Sammendrag

Det er utviklet en metode for arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng i Norge (ASO). ASO er tilpasset Arealrepresentativ naturovervåking (ANO) slik at den kan levere data som kan benyttes til å beregne økologisk tilstand for semi-naturlig eng. Denne rapporten beskriver uttesting av ASO metoden i felt 2020, en ferdigstilt metode basert på erfaringer med uttestingen, forslag til utvalg av områder som skal overvåkes, beregning av økologisk tilstand, kostnadsestimater, forslag til tre alternative ASO og en feltinstruks.

Sammendrag

Tap av leveområder er den viktigste trusselen mot pollinatorer i dag. Det er derfor viktig å ivareta de gode leveområdene som finnes i kulturlandskapet. Målet med dette prosjektet er å gi kunnskap om hvilke areal i et vanlig jordbrukslandskap som er gode leveområder for pollinatorer og evaluere skjøtselmetoder som er egnet for å ivareta pollinatorer. Denne kunnskapen kan brukes til å utforme eller fortsette med tiltak som sikrer og opprettholder et nettverk av gode leveområder i kulturlandskapet...

Sammendrag

Kystlynghei er en truet naturtype men det finnes ingen presise arealtall for verken utbredelse eller gjengroing av kystlynghei som fremdeles finnes. I dette prosjektet har vi derfor modellert utbredelse og gjengroing av kystlynghei i Norge. Modellene vil gi et bedre datagrunnlaget for Åpent lavland i Naturindeks for Norge. Vår utbredelsesmodell bruker miljøvariabler hentet fra arealressurskart og en digital terrengmodell og registrerte forekomster av kystlynghei for å predikere utbredelsen i områder som ikke er kartlagt. Registrerte forekomster ble hentet fra Naturbase i 2018. Kartlagt kystlynghei fra NIBIO ble brukt som et uavhengig testdatasett for å vurdere prediksjonen til utbredelsesmodellen. Den samme prosedyren ble brukt for å predikere gjengroing, med de samme miljøvariablene og forekomstene. Vi fant at det er mulig å bruke tilgjengelig kartdata til å predikere utbredelse og gjengroing av kystlynghei utenfor de registrerte områdene. Det er imidlertid potensiale for å forbedre modellen, men det vil kreve registrering av flere kystlyngheiforekomster som representerer et større areal.

Til dokument

Sammendrag

Spatiotemporal variation in natural selection is expected, but difficult to estimate. Pollinator‐mediated selection on floral traits provides a good system for understanding and linking variation in selection to differences in ecological context. We studied pollinator‐mediated selection in five populations of Dalechampia scandens (Euphorbiaceae) in Costa Rica and Mexico. Using a nonlinear path‐analytical approach, we assessed several functional components of selection, and linked variation in pollinator‐mediated selection across time and space to variation in pollinator assemblages. After correcting for estimation error, we detected moderate variation in net selection on two out of four blossom traits. Both the opportunity for selection and the mean strength of selection decreased with increasing reliability of cross‐pollination. Selection for pollinator attraction was consistently positive and stronger on advertisement than reward traits. Selection on traits affecting pollen transfer from the pollinator to the stigmas was strong only when cross‐pollination was unreliable and there was a mismatch between pollinator and blossom size. These results illustrate how consideration of trait function and ecological context can facilitate both the detection and the causal understanding of spatiotemporal variation in natural selection.