Divisjon for matproduksjon og samfunn

Endringer i utmarksbeiting og setring – årsaker, virkninger og tiltak (FJELLBEITE)

Aktiv SIST OPPDATERT: 25.11.2022
Slutt: des 2025
Start: jan 2022

Landbruket er avgjørende for sysselsetting, kulturlandskap, kulturarv og biologisk mangfold i mange fjellbygder. I dette prosjektet ønsker vi å studere utviklingen i to fjellområder: Valdres og Nord-Østerdalen/Røros.

Status Pågående
Start- og sluttdato 01.01.2022 - 31.12.2025
Prosjektleder Ola Flaten
Divisjon Divisjon for matproduksjon og samfunn
Totalt budsjett 11958000

Formålet med prosjektet og arbeidspakker

Mål med prosjektet er å: 1) Gi kunnskap om årsakene til endringene i beitebruken og seterdrifta i utmarka, 2) Studere virkningene av mindre beiting og færre setre, 3) Utvikle og presentere forslag til tiltak for å hindre nedgangen og øke beitebruken og setring. Prosjektet vil dekke både småfe og storfe og både beitebruk i utmarka og seterdrift samt både økologisk og konvensjonell drift. Prosjektet er organisert i tre arbeidspakker:   

AP1. Hva påvirker bondens valg om beiting og setring i utmarka?   

Vi skal bruke personintervjuer og en spørreundersøkelse til gardbrukere i Valdres og Nord-Østerdalen/ Røros (inkludert de som ikke lenger har beitedyr i utmarka) til å finne ut hvorfor noen velger å fortsette med utmarkbeiting, mens andre slutter. Tilsvarende skal gjøres for setring, basert på grundigere statistisk analyse av data fra en spørreundersøkelse AgriAnalyse sendte til seterbrukere i hele Norge i 2019.

AP2. Virkninger av utmarksbeiting og setring

AP2.1 Verdiskaping og sysselsetning

Beitedyr i utmarka påvirker verdiskapinga i landbruket og gir ringvirkninger for andre næringer. Ved å bruke produksjonstilskuddsregisteret og NIBIOs driftsgranskinger skal vi beregne effekten av utmarksbeiting og setring på lokal verdiskaping, herunder ringvirkninger for lokalsamfunnet.

AP2.2. Sosial/kulturell verdi/identitet

Bruken av utmarka til beiting krever stor grad av samhandling mellom ulike beitebrukere og andre brukere. Ved bruk av intervjuer og en spørreundersøkelse skal vi dokumentere betydningen av utmarksbruk for sosial kapital, kulturarv og lokal identitet.

AP2.3. Biologisk mangfold, klima, fôrressurser og muligheter for å kombinere bioenergi og utmarksbeiting    

Ved å sammenligne områder i regionen som blir beita med tilsvarende områder som ikke har blitt beita de siste årene, skal vi studere effekter på fôrressursene og hva redusert beiting i utmarka har å si for biologisk mangfold og klimagassutslipp og karbonlagring. Videre skal vi vi undersøke hvordan man kan kombinere utmarksbeiting og bioenergiproduksjon ved å tynne bjørkeskog (muligens bare i Nord-Østerdal).

AP3. Tiltak for å opprettholde og øke beitebruken og setring

Basert på resultatene fra de andre arbeidspakkene og møter med ulike aktører i regionen skal prosjektet komme fram til tiltak som kan opprettholde og øke beitebruk og setring i regionen.

Prosjektet er et samarbeid mellom NIBIO, AgriAnalyse, Agroscope i Sveits og Arizona State University i USA. Vi ønsker å involvere så mange relevante lokale, regionale og nasjonale aktører som mulig. Vi ønsker bl.a. å involvere lokale og nasjonale faglaga, lokal og nasjonal foredlingsindustri, teknologibedrifter, turist aktører, lokale turlag, Norsk Seterkultur og Valdres Natur- og Kulturpark.