Liv Guri Velle

Forsker

(+47) 997 71 177
liv.guri.velle@nibio.no

Sted
Trondheim

Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7030 Trondheim

Til dokument

Sammendrag

The Global Biodiversity Framework calls for participatory, biodiversity-inclusive spatial planning to address accelerating losses of biodiversity and ecosystem services driven by land-use change. Yet spatial planning systems continue to enable nature degradation despite the increasing availability of ecological data. Ecological data is produced under a knowledge-deficit model—assuming that more data leads to better decisions. However, in spatial planning practice, data must be activated through participation: the less the participation, the less ecological knowledge enters decision-making. Participation is shaped by three dimensions: demos (who participates), chronos (when participation occurs), and kairos (the knowledge environment that enables effective participation). To examine how ecological data becomes integrated into planning decisions, we apply the Stakeholders, Problem, Alternatives, Decision, and Evaluation (SPADE) systems engineering framework. Using triangulation of interviews and gray literature, analyzed through thematic analysis, we interpret findings through a complexity lens, focusing on multi-stakeholder interactions, path dependency, and unpredictable behaviors. We find multiple orientations for activating ecological data, but the regulated pathway addresses the most system requirements. We identify the need for an interpretation function within planning system architectures to create the appropriate kairos in which planners accept ecological data as decision-relevant knowledge. We identified a number of examples of positive feedback which are limiting the ability to integrate ecological data in planning decisions. Finally, we argue that aligning future ecological data production with stakeholder objectives may enhance its uptake. This study offers a qualitative systems approach to better understand why biodiversity continues to decline despite enhanced data availability and regulated planning processes.

Sammendrag

ASO er Norges første nasjonale, arealrepresentative overvåking av semi-naturlig eng, en truet naturtype med stort artsmangfold. I perioden 2021–2025 ble 713 enger registrert over hele landet. Estimert areal av seminaturlig eng er 2 200–4 500 km² (0,7–1,5 % av Norges landareal), betydelig mer enn tidligere kartlagt. 40 % av engene er intakte, men majoriteten er ikke i bruk og i ferd med å gro igjen. Problemarter og fremmede arter utgjør viktige påvirkningfaktorer, og 32 % av engene har fremmedartsinnslag. Artsmangfoldet er størst i slåttemark og naturbeitemark, og 35 rødlistede arter ble funnet. Rapporten gir anbefalinger for videre overvåking, inkludert justering av metoder, bedre datalagring og overgang til NiN 3.0. ASO gir viktig kunnskap for forvaltning og bevaring av semi-naturlig eng og dens artsmangfold i Norge.

Sammendrag

NIBIO har utarbeidet faglige råd som grunnlag for en utplantings- og oppfølgingsplan for Herminium monorchis og Dactylorhiza sambucina. Rådene ble diskutert i møte med aktuelle Statsforvaltere og Miljødirektoratet 23. januar. Rådene vil bli sammenfattet i en egen NIBIO-rapport, som skal danne grunnlag for Statsforvalternes og Miljødirektoratets beslutninger om konkrete bevaringsutsettinger.