Setervoller
Setervollene er gamle slåttemarker. De ble tilført litt husdyrgjødsel og er derfor i all hovedsak grasdominerte. Foto: Bolette Bele
Setervollene er vanligvis gamle slåttemarker. Mange av dem ble slått og beita hvert år, mens andre inngikk i et rotasjonssystem der de for eksempel ble slått eller beita annet hvert år. Slåttemarkene i Norge er i dag en rødlistet naturtype og de er nå kritisk trua (CR).
Setervollene ble rydda for stein og gjødsla med den husdyrgjødsla som samlet seg opp i løpet av setersesongen. Siden steinen ble rydda bort slik at man kunne slå med ljå, finner man ofte rydningsrøyser inne på vollene eller like i utkanten av dem. Gjødslinga foregikk vanligvis om høsten når setersesongen var over, men det var ofte ikke nok gjødsel til at hele vollen ble gjødsla hvert år.
På grunn av næringstilførselen ble setervollene frodige, men gjerne grasdominerte og artsfattige. I tørrere og magrere partier kan man likevel finne et forholdsvis høyt innslag av blomsterplanter og i kalkholdige områder blir artsmangfoldet spesielt høyt. Eksempel på plantearter man kan finne på setervollene er bakkesøte, marinøkkel, småengkall og blåklokke. Beitedyra fikk slippe inn på vollen noen dager mot slutten av setersesongen, hvor de beita ned etterveksten. Samtidig bidro beitedyra med tråkkeffekter som sikret gode spiringsmuligheter for blomsterplanter.
I dag ligger mange av setervollene som grønne «øyer» i skogen og på fjellet. De gamle setervollene er gjerne attraktive for husdyr på utmarksbeite, og beites ofte godt ned. Hvis man ønsker å ta vare på setervollene som slåttemarker og det artsmangfoldet som er typisk for dem, må de slås jevnlig. For mange setervoller vil det være behov for en restaureringsperiode før slåtten kan komme i gang. Rydding av einer, lauvtrær, fjerning av tuer med mere kan ofte være nødvendig. Når slåtten tas opp igjen, bør den gjennomføres omkring det tidspunktet som tradisjonelt var vanlig. Graset må tørkes noen dager, slik at man sikrer frøtilgangen til enga. Høyet må fjernes og ikke bli liggende og råtne opp. Slåttevoller i god hevd vil ha en jevn struktur med planteartene jevnt fordelt. Setervoller som kun beites vil vanligvis være mer tuete og ha et lavere innslag av blomsterplanter.
Miljødirektoratet har utarbeidet en egen handlingsplan for slåttemark, og Fylkesmannens miljøvernavdelinger administrerer tilskuddene som gis til skjøtsel av slike arealer. Det er viktig å ta vare på både de biologiske verdiene og kulturminnene som finnes i seterlandskapet. Man bør derfor utarbeide ei helhetlig plan, slik at man sikrer hele kulturmiljøet.
