INAKTIV SIST OPPDATERT: 01.11.2018
Slutt: des 2017
Start: jan 2015

Mangfoldet av ulike typer slåttemarker/slåtteenger i inn- og utmark har vært stor i hele landet. Den lokale tradisjonskunnskapen knytta til bruken av slåttemarkene kan idag gi oss innsikt i hvordan slike arealer kan skjøttes for framtida.

Start- og sluttdato 01.01.2015 - 31.12.2017
Prosjektleder Bolette Bele
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Avdeling Kulturlandskap og biomangfold
Samarbeidspartnere Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Telemark, Kulturlandskapssenteret
Finansieringskilde Miljødirektoratet

Sammendrag

Folk har hatt lokale benevnelser for de ulike slåttemarkstypene, alt etter beliggenheten, marktypen og hvor produktive de var. Likedan gav de høyet benevnelser etter hvor det ble høsta. Tidligere var det også vanlig med vårbeiting over store deler av landet, og slåtten måtte tas senere, etter at graset igjen var utvokst. I dag skjøttes kun små arealer av slåttemark, som rester av de tidligere mer sammenhengende kulturmarkene. Skjøtselen av disse arealene har i dag i stor grad blitt mer ensretta og lik. Likevel viser data fra Telemark og Møre- og Romsdal at en forholdsvis høy andel av slåttemarkene ennå beites. Kombinasjonen av slåtte og beitetradisjonene, sammen med andre tradisjonelle arbeidsoperasjoner i engene, er trolig svært viktig for å opprettholde det biologiske mangfoldet i kulturlandskapet. Slåttetids-punktet er likevel bare en av de faktorene som påvirker det biologiske mangfoldet i disse kulturmarkene. Bruken av beitedyr (vårbeiting/høstbeiting) og variasjonen i beitepåvirkning som de ulike husdyrslagene ga, er en naturlig del av den tradisjonelle måten å utnytte slåttemarkene på. Man bør se nærmere på hva tradisjonskunnskapen ellers også kan gi av informasjon om den tidligere bruken.

Publikasjoner i prosjektet