Elena Albertsen
Forsker
(+47) 451 99 047
elena.albertsen@nibio.no
Sted
Trondheim
Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7030 Trondheim
Forfattere
Line Johansen Elena Albertsen Annette Bär Hans Martin Hanslin Ivar Herfindal Bert van der Veen Marie Vestergaard Henriksen Heidi Vinge Sølvi Wehn Erik SolbuSammendrag
Det er en global nedgang av ville pollinatorer, og hovedårsaken til dette er at leveområdene deres er under press og går tapt på grunn av urbanisering og andre arealendringer. I BE(E) DIVERSE prosjektet har vi derfor studert hvordan artsmangfoldet og samspillet mellom planter og ville pollinatorer påvirkes av urbanisering og hvordan dette ivaretas i beslutningsprosesser på lokalt nivå og gjennom konkrete forvaltningstiltak. Vi har hatt ett spesielt fokus på artsrike semi-naturlige enger og veikanter. Oppsummert så viser resultatene fra BE(E) DIVERSE at det viktigste tiltak for å ivareta pollinatorer og deres blomsterressurser er å sikre gjenværende leveområder med høy kvalitet, som semi-naturlige enger, i både urbane og rurale områder. Både semi-naturlig eng og alternative leveområder som veikanter, må skjøttes riktig og inngå i en helhetlig landsapsforvaltning i kommunens arealplanlegging.
Sammendrag
Arbeidet med å utarbeide eit forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Bødalen og ved Bødalssetra, Jostedalsbreen Nasjonalpark er gjennomført på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele m.fl. 2017) og ein Spesiell Del for Bødalen utarbeidd i 2022. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan er, ulike kulturavhengige naturtypar, omsyn til kulturminne og aktuelle restaurerings- og skjøtselstiltak i slike heilskaplege kulturlandskap. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane i Bødalen og ved Bødalsetra meir spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane og definert bevaringsmål. Skjøtselsbehovet i dei ulike naturtypane er skildra meir i detalj og det er gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre
Sammendrag
Forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Sunndalen og ved Sunndalssetra i Jostedalsbreen Nasjonalpark er utarbeidd på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre i 2021-2022. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele mfl. 2017) og ein Spesiell Del for Sunndalen. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan er og kva den inneheld. Det er skildra kulturavhengige naturtypar som er vanlege i fjellet, og kva slag omsyn ein må ta i høve til kulturminne når restaurerings- og skjøtselstiltak skal setjast i gang. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane i Sunndalen og ved Sunndalssetra meir spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane og definert bevaringsmål, skildra skjøtselsbehov og gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Det er også skildra tiltak langs buføringsvegen som skal gjere den tryggare å ferdast etter, og som skal sikre utsikta. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre.
Sammendrag
Forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Erdalen, Jostedalsbreen Nasjonalpark er utarbeidd på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele mfl. 2017) og ein Spesiell Del for områda ved Erdalssetra og Vetledalssetra, utarbeidd i 2022. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan inneheld, døme på ulike kulturavhengige naturtypar, omsyn ein må ta i høve til kulturminne og aktuelle restaurerings- og skjøtselstiltak som tek vare på heilskapen i landskapet. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane omkring Erdalssetra og Vetledalssetra spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane i skjøtselsplanområdet og definert bevaringsmål, skildra skjøtsels-tiltak og gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre.
Sammendrag
Det er en global nedgang i ville pollinatorer, og også i Norge er mange arter truet. Hovedårsaken til dette er store landskapsendringer som har ført til at viktige leveområder for pollinerende insekter har forsvunnet. Dette er en trussel mot både det biologiske mangfoldet og sunne økosystemer som er nødvendig for en sikker matproduksjon. Et viktig tiltak for å ivareta pollinatorer er å sikre gjenværende gode leveområder som vi fremdeles har i dag og i tillegg etablere nye.
Forfattere
Ivar Herfindal Marie Vestergaard Henriksen Elena Albertsen Bert van der Veen Annette Bär Line JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svenja B. Kroeger Hans Martin Hanslin Tommy Lennartsson Marcello D'Amico Johannes Kollmann Christina Fischer Elena Albertsen James David Mervyn SpeedSammendrag
Roadsides can harbour remarkable biodiversity; thus, they are increasingly considered as habitats with potential for conservation value. To improve construction and management of roadside habitats with positive effects on biodiversity, we require a quantitative understanding of important influential factors that drive both positive and negative effects of roads. We conducted meta-analyses to assess road effects on bird communities. We specifically tested how the relationship between roads and bird richness varies when considering road type, habitat characteristics and feeding guild association. Overall, bird richness was similar in road habitats compared to non-road habitats, however, the two apparently differ in species composition. Bird richness was lowered by road presence in areas with denser tree cover but did not differ according to road type. Richness differences between habitats with and without roads further depended on primary diet of species, and richness of omnivores was positively affected by road presence. We conclude that impacts of roads on bird richness are highly context-dependent, and planners should carefully evaluate road habitats on a case by case basis. This emphasizes the need for further studies that explicitly test for differences in species composition and abundance, to disentangle contexts where a road will negatively affect bird communities, and where it will not.
Forfattere
Christophe Pelabon Elena Albertsen Arnaud Le Rouzic Cyril Firmat Geir Hysing Bolstad W. Scott Armbruster Thomas Fredrik HansenSammendrag
Although artificial-selection experiments seem well suited to testing our ability to predict evolution, the correspondence between predicted and observed responses is often ambiguous due to the lack of uncertainty estimates. We present equations for assessing prediction error in direct and indirect responses to selection that integrate uncertainty in genetic parameters used for prediction and sampling effects during selection. Using these, we analyzed a selection experiment on floral traits replicated in two taxa of the Dalechampia scandens (Euphorbiaceae) species complex for which G-matrices were obtained from a diallel breeding design. After four episodes of bidirectional selection, direct and indirect responses remained within wide prediction intervals, but appeared different from the predictions. Combined analyses with structural-equation models confirmed that responses were asymmetrical and lower than predicted in both species. We show that genetic drift is likely to be a dominant source of uncertainty in typically-dimensioned selection experiments in plants and a major obstacle to predicting short-term evolutionary trajectories.
Forfattere
Annette Bär Elena Albertsen Bolette Bele Kristin Daugstad Synnøve Grenne Simon Jakobsson Erik Solbu Pål Thorvaldsen Per Vesterbukt Sølvi Wehn Line JohansenSammendrag
Det er utviklet en metode for arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng i Norge (ASO). ASO er tilpasset Arealrepresentativ naturovervåking (ANO) slik at den kan levere data som kan benyttes til å beregne økologisk tilstand for semi-naturlig eng. Denne rapporten beskriver uttesting av ASO metoden i felt 2020, en ferdigstilt metode basert på erfaringer med uttestingen, forslag til utvalg av områder som skal overvåkes, beregning av økologisk tilstand, kostnadsestimater, forslag til tre alternative ASO og en feltinstruks.
Sammendrag
Tap av leveområder er den viktigste trusselen mot pollinatorer i dag. Det er derfor viktig å ivareta de gode leveområdene som finnes i kulturlandskapet. Målet med dette prosjektet er å gi kunnskap om hvilke areal i et vanlig jordbrukslandskap som er gode leveområder for pollinatorer og evaluere skjøtselmetoder som er egnet for å ivareta pollinatorer. Denne kunnskapen kan brukes til å utforme eller fortsette med tiltak som sikrer og opprettholder et nettverk av gode leveområder i kulturlandskapet...
Sammendrag
Kystlynghei er en truet naturtype men det finnes ingen presise arealtall for verken utbredelse eller gjengroing av kystlynghei som fremdeles finnes. I dette prosjektet har vi derfor modellert utbredelse og gjengroing av kystlynghei i Norge. Modellene vil gi et bedre datagrunnlaget for Åpent lavland i Naturindeks for Norge. Vår utbredelsesmodell bruker miljøvariabler hentet fra arealressurskart og en digital terrengmodell og registrerte forekomster av kystlynghei for å predikere utbredelsen i områder som ikke er kartlagt. Registrerte forekomster ble hentet fra Naturbase i 2018. Kartlagt kystlynghei fra NIBIO ble brukt som et uavhengig testdatasett for å vurdere prediksjonen til utbredelsesmodellen. Den samme prosedyren ble brukt for å predikere gjengroing, med de samme miljøvariablene og forekomstene. Vi fant at det er mulig å bruke tilgjengelig kartdata til å predikere utbredelse og gjengroing av kystlynghei utenfor de registrerte områdene. Det er imidlertid potensiale for å forbedre modellen, men det vil kreve registrering av flere kystlyngheiforekomster som representerer et større areal.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Elena Albertsen Øystein H. Opedal Geir Hysing Bolstad Rocio Perez-Barrales Thomas F Hansen Christophe Pelabon William Scott ArmbrusterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Elena Albertsen Øystein Hjorthol Opedal Geir Hysing Bolstad Rocío Pérez-Barrales Thomas F Hansen Christophe Pelabon William Scott ArmbrusterSammendrag
Spatiotemporal variation in natural selection is expected, but difficult to estimate. Pollinator‐mediated selection on floral traits provides a good system for understanding and linking variation in selection to differences in ecological context. We studied pollinator‐mediated selection in five populations of Dalechampia scandens (Euphorbiaceae) in Costa Rica and Mexico. Using a nonlinear path‐analytical approach, we assessed several functional components of selection, and linked variation in pollinator‐mediated selection across time and space to variation in pollinator assemblages. After correcting for estimation error, we detected moderate variation in net selection on two out of four blossom traits. Both the opportunity for selection and the mean strength of selection decreased with increasing reliability of cross‐pollination. Selection for pollinator attraction was consistently positive and stronger on advertisement than reward traits. Selection on traits affecting pollen transfer from the pollinator to the stigmas was strong only when cross‐pollination was unreliable and there was a mismatch between pollinator and blossom size. These results illustrate how consideration of trait function and ecological context can facilitate both the detection and the causal understanding of spatiotemporal variation in natural selection.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Agricultural mitigation measures and the value of water quality improvements
Agriculture is one of the main sources of water pollution in Norway, and an important contributor to GHG emissions.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Tiltak i landbruket og verdien av forbedret vannkvalitet
Landbruket er en av de viktigste kildene til vannforurensing i Norge, og samtidig en stor bidragsyter til klimautslipp.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Bærekraftige tiltak i jordbrukslandskapet for å sikre mangfold av pollinatorer og andre nyttedyr: Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV)
Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) er et relativt nytt konsept som omfatter tiltak med mål om å forbedre bærekraften i norsk jordbruk. Gjennom målrettede IPPV tiltak legges det til rette for økt biologisk mangfold i jordbrukslandskapet, både for å begrense bruk av plantevernmidler og forbedre pollineringen. Både pollinering og naturlig skadedyrkontroll er viktige økosystemtjenester som jordbruket kan dra stor nytte av. I dette prosjektet studerer vi IPPV ved etablering av blomsterstriper som tiltak i kulturlandskap flere steder i landet.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
WINGS - Pollinatorvennlige kulturlandskap: Løsninger for forvaltning av leveområder under press
Pollinatorene er truet. Dette får konsekvenser både for det biologiske mangfoldet og matsikkerheten vår. I WINGS skal vi utvikle løsninger for å etablere mer pollinatorvennlige kulturlandskap.