Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2021

Til dokument

Sammendrag

Dollar spot, caused by at least five Clarireedia species (formerly Sclerotinia homoeocarpa F. T. Benn.), is one of the economically most important turfgrass diseases worldwide. The disease was detected for the first time in Scandinavia in 2013. There is no available information from Scandinavian variety trials on resistance to dollar spot in turfgrass species and cultivars (http://www.scanturf.org/). Our in vitro screening (in glass vials) of nine turfgrass species comprising a total of 20 cultivars showed that on average for ten Clarireedia isolates of different origin, the ranking for dollar spot resistance in turfgrass species commonly found on Scandinavian golf courses was as follows: perennial ryegrass = slender creeping red fescue > strong creeping red fescue > Kentucky bluegrass = velvet bentgrass > colonial bentgrass = Chewings fescue ≥ creeping bentgrass = annual bluegrass. Significant differences in aggressiveness among Clarireedia isolates of different origin were found in all turfgrass species except annual bluegrass (cv. Two Putt). The U.S. C. jacksonii isolate MB-01 and Canadian isolate SH44 were more aggressive than C. jacksonii isolates from Denmark and Sweden (14.10.DK, 14.15.SE, and 14.16.SE) in velvet bentgrass and creeping bentgrass. The Swedish isolate 14.112.SE was generally more aggressive than 14.12.NO despite the fact that they most likely belong to the same Clarireedia sp. The U.S. C. monteithiana isolate RB-19 had similar aggressiveness as the Scandinavian C. jacksonii isolates, but was less aggressive than two U.S. C. jacksonii isolates MB-01 and SH44. Thus, aggressiveness of Clarireedia isolates was more impacted by their geographic origin and less by species of the isolate and/or the host turfgrass species.

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....

2020

Sammendrag

Endogenous antimicrobial peptides (AMPs) are evolutionarily ancient factors of innate immunity, which are produced by all multicellular organisms and play a key role in their protection against infection. Red king crab (Paralithodes camtschaticus), also called Kamchatka crab, is widely distributed and the best known species of all king crabs belonging to the family Lithodidae. Despite their economic importance, the genetic resources of king crabs are scarcely known and no fullgenome sequences are available to date. Therefore, analysis of the red king crab transcriptome and identifcation and characterization of its AMPs could potentially contribute to the development of novel antimicrobial drug candidates when antibiotic resistance has become a global health threat. In this study, we sequenced the P. camtschaticus transcriptomes from carapace, tail fap and leg tissues using an Illumina NGS platform. Libraries were systematically analyzed for gene expression profles along with AMP prediction. By an in silico approach using public databases we defned 49 cDNAs encoding for AMP candidates belonging to diverse families and functional classes, including buforins, crustins, paralithocins, and ALFs (anti-lipopolysaccharide factors). We analyzed expression patterns of 27 AMP genes. The highest expression was found for Paralithocin 1 and Crustin 3, with more than 8,000 reads. Other paralithocins, ALFs, crustins and ubiquicidins were among medium expressed genes. This transcriptome data set and AMPs provide a solid baseline for further functional analysis in P. camtschaticus. Results from the current study contribute also to the future application of red king crab as a bio-resource in addition to its being a known seafood delicacy.

Til dokument

Sammendrag

In response to various stimuli, plants acquire resistance against pests and/or pathogens. Such acquired or induced resistance allows plants to rapidly adapt to their environment. Spraying the bark of mature Norway spruce (Picea abies) trees with the phytohormone methyl jasmonate (MeJA) enhances resistance to tree‐killing bark beetles and their associated phytopathogenic fungi. Analysis of spruce chemical defenses and beetle colonization success suggests that MeJA treatment both directly induces immune responses and primes inducible defenses for a faster and stronger response to subsequent beetle attack. We used metabolite and transcriptome profiling to explore the mechanisms underlying MeJA‐induced resistance in Norway spruce. We demonstrated that MeJA treatment caused substantial changes in the bark transcriptional response to a triggering stress (mechanical wounding). Profiling of mRNA expression showed a suite of spruce inducible defenses are primed following MeJA treatment. Although monoterpenes and diterpene resin acids increased more rapidly after wounding in MeJA‐treated than control bark, expression of their biosynthesis genes did not. We suggest that priming of inducible defenses is part of a complex mixture of defense responses that underpins the increased resistance against bark beetle colonization observed in Norway spruce. This study provides the most detailed insights yet into the mechanisms underlying induced resistance in a long‐lived gymnosperm.

Til dokument

Sammendrag

Plants can form an immunological memory known as defense priming, whereby exposure to a priming stimulus enables quicker or stronger response to subsequent attack by pests and pathogens. Such priming of inducible defenses provides increased protection and reduces allocation costs of defense. Defense priming has been widely studied for short‐lived model plants such as Arabidopsis, but little is known about this phenomenon in long‐lived plants like spruce. We compared the effects of pretreatment with sublethal fungal inoculations or application of the phytohormone methyl jasmonate (MeJA) on the resistance of 48‐year‐old Norway spruce (Picea abies) trees to mass attack by a tree‐killing bark beetle beginning 35 days later. Bark beetles heavily infested and killed untreated trees but largely avoided fungus‐inoculated trees and MeJA‐treated trees. Quantification of defensive terpenes at the time of bark beetle attack showed fungal inoculation induced 91‐fold higher terpene concentrations compared with untreated trees, whereas application of MeJA did not significantly increase terpenes. These results indicate that resistance in fungus‐inoculated trees is a result of direct induction of defenses, whereas resistance in MeJA‐treated trees is due to defense priming. This work extends our knowledge of defense priming from model plants to an ecologically important tree species.