZedrosserSammendrag
Wild animal populations experience selection pressures from both natural and anthropogenic sources. The availability of extensive pedigrees is increasing along with our ability to quantify the heritability and evolvability of phenotypic traits and thus the speed and potential for evolutionary change in wild populations. The environment may also affect gene expressions in individuals, which may in turn affect the potential of phenotypic traits to respond to selection. Knowledge about the relationship between the genetic and environmental components of phenotypic variation is particularly relevant, given ongoing anthropogenically driven global change. Using a quantitative genetic mixed model, we disentangled the genetic and environmental components of phenotypic variance in a large carnivore, the brown bear (Ursus arctos). We combined a pedigree covering ~1,500 individual bears over seven generations with location data from 413 bears, as well as data on bear density, habitat characteristics, and climatic conditions. We found a narrow‐sense heritability of 0.24 (95% CrI: 0.06–0.38) for brown bear head size, showing that the trait can respond to selection at a moderate speed. The environment contributed substantially to phenotypic variation, and we partitioned this into birth year (5.9%), nonadditive among‐individual genetic (15.0%), and residual (50.4%) environmental effects. Brown bear head circumference showed an evolvability of 0.2%, which can generate large changes in the trait mean over some hundreds of generations. Our study is among the first to quantify heritability of a trait in a hunted large carnivore population. Such knowledge about the degree to which species experiencing hunting can respond to selection is crucial for conservation and to make informed management decisions. We show that including important environmental variables when analyzing heritability is key to understanding the dynamics of the evolutionary potential of phenotypic traits.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grøntanlegg kan spille en viktig rolle som infiltrasjonsareal i lokal overvannsdisponering. Med Modifisert Philip-Dunne infiltrometer ble det ble dokumentert infiltrasjonsevne mellom <0,5-83 cm/time på naturlig jord i parken rundt Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU-parken) og på Landvik forskningsstasjon, tilhørende Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Nitti prosent av målepunktene i NMBU-parken lå under 20 cm/time. I konstruert jord (USGA-profil (USGA, 2018)) på Landvik forskningsstasjon var infiltrasjons- kapasiteten mellom 32-107 cm/time. Infiltrasjonsevnen i samme punkt over tid (høst- og vintersesong 2017) ble målt i NMBU parken. Generelt var det først en økende infiltrasjons- evne, men etterhvert dannet det seg et islag på bunnen inne i infiltrometeret, men ikke utenfor. Dette tyder på at de gjentatte målingene påvirker jorden og ikke gjenspeiler den naturlige utviklingen. Basert på våre analyser bør en ha minst 1 målepunkt per 600 m2 for å få et godt estimat av den lokale infiltrasjonsevnen.