Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Hanno Sandvik Olga Hilmo Snorre Henriksen Reidar Elven Per Arvid Åsen Hanne Hegre Oddvar Pedersen Per Anker Pedersen Heidi Solstad Vigdis Vandvik Kristine Bakke Westergaard Frode Ødegaard Sandra Charlotte Helene Åström Hallvard Elven Anders Endrestøl Øivind Gammelmo Bjørn Arild Hatteland Halvor Solheim Björn Nordén Leif Sundheim Venche Talgø Tone Falkenhaug Bjørn Gulliksen Anders Jelmert Eivind Oug Jan Henry Sundet Elisabet Forsgren Anders Gravbrøt Finstad Trygve H. Hesthagen Kjell Harald Nedreaas Rupert Wienerroither Vivian Husa Stein Fredriksen Kjersti Sjøtun Henning Steen Haakon Hansen Inger Sofie Hamnes Egil Karlsbakk Christer Magnusson Bjørnar Ytrehus Hans Christian Pedersen Jon Swenson Per Ole Syvertsen Bård Gunnar Stokke Jan Ove Gjershaug Dag Dolmen Gaute Kjærstad Stein Ivar Johnsen Thomas Correll Jensen Kristian Hassel Lisbeth GederaasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....
Forfattere
Gunnhild Søgaard Gry Alfredsen Clara Antón Fernández Rasmus Astrup Helmer Belbo Nicholas Clarke Rune Eriksen Aksel Granhus Kjersti Holt Hanssen Ari Hietala Frans Kockum Christian Wilhelm Mohr Jørn-Frode Nordbakken Jogeir N. Stokland Jennie Sverker Tonje ØklandSammendrag
Det årlige netto opptaket i skogen i Norge økte frem til 2009 (over 35 mill. tonn), og har etter det vist en avtakende trend. I 2018 var det et netto opptak på i underkant av 28 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I en første rapport til Klimakur 2030 – skrevet på oppdrag fra Miljødirektorat og Landbruksdirektoratet - ble det presentert en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere var utredet, samt en kunnskapsoppdatering for noen tidligere utredede klimatiltak. I denne rapporten presenteres ytterligere vurderinger av fire av disse tiltakene; ungskogpleie, grøfterensk, stubbebehandling mot råte og gjødsling med treaske. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD), og det er departementene som har gjort utvalget av tiltak som skulle vurderes videre...
2019
Sammendrag
Sommeren 2018 vil bli husket som meget varm. Varmesummen var betydelig høyere enn normalen ved de fleste målestasjonene i NIBIOs landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT). Felles for Sør-Norge var en sein vår, og varmt og tørt fra andre uka i mai til begynnelsen av august. I Trøndelag og nordover var det varmt i april og mai, mens juni ble kjølig og regnfull. Temperaturen var høyere enn normalt i nord resten av sommeren, med lite nedbør i juli.
Populærvitenskapelig – Været i vekstsesongen 2019
Halvard Hole, Berit Nordskog, Brita Linnestad, ...
Sammendrag
En varm april ga en tidlig start på vekstsesongen 2019, men kjøligere vær i mai og nattefrost ga skader i fruktblomstringa på Østlandet. Sommeren startet kjølig og våt i deler av landet, men fra slutten av juli var det godt over normal temperatur de fleste steder. Det var store variasjoner i nedbør, både lokalt og regionalt. Mens enkelte steder i nord og øst fikk store nedbørsmengder i juni, fikk deler av Sør- og Vestlandet mye nedbør i både juli, august og september.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Daniel Flø Jane Uhd Jepsen Torstein Kvamme Jørn-Frode Nordbakken Per Holm Nygaard Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….