Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Pål Thorvaldsen Marie Vestergaard Henriksen Kristine Birkelid Siri Vatsø Haugum Per VesterbuktSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2024 utført vegetasjonskartlegging i deler av Tynset kommune, Innlandet fylke. Kartlagt areal er 70 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sau- og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt kortfattede råd om skjøtsel og utnyttelse av beitet.
Sammendrag
Med det nye gjødselregelverket står landbruket i husdyrtette regioner overfor utfordringer knyttet til fosforoverskudd, noe som krever nye løsninger for gjødselhåndtering. Denne rapporten presenterer forsøk med gjødselprodukter fra storfegjødsel, hvor maursyre ble tilsatt for å løse partikulært fosfor som fosfat. Etterpå ble storfegjødselen separert med skruepresse i en fosforanriket flytende og en fosforredusert fast fase. Løst fosfat i den flytende fasen kan felles som struvitt, men det ble ikke utført i dette prosjektet. Forsuringen viste seg vellykket ved å øke andelen fosfor som var løselig i H2O og NaHCO3, og å øke fosforandelen i den flytende og redusere fosforandelen i den faste fasen. I et veksthusforsøk med bygg ga ikke-surgjorte produkter fosforopptak på nivå med mineralgjødsel, mens surgjorte produkter hadde lavere opptak på grunn av sinkforurensning. Nitrogeneffekten var generelt lavere enn forventet for alle produktene, sannsynligvis på grunn av metodiske begrensninger i veksthusforsøket. Resultatene viser at metoden for forsuring og separering har potensial til å forbedre utnyttelsen av fosfor i husdyrgjødsel. For at metoden skal bli en praktisk løsning, kreves imidlertid forsøk som viser vellykket felling av fosfat som struvitt, samt vurderinger av behandlingens miljømessige og økonomiske bærekraft. Sinkforurensning må også unngås for å sikre optimal fosforutnyttelse.
Sammendrag
Trifluoreddiksyre (TFA) har blitt påvist i uønskede konsentrasjoner i drikkevann, overflatevann og grunnvann i Europa og Norden. TFA er lite undersøkt i Norge, og NIBIO har, som en del av kunnskapsutviklingen for Mattilsynet, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet, utført innledende undersøkelser av TFA i bekker og grunnvann i områder med intensivt jordbruk. For 48 prøver fra bekker varierte påviste konsentrasjoner mellom 290 og 1300 ng TFA/L, med en middelverdi på 678 ng/L. For 50 prøver av grunnvann varierte resultatene mellom 110 og 540 ng/L, med en middelverdi på 264 ng/L. Fire prøver av overflatevann fra råvannskilder for drikkevann varierte fra 220 til 430 ng/L. Tre prøver av drikkevann til abonnent fra tre store vannverk varierte fra 160 til 180 ng/L.
Sammendrag
I dette prosjektet har NIBIO sammen med Østlandssamarbeidet, tilhørende fylkeskommuner og pilotkommuner arbeidet med å øke kunnskapen om areal som lagrer betydelige mengder karbon i jord og vegetasjon. Disse arealene omtales som karbonrike og er i dette prosjektet definert som skog, åpen myr, torvmark og tresatt myr og jordbruksareal med organisk grunnforhold. Et hovedmål med arbeidet har vært å belyse hvilken betydning karbonrike areal har for opptak og utslipp av klimagasser i Østlandssamarbeidets fylker. Prosjektet har produsert statistikk og kart som viser hvor de karbonrike arealene finnes i fylkene. Det er også gjort rede for hvor store karbonrike areal som har blitt bygget ned de siste årene. I tillegg er det påvist hvilke karbonrike areal som kan bli bygget ned dersom dagens arealplaner realiseres. Revisjon omfatter korrigert tekst, og innhold i tabell 18.
Forfattere
Magne Nordang Skårn Chloé Grieu Anne-Grete Roer Hjelkrem Katherine Ann Gredvig Nielsen Silje Kvist Simonsen Nora Steinkopf Anne Kjersti Uhlen Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magne Nordang Skårn Chloé Grieu Anne-Grete Roer Hjelkrem Katherine Ann Gredvig Nielsen Silje Kvist Simonsen Nora Steinkopf Anne Kjersti Uhlen Guro BrodalSammendrag
Chocolate spot (CS) is one of the most destructive diseases affecting faba beans worldwide, leading to yield reductions of up to 90% in susceptible cultivars under conducive environmental conditions. Traditionally, the disease has been attributed to the fungal pathogens Botrytis fabae and Botrytis cinerea, however recent studies have identified three additional Botrytis species capable of causing the disease. Fungicide applications during flowering are commonly used to control the disease and limit damage to pod set, but this approach is not always effective. The reasons for this lack of control are not fully understood. To increase our understanding of the CS species complex in Norway, we used species-specific PCR to identify different Botrytis species in symptomatic leaves collected at various locations and years. Some Botrytis species are known to be high-risk pathogens for fungicide resistance development, but resistance in Norwegian Botrytis populations in faba bean have not previously been studied. Therefore, we obtained Botrytis isolates from diseased leaves and used a mycelial growth assay to assess their response to the active ingredients (boscalid and pyraclostrobin) in the fungicide commonly used for CS control in Norway. Resistance to both boscalid and pyraclostrobin was detected among B. cinerea isolates, while only resistance to boscalid was detected among B. fabae isolates. To elucidate resistance mechanisms, we analyzed target gene sequences for the presence of mutations known to confer resistance to the two active ingredients. Field experiments were conducted to test the efficacy of various spray timings and fungicides in early and late faba bean varieties. Additionally, we are developing a disease risk model for CS to better understand the conditions that lead to disease and to improve the timing of fungicide applications.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag