Biologisk mangfold og vegetasjonsøkologi i fjellregionen
Bruken av fjell- og utmarksressursene har vært svært omfattende i de norske fjellbygdene. I områder som er preget av beiting, slått og høsting av andre naturressurser, finner vi i dag et stort mangfold av kulturmarkstyper. Disse har gjerne også et høyt biologisk mangfold.
_besk%C3%A5ret%20.jpg?quality=60)
KONTAKTPERSON
_Bolette.JPG)
Kulturmarkene har en vegetasjon som er preget av jordbruksdrift, men de domineres likevel av ville plantearter. Slike arealer kalles også for semi-naturlige eller kulturavhengige naturtyper. Karakteristiske og kulturbetinga naturtyper i fjellregionen er setervoller (opprinnelig slåttemarker), slåtte- og beitemyrer, engbjørkeskoger, lågurtenger og fjellheier. Langs veikanter, stier og gamle buføringsveier finner man ofte også artsrike og kulturprega vegetasjonstyper. Overalt i utmarka og enkelte steder også i seterlandskapet finnes det styvingstrær og trær som har blitt stubbelauva. Disse vitner om den omfattende høstingen av lauv som foregikk. Slike trær blir gjerne svært gamle og representerer derfor viktige habitater for insekter, moser, lav og sopp.
I dag er mange av disse kulturbetinga naturtypene i sterk tilbakegang og truet, fordi de ikke holdes i hevd på tradisjonelt vis lenger. Det foregår nå en omfattende gjengroing i fjellregionen, der både kulturmarkene og det biologiske mangfoldet er i sterk tilbakegang. Samtidig med denne utviklingen, forringes både beitekvaliteten og tilgjengeligheten til de store beiteressursene.
_bolette.JPG)
Lenker
Fäbodkulturen som immateriellt och biologiskt kulturarv Norsk rødliste for naturtyper Pollinatorvennlig skjøtsel av slåttemark og naturbeitemark Kulturminne i område vernet etter naturmangfoldloven (Veileder) Slåttemyr i Norge - Kunnskapsstatus og innspill til handlingsplan Vegetasjonstype: Snøleie Vegetasjonstype: Semi-naturlig myr Vegetasjonstype: semi-naturlig eng Vegetasjonstype: slåttemark Seterlandskapet- der fjell og skog møtes. Historikk, betydning og skjøtselsråd.Temaartikler
Publikasjoner
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Henriikka Salminen Helena Tukiainen Janne Alahuhta Jan Hjort Karoliina Huusko John Arvid Grytnes Laura Camila Pacheco Riano Jutta Kapfer Risto Virtanen Tuija MaliniemiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Elena Zubiaurre Bolette Bele Veronique Karine Simon Guillermo S. Reher Ana Delia Rodríguez Rodrigo Alonso Benedetta CastiglioniSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
"Bondens kulturmarksflora for Sørlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på Sørlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg gis det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.
Sammendrag
"Bondens kulturmarksflora for østlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på østlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg er det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.
Sammendrag
Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge er laget for bønder som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter i Midt-Norge. Floraen kan også egne seg for skoler som vil gjøre seg bedre kjent med noen av kulturmarksplantene i sitt eget nærområde. I floraen presenteres det ca. 100 plantearter, det vil si bare et lite utvalg av de kulturmarksplantene som finnes i regionen. Noen av disse plantene er vanlige, mens andre er mer sjeldne. Plantene presenteres ved hjelp av fargebilder. Kjennetegn, voksested, utbredelse, dialektnavn og tradisjonell bruk oppgis for hver av plantene. Floraen er utarbeidet av Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar i samarbeid med Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold, Direktoratet for Naturforvaltning, Møre og Romsdal Fylke, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Prosjekter
Divisjon for kart og statistikk
Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing Novel Climate Risks (PastAdapt)
Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
RESTORE: Restaurering av økosystemfunksjoner og biodiversitet i semi-naturlige naturtyper under sterkt arealpress
I RESTORE skal vi utvikle nye løsninger for restaurering av semi-naturlige natur som er i fare for tap og forringelse på grunn av endringer i arealbruk. Resultatene skal gi grunnlag for en bedre ivaretagelse av det biologiske mangfoldet og de økologiske funksjonene som finnes i semi-naturlig natur.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
FJELLBEITE - Endringer i utmarksbeiting og setring - årsaker, virkninger og tiltak
Divisjon for skog og utmark
Bruk av tradisjonell kunnskap for å stoppe tap av biodiversitet i skog
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Slåtte- og beitetradisjoner i artsrike slåttemarker
Mangfoldet av ulike typer slåttemarker/slåtteenger i inn- og utmark har vært stor i hele landet. Den lokale tradisjonskunnskapen knytta til bruken av slåttemarkene kan idag gi oss innsikt i hvordan slike arealer kan skjøttes for framtida.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng - metoder som ivaretar det biologiske mangfoldet
Rapporten og NIBIO-popene oppsummerer resultatene fra prosjektet «Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng – utprøving av metoder som ivaretar det biologiske mangfoldet». Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet, og ble gjennomført i Trøndelag og Møre og Romsdal i perioden 2016 – 2019.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Mal og skjøtselsplanar for heilskaplege kulturlandskap
NIBIO, Avdeling kulturlandskap og biologisk mangfold, fekk i 2016, i oppdrag å utarbeide ein generell mal og skjøtselsplanar for to heilskaplege kulturlandskap. Oppdraget har vore todelt, der Miljødirektoratet har stått som oppdragsgjevar for utarbeiding av den generelle malen. Breheimen Nasjonalparkstyre har stått som oppdragsgjevar for utarbeidinga av skjøtselsplanane for Mysubytta landskapsvernområde i Skjåk og Mørkridsdalen landskapsvernområde i Luster. Begge desse landskapsvernområda er karakteristiske seterlandskap med store kulturhistoriske og biologiske verdiar.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper
Fjell- og skogslandskapene i Norge og Sverige har gjennom lang tid blitt utnytta til lokal matproduksjon. Disse landskapene inneholder en rekke fysiske og biologiske kulturminner, samt en omfattende immateriell kulturarv. Kunnskapen om tradisjonell naturbruk har stor verdi med tanke på hvordan de biologiske ressursene anvendes på en bærekraftig måte i framtida. Denne kunnskapen representerer også en viktig ressurs for lokal verdiskaping og kan bidra til å styrke den lokale identiteten til tjenester og produkter.
