NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Det nedlagte deponiet Spillhaug har i en årrekke hatt overvåking av diffuse metangass på deponioverflaten og ulike tiltak har blitt gjennomført. Kritiske områder for utslipp er spesielt i kantsonene i øvre deler av deponiet. Våren 2024 ble det påført et tykt lag av kompostjord på et større området i kantsonen enn tidligere år. Det nye området har blitt revegetert av ulike planter med unntak av noen få flekker. Registreringer av gassfluks av metan ble utført slutten av august 2024 på 65 ulike områder, både i vegetasjon, men også på vegetasjonsfrie områder. Data, som ble sammenstilt og modellert av IFE, viste 7 hotspots, hvor det fortsatt var utslipp av metan med ulik grad av CH4 oksydasjon til CO2. Totalt viste målingene i 2024 kun 10% av metanutslippet påvist i 2023. Det vil si at tiltaket med nytt oksidasjonslag i den mest utsatte delen av deponiet har redusert utslippet med ca 90% i forhold til verdiene registrert i 2023. Ingen lukt av deponigass med sulfid, eller døde trær, ble registrert i 2024. Vegetasjonen, som består av gress, urter, busker og trær har etablert seg på deponioverflaten, var grønn og frisk. God vegetasjonsutvikling indikerer et velfungerende toppdekke som ikke gir større punktutslipp av deponigass. Nye arter av insekter ble også registrert i 2024, blant annet sommerfuglen heroringvinge som er både truet og fredet. Den fløy i stort antall i starten av juni. Deponioverflaten gir et variert habitatet for vegetasjon og insekter, noe som fremmer biologisk mangfold.
Sammendrag
Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Rogaland. I denne rapporten vert oppdaterte berekningar av verdiskaping frå landbruk og landbruksbasert industri i Rogaland presenterte. Samla verdiskaping frå jordbruk, skogbruk, tilleggsnæring og den landbruksbaserte industrien som er avhengig av landbruket i Rogaland, var 9,6 mrd. kr i 2022.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Skjøtselsplanen er laget etter oppdrag fra grunneier Even Landrø og er utformet av Synnøve Nordal Grenne ved Norsk institutt for Bioøkonomi, med økonomisk støtte fra Skaun kommune. Dette er den første skjøtselsplanen for lokaliteten Storvollmyra-Slættet. Området ble første gang kartlagt i 2011 av Dag Inge Øien/NTNU Vitenskapsmuseet og er registrert i Naturbase (BN00109406). Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen slåttemyr. Skjøtselsplanmalen for slåttemyr er anvendt, en mal som er utarbeidet ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging i Ål kommune. Samla areal er 149 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Sammendrag
NIBIO takserte elgbeitene i Larvik kommune i 2022-2024. Vi fant at naturgrunnlaget er særs godt, med høg bonitet og artsrik vegetasjon. I indre sone (Lågendalen) var det uvanlig lite lauvoppslag på flere hogstflater, mens ytre sone (Brunlanes og Tjølling) med fordel kunne vært ryddet/tynnet mer. Vi anbefaler en gjennomgang av praksis for lauvrydding med skogforvalterne. Fordi ytre Larvik har sterkt begrenset areal så bør elgen forvaltes etter den ernæringsmessige bæreevnen i indre Larvik. Det må gjøres fratrekk for hjort (og rådyr) på bæreevnen, som dermed er estimert til noe under 1 elg per km2 (vinterbestand). Kanskje er vår- og forsommerbeite mer begrensende enn vinterbeite pga. mye areal uten blåbærlyng. Det er en av flere gode grunner til å holde bestanden godt under maks bæreevne. Beitepresset på kvist var variabelt, men tyder ikke på at elgbestanden er på vei inn i en snarlig forverret beitesituasjon vinterstid. Vi har beregnet tettheten av elg til 0.8 per km2 (snitt siste 5 år, altså nær den estimerte bæreevna). Gitt mål om bærekraftig forvaltning, anbefaler vi å ikke ta det gode tilbudet av vinterkvist som grunn til å øke bestandene av verken elg eller hjort. Slaktevektene vitner om elg i veldig dårlig kondisjon, som trenger maks bra forhold for å ta seg opp igjen. Utfordringer for god kondisjon vil bare øke framover, med et stadig varmere klima (parasitter, mer konkurranse med hjort, varmestress m.m.).
Sammendrag
Rapporten skal være et kunnskapsgrunnlag for arbeid med jordvernstrategier i Bærum kommune. Den omhandler jordas og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i Bærum, samt fordeling av jordbruksarealene og utviklingstrekk knyttet til disse. Videre beskrives årsaker til omdisponering og ulike virkemidler for jordvern i kommunen.
Sammendrag
Rapporten presenterer muligheter for jordbruksproduksjon i Oslo kommune generelt og for noen typer urbant landbruk spesielt. Vi har analysert jordbruksareal registrert i arealressurskartet AR5, areal som var registrert som fulldyrket på en tidlig versjon av Økonomisk kartverk og som er registrert vegetasjonsdekt i kartet FKB-Grønnstruktur, og areal registrert som dyrkbar jord. Totalarealet tilhørende én eller flere av disse kategoriene er 16.692 dekar. Vi har også studert areal som tidligere har blitt registrert som tilplantet jordbruksareal, og registrert beliggenheten av seks typer urbant landbruk, begge basert på data fra oppdragsgiver. I tillegg til areal er kompetanse en viktig innsatsfaktor. Kunnskap om jordas egnethet, planters vekstkrav, praktisk dyrking og eventuelt regelverk er en forutsetning for at arealenes potensiale for matproduksjon kan utnyttes. Vår konklusjon er at matproduksjonspotensialet i Oslo kommune ikke er utnyttet per i dag. Godt egnete arealer, dog et begrenset mulig produksjonsvolum i forhold til antall innbyggere i kommunen, tilsier at økt produksjon, særlig innenfor urbant landbruk, først og fremst kan bidra til å bygge og vedlikeholde bevissthet og kunnskap i befolkningen om matproduksjon, og om viktigheten av å ta vare på arealressursene.
Forfattere
Steffen Adler Martha Ebbesvik Ingvild Evju Randi Berland Frøseth Kari Ljøkjel Anders Mahlum Melås Bjørn Inge Rostad Tommy Ruud Silja ValandSammendrag
Det er mangel på norskproduserte proteinråvarer med aminosyresammensetning som dekker behovet til enmaga dyr i økologisk husdyrhold. Kravet til minimum andel egenprodusert fôr økte fra 20 % til 30 % for svin og fjørfe med virkning fra 1.1.2023. Regelverket for økologisk landbruk definerer «egenprodusert fôr» som fôr dyrket i Norge eller nærliggende regioner i naboland, men det siste er ikke tema i denne rapporten. Målet med prosjektet Norskprodusert økologisk fôrprotein til svin (NØFF) var å fremskaffe og formidle kunnskap om norsk produksjon av økologisk fôr som vil bidra til å sikre proteinforsyningen i økologisk svinehold i henhold til nytt økologiregelverk. Tiltakene i prosjektet var å fremskaffe og formidle kunnskap om 1) dyrkningsteknikk på høstoljevekster, 2) protein fra kløvergraseng, 3) beregning av fôrrasjoner med høy andel norskproduserte råvarer, 4) lønnsomhet ved produksjon av økologisk proteinfôr til slaktesvin, og 5) utfordringer og mulighetsrom i verdikjeden ved tilpasning til nytt regelverk.
Sammendrag
Rapporten inneholder forslag til standardiserte erstatningssatser som kan nyttes overfor produsenter som utrangerer flere avlspurker enn konsesjonsregelverket tillater. Beregningene søker å gi et bilde av normalisert fortjeneste per dyr.
Sammendrag
Sharkavirus (Plum pox virus, PPV) er en karanteneskadegjører som har blitt funnet i plomme, fersken og aprikos i Norge. Første påvisning var i 1998. Fra 1998 til 2013 ble det utført kartleggings- og utryddingsprogram flere av årene med det mål å utrydde sharkavirus fra frukthager med kommersiell plommedyrking i Norge. Kartleggingen i 2023 ble planlagt for å oppdatere og dokumentere smittestatus i Norge, samt få grunnlag for framtidig regulering/kategorisering av sharkavirus i revidert plantehelseforskrift. Programmet hadde som ønske å sjekke status for sharkavirus i Norge 10 år etter forrige kartlegging i 2013. Det ble testet 2463 prøver for sharkavirus i 2023. Alle disse prøvene var bladprøver. I alt 139 lokaliteter i 11 fylker ble kartlagt. På i 33 av disse lokalitetene ble det funn av sharkavirus. Litt under halvparten av disse, 15 steder var nye funnsteder. Vestland fylke hadde flest kartlagte lokaliteter (65), hvorav 19 hadde funn av sharkavirus, inkludert 10 nye funnsteder. Plommesortene med flest påvisninger var Mallard, Jubileum og Valor. Siden 1998 har det blitt testet mer enn 90 000 trær på i overkant av tusen lokaliteter (frukthager, privathager, planteskoler og hagesentre). Det har blitt påvist sharkavirus på 111 lokaliteter når vi regner inn 2023-funnene.