Liv Guri Velle
Forsker
(+47) 997 71 177
liv.guri.velle@nibio.no
Sted
Trondheim
Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7030 Trondheim
Forfattere
Melinda D. Smith Kate D. Wilkins Martin C. Holdrege Peter Wilfahrt Scott L. Collins Alan K. Knapp Osvaldo E. Sala Jeffrey S. Dukes Richard P. Phillips Laura Yahdjian Laureano A. Gherardi Timothy Ohlert Claus Beier Lauchlan H. Fraser Anke Jentsch Michael E. Loik Fernando T. Maestre Sally A. Power Qiang Yu Andrew J. Felton Seth M. Munson Yiqi Luo Hamed Abdoli Mehdi Abedi Concepción L. Alados Juan Alberti Moshe Alon Hui An Brian Anacker Maggie Anderson Harald Auge Seton Bachle Khadijeh Bahalkeh Michael Bahn Amgaa Batbaatar Taryn Bauerle Karen H. Beard Kai Behn Ilka Beil Lucio Biancari Irmgard Blindow Viviana Florencia Bondaruk Elizabeth T. Borer Edward W. Bork Carlos Martin Bruschetti Kerry M. Byrne James F. Cahill Dianela A. Calvo Michele Carbognani Augusto Cardoni Cameron N. Carlyle Miguel Castillo-Garcia Scott X. Chang Jeff Chieppa Marcus V. Cianciaruso Ofer Cohen Amanda L. Cordeiro Daniela F. Cusack Sven Dahlke Pedro Daleo Carla M. D'Antonio Lee H. Dietterich Tim S. Doherty Maren Dubbert Anne Ebeling Nico Eisenhauer Felícia M. Fischer Tai G.W. Forte Tobias Gebauer Beatriz Gozalo Aaron C. Greenville Karlo G. Guidoni-Martins Heather J. Hannusch Siri Vatsø Haugum Yann Hautier Mariet Hefting Hugh A.L. Henry Daniela Hoss Oscar Iribarne Forest Isbell Yari Johnson Samuel Jordan Eugene F. Kelly Kaitlin Kimmel Juergen Kreyling György Kröel-Dulay Johannes Ingrisch Alicia Kröpfl Angelika Kübert Andrew Kulmatiski Eric G. Lamb Klaus Steenberg Larsen Julie Larson Cintia V. Leder Anja Linstädter Jielin Liu Shirong Liu Alexandra G. Lodge Grisel Longo Alejandro Loydi Junwei Luan Jason Lawson Frederick Curtis Lubbe Craig Macfarlane Kathleen Mackie-Haas Andrey V. Malyshev Adrián Maturano-Ruiz Thomas Merchant Daniel B. Metcalfe Akira S. Mori Edwin Mudongo Gregory S. Newman Uffe N. Nielsen Dale Nimmo Yujie Niu Paola Nobre Rory C. O'Connor Romà Ogaya Gastón R. Oñatibia Ildikó Orbán Brooke Osborne Rafael Otfinowski Meelis Pärtel Josep Penuelas Pablo L. Peri Guadalupe Peter Alessandro Petraglia Catherine Picon-Cochard Valério D. Pillar Juan Manuel Piñeiro-Guerra Laura W. Ploughe Robert M. Plowes Cristy Portales-Reyes Suzanne M. Prober Yolanda Pueyo Sasha C. Reed Euan G. Ritchie Dana Aylén Rodríguez William E. Rogers Christiane Roscher Ana M. Sánchez Bráulio A. Santos María Cecilia Scarfó Eric W. Seabloom Baoku Shi Lara Souza Andreas Stampfli Rachel J. Standish Marcelo Sternberg Wei Sun Marie Sünnemann Michelle Tedder Pål Thorvaldsen Dashuan Tian Katja Tielbörger Alejandro Valdecantos Liesbeth van den Brink Vigdis Vandvik Mathew R. Vankoughnett Liv Guri Velle Changhui Wang Yi Wang Glenda M. Wardle Christiane Werner Cunzheng Wei Georg Wiehl Jennifer L. Williams Amelia A. Wolf Michaela Zeiter Fawei Zhang Juntao Zhu Ning Zong Xiaoan ZuoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er i alt registrert 237 tilskuddsberettigede lokaliteter i datasettet for verdifulle kulturlandskap, med et samlet areal på 2177 km2. Lokalitetenes verdi var tidligere definert etter i alt 13 ulike kriterier, og biologisk mangfold et av de viktigste kriteriene sammen med innholdet av kulturminner. I prosjektet er metoden som ble utviklet i 2018 for å fastsette kulturlandskapets lokalitetskvalitet i forhold til biomangfold tilpasset nye kartleggingsmetoder. Metodikken ble prøvd ut i fire verdifulle kulturlandskapslokaliteter. Lille Lerresfjord og Marivika ligger begge i Alta kommune i Finnmark, og representerer et sjøsamisk, småskala jordbrukslandskap. De to andre ligger i Sandefjord kommune, midt i noe av det mest produktive jordbruksområdet i Norge. Alle lokalitetene er tidligere klassifisert til «Svært verdifullt» for biologisk mangfold.
Forfattere
Magni Olsen Kyrkjeeide Marianne Evju Kristin Magnussen Øyvind Nystad Handberg Vegar Bakkestuen Tor Erik Brandrud Harald Bratli Børre Kind Dervo Nina Elisabeth Eide Anders Endrestøl Marie-Pierre Gosselin Oddvar Hanssen Rannveig Margrete Jacobsen Stein Ivar Johnsen Bjørn Mejdell Larsen Anders Lyngstad Marit Mjelde Bård Gunnar Stokke Ellen Johanne Svalheim Liv Guri Velle Dag-Inge Øien Aljoscha Schöpfer Lars Martin HauglandSammendrag
Norge, arter, prioriterte arter, utvalgte naturtyper, Rød til grønn-metoden, Rødlista, tiltak, kostnadsberegning
Sammendrag
Questions During the winter of 2014, an intense drought combined with sub-zero temperatures resulted in a massive Calluna dieback in Norwegian heathlands. We studied the initial vegetation recovery under two management approaches: natural recovery and prescribed burning. We hypothesized that natural recovery will be slower in more drought-affected sites, whereas burning will facilitate post-fire recovery in all sites by effectively removing dead and damaged heath. Both natural recovery and post-fire succession will be slower in the north. Location Calluna heath in seven sites spanning an approx. 600-km latitudinal gradient along the coast of Norway (60.22–65.69° N). Methods After a natural drought, 10 permanent plots per site were either burnt or left for natural recovery. Vegetation data were recorded annually in 2016 (pre-fire) and 2017–2019 (post-fire) reflecting a factorial repeated-measures design (n = 280). The data were analyzed using mixed-effects models. Results Two years after the drought, we observed high but variable Calluna damage and mortality. Over the four years of study, damaged Calluna recovered, whereas dead Calluna showed little recovery. Both the extent of the damage and mortality, as well as the rate of natural recovery, are only weakly related to site climate or environmental factors. Fire efficiently removed dead and damaged Calluna and facilitated post-fire successional dynamics and recovery in a majority of sites. Conclusions Extreme winter drought resulted in substantial and often persistent damage and dieback on Calluna along the latitudinal gradient. In sites with high mortality, prescribed burning removed the dead biomass and, in some cases, facilitated vegetation recovery. Traditional heathland management, which uses burning to facilitate all-year grazing by Old Norse sheep in Atlantic coastal heathlands, can be an efficient tool to mitigate dieback events and more generally to increase resistance to and resilience after extreme drought events in the future.
Forfattere
Liv Guri Velle Line Johansen Annette Bär Marie Vestergaard Henriksen Pål Thorvaldsen Anders Lyngstad Dag-Inge Øien Liv Byrkjeland Sigrun AuneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Johansen Liv Guri Velle Annette Bär Marie Vestergaard Henriksen Pål Thorvaldsen Dag-Inge Øien Liv Byrkjeland Sigrun AuneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Framstad Gunnar Austrheim Marianne Evju Line Johansen Anders Lorentzen Kolstad Anders Lyngstad Siri Lie Olsen Tommy Prestø Vigdis Vandvik Vibekke Vange Liv Guri VelleSammendrag
Norge – terrestriske økosystemer – typeinndeling – våtmark – naturlig åpne økosystemer – semi-naturlig mark – økosystemtilstand
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Johansen Annette Bär Pål Thorvaldsen Marie Vestergaard Henriksen Liv Guri Velle Anders Lyngstad Dag-Inge Øien Sølvi Wehn Hilde Ely-Astrup Sigrun Aune Liv Byrkjeland Aveliina Helm Rob J.F. Burton Madelene GustavssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Nordstøya i Harstad kommune basert på en samlet vurdering av lokalitetens økologiske tilstand og verdi. Grunnlaget for disse verdiene ble fastlagt gjennom feltbefaring og intervjuer med grunneier og de som har beitedyr i området. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten. Vedlegg 3 og 4 går kort gjennom bosetningshistorie og tidligere arealbruk i området og den nordlige landsdelen ellers, med hovedvekt på utnyttelse av røsslyng til fôr.
Sammendrag
I denne brosjyren får du veiledning i hvordan skjøtte kystlynghei ved hjelp av beiting. Kystlynghei er en utvalgt naturtype, og er kategorisert som sterkt truet i Norsk rødliste for naturtyper. Kystlynghei utgjør et vesentlig bidrag til flere økosystemtjenester langs kysten, slik som beiteområde for matproduksjon, biologisk mangfold, karbonlagring og rekreasjon. Kystlynghei er formet gjennom rydding av kratt og skog, og er betinget av langvarig hevd med beiting, lyngsviing, lyngslått eller en kombinasjon av disse.
Sammendrag
In the last decade, several major dwarf-shrub dieback events have occurred in northern European coastal heathlands. These dieback events occur after extended periods with sub-zero temperatures under snow-free conditions and clear skies, suggesting that coastal heathlands have low resistance to winter drought. As climate projections forecast increased drought frequency, intensity, and duration, coastal heathlands are likely to experience more such diebacks in the future. There are, however, few empirical studies of drought impacts and responses on plant communities in humid oceanic ecosystems. We established a drought experiment with two distinct levels of intensified drought to identify responses and thresholds of drought resistance in coastal heathland vegetation. We repeated the experiment in two regions, separated by five degrees latitude, to represent different bioclimatic conditions within the coastal heathlands' wide latitudinal range in Europe. As coastal heathlands are semi-natural habitats managed by prescribed fire, and we repeated the experiment across three post-fire successional phases within each region. Plant community structure, annual primary production, and primary and secondary growth of the dominant dwarf-shrub Calluna vulgaris varied between climate regions. To our surprise, these wide-ranging vegetation- and plant-level response variables were largely unaffected by the drought treatments. Consequently, our results suggest that northern, coastal heathland vegetation is relatively resistant to substantial intensification in drought. This experiment represents the world's wettest (2200 mm year−1) and northernmost (65°8'N) drought experiment to date, thus filling important knowledge gaps on ecological drought responses in high-precipitation and high-latitude ecosystems across multiple phases of plant community succession.
Forfattere
Simon Jakobsson Marianne Evju Erik Framstad Alexis Imbert Anders Lyngstad Hanne Sickel Anne Sverdrup-Thygeson Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Per Arild Aarrestad Signe NybøSammendrag
Sustainable nature management and ecosystem conservation depends critically on scientifically sound and stakeholder-relevant analytical frameworks for monitoring and assessing ecological condition. Several general frameworks are currently being developed internationally, including the Essential Biodiversity Variables (EBV), and the UN’s SEEA EEA Ecosystem Condition Typology (ECT). However, there has so far been few attempts to develop empirical implementations of these general frameworks, or to assess their applicability for environmental decision-making at national or regional scales. In this paper, we aim to fill this implementation gap by demonstrating a practical application of an empirically-based ecological condition assessment framework, the Index-Based Ecological Condition Assessment (IBECA). IBECA defines seven major classes of indicators of ecological condition, representing distinct ecosystem characteristics, and empirically synthesizes indicators for each of these characteristics from various monitoring data. We exemplify and explore the utility and robustness of IBECA using a case study from forest and alpine ecosystems in central Norway, and we investigate how IBECA aligns with the two international frameworks EBV and ECT. In particular, we analyze how the different approaches to categorize indicators into classes affect the assessment of ecological condition, both conceptually and using the case study indicators. We used eleven indicators for each of the two ecosystems and assessed the ecological condition according to IBECA for i) each individual indicator, ii) the seven ecosystem characteristics (indicator classes), and iii) a synthetic ecological condition value for the whole ecosystem. IBECA challenges key concepts of the international frameworks and illustrates practical challenges for national or regional level implementation. We identify three main strengths with the IBECA approach: i) it provides a transparent and management-relevant quantitative approach allowing assessment of spatio-temporal variation in ecological condition across indicators, characteristics and ecosystems, ii) the high degree of flexibility and transparency facilitates updating the ecological condition assessments, also back in time, as improved data and knowledge of indicators emerge, and iii) the quantitative and flexible procedure makes it a cost-effective approach suitable for fast management implementations. More generally, we stress the need for carefully choosing appropriate classification and aggregation approaches in ecological condition assessments, and for transparent and data-driven analytical approaches that can be adjusted as knowledge improves.
Sammendrag
I denne brosjyren får du veiledning i hvordan skjøtte kystlynghei ved hjelp av lyngsviing. Kystlynghei er en utvalgt naturtype, og er kategorisert som sterkt truet i Norsk rødliste for naturtyper. Kystlynghei utgjør et vesentlig bidrag til flere økosystemtjenester langs kysten, slik som beiteområde for matproduksjon, biologisk mangfold, karbonlagring og rekreasjon. Kystlynghei er formet gjennom rydding av kratt og skog, og er betinget av langvarig hevd med beiting, lyngsviing, lyngslått eller en kombinasjon av disse.
Forfattere
Marianne Evju Tor Erik Brandrud Harald Bratli Anders Endrestøl Oddvar Hanssen Kristian Hassel Anders Lyngstad Marit Mjelde Siri Lie Olsen Odd Egil Stabbetorp Bård Gunnar Stokke Ellen Johanne Svalheim Anne Sverdrup-Thygeson Pål Thorvaldsen Liv Guri Velle Dag-Inge Øien Bård Pedersen Markus A. K. Sydenham Erik Framstad Linn VassvikSammendrag
Norge har en målsetning om at utviklingen for truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. De fleste truede arter og naturtyper er avhengige av tiltak for å sikre og opprettholde populasjoner og forekomster med god tilstand. For å kunne innrette tiltak på en kostnadseffektiv måte og vurdere utviklingen for truede arter og naturtyper trengs overvåking. Denne rapporten presenterer opplegg for overvåking av effekter av forvaltningstiltak for elleve prioriterte arter og sju utvalgte naturtyper. For å utarbeide overvåkingsopplegg ble det utarbeidet en mal for å sammenstille bakgrunnsin-formasjon. Malen tok utgangspunkt i det konseptuelle rammeverket for effektovervåking fra Evju mfl. (2020). Å lage et opplegg for effektovervåking innebærer å 1) avgrense definisjonsområdet og overvåkingslokalitetene, 2) spesifisere hvordan overvåkingslokalitetene skal velges, 3) velge overvåkingsindikatorer for de effektene som forventes, 4) bestemme utvalg av lokaliteter etter valgt metodikk, inkludert tiltaks- og kontrollområder, og 5) definere metodikk for datainnsamling, inkludert observasjonsperiode, antall gjentak og metodikk for registrering av valgte indikatorer. To parallelle opplegg er gitt for hver art/naturtype: et optimalopplegg (det best tenkelige, med hensyn på punktene 1-5 over) og et minimumsopplegg, som tar sikte på å fange opp de viktigste effektene av de viktigste tiltakene. Overvåkingsoppleggene er kostnadsberegnet. Disse omfattende bakgrunnsdokumentene er grunnlag for to-siders faktaark presentert i NINA-rapport 1975 (Evju mfl. 2021a), hvor mer informasjon om bakgrunn for prosjektet og metoder, så vel som oppsummering av resultater og anbefalinger for videre arbeid, er gitt. Disse rapportene må leses i sammenheng.
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Utsetøya i Hitra kommune basert på en samlet vurdering av lokalitetens økologiske tilstand og verdi. Grunnlaget for disse verdiene ble fastlagt gjennom feltbefaring og intervjuer med grunneier og de som har beitedyr i området. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Vågsøya i Ørlandet kommune basert på en samlet vurdering av lokalitetens økologiske tilstand og verdi. Grunnlaget for disse verdiene ble fastlagt gjennom feltbefaring og intervjuer med grunneier og de som har beitedyr i området. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Forfattere
Siri Vatsø Haugum Liv Guri Velle Pål Thorvaldsen Alexander Vågenes Casper Tai Christiansen Vigdis VandvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri Velle Siri Vatsø Haugum Pål Thorvaldsen Richard Thelford Bente Halvorsen Kristine Grimsrud Vigdis VandvikSammendrag
The combined impact of climate and land-use change poses increasing threats to nature and nature's benefit to people. The LandPress project makes use of the severe Norwegian winter-drought in 2014 as a case study; and combines geographical, ecological and social science approaches to explore the drivers of ecosystem resilience to drought die-back, the ecological processes and implications of drought responses, and management options for mitigating damage and costs. First, by means of remote sensing, we assess the role of climate, environment and land-use in regulating resilience of Calluna heaths to drought die-back locally and along a biogeographic gradient. We find that drought-damage in heather varies across landscapes, and can be quantified by aerial photos, allowing us to establish that both environment (slope) and land-use (prescribed fire) influence ecosystem resistance to drought. Second, we conduct a drought experiment to understand and assess the impacts of severe drought events on coastal heathland ecosystem dynamics and functioning. After the three first years we find only weak effects on plant communities, but distinct responses in plant functional traits suggesting that ecosystem resistance to drought decreases with time since the last prescribed fire. Third, we experimentally assess whether prescribed burning can be used to promote Calluna's resilience after severe drought, and find that prescribed burning efficiently removes damaged heather, stimulating post-fire vegetation development and restore ecosystem functioning after drought. Finally, we conduct a cost-benefit analysis to understand the contribution of land management to the provision of ecosystem services, with focus on securing low fire-risk landscapes. We find that management has more benefits than food production; land-use can reduce the extent of extreme drought, reduce fire risk and help us keep the ecosystem functioning. Our project demonstrates the importance of understanding how interactions between climate-change and land-use and is crucial in developing new management strategies.
Forfattere
Marianne Evju Hanne Hegre Anders Lyngstad Ellen Johanne Svalheim Pål Thorvaldsen Lise Tingstad Liv Guri Velle Dag-Inge Øien Erik FramstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simon Jakobsson Joachim Paul Töpper Marianne Evju Erik Framstad Anders Lyngstad Bård Pedersen Hanne Sickel Anne Sverdrup-Thygeson Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Per Arild Aarrestad Signe NybøSammendrag
Effective evidence-based nature conservation and habitat management relies on developing and refining our methodological toolbox for detecting critical ecological changes at an early stage. This requires not only optimizing the use and integration of evidence from available data, but also optimizing methods for dealing with imperfect knowledge and data deficiencies. For policy and management relevance, ecological data are often synthesized into indicators, which are assessed against reference levels and limit values. Here we explore challenges and opportunities in defining ecological condition in relation to a reference condition reflecting intact ecosystems, as well as setting limit values for good ecological condition, linked to critical ecological thresholds in dose–response relationships between pressures and condition variables. These two concepts have been widely studied and implemented in aquatic sciences, but rarely in terrestrial systems. In this paper, we address practical considerations, theoretical challenges and possible solutions using different approaches to determine reference and limit values for good ecological condition in terrestrial ecosystems, based on empirical experiences from a case study in central Norway. We present five approaches for setting indicator reference values for intact ecosystems: absolute biophysical boundaries, reference areas, reference communities, ecosystem dynamics based models, and habitat availability based models. We further present four approaches for identifying indicator limit values for good ecological condition: empirically estimated values, statistical distributions, assumed linear relationships, and expert judgement-based limits. This exercise highlights the versatile and robust nature of ecological condition assessments based on reference and limit values for different management purposes, for situations where knowledge of the underlying relationships is lacking, and for situations limited by data availability. Ecological condition Index Management Reference condition Terrestrial
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av naturtypen av den sterkt trua naturtypen kystlynghei i Bjørsvika på Hopen i Osen kommune. Den baserer seg på feltbefaring og intervjuer og er utviklet i samarbeid med grunneieren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen basert på faggrunnlaget for handlingsplan for naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av naturtypen av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Herøya i Hitra kommune. Den baserer seg på feltbefaring og intervjuer og er utviklet i samarbeid med grunneieren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen basert på faggrunnlaget for handlingsplan for naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av naturtypen av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Valsøya i Ørland kommune. Den baserer seg på feltbefaring og intervjuer og er utviklet i samarbeid med grunneieren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen basert på faggrunnlaget for handlingsplan for naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Forfattere
Siri Vatsø Haugum Casper Tai Christiansen Alexander Vågenes Pål Thorvaldsen Liv Guri Velle Vigdis VandvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristin Sørheim Johan Barstad Ildri Kristine Bergslid Annik Magerholm Fet Bjørn Egil Flø Unni Støbet Lande Liv Solemdal Håvard Steinshamn Liv Guri VelleSammendrag
Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap avvariasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad.Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten
Forfattere
Harald Bratli Rune Halvorsen Anders Bryn Geir Arnesen Egil Bendiksen Jon Bjarne Jordal Ellen Johanne Svalheim Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Dag-Inge Øien Per Arild AarrestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Signe Nybø Erik Framstad Simon Jakobsson Marianne Evju Anders Lyngstad Hanne Sickel Anne Sverdrup-Thygeson Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Per Arild AarrestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Framstad Anders Lyngstad Hanne Sickel Anne Sverdrup-Thygeson Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Per Arild AarrestadRedaktører
Marianne Evju Signe NybøSammendrag
Denne rapporten foreslår nødvendig overvåking for å operasjonalisere «Fagsystem for god økologisk tilstand». Fastsetting av økologisk tilstand bygger på kunnskap om indikatorer som er relevante for økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet. Eksisterende overvåking og fjernmåling vil være viktige, men ikke tilstrekkelige, datakilder og må suppleres med ny overvåking. «Fagsystem for god økologisk tilstand» framhever at etablering av arealrepresentativ over-våking sammen med økosystembasert overvåking er nødvendig for å fastsette økologisk tilstand og utviklingen i denne over tid. «Arealrepresentativ kartlegging og overvåking av naturtyper» (AKO) er et forslag til opplegg for å frambringe nasjonal statistikk for naturtyper (etter Natur i Norge) for fastlands-Norge (Strand 2016). Her diskuteres ulike muligheter og begrensninger ved bruk av det foreslåtte AKO-programmet som plattform for innsamling av data om indikatorer for økologisk tilstand. Det fore-slås et sett med variabler som bør registreres i en pilot av AKO, fortrinnsvis i 2018. Variablene er knyttet til arter og artsmengder (planter), samt strukturvariabler (dekning og høyde av ulike vegetasjonssjikt). Totalt foreslås 38 indikatorer for økologisk tilstand basert på tilleggsregistreringer i AKO. Av disse er 26 avledet fra variabler som registreres i felt (artssammensetning, dekning og høyde av ulike sjikt, spor av smågnagere), ni indikatorer er basert på registreringer identiske med Landsskog-takseringens (LSK) registreringer og tre kan avledes fra naturtypeinformasjon som registreres som standard i AKO. Det foreslås 13 indikatorer for skog (hvorav ni LSK-registreringer), 15 indikatorer for fjell, 17 for våtmark (inkludert sju LSK-registreringer) og 20 for seminaturlig mark. I tillegg anbefales innsamling av insekter på et utvalg flater. Sammenhengen mellom indikatorene, de sju egenskapene som karakteriserer økologisk tilstand, og følsomhet for påvirkningsfaktorer, er beskrevet. Vi anbefaler at alle relevante indikatorer for skog registreres i AKO. Referanse- og grenseverdier for indikatorer som inngår i denne rapporten, utvikles i et parallelt prosjekt. Verdiene må testes i et pilotprosjekt og utvikles og forbedres over tid. Hvilket rutenett som er best egnet for arealrepresentativt utvalg av overvåkingsflater for indikatorer for økologisk tilstand, er vurdert. SSBs rutenett anbefales, i tråd med anbefalingen for AKO for øvrig, fordi det gjør det fleksibelt å endre utvalgsstørrelser etter tilgjengelige ressurser og behov. Eventuelle utvidelser av overvåkingsopplegget, f.eks. i gitte fylker eller økosystemer, er lett å gjennomføre og kostnadseffektivt sammenlignet med andre rutenett. For å få tilstrekkelig god geografisk oppløsning og presis statistikk for indikatorer for økologisk tilstand er det behov for et stort antall overvåkingsflater. Vi diskuterer dette, men understreker samtidig at det er viktig å komme i gang med arealrepresentativ overvåking, som har vært an-befalt etablert siden midten av 1990-tallet. Vi anbefaler at data fra overvåkingen skal gjøres tilgjengelig gjennom offentlige databaser, slik at datasettene skal kunne kombineres med annen overvåking og fjernmåling for en best mulig samlet vurdering av økologisk tilstand, men også for at data skal kunne benyttes i andre vitenskapelige analyser. Strengt hemmelighold av AKO-flatenes lokalisering anses som problematisk. NØKKELORD : Norge, terrestriske naturtyper, overvåking, økologisk tilstand, indikatorer, KEY WORDS : Norway, terrestrial ecosystems, monitoring, ecological state, indicators
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Signe Nybø Marianne Evju Erik Framstad Anders Lyngstad Christian Pedersen Hanne Sickel Anne Sverdrup-Thygeson Joachim Paul Töpper Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Per Arild AarrestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dei semi-naturlige naturtypane Boreal hei og Semi-naturlig eng er vurdert som sårbar VU, mens Kystlynghei og Semi-naturlig strandeng er vurdert som sterkt trua EN. Strandeng er vurdert som sårbar VU. Slåttemark er vurdert som kritisk trua CR fordi arealet av denne naturtypen har gått kraftig tilbake siste femti år. Semi-naturlige naturtypar er avhengige av riktig skjøtsel for å oppretthalde artsmangfaldet og økologiske funksjonar, og den dominerande påverkingsfaktoren for alle dei vurderte naturtypane er endringar i jordbruket og mangel på skjøtsel som er nødvendig for å oppretthalde naturtypane.
Sammendrag
Det er i alt registrert 678 lokaliteter med verdifulle kulturlandskap i Norge i naturbase, der verdien er definert av i alt 13 ulike kriterier. Biologisk mangfold et av de viktigste kriteriene sammen med innholdet av kulturminner. I prosjektet er det utviklet ny metodikk for fastsetting av verdi for biologisk mangfold gjennom en mer etterprøvbar metode, som i stor grad følger de samme prinsippene som er utviklet for å fastsette verdi av Naturtyper av Nasjonal forvaltingsinteresse (NNF). Metodikken er prøvd ut i de to verdifulle ulturlandskapslokalitetene Skuløy/ Haramsøy, ytre og Dyrkorn, begge i Møre og Romsdal. Lokaliteten i Skuløy/ Haramsøy ble klassifisert til «Svært verdifullt» for biologisk mangfold, mens den i Dyrkorn ble klassifisert til «Mindre verdifullt»
Forfattere
Vigdis Vandvik Tessa Bargmann Sigrid Skrivervik Bruvoll Matthew I. Daws Kristine Grimsrud Hanna Lee Pål Thorvaldsen Liv Guri Velle Joachim Paul TöpperSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gammalnorsk sau er eit vanleg husdyrslag i kystlyngheia. Mange har gammalnorsk sau i utegangardrift der tilhøva ligg til rette for dette, særleg langs kysten på Vestlandet og nordover. Kunnskap om kva sauen beiter gjennom året, og om kvaliteten på dei enkelte beita er viktig når ein skal tilpasse dyretalet til beitegrunnlaget.
Sammendrag
Lyngsviing er ei viktig skjøtselsform for å legge til rette for gode beiteforhold i kystlyngheia. Kunnskap om kva slags artar som veks fram etter sviing og kor fort desse artane kjem tilbake, er viktig for å få god bruk av beita og eit godt husdyrhald over tid. Undersøkingar frå norske kystlyngheier syner at vegetasjonen kjem raskare tilbake etter lyngsviing i sør enn i nord. Det bør derfor sviast hyppigare i sør enn i nord.
Sammendrag
Kystlynghei er eit kulturlandskap som i dag er på raudlista over norske naturtypar. Ein av dei største trugslane er opphøyr av tradisjonell beitebruk og lyngsviing, og ein har i dag fleire lyngheier i dårleg hevd. Interessa for kystlynghei er aukande, men er det mogeleg å gjere gamle kystlyngheier om til gode beiteområder igjen?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri Velle Siri Vatsø Haugum Torgrim Log Pål Thorvaldsen Gunnar Thuestad Vigdis VandvikSammendrag
Changes in land-use and climate represent major threats to Atlantic heathlands, and extreme climatic events, such as droughts, are likely to increase in frequency and intensity in the future. This is of particular relevance for nature management, and conservation, as extreme events are expected to have system-wide impacts on species and ecosystems. During the winter of 2014 an intense drought combined with low temperatures resulted in a massive dieback of Calluna vulgaris in the Norwegian heathlands, and two severe heathland wildfires occurred. With this as a background, a new Norwegian research project: Land use management to ensure ecosystem service delivery under new societal and environmental pressures in heathlands (LandPress) were initiated. LandPress combines observational data on ecosystem responses and resilience after the 2014 event with targeted experiments, one of them the International Drought Experiment, integrating our project into an international context. Drought impacts in mature Calluna-stands is investigated along a 650-km latitudinal gradient in Norway. Our first results indicate more drought damage in northern heathlands than in southern. Healthy Calluna was only observed in scattered patches with more suitable micro-climate, and, interestingly, in some areas regenerating after recent prescribed management burning. Moreover, drying experiments to learn how quickly Calluna plants dry up at 20°C and 50% relative humidity from rain-wet conditions showed that old Calluna stands represents a severe fire risk within two days. Young and more vigorous plants in the building phase (6–15 years old), as well as freeze drought damaged (typically some dead small branches), old but still live plants, showed different drying characteristics and dried more slowly. LandPress interlaces five work packages, exploring the impact of land-use change in combination with extreme climatic events in terms of vegetation change, ecosystem resilience, ecosystem services provisioning, sustainability, and evidence-based management and fire risk prevention.
Forfattere
Celine Rebours Pierrick Francois Denis Stévant Erik Olav Gracey Liv Guri Velle Michael Roleda Håvard Steinshamn Hélène Marfaing Inga Marie Aasen Åshild Krogdahl Tom Ståle Nordtvedt Johan Oppen Ana Karina Carvajal Silje Forbord Kristine Steinhovden Aleksander Handå Jorunn Skjermo Rasa Slizyte oddvar skarbø Mohammad Ramin Annelise Sabine ChapmanSammendrag
The 2015-2018 PROMAC (Energy efficient Processing of Macroalgae in blue-green value chains) is financed by the Norwegian Research Council. The PROMAC consortium is led by Møreforsking AS and consists of both Norwegian (SINTEF, NIBIO, NTNU, NMBU) and European (CEVA, MATIS, SLU)research institutes, as well as industrial partners (TafjordKraftvarme, FelleskjøpetFôrutvikling, Firmenich, LegaseaBiomarine Cluster, The Northern Company, Orkla Foods, Hortimare, Marinox).An advisory panel with public authority and interest groups from the marine, energy and agricultural sectors, also oversee the 4,5Mill EUR project’s relevance in a societal context.The current approaches to meeting the demands for meat and other protein-rich food sources are often associated with damage to natural resources and negative effects on climate, air quality, soils and fresh water availability. Therefore, the PROMAC project (http://promac.no/) investigates an alternative approach for providing food and sources of proteins and energy in animal feed, and health benefits in human food through cultivation of macroalgae. The project focuses on the three macroalgaespecies Alariaesculenta, Saccharinalatissima andPalmariapalmata.The research project (i) assesses variation of raw material composition and quality from both harvested and cultured macroalgae, (ii) develops primary processing methods enhancing desired raw material properties, (iii) establishes fractionation and extraction methods best suited to enrich beneficial proteins or remove undesirable anti-nutrients and (iv) evaluates nutritional and health values of processed macroalgal ingredients for various animal groups and in relation to their distinct digestive systems.PROMAC assesses the costs and benefits of macroalgal products from a value chain perspective (from raw material to primary market) through process-based Life Cycle Assessment (LCA), Material and Energy Flow Analysis (MEFA) and business models. To reduce the substantial energy required for primary processing of macroalgae - organisms characterized by ahigh-water content - PROMAC includes a case study utilizing excess heat from a waste incinerator for primary drying and processing of macroalgae biomass. This case study is integrated into both environmental and economic models.Initialresults identifyingmacroalgae food and feed products (ingredients)and associatedprocessing methods most relevant for commercial applications, will be presented integrated across work packages and subject fields.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kystlyngheiene er en flere tusen år gammel naturtype, som er svært karakteristisk og gjenkjennes som et åpent landskap dominert av røsslyng Naturtypen finnes i de ytterste kyststrøk, i et vintermildt og fuktig klima. I hele utbredelsesområdet er naturtypen i sterk tilbakegang. Tilbakegangen skyldes bl.a. oppdyrking, nedbygging, gjengroing og skogplanting. Naturtypen er vurdert som sterkt truet (EN)både i Europa og i Norge, og i og fikk i 2015 status som Utvalgt naturtype og beskyttet av Naturmangfoldloven. Kystlynghei er viktig leveområde for flere trua og sårbare arter, deriblant hubro (EN) (Bubo bubo) som er en av våre mest trua fuglearter. Hubro fikk egen handlingsplan i 2009. Fra å være en art med utbredelse over store deler av landet, har den nå sin viktigste utbredelse i kystområda fra Agderfylkene til og med Nordland. Dette er i stor grad sammenfallende med utbredelsen av kystlynghei. Dermed utgjør kystlynghei potensielt et viktig habitat for hubro, selv om arten også finnes i helt andre naturtyper.........
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Bratli Rune Halvorsen Anders Bryn Egil Bendiksen Jon Bjarne Jordal Ellen Johanne Svalheim Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Dag Inge ØienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune Halvorsen Egil Bendiksen Harald Bratli Anders Bryn Jon Bjarne Jordal Ellen Johanne Svalheim Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Dag-Inge ØienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Safaa Wasof Jonathan Lenoir Per Arild Aarrestad Inger Greve Alsos W. Scott Armbruster Gunnar Austrheim Vegar Bakkestuen Harry John Betteley Birks Kari Anne Bråthen Olivier Broennimann Jörg Brunet Hans Henrik Bruun Carl Johan Dahlberg Martin Diekmann Stefan Dullinger Mats Dynesius Rasmus Ejrnæs Jean-Claude Gegout Bente Jessen Graae John-Arvid Grytnes Antoine Guisan Kristoffer Hylander Ingibjørg Jonsdottir Jutta Kapfer Kari Klanderud Miska Luoto Ann Milbau Mari Moora Bettina Nygaard Arvid Odland Harald Pauli Virve Ravolainen Stefanie Reinhardt Sylvi Marlen Sandvik Fride Høistad Schei James David Mervyn Speed Jens-Christian Svenning Wilfried Thuiller Unn Tveraabak Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Risto Virtanen Pascal Vittoz Wolfgang Willner Thomas Wohlgemuth Niklaus E Zimmermann Martin Zobel Guillaume DecocqSammendrag
Aim Previous research on how climatic niches vary across species ranges has focused on a limited number of species, mostly inv asive, and has not, to date, been very conclusive. Here we assess the degree of niche conservatism between distant populations of native alpine plant species that have been separated for thousands of years. Location European Alps and Fennoscandia. Methods Of the studied pool of 888 terrestr ial vascular plant species occurring in both the Alps and Fennoscandia, we used two complementary approaches to test and quantify climatic-niche shifts for 31 species having strictly disjunct populations and 358 species having either a contiguous or a patchy distribution with distant populations. First, we used species distr i- bution modelling to test for a region effect on each species’ climatic niche. Second, we quantified niche overlap and shifts in niche width (i.e. ecological amplitude) and position (i.e. ecological optimum) within a bi-dimensional climatic space. Results Only one species (3%) of the 31 species with str ictly disjunct populations and 58 species (16%) of the 358 species with distant popula- tions showed a region effect on their climatic niche. Niche overlap was higher for species with strictly disjunct populations than for species with distant populations and highest for arctic–alpine species. Climatic niches were, on average, wider and located towards warmer and wetter conditions in the Alps. Main conclusion Climatic niches seem to be generally conserved between populations that are separated between the Alps and Fennoscandia and have probably been so for 10,000–15,000 years. Therefore, the basic assumption of species distribution models that a species’ climatic niche is constant in space and time – at least on time scales 10 4 years or less – seems to be largely valid for arctic–alpine plants.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er utviklet en tilstandsindikator for gjengroing og identifisert indikator arter som kan egne seg for naturtypen kystlynghei i Åpent lavland i naturindeks for Norge. Gjengroing med tresjikt er beregnet ut fra fjernmålingsdata (flyfoto). Det er pekt ut indikatorarter knyttet til lyngheisyklusen, nord-sør gradienten og nitrogenberikelse. I tillegg er det vurdert hvordan NIN kartlegging og handlingsplan for kystlynghei kan bidra med data til Naturindeks.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vigdis Vandvik Joachim Paul Töpper Zoë Cook Matthew I. Daws Einar Heegaard Inger Elisabeth Måren Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jonathan Lenoir Bente Jessen Graae Per Arild Aarrestad Inger Greve Alsos William Scott Armbruster Gunnar Austrheim Claes Bergendorff Harry John Betteley Birks Kari Anne Bråthen Jörg Brunet Hans Henrik Bruun Carl Johan Dahlberg Guillaume Decocq Martin Diekmann Mats Dynesius Rasmus Ejrnæs John-Arvid Grytnes Kristoffer Hylander Kari Klanderud Miska Luoto Ann Milbau Mari Moora Bettina Nygaard Arvid Odland Virve Ravolainen Stefanie Reinhardt Sylvi Marlen Sandvik Fride Høistad Schei James David Mervyn Speed Unn Tveraabak Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Risto Virtanen Martin Zobel Jens-Christian SvenningSammendrag
Recent studies from mountainous areas of small spatial extent (<2,500 km2) suggest that fine-grained thermal variability over tens or hundreds of metres exceeds much of the climate warming expected for the coming decades. Such variability in temperature provides buffering to mitigate climate-change impacts. Is this local spatial buffering restricted to topographically complex terrains? To answer this, we here study fine-grained thermal variability across a 2,500-km wide latitudinal gradient in Northern Europe encompassing a large array of topographic complexities. We first combined plant community data, Ellenberg temperature indicator values, locally measured temperatures (LmT), and globally interpolated temperatures (GiT) in a modelling framework to infer biologically relevant temperature conditions from plant assemblages within <1,000-m2 units (community-inferred temperatures: CiT). We then assessed: (1) CiT range (thermal variability) within 1-km2 units; (2) the relationship between CiT range and topographically- and geographically-derived predictors at 1-km resolution; and (3) whether spatial turnover in CiT is greater than spatial turnover in GiT within 100-km2 units. Ellenberg temperature indicator values in combination with plant assemblages explained 46-72% of variation in LmT and 92-96% of variation in GiT during the growing season (June, July, August). Growing-season CiT range within 1-km2 units peaked at 60-65°N and increased with terrain roughness, averaging 1.97°C (SD = 0.84°C) and 2.68°C (SD = 1.26°C) within the flattest and roughest units, respectively. Complex interactions between topography-related variables and latitude explained 35% of variation in growing-season CiT range when accounting for sampling effort and residual spatial autocorrelation. Spatial turnover in growing-season CiT within 100-km2 units was, on average, 1.8 times greater (0.32°C km-1) than spatial turnover in growing-season GiT (0.18°C km-1). We conclude that thermal variability within 1-km2 units strongly increases local spatial buffering of future climate warming across Northern Europe, even in the flattest terrains.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne Bioforsk rapporten inneheld skjøtselplanen for kystlyngheiområdet Småge: Stongneset-Røssøya i Aukra kommune, Møre og Romsdal. Rapporten er skriven på oppdrag frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal (miljøavdelinga) for Mork Utegangar AS, som i dag skjøttar området. Skjøtselsplanen er utarbeidd etter retningslinjene for skjøtselsplanar for kystlynghei i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Skjøtselsplanen har som hovudmålsetting å ta vare på kystlyngheia i området gjennom ein berekraftig tradisjonell skjøtsel med heilårsbeiting og sviing, slik at området held fram med å ha sin svært høge verdi (A-verdi i Naturbasen og referanseområde i Handlingsplanen for kystlynghei). Av aktuelle skjøtselstiltak som er gitt for det respektive området vert det lagt vekt på viktigheita av framhald av beitebruk med gammal norrøn sau, i tillegg til at ein fornyar og betrar kvaliteten på røsslyngen gjennom tradisjonell lyngsviing. Planen viser til at ein skal vere på vakt for spreiing av problemartar som sitkagran, einstape, tistel og rynkerose i området. Skjøtselen må også vere i tråd med retningslinjer og målsettingar for fleire interesser, slik som verneområdet og friluftsområdet som også ligg innanfor området.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir ei vurdering av tilstand og skjøtselsbehov i dei to naturreservata Gåsøy og Nærøyane i Flora kommune basert på feltbefaring i 2011. Kartlegginga av naturtypane er i hovudsak gjort etter det nye NiN-systemet. Kystlynghei, kulturmarkseng og open myrflate er dei mest vanlege naturtypane i dei to reservata. Avgrensingane mellom naturtypane kan vere vanskelege å kartfeste, då dei har glidande overgangar og vekslar på ein liten romleg skala. I tillegg er det ikkje fastsett heilt klare definisjonar på kva som er kva. Denne problematikken er omtala i innleiinga av rapporten. Naturtypane er avgrensa på kart med eigenskapstabell for dei forskjellege polygona i vedlegg. Rapporten har også ei artsliste basert på synfaring. Artslista er ikkje komplett. Det er vidare gjort ei vurdering av tilstanden for dei skjøtselsbetinga naturtypane, og forslag til skjøtsel er lagt fram. Begge reservata har hatt tidlegare busetting og jordbruksdrift som har tatt slutt. Vegetasjonen på både Gåsøy og Nordre Nærøy synte seg å vere i dårleg hevd, og ber preg av at det ikkje har vore beitedyr på øyane på ei god stund. Dette har mellom anna ført til at gjengroing med lauvkratt er i gang, særleg på Nordre Nærøy. Det er også framande artar som sitkagran og platanlønn på øyane. Skjøtselstiltaka på dei to øyane må avgjerast i forhold til dei framtidige målsetjingane for reservata. Dersom ein skal klare å ta vare på dei kulturbetinga naturtypane i dei to naturreservata, vil det vere viktig å komme i gang med kontinuerlege og langsiktige skjøtselstiltak så snart som råd. Dei to reservata skil seg frå kvarandre ved at innslaget av kystlynghei er høgast på Gåsøy, medan Nordre Nærøy har meir kulturmarkseng. Av skjøtselstiltaka som er førespegla i rapporten finn ein beiting, lyngsviing, mekanisk fjerning av problemartar og svartlista artar, samt oppfølging av tiltaka. Det vil vere avgjerande å få på plass langvarige beiteregime for å lukkast med fleire av tiltaka.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kystlyngheiane nordvest i Europa er eit gammalt kulturlandskap som har blitt kontinuerleg skjøtta gjennom sviing og beiting i minst 5000 år. Vegetasjonen er i stor grad karakterisert av lyngplanter, men med variasjonar i plantesamansettinga både mellom geografiske regionar, og i forhold til bruk. Opphøyr av tradisjonell drift har ført til at kystlyngheiane i dag er klassifisert som trua i heile Europa, og har kome på raudlista over naturtypar i Noreg. Auka fokus på ivaretaking av kystlyngheiane har gjort det nødvendig å betre kunnskapsstatusen kring skjøtsel av dette kulturlandskapet. Velle undersøkjer korleis sviing i kombinasjon med beiting må tilpassast den biogeografiske nord-sør gradienten langs kysten. Stadig fleire av dei norske kystlyngheiane er i dårleg hevd, og Velle kvantifiserer korleis høg røsslyngalder påverkar gjenveksten av vegetasjon etter sviing. Vidare vert det undersøkt om bruken i kystlyngheiane fører til ein auke av artar med stor geografisk utbreiing etter sviing (biotisk homogenisering), og om røykindusert spiring i røsslyngfrø kan vere ein kulturbetinga eigenskap i dette økosystemet. Arbeidet til Velle syner at lyngsviing saman med beiting framleis har ei viktig rolle i skjøtselen av kystlynghei, både for å hindre gjengroing, for å få meir variasjon i plantesamansetnaden og for å fornye røsslyngen. Geografi, veksestad (habitat) og alder på røsslyngplanta påverkar vegetasjonssamansettinga og vekstraten til vegetasjonen etter sviing, noko ein må ein ta omsyn til i utarbeiding og oppfølging av skjøtselsplanar. Arbeidet peikar på at ulikskapar i regenereringsevne hos røsslyng gjer at brannrotasjonar bør bestemmast ut i frå røsslyngen sin vekst og ikkje alder. Velle syner at gammal kystlynghei har eit restaureringspotensiale, og at artane som kjem inn etter sviing er naturlege artar som høyrer til i dette økosystemet. Dette er det første arbeidet som antydar at røykindusert spiring hos røsslyngfrø langs kysten her til lands skuldast ei evolusjonær tilpassing til skjøtsel, og syner viktigheita lyngsviinga har hatt over tid.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vigdis Vandvik Joachim Spindelböck Zöe Cook Matthew I. Daws Einar Heegaard Inger Elisabeth Måren Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kystlyngheiane er i dag sterkt trua. Dei største utfordringane skriv seg frå gjengroing på grunn av opphøyr av tradisjonell bruk som beiting og sviing. Sviing kan oppfattast som ei dramatisk skjøtselsform som fjernar all vegetasjon. Dette studiet syner at vegetasjonen regenererer raskt, og etter tre år er røsslyng (Calluna vulgaris) på ny den dominerande arten.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kystlyngheiane utgjer ein karakteristisk del av det ytre kystlandskapet. I dag finn ein berre ti prosent av det opphavlege kystlyngheiarealet. Ein del av vår felles europeiske kulturarv, med særeigne biologiske og kulturhistoriske verdiar, er i ferd med å gro att.
