Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Guro Brodal Jan Netland Elin Thingnæs Lid Åshild Ergon Christer Magnusson Arild Sletten Leif Sundheim May Sæthre Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Nicholas Clarke Daniel Flø Jørn-Frode Nordbakken Ingvald Røsberg Halvor Solheim Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i framtida. Eksempler på begge er omtalt i foreliggende rapport. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2015: (i) Overvåking av skogens helsetilstand på de landsrepresentative flatene. (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene. (iii) Barkbilleovervåking og analyse av klimaeffekter. (iv) Import skadegjørere og analyse av invasjonspotensialet til fremmede billearter. (v) Overvåking av askeskuddsyke. (vi) Andre skaderegistreringer fra Skogskader.no og befaringer i 2015. Skogovervåkingen på de landsrepresentative flater viser at gran- og furuskogens generelle helsetilstand var god i 2015, selv om det ble registrert uvanlig mange skader på gran og kronetettheten hos furu hadde sunket i forhold til året før. Siden 2007 har kronetettheten likevel økt hos begge treslagene mens trenden har vært motsatt i ICP Forests’ nettverk. Det var lite misfarging på gran og furu og få skader på furu i 2015, mens bjørk, som tidligere, hadde flest skader av alle undersøkte treslag. Det ble ellers registrert få spesielle skader på skog i 2015. Konsentrasjon og atmosfærisk avsetning av både svovel og nitrogen var generelt veldig lave i 2015. Konsentrasjonen av uorganiske nitrogenforbindelser i jordvann og nivået av bakkenært ozon var også lave i Norge i 2015. Ozonnivåene er i stor grad styrt av værforholdene og vil derfor kunne oppvise store årlige variasjoner. Kjemiske analyser på de intensive skogovervåkings-flatene i Norge har dokumentert en betydelig reduksjon over tid i nivåer av svovelkomponenter både i luft, nedbør og jordvann som følge av store utslippsreduksjoner i Europa. Overvåkingsflata på Sørlandet, som er mest utsatt for langtransporterte forurensinger, hadde som i tidligere år de høyeste nitrogen- og svovelverdier i barnålene i 2015. Verdiene hadde økt i forhold til 2013 og var på det høyeste nivået siden hhv. 1995 og 1999, til tross for at både tilførselen og deposisjonen av disse elementene har avtatt sterkt siden 1990. På de to andre flatene var nitrogenverdiene vesentlig lavere, og i Osen var det dessuten for lite nitrogen i forhold til de andre næringsstoffene. Nitrogenmangel er imidlertid normalt i boreale barskoger. Vegetasjonsanalyser på den intensive skogovervåkingsflata i Hurdal viser at dekningen av etasjehusmose og to vmoser har økt siden 1999, mens flere andr mosearter har gått tilbake. Økt vekst av store bladmoser som etasjehusmose er også dokumentert av andre norske studier og har blitt forklart som et resultat av at mange milde og nedbørrike høster har gjort vekstsesongen lengre. Resultatene fra granbarkbilleovervåkingen i 2015 viste en moderat økning av populasjonene for landet sett under ett. Analyser av tidsserier for klimaeffekter og utviklingen i granbarkbillebestanden indikerer en trend mot økende barkbillemengder i Trøndelag og Nordland, som har mye hogstmoden gran. Denne økningen er mest markert i tørre og varme år. Tidligere modellberegninger har predikert at den forventete temperaturøkningen kan føre til at granbarkbillen får to generasjoner per sommer i stedet for én så langt nord som Trøndelag, noe som kan gi en markert økning i antall angrep på stående trær...
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Ingeborg Klingen SG Edwards May Bente Brurberg Guro Brodal Toril Eklo Hege Særvold Steen Jafar Razzaghian Elisa B. Gauslå Ingerd Skow HofgaardSammendrag
The plant pathogenic fungus Fusarium langsethiae produces the highly potent mycotoxins HT-2 and T-2. Since these toxins are frequently detected at high levels in oat grain lots, they pose a considerable risk for food and feed safety in Norway, as well as in other north European countries. To reduce the risk of HT-2/T- 2-contaminated grain lots to enter the food and feed chain, it is important to identify factors that influence F. langsethiae infection and mycotoxin development in oats. However, the epidemiology of F. langsethiae is unclear. A three-year survey was performed to reveal more of the life cycle of F. langsethiae and its interactions with oats, other Fusarium species, as well as insects, mites and weeds. We searched for inoculum sources by quantifying the amount of F. langsethiae DNA in weeds, crop residues, and soil, sampled from a predetermined selection of oat-fields. To be able to define the onset of infection, we analysed the amount of F. langsethiae DNA in oat plant material sampled at selected growth stages (between booting and maturation), as well as the amount of F. langsethiae DNA and HT-2 and T-2 toxins in the mature grain. We also studied the presence of possible insect- and mite vectors sampled at the selected growth stages using Berlese funnel traps. All the different types of materials were also analysed for the presence F. graminearum DNA, the most important deoxynivalenol producer observed in Norwegian cereals, and which presence has shown a striking lack of correlation with the presence F. langsethiae in oat. Preliminary results show that F. langsethiae DNA may occur in the oat plant before heading and flowering. Some F. langsethiae DNA was observed in crop residues and weeds, though at relatively low levels. More results from this work will be presented at the meeting.
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Ingeborg Klingen S.G. Edwards May Bente Brurberg Guro Brodal Toril Eklo Hege Særvold Steen Jafar Razzaghian Elisa B. Gauslå Ingerd Skow HofgaardSammendrag
The plant pathogenic fungus Fusarium langsethiae produces the highly potent mycotoxins HT-2 and T-2. Since these toxins are frequently detected at high levels in oat grain lots, they pose a considerable risk for food and feed safety in Norway, as well as in other north European countries. To reduce the risk of HT-2/T- 2-contaminated grain lots to enter the food and feed chain, it is important to identify factors that influence F. langsethiae infection and mycotoxin development in oats. However, the epidemiology of F. langsethiae is unclear. A three-year survey was performed to reveal more of the life cycle of F. langsethiae and its interactions with oats, other Fusarium species, as well as insects, mites and weeds. We searched for inoculum sources by quantifying the amount of F. langsethiae DNA in weeds, crop residues, and soil, sampled from a predetermined selection of oat-fields. To be able to define the onset of infection, we analysed the amount of F. langsethiae DNA in oat plant material sampled at selected growth stages (between booting and maturation), as well as the amount of F. langsethiae DNA and HT-2 and T-2 toxins in the mature grain. We also studied the presence of possible insect- and mite vectors sampled at the selected growth stages using Berlese funnel traps. All the different types of materials were also analysed for the presence F. graminearum DNA, the most important deoxynivalenol producer observed in Norwegian cereals, and which presence has shown a striking lack of correlation with the presence F. langsethiae in oat. Preliminary results show that F. langsethiae DNA may occur in the oat plant before heading and flowering. Some F. langsethiae DNA was observed in crop residues and weeds, though at relatively low levels. More results from this work will be presented at the meeting.
Forfattere
Wendy Marie Waalen Mats Höglind Malin E Jonsson Till Seehusen Lillian Øygarden Andrea Ficke Maria Björkman Kirsten Tørresen Bernt HoelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Sundheim Åshild Ergon Christer Magnusson Jan Netland Egil Prestløkken Arild Sletten May Sæthre Elin Thingnæs Lid Tron Øystein Gifstad Micael Wendell Guro Brodal Halvor Solheim Anne Marte Tronsmo Bjørn Økland Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved Dalen Tor Myking Ken Olaf Storaunet Isabella Børja Torstein Kvamme Paal Krokene Dan Aamlid Arne Steffenrem Tore Skrøppa Mari Mette Tollefsrud Erik Larnøy Andreas Treu Kjersti Bakkebø FjellstadSammendrag
Utstillingen «Det fantastiske treet» forteller om hvordan treet blir til, og at fotosyntesen er grunnlaget for alt liv. Bladene er verdens beste solfangere, og vi forteller hvordan fotosyntesen skjer i bladet. Trærnes magiske evne til å forvandle luft til sukker forklares på en ny og spennende måte. For å vise hvor spektakulær fotosyntesen er har vi lagd en 9 meter lang lysende akrylvegg som viser snittet av et blad. Midt i utstillingen står en 7,5 meter høy treskulptur laget av 10 km aluminiumsrør – selve Det fantastiske treet. Det fantastiske treeter et godt eksempel på forskningsformidling og et fruktbart samarbeid mellom to institusjoner. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ved Skog og utmarksdivisjonen (tidligere Skog og landskap) har gjort et stort og omfattende arbeid med å tilgjengeliggjøre forskning og kvalitetssikre innholdet i utstillingen. NIBIO har vært en uvurdelig støttespiller i den faglige kvalitetssikringen. Vi har lagd en utstilling som skal overbevise publikum om hvilken spektakulær prosess fotosyntesen er og at det ikke er «bare bare» å bli et stort tre. Publikum skal både fascineres, og de skal få ny kunnskap. Den skal også vekke nysgjerrigheten for spennende forskning og alle ubesvarte spørsmål vi har rundt skogen og treet – det er fremdeles mye vi ikke vet!
2015
Forfattere
Annette Folkedal Schjøll Maria Björkman Nina Trandem Bjørn Arild Hatteland Karin Westrum Toril EkloRedaktører
Anette SundbyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Intervju – Spinnvill spinnmidd foretrekker død partner
Nina Trandem, Karin Westrum, Ingeborg Klingen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag