NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer analyser av påkjørsler av hjort i kommunene Fjord, Stranda og Sykkylven kommuner i Møre og Romsdal. Arbeidet ble initiert i forbindelse med Sunnhjort prosjektet (2014-2019), hvor målet har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk som grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. I rapporten presenteres det analyser av påkjørselspunkter og hvilke faktorer som påvirker risiko for slike hendelser. I tillegg er det presentert risikokart for påkjørsler av hjort i studieområdet. Analysene er ment som et grunnlag for eventuelle tiltak langs aktuelle veistrekninger i kommunene.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer oppdaterte bonitetskurver og produksjonstabeller for jevnaldrende renbestand av gran og furu, og gjelder for innlandsstrøk i Norge inkludert Nordland og Troms og Finnmark for furu. Vekstforholdene over hele Norge har endret seg vesentlig de siste 50 årene, og de oppdaterte bonitetskurvene og produksjonstabellene har blitt utviklet for å reflektere det. De oppdaterte bonitetskurvene er basert på totalalder, med en basisalder på 40 år. I forhold til de bonitetskurvene som er i bruk i dag, viser de oppdaterte bonitetskurvene en forlenget økt overhøydevekst, slik at de dermed når større overhøyder ved høye bestandsalder for begge studerte treslag. Oppdaterte produksjonstabeller har blitt utledet for forskjellige boniteter, utgangstettheter og tynningsscenarioer. Tabellene representerer både vanlige forvaltningsalternativer og ulike andre alternativer som kan være av interesse. Sammenligning av de oppdaterte produksjonstabellene med de som er i bruk i dag avslører til dels betydelige forskjeller, inkludert høyere netto volumproduksjon i de nye tabellene for utynnede bestand av begge treslag og nesten alle bonitetsklasser.
Sammendrag
Rapporten er skrevet for å gi et best mulig kunnskapsgrunnlag for arbeid med jordvernstrategier i Follo-kommunene. Den omhandler jordas og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i Follo-regionen, samt fordeling av jordbruksarealene og utviklingstrekk knyttet til disse. Videre beskrives årsaker til omdisponering og ulike virkemidler for jordvern i kommunene.
Sammendrag
I 2022 ble det utført forsøk med skadedyrmidler i frukt og bær, og anlagt et forsøk i hodekål. I eple er det utført forsøk med ulike kjemiske og biologiske plantevernmidler mot blodlus (Eriosoma lanigerum), rognebærmøll (Argyresthia conjugella) og andre sommerfuglarter. I søtkirsebær er det utført et forsøk med feller med gjærlukt kombinert med farge for å øke fangsten og eventuelt også bekjempelse av kirsebærflue (Rhagoletis cerasi). Det er også utført forsøk med alternative midler mot bringebærbarkgallmygg (Resseliella theobaldi) i økologisk bringebær. Forsøket mot kålmøll i hodekål ble anlagt og delvis registrert, men ikke fullført på grunn av svakt angrep. Forsøkene og enkelte forsøksledd er finansiert av ulike prosjekter og finansieringskilder.
Forfattere
Adam O'TooleSammendrag
Metan er en kraftig klimagass, og den største klimagassutslippsposten for norsk landbruk. Tekniske tiltak kan igangsettes for reduksjon av metanutslipp fra lagret husdyrgjødsel. I dette forsøket testet vi ulike oppsett med biokull som et flytedekkemateriale for reduksjon av metan fra grisemøkk over en 75-dagers periode sommeren 2022. Biokull reduserte metanutslippet signifikant med 28%, men kun når det var holdt kunstig flytende på overflaten ved hjelp av en flytende membran. Metanutslipp ved bruk av biokull som var tilsatt uten hjelp fra flytemembran var ikke annerledes fra metanutslipp ved bruk av grisemøkk uten biokull. Metanutslipp var positivt korrelert med møkkas temperatur, men tilsetning av biokull ga en svakere positiv korrelasjon med temperatur sammenlignet med grisemøkk uten biokull. Forsøket gir motivasjon for videre forsøk på større skala hvor biokull kan brukes som metanbiofilter og senere blandes med møkk før det tilsettes til jorda.
Sammendrag
Rapporten viser resultater fra to forsøk på Reiersøl planteskole med ulike varighet og temperatur ved stratifisering av frø av elleve blomsterengarter som inngår i NIBIOs blomsterfrøblandinger.
Sammendrag
The commercial apple production in Norway is limited to the small regions along the fjord areas in the southwest part of the country and around lakes or near the sea in the southeast part with favorable climate. Due to the rapid rate of climate change over the recent decades, it is expected that suitable heat conditions for apple growing will expand to the areas that previously were too cold. This study analyses the heat suitability of past, present and future climate for six commercial apple varieties in Norway (Discovery, Gravenstein, Summerred, Aroma, Rubinstep, and Elstar). The methodology for identifying favorable heat conditions is developed using meteorological and phenological observations from the Ullensvang orchards and applied on a high-resolution gridded datasets of temperature observations and climate projections. The assessment indicates that with increasing temperatures, heat conditions suitable for cultivation all six apple varieties are expanding. The surfaces with favorable heat conditions for less heat-demanding varieties increased threefold over the last 60 years. In the period 2011-2020, heat suitable climate for cultivating at least one of the considered apple varieties is found at 15% of the analyzed territory, while 2.5% was suitable for growing all six varieties. In the future, the favorable areas will advance from south and southeast northwards and inland in the eastern region, along the west and northwestern coastline towards higher latitudes, and along continental parts of fjords. The fastest expansion of heat suitable conditions is expected for less heat-demanding varieties. The findings of this study show an increasing potential for apple production in Norway that are relevant for strategical planning of climate change adaptation measures within the sector. Weather related risks, such as the risk from damaging low temperatures, drought and extreme precipitation were not considered.
Sammendrag
På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med utbygging av Follobanen. NIBIO har driftet opptil 10 målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for automatisk overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved opptil 15 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved opptil seks stasjoner. Overvåkingen har pågått i vannforekomster nedstrøms riggområdet på Åsland og i Alna i Oslo, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski, langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus, samt ved Sagdalsbekken i Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2022 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne fikk i 2019 i oppdrag fra grunneier og bruker Lars Sæbø, å utforme skjøtselsplanen for Nyhus i Malvik kommune, Trøndelag fylke. Skjøtselsplanen gir skjøtsels- og restaureringsråd for slåttemark og naturbeitemark. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med grunneier og bruker. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort generell beskrivelse av naturtypen naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten. Som vedlegg finnes en beskrivelse av den verdifulle naturtypen som inngår i drifta (vedlegg 1). Den genererer i hovedsak informasjon rettet inn mot forvaltning, inkludert søkbare egenskaper for området i Miljødirektoratets naturbase. Naturtypen artsrik slåttemark er kritisk trua ifølge norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (un) med en viss beskyttelse gjennom lov om naturmangfold.
Forfattere
Elin BlütecherSammendrag
Før i tiden var det vanlig med blomsterrike slåtteenger over store deler av landet, og de fleste gårdsbruk hadde slåtteenger. Over 80 % av disse engene har nå forsvunnet og etablering av blomstereng er derfor et flott initiativ for å øke mangfoldet av insekter og planter. I 2023 fikk NIBIO forespørsel om utarbeiding av en etablerings og skjøtselsplan for et område ved Nordseter på Nordstrand. Feltarbeid ble gjennomført 30.mai av Elin Blütecher. Denne etablerings- og skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsplanråd for blomstereng på den utvalgte lokaliteten.