Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler Gustavsen Gry Alfredsen Philip Bester van Niekerk Jonas Niklewski Christian BrischkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Deadwood represents a dynamic carbon pool in forest ecosystems where microbial decomposition causes fluxes of CO2 to the atmosphere through respiration and organic carbon to the soil through leakage and fragmentation. This study characterises different stages of deadwood of Norway spruce (Picea abies). 35 Norway spruce trees were sampled and categorized on a 0–5 decay scale. For the 14 trees in classes 0–3, two stem discs were collected from two heights. For the 21 trees in classes 4 and 5, a single sample per tree was taken, because decay was relatively uniform throughout the stem. The relative amount of hemicellulose and cellulose declined moderately from decay class 1 to 3 and substantially from decay class 3 to class 4 but small amounts were still present in decay class 5. The relative lignin proportion increased substantially from decay class 3 to 4 and dominated in decay class 5. Relative carbon content increased from 50 to 56% during the decomposition process due to the increasing accumulation of lignin residuals being a typical signature of brown rot decay. A laboratory experiment including three species of brown rot fungi verified decomposition close to 70% of Norway spruce biomass and resulted in 55% carbon content. This was similar to the carbon content in decay class 4 and 5. A novel approach is presented to quantify the carbon flux from deadwood to the soil. First, we calculated the residual proportion of carbon in decayed wood compared to the initial carbon content of live trees. Subsequently, we extended the calculation to determine the amount of remaining carbon from non-decayed wood that was transferred to the soil during each decay class. The approach showed that Norway spruce wood decomposition under field conditions transfers at least 39–47% of the initial wood carbon to the soil carbon pool, depending on soil type. This strengthens the previously under-communicated fact that the carbon flux from deadwood to soil is higher from brown rot decomposition in boreal forests than the corresponding carbon flux in temperate and tropical forests where deadwood is more influenced by white rot fungi.
Forfattere
Geir Wæhler Gustavsen Gry Alfredsen Philip van Niekerk Jonas Niklewski Christian BrischkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Pia Heltoft Thomsen Anne Friederike Borchert Marit Almvik Michael Bekken Monica Fongen Sigridur Dalmannsdottir Carl Johan Lönnberg Håkan Blusi Michelle DaCosta Eric WatkinsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trine Eggen Ove Bergersen Hege Bergheim Marius Bless Joshua Cabell Maria Dietrich Monica Fongen Randi Berland Frøseth Sissel Hansen Ingvard Kvande Rikard Pedersen Linn Solli Anne Falk ØgaardSammendrag
I dette prosjektet har vi undersøkt mulige tiltak som kan redusere utvikling av klimagasser i forbindelse med kompostering av biorest, og restgass-potensiale i biorest fra ulike biogassanleg. Prosjektet har vist at det kan benyttes ulike tilnærminger for å hindre utslipp av klimagasser fra kompostering av biorest. God avvanning som gir en porøst og luftig biorest, vil bidra til komposteringsforhold som i liten grad forventes å slippe ut klimagasser. Det kan samtidig konkluderes med at det beste er at biogassprosessen har driftsforhold som gjør at mest mulig av råvarene blir omsatt, og dermed har lavt restgass-potensiale og mulighet for å produsere klimagassprosesser under kompostering.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Arealbrukssektoren (engelsk: Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO2, CH4 og N2O, og er en del av det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon. Framskrivningene presentert her er basert på data og metodikk fra Norges siste rapportering til FNs klimakonvensjon, innsendt 15. mars 2024 (Miljødirektoratet mfl. 2024). Perioden 2009–2022 har vært lagt til grunn som referanseperiode, og framskrivning av arealutvikling og utslipp er i all hovedsak basert på rapporterte data for denne tidsperioden. Utviklingen i gjenværende skog er framskrevet ved hjelp av simuleringsverktøyet SiTree og jordmodellen Yasso07. Klimaendringer under klimascenariet i RCP 4.5 er lagt til grunn. Framskrivingen er framstilt både i henhold til FNs klimakonvensjon sitt regelverk for klimagassregnskapet (alle arealbrukskategorier og kilder) og basert på EUs regelverk under LULUCF-forordningen (2018/841) (European Union 2018).
Forfattere
Marte Ragnhild Owren Ingvild Byskov Britta Maria Hoem Julien Jabot Hans H. Kolshus Kathrine Loe Bjønness Jakob Sandven Trude Melby Bothner Mona Irene Andersen Engedal Eirik Knutsen Lene Skyrudsmoen Berit Storbråten Kristina Vikesund Hart Evan Christian Wilhelm Mohr Gry Alfredsen Ana Aza Johannes Breidenbach Lise Dalsgaard Rune Eriksen Katharina Hobrak Christophe Moni Gunnhild SøgaardRedaktører
Ingeborg RønningSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag