NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Marina GamborgSammendrag
I forbindelse med regulering av et område til boligbebyggelse på Stubberud i Lillestrøm kommune er det behov for matjordplan for 1,9 daa dyrka mark på gnr/bnr. 43/2 i Lillestrøm kommune. Landbruksforvaltningen i Lillestrøm kommune skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. I rapporten vurderes jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og det gis anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid 28. april og 6. juni 2023. Jordsmonnet er mellomleire av typen Albeluvisol. Eiendommen er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Matjorda har tilstandsklasse 1 og 2 (meget god og god). Ellers ble det funnet hagelupin, kanadagullris, russekål og valurt som må håndteres under jordflyttingen. Det er vurdert et mulig tilflyttingsareal for et samlet volum av matjord på ≈ 475 m3. Arealet er et massedeponi som skal tilbakeføres til jordbruksareal. I rapporten gis veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig. I ettertid har grunneieren trukket tilbake ønske om å motta matjord. Landbrukskontoret i Lillestrøm kommune har ikke kommet med flere aktuelle eiendommer.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i forbindelse med etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I 2. kvartal 2023 (Q2) har Fv42 ved Myklebostad dam blitt tilbakeført til opprinnelig trasé og arbeidene er i stor grad ferdigstilt. Det var gjennomslag i overføringstunnel mellom Kjetevatn og Flateland 18.05.2023 og arbeidene ved Flateland har vært tilknyttet ferdigstilling av tunnel, kraftverk og utløpskanal. I april var det svært høy vannføring i Hovlandsåna og det var ikke mulig å sette ut loggerne før 04.05.2023. Vannføringen i Hovlandsåna har blitt svært redusert i løpet av juni og det har tidvis vært utfordrende å vurdere årsaken til forhøyede turbiditetsverdier registrert av loggeren nedstrøms aktivitetsområdet. I siste halvdel av juli har det vært mye nedbør og vannføringen har økt. Det har blitt tatt månedlige prøver ved alle tre stasjonene etter utsetting av loggere for å få en mer helhetlig oversikt over vannkvaliteten i elva. Resultater fra referansestasjonen viser at bakgrunnsverdiene for nitrogen jevnt over er lave, mens pH og fosfor har hatt noe større variasjon. Stasjonene videre nedstrøms mottar avrenning fra anleggsområder og har hatt høyere maksimalkonsentrasjoner av partikler, totalnitrogen og totalfosfor.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i 1. kvartal 2023. Miljøovervåkingen er tilknyttet etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I løpet av 2023 har arbeidene med Flateland kraftverk vært omfattende, og de har i perioder foregått tett på Hovlandsåna. Ved Myklebostad har etablering av inntaksdam medført gravearbeider i, og omlegging av elva. Vannføringen har vært høy, og det har i perioder vært isdannelse og transport av is i elva. Opphopning av is har i perioder bidratt til økt partikkelinnhold i elva. Nitrogenavrenning fra anleggsarbeidene har ikke hatt noen tydelig påvirkning av vannkvaliteten, og den samlede tilstanden for totalnitrogen i Q1-23 var «svært god».
Forfattere
Till Seehusen Trond Henriksen Chloé Grieu Ingerd Skow Hofgaard Andrea Ficke Kirsten Tørresen Franziska Fischer Marianne Bechmann Alice Budai Daniel Rasse Robert BarneveldSammendrag
Tap av organisk materiale, jordpakking og erosjon truer jordhelsa på kornareal. Problemer med dette vil antagelig øke i et våtere klima og medføre store kostnader for både gårdbrukere og samfunn. Fremover må vi passe på å stabilisere erosjonsutsatt jordoverflate og sikre en god infiltrasjon av nedbør. På kornareal er lav årlig tilførsel av karbon en begrensende faktor for aggregering og stabilisering, men dette kan forbedres ved å beholde halmen på jordet eller bruke en tilpasset fangvekststrategi. En bør trolig skjevfordele tilført organisk materiale mer mot jordas overflate og dermed stimulere mikrobiell aktivitet i jordas toppsjikt. Da må en minimere jordarbeidingsintensiteten. Slik redusert jordarbeiding fører også til utvikling av et kontinuerlig poresystem nedover i profilet som kan øke infiltrasjonen etter kraftige nedbørsepisoder og dermed bidra til å dempe flomtopper. Store mengder plantemateriale ved jordoverflaten gir imidlertid også noen utfordringer. Det trengs økt kunnskap om ugrasbekjempelse, spesielt i et scenario der glyfosat blir forbudt. Minimal jordarbeiding med planterester på jordoverflaten kan også øke angrep av sopp. Integrerte plantevernstrategier bør identifisere arter og sorter av matplanter og fangvekster som kan bidra til å begrense forekomst av patogener i jord og halmrester. Bedre jordhelse på kornareal er en tverrfaglig utfordring og krever en varig endring av dagens dyrkingspraksis.
Sammendrag
I forbindelse med nydyrking på eiendom med bruksnummer og gårdsnummer 163/5 og 163/11 i Nes kommune er NIBIO engasjert for å planlegge og prosjektere fangdammer som skal rense avrenningsvann fra landbruksområdet som drenerer til bekken Drogga. Målet med anleggelsen av fangdammer er å minimere avrenning, forurensingseffekt og flompåvirkning på Drogga. Planlegging og detaljprosjektering av fangdammene er gjort med hensyn til nedbørsfeltet, terreng og perioder med flom. Det er prosjektert tre fangdammer, to sedimentasjonsdammer og sedimentasjonsdam med våtmarksfilter. Fangdamsystemet følger et søkk i terrenget hvor vannet naturlig drenerer mot. Sedimentasjonsdammene har areal på 1,9 og 1,2 daa og sedimentasjonsdammen med våtmarksfilter har et areal på 1 daa. Dette gir et samlet fangdamareal på 4,1 daa som oppfyller anbefaling om størrelse på fangdamareal i forhold til tilførende areal for avrenning.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer datagrunnlaget og metodikken bak NIBIOs nasjonale kartlegging av grønnstruktur i og rundt bebygde områder. Grønnstruktur er per nå dårlig dokumentert og ikke systematisk kartlagt i Norge. Informasjon om disse arealene er viktig for analyser knyttet til klimatilpasning, arealplanlegging og arealforvaltning. For en nasjonal kartlegging beskriver rapporten bruk av fjernmåling fra satellitt og fly for å detektere grønnstruktur samt inndeling av grønnstruktur i tre sjiktklasser. Nøyaktigheten av grønnstrukturkartet er dokumentert ved tre kommuner (Drammen, Ullensvang, Bodø). Grønnstrukturkartet har høy nytteverdi innenfor kommunal planlegging; noen eksempler presenteres. Rapporten anbefaler videreutvikling iht. til teknologiutviking og kartografi.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Bagadeaddji lea čállojuvvon boazoorohagaide veahkkin sin bargui sihkkarastit boazoealáhusa beroštumiid areálaplánain. Divvojuvvojit garra gáibádusat dasa mo boazoealáhus galgá vuhtiiváldojuvvot almmolaš plánemis. Plána- ja huksenláhka regulere suohkanlaš ja regionála š areálaplánema. Plána- ja huksenláhka válddaha sihke areálaplánaid sisdoalu ja gáibádusaid plánaproseassaide. Plána mieldeváikkuheapmái, gulaskuddamii ja konsultašuvdnii galgá sihkkarastit boazodoalu oassálastima plánaproseassain. Dasa lassin lea stáhtahálddašeaddjis boazodoalloeiseváldin ja Sámedikkis guovddáš rollat. Plánaeiseválddiin lea ovddasvástádus organiseret plánaproseassaid dohkálaš vuogi mielde. Lea hirbmat deaŧalaš boazoealáhussii aktiivvalaččat oassálastit plánaproseassaide. Plánaeiseválddit leat sorjavaččat dárkilis dieđuin ealáhusa eanangeavaheami birra jus galget sáhttit dan vuhtiiváldit plánain. Deaŧaleamos diehtogáldut lea orohatplánat, boazodoalu eanangeavahankárttat ja árbevirolaš máhtolašvuohta. Eanangeavaheami almmolaš reguleren dáhpáhuvvá maiddái eará láhkaortnega bokte go plána- ja huksenlága. Deaŧalaččamusat leat energiijabuvttadeami ja minerálaroggama doaibmalobit. Suodjalanplánat ja láhčin ieš guđet lágan johtalemiide sáhttet maid váikkuhit boazodollui. Dákkár plánat čuvvot buorre muddui plána- ja huksenlága gáibádusa boazodoalu vuhtiiváldima ja boazodoalu sorrama birra. Areálaplánaid ja eará stuorát areáladoaimmaid oktavuođas galget váikkuhusat mat čuhcet boazodollui čielggaduvvot. Gáibiduvvo aktiivvalaš mieldeváikkuheapmi boazodoalu bealis ja ahte čielggadeaddjis lea beassanvejolašvuohta boazodoallofágalaš máhtolašvuhtii.
Sammendrag
Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.
Sammendrag
Rapporten sammenstiller skogbrukets påvirkning på vannressursene basert på et begrenset litteratursøk. I tillegg gis informasjon om relevant lovverk, tilskuddsordninger og aktuelle bestemmelser i skogbrukets egen sertifiseringsordning. Målgruppen for rapporten er først og fremst vannforvaltningen i Norge, men den kan ha interesse også for skogbrukssektoren. En foreløpig konklusjon basert på den litteraturen som er gjennomgått er at skogbruket kan påvirke vassdragenes hydrologi, løpsmønster, sedimenttransport, vannkvalitet og økologi. Virkningen av skogbruk er tydeligst på lokalt nivå, i små nedbørfelt, og blir ofte mindre synlig lenger nedstrøms i vassdraget, men vi vet lite om langtidsvirkninger både lokalt og i nedstrøms resipienter. Det er generelt lite av både data og litteratur om konsekvenser av skogsdrift på vannressursene i Norge, og det anbefales derfor å igangsette flere undersøkelser.
Sammendrag
Artificial freezing tests were performed on seedlings from Norway spruce families at the end of the first growing season. Similar tests were made on twigs collected from trees in a progeny test at the end of growing season nine. The 26 families in the early test were included in the short-term progeny test with 100 full-sib families from a 10 x 10 factorial cross. All families were also planted in seven field trials in Norway, Sweden and Finland, from which data on mortality, tree heights and stem damage at age 10 years are available. Significant difference was found among families for freezing test injuries on whole intact seedlings at the end of the first growing season and for lethal temperature of needles on detached twigs collected at the end of growing season nine. However, no relationships were found between the freezing test scores of families in the two types of tests or few between these scores and the traits measured in the short-term and field trials. The results show that frost hardiness testing of families at a young age, grown under artificial temperature and light conditions in nursery, is a weak predictor of their performance under natural conditions in field at older ages.