Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Populærvitenskapelig – Hvordan dreper granbarkbillen trær?
Paal Krokene, Jostein Gohli, Bjørn Økland
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Her presenteres resultater fra en undersøkelse av forekomst av miljøgifter/ plantevernmidler ekstrahert fra insekter samlet i Malaisefeller i den løpende nasjonale insektovervåkingen. Undersøkelsen er gjennomført av NIBIO på oppdrag fra Miljødirektoratet via det NINA-koordinerte prosjektet Hotspots for trua arter på land: kartlegging med digitale verktøy. Vi har fokusert på kjemiske syntetiske plantevernmidler som brukes i jord- og hagebruk for å belyse problematikk knyttet til funn av miljøgifter i oppsamlingsvæsken i et utvalg av insektfellene. Det er videre gjort en vurdering av hvordan en overvåking som skal si noe om plantevernmidlers påvirkning på insektforekomst (og diversitet) bør utformes. For fullt sammendrag se side 4.
Forfattere
Volkmar Timmermann Isabella Børja Nicholas Clarke Rune Eriksen Jostein Gohli Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Holger Lange Helge Meissner Nina Elisabeth Nagy Jørn-Frode Nordbakken Sverre Solberg Halvor Solheim Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2021 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen 2021 og mulig overgang til to generasjoner; (v) Asiatisk askepraktbille – en dørstokkart? (vi) Overvåking av askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2021.
Forfattere
Volkmar Timmermann Isabella Børja Nicholas Clarke Jostein Gohli Ari Hietala Jane Uhd Jepsen Paal Krokene Harald Haga Lislegård Nina Elisabeth Nagy Hans Nyeggen Sverre Solberg Halvor Solheim Thomas Solvin Arvid Svensson Mari Mette Tollefsrud Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2022 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Intensiv skogovervåking; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Barkbilleovervåkingen; (v) Furuvednematode; (vi) Askeskuddsyke; (vii) Andre spesielle skogskader i 2022.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dario Isidro Ojeda Alayon Max John Robert L. Hammond Riitta Savolainen Kari Vepsäläinen Torstein KvammeSammendrag
The Formicoxenus genus-group comprises six genera within the tribe Crematogastrini. The group is well known for repeated evolution of social parasitism among closely related taxa and cold-adapted species with large distribution ranges in the Nearctic and Palearctic regions. Previous analyses based on nuclear markers (ultraconserved elements, UCEs) and mitochondrial genes suggest close relationship between Formicoxenus Mayr, 1855, Leptothorax Mayr, 1855 and Harpagoxenus Forel, 1893. However, scant sampling has limited phylogenetic assessment of these genera. Also, previous phylogeographic analyses of L. acervorum (Fabricius, 1793) have been limited to its West-Palearctic range of distribution, which has provided a narrow view on recolonization, population structure and existing refugia of the species. Here, we inferred the phylogenenetic history of genera within the Formicoxenus genus-group and reconstructed the phylogeography of L. acervorum with more extensive sampling. We employed three datasets, one data set consisting of whole mitochondrial genomes, and two data sets of sequences of the COI-5P (658 bp) with different number of specimens. The topologies of previous nuclear and our inferences based on mitochondrial genomes were overall congruent. Further, Formicoxenus may not be monophyletic. We found several monophyletic lineages that do not correspond to the current species described within Leptothorax, especially in the Nearctic region. We identified a monophyletic L. acervorum lineage that comprises both Nearctic and Palearctic locations. The most recent expansion within L. acervorum probably occurred within the last 0.5 Ma with isolated populations predating the Last Glacial Maximum (LGM), which are localized in at least two refugial areas (Pyrenean and Northern plateau) in the Iberian Peninsula. The patterns recovered suggest a shared glacial refugium in the Iberian Peninsula with cold-adapted trees that currently share high-altitude environments in this region.