Roger Roseth

Seniorforsker

(+47) 926 16 344
roger.roseth@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med samarbeidspartnere utført undersøkelser av vannkjemi og biologi i vannforekomstene som påvirkes av anleggsvirksomheten. De høye verdiene for nitrogen i Damtjernbekken synes å normaliseres etter avsluttet tunneldriving. Tilsvarende avtar nitrogenavrenningen til Rustanbekken. Bekkene viste lave konsentrasjoner av tungmetaller. Unntaket var Damtjernbekken, som tidvis viste forhøyede konsentrasjoner av krom fram til tunneldrivingen ble avsluttet i august 2023. De biologiske undersøkelsene viste god eller svært god tilstand for bunndyr, begroing og fisk i alle bekkene, men moderat for begroingsalger i Rustanbekken. Samlet ble økologisk tilstand i bekkene vurdert som moderat som følge av forhøyede konsentrasjoner av totalnitrogen.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført miljøovervåking av vannforekomster som har blitt berørt av anleggsarbeider i forbindelse med byggeprosessen av E18 Vestkorridoren 2023. Undersøkelsene har omfattet resipienter nært der det pågår anleggsarbeid, i Bærumsbassenget med den marine resipienten i Holtekilen, salamanderdammen Tjernsmyr, samt stikkprøvetaking av renset anleggsvann og tunneldrivevann. I tillegg ble det gjennomført biologiske undersøkelser i Øverlandselva og Nadderudbekken for å supplere forarbeidet ved Gjønnes. I Holtekilen har Norconsult utført undersøkelser av ålegrasenger, sediment og bløtbunnsfauna. Undersøkelsen av vannkvalitet i Tjernsmyr viste høye konsentrasjoner av næringsstoffer, tilsvarende klassifisering «Svært dårlig». Overvåkingen av vannkvalitet i de marine vannforekomstene viste varierende konsentrasjoner av næringsstoffer, fra «Svært god» tilstand for nitrat til «Dårlig» for total nitrogen. Basert på sammenlagt data over tre år er tilstanden i Holtekilen klassifiseres som «Moderat» basert på total nitrogen for sommerperioden. Vinterperioden får samme klassifisering, basert på total nitrogen, fosfat og total fosfor. Resultatene fra den marine undersøkelsen utført av Norconsult viser ingen tegn til forverring av tilstanden ved de undersøkte stasjonene sammenlignet med tidligere undersøkelser knyttet til veiutbyggingen. Stikkprøver av renset tunneldrivevann fra renseanlegget ved Ramstadsletta påviste forhøyet konsentrasjon av sulfat, men ingen av grenseverdiene gitt av Bærum kommune for påslipp til spillvannsnettet ble overskredet. Undersøkelsene av biologisk tilstand i bekkene indikerer ikke større endring siden forundersøkelsene i 2018.

Sammendrag

Tunneldrivevann fra sprengte tunneler inneholder mye nitrogen. Påviste konsentrasjoner varierer ofte mellom 30 og 150 mg N per liter, avhengig av drivemåte, innlekking av grunnvann fra og grad av resirkulering. Det antas at i størrelsesorden 30-40 % av udetonert nitrogen i sprengstoffet følger tunnelvannet, mens resten følger sprengsteinen. Etter oppdrag fra Statsforvalteren i Viken har NIBIO gjennomført et pilotforsøk for nitrogenrensing av tunnelvann i et biofilter av flishogd gråor blandet med skjellsand. Pilotforsøket er gjennomført på utbyggingsprosjektet E16 Bjørum-Skaret som et samarbeid med Statens vegvesen og Skanska. Rapporten presenterer resultater fra forsøket.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO ansvaret for prøvetaking og drift av sju overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune, Skogmo i Overhalla kommune, Grødalen i Sunndal kommune samt Lofthus i Ullensvang kommune. Gjennom finansiering fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2022-2025» har det blitt utført tilleggsundersøkelser på disse lokalitetene. Herunder supplerende prøvetaking, analyser av «nye» plantevernmidler, analyse av plantevernmidler i ulike jorddyp for utvalgte kulturer samt drift av automatisk overvåking av grunnvann og markvann. Finansieringen har gitt synergi og økt kunnskapen om plantevernmidler i grunnvann i jordbruksområder. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir oversikt over resultater i perioden 2022-2023.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført forundersøkelser i bekker, tjern og marine områder som vil kunne berøres av anleggsaktivitet under bygging av E134 Oslofjordforbindelsen. Forundersøkelsene har omfattet vannkjemi, bunndyr- og fiskeundersøkelser samt prøvetaking og analyse av eDNA. Samlet omfattet forundersøkelsene 21 stasjoner fordelt på bekker og elver, tjern og marine områder.

Til dokument

Sammendrag

Avrenning av nitrogen fra sprengstein gir forhøyede konsentrasjoner av nitrat og ammonium i vassdrag. Avhengig av deponert volum og type masser kan det skje avrenning av store mengder nitrogen, i størrelsesorden 10-70 gram nitrogen per anbrakt kubikkmeter stein. For vassdrag kan tilstanden for nitrogen midlertidig endres fra «svært god» til «svært dårlig». Tilførslene kan gi økologiske effekter i ferskvann, og bidrar til uønsket eutrofiering i sjøvann. Etablering av effektive rensetiltak for fjerning av nitrogen i avrenning fra sprengstein og tunnelarbeid har blitt vurdert som vanskelig, og har ikke blitt prøvd ut i Norge tidligere. For E16 Bjørum-Skaret har Statsforvalteren stilt krav om at det skal etableres et forsøksanlegg for rensing av nitrogen fra sprengsteinsfyllinga i Nordlandsdalen. Rapporten presenterer resultater og erfaringer fra et fullskala forsøksanlegg for rensing av nitrogen fra en stor steinfylling i Nordlandsdalen i Hole kommune gjennom 2022.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E16 Bjørum - Skaret har NIBIO med samarbeidspartnere utført vannkjemiske og biologiske undersøkelser i vannforekomstene berørt av anleggsvirksomheten i prosjektet. Tunneldriving og deponering av sprengstein har ført til økning av nitrogen, spesielt i Damtjernbekken som mottar tunneldrivevannet fra Sollihøgdtunnelen, og i Nordlandsbekken som ligger nedstrøms sprengsteinfyllinga og nitrogenrenseanlegget i Nordlandsdalen. De fleste bekkene hadde lave konsentrasjoner av tungmetaller. I Damtjernbekken var det noen vannprøver med forhøyede konsentrasjoner av krom. De biologiske undersøkelsene viste god eller svært god tilstand for bunndyr og fisk i alle bekkene, men moderat for begroingsalger i Rustanbekken. Samlet vurdering av økologisk tilstand ble vurdert som moderat i alle bekkene på grunn av forhøyede konsentrasjoner av totalnitrogen.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO gjennomførte etterundersøkelser av vannkvalitet, bunndyr og fisk i Sandviksvassdraget etter ferdigstilling av ny vei mellom Sandvika og Wøyen i 2021. Vassdraget har tidvis hatt noe økte konsentrasjoner av næringsstoffer og havner innenfor «moderat» tilstand basert på totalnitrogen, men tilstanden er ikke forandret fra forundersøkelsene. Konsentrasjonene av de undersøkte tungmetallene var lave og innenfor «god» eller «svært god» tilstand. Bunndyrprøvene viste «moderat» økologisk tilstand. Fiskeundersøkelsene viste «svært god» tilstand for ungfisk av laksefisk både i 2020 og 2021, selv om tettheten var betydelig lavere i 2021 enn i 2020. Samlet sett viser etterundersøkelsene at utbyggingen ikke har hatt vesentlig påvirkning på undersøkt vannkjemi eller biologi i Sandvikselva.

Sammendrag

Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble påvist en lav konsentrasjoner av glykol i en ukeblandprøve fra Rovebekken i mars 2022 (0,21 mg PG/l). I de 36 andre ukeblandprøvene ble det ikke påvist glykol. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2022 ble det registrert lav tetthet av årsyngel (2 fisk/100 m2) på den øvre stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms flyplassen, men normal tetthet på stasjonene videre nedstrøms i bekken. Oppsummert har overvåkingen gjennom 2022 vist tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med god oksygenstatus og kun en påvisning av glykol i lav konsentrasjon. Resultatene viste at kravene i utslippstillatelsen har blitt overholdt.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO og Faun har på oppdrag for Statsforvalteren i Agder gjennomført biologiske undersøkelser i nedre deler av Gjerstadvassdraget for å vurdere forsuringstilstanden. Tre av fem bekker havnet i moderat tilstand for forsuring. Begroingsalgene viste moderat tilstand for forsuring i to av fem bekker. Bunndyrprøvene indikerte god eller bedre tilstand for både forsuring og eutrofiering i fire av fem bekker. Vårprøvene i Espevikbekken indikerte at det oppstår forsuringshendelser på våren. Fiskeundersøkelsene viste gode tettheter av både årsyngel og eldre ungfisk i begge bekkene som ble undersøkt, tilsvarende svært god økologisk tilstand. Prøver av krepsdyr i Holtefjorden og Vasstøvannet indikerte god tilstand.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO har på oppdrag fra Statens Vegvesen overvåket vannkvalitet og biologi i vassdrag tilknyttet vegprosjektet E16 Bjørum-Skaret. Automatiske målinger har dokumentert flere episoder med forhøyet turbiditet i perioder med snø og regn. De høyeste målingene ble gjort under flommen i slutten av september og begynnelsen av oktober. Det var ingen hendelser med høy eller lav pH. Vannprøvene har viste forhøyet innhold av suspendert stoff i noen av prøvene tatt på høsten. Det ble påvist THC ved RUS1 i november. Det ble ikke påvist PAH og konsentrasjonene av tungmetaller har vært lave. De biologiske undersøkelsene viste god tilstand i alle bekkene. Den økologiske tilstanden ble likevel vurdert som moderat i tre av fire elver basert på totalnitrogen som har hatt en betydelig økning sammenlignet med forundersøkelsene. Den økologiske tilstanden i Holsfjorden var svært god basert på prøver av næringsstoffer, planteplankton og krepsdyr. Det var lavere tetthet av sjøørret i Isielva sammenlignet med tidligere år, men det har vært en økning i rekruttering av ørret i nedre del av Rustanbekken. Det var fremdeles ørret i bekkene til Holsfjorden.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E18 Lysaker-Ramstadsletta har NIBIO utarbeidet et overvåkingsprogram for resipienter og anleggsvann. Overvåkingsprogrammet er utarbeidet med bakgrunn i gjennomførte forundersøkelser av vassdrag og marine resipienter og i henhold til ordinære gjeldende krav til overvåking ved bygging og drift av ny veg. Krav gitt i utslippstillatelse fra Statsforvalteren er innarbeidet og ivaretatt, og det samme gjelder normale krav til påslipp på spillvanns- og overvannsnettet der VEAS og Bærum kommune er påslippsmyndighet. Framtidige krav gitt i nye eller endrede utslippstillatelser fra Statsforvalteren vil bli innarbeidet i overvåkingsprogrammet. Dette er en revidert versjon av det opprinnelige overvåkingsprogrammet som ble publisert i 2020.

Til dokument

Sammendrag

Statens vegvesen bygger ny vei, E18 Vestkorridoren, mellom Lysaker og Ramstadsletta med nytt kollektivfelt, ny sykkelveg, ny vegforbindelse fra Strand til Fornebu og ny fylkesvei mellom Gjønnes og E18. Forberedende anleggsarbeider startet opp i november 2020 med entreprise E108 ved Høvik og deretter juni 2021 med entreprise E101 Fornebukrysset Strand. E108 har ikke hatt utslipp til kommunalt overvannsnett eller resipient. E101 startet utslippene til kommunalt nett og resipienter i november 2021. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartner Norconsult utført miljøovervåking av vannforekomster som har blitt berørt av anleggsarbeider i forbindelse med byggeprosessen i 2021. Undersøkelsene har omfattet resipienter nært der det pågår anleggsarbeid, både i ferskvann (Stabekken og Tjernsmyr) og i Bærumsbassenget med de marine resipientene Holtekilen og Solvikbukta, samt stikkprøvetaking av renset anleggsvann. Miljøovervåkingen har hatt som mål å kartlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi og eventuelt å avdekke negative konsekvenser av anleggsarbeid på resipientene. I Holtekilen og Solviksbukta har Norconsult utført undersøkelser om tilstedeværelsen av ålegrassenger. En stasjon i Bærumsbassenget er også omtalt, der NIVA på oppdrag for Fagrådet for vann- & avløpteknisk samarbeid i Indre Oslofjord utfører pågående overvåking. De undersøkte vannforekomstene ligger i et urbant miljø og er påvirket av avrenning fra veger og tette flater samt andre menneskeskapte utslipp/avrenning. Næringsstoffer ble påvist i høye konsentrasjoner i ferskvannsforekomstene, tilsvarende klassifisering «Svært dårlig tilstand». Sink og arsen ble påvist i forhøyede konsentrasjoner. Det ble også påvist PAH-forbindelser i ferskvannsresipientene. Ferskvannsresipientene som ble prøvetatt i 2021 har ikke vært påvirket av anleggsvann (utslippene til disse områdene var ikke startet), så forurensingene antas å stamme fra andre kilder. Undersøkelsen av vannkvalitet i de marine vannforekomstene viste varierende konsentrasjoner av næringsstoffer, fra «Svært god» tilstand for nitrat til «Svært dårlig» for total nitrogen. Siktedypet varierte under sesongen, men havnet i tilstandsklassen «God». Alle de marine vannprøvene viste en forhøyet konsentrasjon av arsen tilsvarende «Moderat» tilstand og det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av sink. I vannfasen ble det ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av noen organiske miljøgifter. For både Holtekilen og Solviksbukta ble det påvist ålegrasenger, med både ålegras og havgras til stede. Disse ble klassifisert til å være i «God tilstand». Det er foreløpig lite som indikerer at anleggsarbeidene har hatt påvirkning på resipientene i Bærumsbassenget. Stikkprøvetaking av renset anleggsvann er tatt fra to av entreprenøren på E101 sine renseanlegg; renseanlegget på Grendehustomta og renseanlegget i Eilif Dues veg. Det ble funnet relativt lave verdier av tungmetaller i renset anleggsvann fra Grendehustomta. pH og konsentrasjoner av suspendert stoff lå godt innenfor utslippskravet til Statsforvalteren. Det ble ikke påvist oljeforbindelser i vannprøven. Det var høye verdier nitrogen i vannprøven med en total nitrogen-konsentrasjon på 1500 μg/l. Også nitrat- og ammoniums-verdiene var høye (hhv. 440 og 330 μg/L). Høye nitrogenkonsentrasjoner kan forekomme i anleggsvann når det benyttes sprengstoff på anlegget. Renseanlegget på byggeplassen ved Eilif Duesvei sender renset avløpsvann til spillvannsnettet og videre til det kommunale renseanlegget VEAS. Ingen av grenseverdiene som er gitt av Bærum kommune ble overskredet. Det ble imidlertid påvist høye ammoniums-verdier, noe som gjerne forbindes med sprengningsarbeider på anleggsområdet.

Sammendrag

Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble påvist lave konsentrasjoner av glykol i to ukeblandprøver fra Rovebekken i 2021, hhv. 0,9 og 1,1 mg PG/l. For de 35 andre ukeblandprøvene ble det ikke påvist glykol. Det ble ikke påvist formiat i noen prøver fra Rovebekken. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2021 ble det registrert en høy tetthet av årsyngel (163 fisk/100 m2) på den øvre stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms flyplassen. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2021 tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med god oksygenstatus og få påvisninger av glykol. Resultatene viser at kravene i utslippstillatelsen har blitt overholdt.

Til dokument

Sammendrag

Avrenning av nitrogen fra sprengstein gir forhøyede konsentrasjoner av nitrat og ammonium i vassdrag. Avhengig av deponert volum og type masser kan det skje avrenning av store mengder nitrogen, i størrelsesorden 10-70 gram nitrogen per anbrakt kubikkmeter stein. For vassdrag kan tilstanden for nitrogen midlertidig endres fra «svært god» til «svært dårlig». Det er behov for økt kunnskap om midlertidige og varige økologiske effekter av økte tilførsler av nitrogen, særlig i innsjøer og brakkvann. Konsentrasjoner og avrenningsforløp ved utvasking må klarlegges. Etablering av effektive rensetiltak for fjerning av nitrogen i avrenning fra sprengstein og tunnelarbeid har blitt vurdert som vanskelig, og har ikke blitt prøvd ut. Sammenstillingen gir en oversikt over mulige tiltak for fjerning av nitrogen fra anleggsskapt avrenning.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fem overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune og Skogmo i Overhalla kommune. NGU har etablert et tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune. Samlet skal disse seks lokalitetene danne grunnlaget for en langsiktig overvåking av jordbruksbelastet grunnvann i Norge, der ulike natur- og driftsforhold er representert. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir en oversikt over resultater i perioden 2019-2021. Overvåkingen er gjennomført i synergi med finansiering fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2019-2021». Samfinansieringen har gitt mulighet for å analysere flere prøver fra overvåkingsfeltene samt utføre automatisk overvåking av grunnvannskvalitet og vannstand. Resultatene er tidligere presentert i NIBIO-rapport 8(57)2022 til Landbruksdirektoratet.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fem overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune og Skogmo i Overhalla kommune. NGU har etablert et tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune. Gjennom finansieringen fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2019-2021» har det blitt utført flere analyser av plantevernmidler i grunnvann på disse lokalitetene. Det har blitt installert automatisk overvåking av grunnvann og markvann på noen lokaliteter og det har blitt analysert plantevernmidler i ulike jorddyp. Finansieringen har gitt synergi og økt kunnskap om plantevernmidler i grunnvann i jordbruksområder. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir oversikt over resultater i perioden 2019-2021.

Til dokument

Sammendrag

Avrenning av nitrogen fra sprengstein gir forhøyede konsentrasjoner av nitrat og ammonium i vassdrag. Avhengig av deponert volum og type masser kan det skje avrenning av store mengder nitrogen, i størrelsesorden 10-70 gram nitrogen per anbrakt kubikkmeter stein. For vassdrag kan tilstanden for nitrogen midlertidig endres fra «svært god» til «svært dårlig». Tilførslene kan gi økologiske effekter i ferskvann, og bidrar til uønsket eutrofiering i sjøvann. Etablering av effektive rensetiltak for fjerning av nitrogen i avrenning fra sprengstein og tunnelarbeid har blitt vurdert som vanskelig, og har ikke blitt prøvd ut i Norge tidligere. For E16 Bjørum-Skaret har Statsforvalteren stilt krav om at det skal etableres et forsøksanlegg for rensing av nitrogen fra sprengsteinsfyllinga i Nordlandsdalen. Rapportert pilotforsøk ble utført for å prøve ut og dokumentere valgt renseprinsipp før bygging av fullskala forsøksanlegg i Nordlandsdalen i Hole kommune.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO gjennomført forundersøkelser i vannforekomster som kan bli påvirket av anleggsaktivitet i forbindelse med bygging av ny E16 på strekningen Bjørum – Skaret i Bærum og Hole kommune. Undersøkelsene har omfattet biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi, med beskrivelse av økologisk og kjemisk tilstand. Automatiske sensormålinger har dokumentert naturlige variasjoner i vannkvalitet og vannføring gjennom året. Undersøkelsene har omfattet 15 stasjoner i bekker og elver, samt to stasjoner i Holsfjorden. For innsjøstasjonene i Holsfjorden ble det utført månedlig prøvetaking av planteplankton og vannkvalitet i perioden mai – oktober. Det ble også tatt prøver av dyreplankton og utført automatiske målinger av vannkvalitet gjennom vannprofilen.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier har NIBIO og Faun med samarbeidspartnere utført forundersøkelser av biologi og vannkjemi i vassdrag som kan påvirkes av bygging og drift av ny E18 Rugtvedt - Langangen. Undersøkelsene omfatter biologiske kvalitetsparametere, vannkjemi og automatiske målinger av vannkvalitet. Samlet omfatter undersøkelsene 30 stasjoner i bekker, elver og dammer. Undersøkelsene har blitt utført i perioden 2016-2020.

Sammendrag

Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble ikke påvist glykol i de 27 ukeblandprøvene fra Rovebekken i 2020. Det ble påvist formiat i en stikkprøve, ellers ikke. Ved fiskeundersøkelsen høsten 2020 ble det registert årsyngel av ørret på den øvre stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms flyplassen. På stasjonene videre nedover ble det registrert både årsyngel og eldre ørretunger. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2020 tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med god oksygenstatus og ingen påvisninger av glykol. Resultatene viser at kravene i utslippstillatelsen har blitt overholdt.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO og samarbeidspartnere Faun forundersøkelser av biologiske kvalitetsparametere i vassdrag som vil kunne berøres av anleggsaktivitet ved bygging av ny E18 Retvet – Vinterbro. Undersøkelsene har omfattet følgende bekker og vannforekomster (fra sør mot nord): Tingulstadbekken (TIN), Kråkstadelva (KRÅ), Glennetjern (GLE), Skuterudbekken (SKU), Bølstadbekken (BØL) og Vassflobekken (VAS). TIN og KRÅ har avrenning mot Hobølelva og Vansjø, GLE har avrenning mot Hølenvassdraget, SKU og BØL har avrenning mot Årungen og VAS har avrenning mot Gjersjøen. Glennetjern er et lite tjern som er en del av Hølenvassdraget....

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens Vegvesen har NIBIO gjennomført forundersøkelser i vannforekomster som kan bli påvirket av anleggsaktivitet i forbindelse med utbygging av ny E16 på strekningen Bjørum - Skaret i Bærum og Hole kommune. I 2019 ble det tatt kvartalsvise vannprøver i Isielva og Rustanbekken i Sandviksvassdraget, samt i Nordlandsbekken, Damtjernbekken og Vefsrudbekken som drenerer til Holsfjorden. Det ble samlet inn prøver av bunndyr og begroingsalger i alle bekkene, samt utført fiskeundersøkelser....

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO i samarbeid med Naturplan utført forundersøkelser av fiskebestander i vassdrag som kan påvirkes av anleggsaktivitet i forbindelse med utbyggingen av E16 på strekningen Bjørum - Skaret. Gjentatt overfiske med elektrisk fiskeapparat ble utført høsten 2019 på til sammen fem stasjoner i Rustanbekken, Damtjernbekken, Vefsrudbekken og Nordlandsbekken i Bærum og Hole kommuner. I Rustanbekken var samlet beregnet tetthet av laks og ørret 89 fisk/100 m2 ved RUS1. Tettheten var lavere enn i 2018. Det ble påvist ørret i både Vefsrudbekken og Damtjernbekken nederst ved Holsfjorden. Det ble ikke påvist fisk i Nordlandsbekken.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført miljøoppfølging i Farrisvannet og Farriselva i forbindelse bygging av nytt lokalveisystem ved Farriseidet (EK3). I 2019 har det pågått arbeider med frigraving av gammel tørrmur samt oppfylling for ny steinmur ved akse 7. En siltgardin har vært plassert ved akse 7 for å hindre eventuell spredning av partikler. Mulig påvirkning av Farrisvannet har blitt overvåket av to miljøbøyer, Farris Øst og Farris Vest, plassert ca. 90 m på utsiden av siltgardinen. Bøyene har hatt automatiske målinger av turbiditet, pH, ledningsevne og vanntemperatur i to dyp, henholdsvis 1 og 8 m. De ble programmert til å sende SMS-alarm til entreprenør, byggherre og miljøkonsulent dersom utslippsgrensen for turbiditet på 7 NTU ble overskredet for tre påfølgende målinger (0, 15 og 30 minutter). Det ble også satt ut en miljøbøye nær vanninntaket for Larvik vannverk som registrerte vannkvalitetsparametere i tre dyp, henholdsvis 1, 10 og 13 m. I tillegg til nevnte målinger har det blitt tatt ut flere omganger med vannprøver på inn- og utsiden av siltgardinen. Resultatene er diskutert i rapporten. De automatiske målingene har vist at utslippskravet, der turbiditeten ikke skal overskride 7 NTU, har blitt overholdt.....

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført oppfølging av vannmiljø i Farris og Farriselva. Arbeidene har vært tilknyttet ferdigstilling av lokalveinettet rundt Farriseidet, utfylling mellom akse 5 og 6 ved østre odde samt opptak av midlertidig vannledning i Farriskilen og Farris og til sist opptak av siltgardiner mellom akse 5 og 6. I Farriselva har det foregått arbeid tilknyttet flomsikring med plastring av elvebunn og sider, samt konstruksjon av ny bru over Farriselva ved demning.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E18 Lysaker-Ramstadsletta har NIBIO utarbeidet et overvåkingsprogram for resipienter og anleggsvann. Overvåkingsprogrammet er utarbeidet med bakgrunn i gjennomførte forundersøkelser av vassdrag og marine resipienter og i henhold til normale krav til overvåking ved bygging og drift av ny veg. Kravene gitt i tslippstillatelsen fra Fylkesmannen er innarbeidet og ivaretatt, og det samme gjelder normale krav til påslipp på spillvannsnettet der VEAS og kommunen er påslippsmyndighet.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten sammenfatter alle resultater for undersøkte vannforekomster og stasjoner langs ny E18 Rugtvedt – Dørdal, både før og under anlegg i perioden 2016 – 2019. Presenterte resultater omfatter biologiske kvalitetselementer, vannanalyser og automatisk overvåking av vannkvalitet. Resultatene har blitt klassifisert og vurdert i henhold til Direktoratgruppen for vannforskriftens Veileder 02:2018. Klassifisering av økologisk tilstand har blitt gjort ut fra indekser for biologiske kvalitetselementer og kjemisk tilstand har blitt vurdert etter typifisering og klassifisering basert på årlige middelverdier for vannkjemi....

Til dokument

Sammendrag

Det ble påvist glykol i bare to vannprøver fra Rovebekken i 2019, i lave konsentrasjoner. En episode med stort forbruk av baneavisingsmidler i desember ga utvasking av formiat mot Rovebekken. Ved fiskeundersøkelsen ble det ikke påvist ørretunger på den øvre stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms flyplassen. Supplerende undersøkelser dokumenterte forekomst av årsyngel rett nedstrøms, og avdekket en kulvert som reduserer oppvandring av gytefisk. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2019 tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med god oksygenstatus og få påvisninger av glykol. Resultatene viser at kravene i utslippstillatelsen har blitt overholdt.

Til dokument

Sammendrag

I forbindelse med bygging av ny Rv.4 på strekningen Roa-Gran har NIBIO på oppdrag fra Statens Vegvesen gjennomført forundersøkelser i vassdrag som kan påvirkes av anleggsaktivitet. Det har blitt tatt kvartalsvise vannprøver ved til sammen 7 prøvepunkter i 5 bekker. Tilstanden i vassdragene vurderes som dårlig og moderat med hensyn på næringsstoffer. Det var derimot lave konsentrasjoner av metaller, olje og PAH, alle disse parametrene var innenfor tilstandsklasse «god».

Til dokument

Sammendrag

I forbindelse med vegutbyggingen av Rv 4 på strekningen Gran-Jaren har NIBIO på oppdrag fra Statens vegvesen Region øst gjort etterundersøkelser av vannkjemi i berørte resipienter og i grunnvannsbrønner tilknyttet et masselager med svartskifer. For å unngå sur avrenning og metallmobilisering ved forvitring og oksidasjon av alunskifer ble massene lagret i et oksygenfritt (reduserende) miljø.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført forundersøkelser av fisk og inntrengning av saltvann i Hølenelva. Undersøkelsene har blitt utført i perioden mai-september 2020. Gjennomførte undersøkelser dokumenterte periodisk saltvannsinntrengning opp til Hølendalen bruer. Brakkvannsområdet under bruene er derfor ikke gyte- og oppvekstområde for sjøørret og laks. Større ungfisk vil kunne utnytte området til næringssøk. Fiskeundersøkelsene på to stasjoner i Hølenelva viste høy tetthet av laks- og sjøørretunger. Med basis i gjennomførte undersøkelser, kunnskap om laks- og sjøørret i mindre elver på Østlandet samt informasjon om planlagte sikringsarbeider, er det gitt råd og vurderinger for å gjøre anleggsgjennomføringen så skånsom som mulig for fisk og andre vannlevende organismer.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Bymiljøetaten i Oslo kommune har NIBIO overvåket vannkvaliteten av renset smeltevann fra snødeponiet på Åsland. Overvåkingen har vist at kravene i utslippstillatelsen har blitt overholdt for alle vannprøver i perioden fra mars fram til oktober. Vannprøvene ble tatt ut ukentlig fram til mai, og deretter med to ukers og månedlige intervaller.I tillegg er det benyttet automatiske sensorer som måler vannføring, turbiditet, pH og ledningsevne som måler hvert kvarter. Gjeldende utslippskrav er 50 mg SS/l, 5 mg THC/l og pH[6-8].

Sammendrag

To større prosjekter hadde omfattende anleggsvirksomhet i Lysebotn gjennom 2016 og 2017. Nytt vannkraftverk, Lysebotn II, ble bygd av Lyse Produksjon ved entreprenør Implenia. Ny transformatorstasjon ble bygd av Statnett med grunnarbeider gjennomført av entreprenør Risa AS. Prosjektene kunne gi fare for avrenning og påvirkning av vannkvalitet i de lakse- og sjøørretførende elvene Stølsåna og Lyseåna. Vassdragene er viktige estetiske elementer for turismen i Lysebotn. Som en del av MOP- og MTA-plan for prosjektene har det blitt gjennomført automatisk overvåking av vannkvaliteten i disse vassdragene mens anleggsarbeidet har pågått. NIBIO har gjennomført denne overvåkingen etter oppdrag fra Lyse Produksjon og Statnett.

Til dokument

Sammendrag

Det er planlagt bygging av ny E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta. Bærumsdiagonalen fra Gjønnes til Strand, samt ny adkomst til Fornebu inngår i prosjektet. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartnere Norconsult og LFI (Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, UiO) utført forundersøkelser av vannforekomster som kan bli berørt av utbyggingen. Undersøkelsene har omfattet resipienter både i ferskvann og i kystsonen, og har hatt som mål å klarlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi. I marint miljø og i strandsonen har det også blitt utført undersøkelser for å klarlegge naturverdi og lokalt naturmangfold....

Sammendrag

Det er planlagt bygging av ny E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta. Bærumsdiagonalen fra Gjønnes til Strand, samt ny adkomst til Fornebu inngår i prosjektet. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartnere LFI (Laboratorium for Ferskvannsøkologi og Innlandsfiske, UiO) og Norconsult utført forundersøkelser av vannforekomster som kan bli berørt av utbyggingen. Undersøkelsene har omfattet resipienter både i ferskvann og i kystsonen, og har hatt som mål å klarlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi. I marint miljø og i strandsonen har det også blitt utført undersøkelser for å klarlegge naturverdi og lokalt naturmangfold....

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO og samarbeidspartnere Faun og LFI utført forundersøkelser av biologiske kvalitetsparametere (bunndyr, begroingsalger og fisk) og vannkjemi i bekker og vassdrag som vil kunne berøres av anleggsaktivitet ved bygging av ny E18 Retvet – Vinterbro. Undersøkelsene har omfattet følgende bekker og vannforekomster (fra sør mot nord): Tingulstadbekken (TIN), Kråkstadelva (KRÅ), Glennetjern (GLE), Skuterudbekken (SKU), Bølstadbekken (BØL) og Vassflobekken (VAS). TIN og KRÅ har avrenning mot Hobølelva og Vansjø,GLE har avrenning mot Hølenvassdraget, SKU og BØL har avrenning mot Årungen og VAS har avrenning mot Gjersjøen. Glennetjern er et lite tjern som er en del av Hølenvassdraget...

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO i samarbeid med Naturplan utført forundersøkelser av fiskebestander i vassdrag som kan påvirkes av anleggsaktivitet i forbindelse med utbyggingen av E16 på strekningen Bjørum - Skaret. Gjentatt overfiske med elektrisk fiskeapparat ble utført høsten 2018 ved til sammen fem stasjoner i Isielva (ISIF), Brekkedalsbekken (BRE), Rustanbekken (RUS1 og RUS3) og Tømmerdalsbekken (TØM). I tillegg ble det gjennomført enkelt overfiske ved to stasjoner lenger opp i Brekkedalsbekken. Tettheten av ungfisk i Isielva var 209 laks/100 m2 og 78 ørret/100 m2. I nedre del av Rustanbekken var tettheten 109 laks og 132 ørret/100 m2. Brekkedalsbekken hadde en tetthet på 127 ørret/100 m2. Helt øverst i Rustanbekken ble det fanget stedegen ørret med en tetthet på 16 ørret/100 m2. Her ble det også fanget 15 ørekyt. Det ble ikke påvist fisk i Tømmerdalsbekken (TØM) og Myrbonnbekken (MYR) var tørrlagt ved tidspunktet for undersøkelsene.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO i samarbeid med FAUN Naturforvaltning, Naturplan og Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk (LFI) utført forundersøkelser av vannkvalitet, bunndyr, begroingsalger og fisk i vannforekomster som kan bli berørt av utbygging av ny E16 Bjørum – Skaret...….

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført forundersøkelser og miljøoppfølging i Farriselva i forbindelse bygging av nytt lokalveisystem ved Farriseidet (EK3). NIBIO har utført oppdraget i samarbeid med FAUN naturforvaltning og Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk, UiO (LFI). Byggeprosjektet har omfattet riving av to gamle bruer over Farriselva samt bygging av nye. Forundersøkelsene har omfattet biologiske kvalitetsparametere, kjemiske støtteparametere og automatiske målinger av vannkvalitet. Miljøoppfølging av Farriselva under anleggsaktivitet, herunder riving og fjerning av bruer, har omfattet automatiske målinger av vannkvalitet, månedlig uttak av vannprøver og befaringer med fotodokumentasjon av forholdene i elva (se vedlegg 5).

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO overvåking av vannmiljø i forbindelse med bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet, samt undersøkelser av bunndyr, fisk, alger og elvemusling. FAUN og Eurofins er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. Denne halvårsrapporten omfatter perioden fra begynnelsen av juli til utgangen av desember 2018. Dette har vært den tredje perioden med anleggsdrift på veistrekningen. Avrenning fra anleggsarbeidene har gitt økt partikkeltransport i nærliggende bekker og vassdrag, med forbigående episoder av blakket og brunfarget vann. Noen av de mindre bekkene har tidvis hatt stor partikkeltransport slik at grenseverdien for turbiditet (ukemiddel <50 NTU) har blitt overskredet i perioder. For de større vassdragene, Åbyelva og Gongeelva, har det kun vært kortvarige overskridelser av grenseverdi for turbiditet (ukemiddel <25 NTU)…...

Sammendrag

Det ble påvist glykol i bare to av vannprøvene fra Rovebekken i 2018, og da i lave konsentrasjoner. En episode med stort forbruk av baneavisingsmidler i januar ga noe utvasking av formiat mot Rovebekken, men det nye overvannssystemet synes å ha bidratt til en vesentlig reduksjon i mengden formiat som vaskes ut til Rovebekken. Ved fiskeundersøkelsen ble det ikke påvist ørretunger på den øvre stasjonen, rett nedstrøms flyplassen. Dette har mest sannsynlig sammenheng med dårlige oppvekstforhold som følge av tørkesommeren 2018. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2018 at det har vært tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med få påvisninger av glykol og formiat og god oksygenstatus...

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier AS har NIBIO med samarbeidspartnere laget et program for forundersøkelser i vassdrag og sjø for ny E18 Arendal - Grimstad. Programmet omfatter forslag til 41 stasjoner og aktuelle undersøkelser. Det har blitt samlet inn informasjon om berørte vannforekomster, deriblant dagens tilstand, aktuelle forurensningskilder, naturverdier og nytteverdi. Programmet er diskutert og forankret hos Fylkesmannen i Agder, samt vannområdeleder for berørte vassdrag.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier AS har NIBIO med samarbeidspartnere laget et program for forundersøkelser i vassdrag og sjø for ny E18 Dørdal – Tvedestrand. Programmet omfatter forslag til 64 stasjoner og aktuelle undersøkelser. Det har blitt samlet inn informasjon om berørte vannforekomster, deriblant dagens tilstand, aktuelle forurensningskilder, naturverdier og nytteverdi. Programmet er diskutert og forankret hos Fylkemennene i Vestfold og Telemark og Agder, samt vannområdeledere for berørte vassdrag.

Til dokument

Sammendrag

I forbindelse med vegutbyggingen av Rv 4 på strekningen Gran-Jaren har NIBIO på oppdrag fra tatens vegvesen Region øst gjort etterundersøkelser av vannkjemi i berørte resipienter og i grunnvannsbrønner tilknyttet et masselager med svartskifer. For å unngå sur avrenning og metallmobilisering ved forvitring og oksidasjon av alunskifer ble massene lagret i et oksygenfritt (reduserende) miljø. Undersøkelsene har vist at lagringsforholdene har vært stabile, selv gjennom en tørr sommer med et historisk lavt grunnvannsnivå. I en samlet vurdering synes det som masselageret foreløpig fungerer som planlagt, med stabile innlagringsforhold for reaktiv svartskifer. I perioder med snøsmelting og mye nedbør kan svakt metallanriket vann fortrenges fra masselageret til Vigga-vassdraget. Samlet sett har Vigga ikke blitt vesentlig påvirket av avrenning fra anlegg, masselager og drens- og vaskevann. Det var ingen tydelige ettervirkninger av vegutbygging i Vøyenbekken, Nortangenbekken og Horgenbekken.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen.NIBIO har driftet opp til 9 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 14 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 4 stasjoner samt i Gjersrudtjern. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2018 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Bane NOR har NIBIO utført forundersøkelse av fiskebestander i bekker som kan påvirkes av anleggsaktivitet under bygging av ny jernbane på strekningen Nykirke – Barkåker. Feltundersøkelser med overfiske i tre omganger ble gjennomført 11. og 29. september 2018 ved fem stasjoner; Sverstadbekken 1 og 2, Undrumsdalsbekken, Bondalsbekken og Hellandselva. I Føskebekken ble det kun utført enkelt overfiske. Det ble påvist ørret i alle undersøkte bekker, men den tørre sommeren har redusert tettheten sammenlignet med 2017. I Undrumsdalsbekken og Sverstadbekken oppstrøms har årsyngelen fra 2018 sannsynligvis ikke overlevd sommeren, som følge av dårlige forhold og høy predasjon.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Bane NOR, har NIBIO gjennomført forundersøkelser av fisk i bekker som vil kunne påvirkes av anleggsaktivitet på ny jernbanestrekning Nykirke – Barkåker. Forundersøkelsene har blitt gjennomført av Ingar Aasestad (Naturplan), Jonas Reinemo og Inga Greipsland. Undersøkelsene omfattet 7 stasjoner i 5 bekker, Sverstadbekken, Undrumsdalsbekken (Østre løp), Adalsbekken, Føskebekken og Kopstadbekken. For de to stasjonene i Sverstadbekken samt den nederste stasjonen i Undrumsdalsbekken ble det påvist høy tetthet av ørretunger (75 – 177 fisk per 100 m2). I Føskebekken ble det påvist en bestand av bekkeørret Ved den øverste stasjonen i Undrumsdalsbekken ble det ikke påvist fisk. Mest sannsynlig som følge av vandringshinder skapt av bever. I Adalsbekken og Kopstadbekken ble det heller ikke påvist fisk.....

Til dokument

Sammendrag

Våren og sommeren 2018 utførte NIBIO en stedsspesifikk miljøundersøkelse av snødeponiet i Ski kommune, initiert av et pålegg fra fylkesmannen i Akershus. Det ble tatt vannprøver i avrenning fra snødeponiet (n=7). I tillegg i Blåveisbekken, oppstrøms og nedstrøms (begge n=10) avrenning fra snødeponiet. Det ble tatt en blandprøve av snøen i deponiet og en blandprøve av sedimentene akkumulert i nedkant av snødeponiet. Kjemiske analyser av blant annet tungmetaller og organiske miljøgifter (PAH og THC) ble utført av Eurofins Norge. Innhold av mikroplast i snøprøven ble analysert/vurdert av laboratoriet ALS i henhold til en kvalitativ tellemetode...…...

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Bymiljøetaten i Oslo kommune har NIBIO overvåket avrenningen fra Åsland snødeponi våren 2018. Resultatene er vurdert opp mot Fylkesmannens utslippskrav: < 90 mg SS/l, <20 mg THC/l og pH [6,9]. Kravet til totale hydrokarboner (THC) er oppfylt i hele måleperioden. Kravet til pH er i hovedsak oppfylt. Kravet til suspendert stoff (SS) er oppfylt i den siste delen av måleperioden. Overskridelsene av SS i april synes å ha sammenheng med to forhold, (1) Smeltevannet fra snødeponi infiltrerte i grunnen og gikk derfor ikke til renseløsning (2) Målepunkt fikk tilført smeltevann fra snøsmelting langs E6. I tillegg skjedde det graving og bortkjøring av snø til lekter i begynnelsen av april.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeidet i forbindelse med utbygging av E16 mellom Eggemoen og Olum i Ringerike og Jevnaker kommune. NIBIO har driftet to automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer i Randselva. I tillegg ble det tatt ut vannprøver ved opptil 18 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved tre stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms planlagt vegtrasé. Det ble tatt ut jordprøver som ble analysert for potetcystnematode (PCN) ved 4 stasjoner innenfor planlagt anleggsområde. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2018.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO miljøovervåking av vannmiljø under bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser av bunndyr, alger, fisk og elvemusling. FAUN og Eurofins Norge er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. FAUN har hatt hovedansvar for gjennomføring av de biologiske ndersøkelsene. Eurofins har analysert innsendte vannprøver iht. akkrediterte metoder.........

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO miljøovervåking av vannmiljø under bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser av bunndyr, alger, fisk og elvemusling. FAUN og Eurofins Norge er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. FAUN har hatt hovedansvar for gjennomføring av de biologiske undersøkelsene. Eurofins har analysert innsendte vannprøver iht. akkrediterte metoder...............

Sammendrag

Gjennom 2017 ble det brukt 108 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 80 tonn formiat. Forbruket av baneavisingsmidler var vesentlig høyere enn i 2016, da det ble brukt 16 tonn formiat. Økningen hadde sammenheng med gjentatte episoder med underkjølt regn, med tilhørende vanskelige friksjonsforhold og stort forbruk av baneavisingsmidler. Det ble påvist glykol i kun en vannprøve tatt i Rovebekken i løpet av 2017. Glykol ble påvist i en lav konsentrasjon på 0,7 mg PG/l. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er overholdt..........

Til dokument

Sammendrag

Hvert år brukes det omtrent 7000 tonn vegsalt (MgCl2 og NaCl) på kommunale veger i Oslo. På grunn av de negative effektene som vegsalt kan ha, og med bakgrunn i bystyrevedtak fra 2012 om at Oslo kommune skal erstatte vegsalt med mer miljøvennlige alternativer, ønsker Bymiljøetaten å teste ut alternative miljøvennlige avisningsmidler på veg- og sykkelvegnettet. Fra februar 2018 ble natriumformiat benyttet som avisningsmiddel på Eterveien og en del av Østensjøveien langs Østensjøvannet i Oslo. Innløpsbekkene til innsjøen ble overvåket gjennom testperioden. Formiat forbruker oksygen ved nedbrytning, men ut fra sesongens resultater er det ingenting som tyder på at tilførsel av formiat har forårsaket oksygenmangel, hverken i sidebekkene eller i Østensjøvannet. Effektene av formiat på vegetasjon er vanskelig å si noe konkret om da det ble brukt vanlig vegsalt og formiat samme sesong. Systematiske undersøkelser av saltskader på vegetasjon gjennom vinteren, hyppigere prøvetaking i bekkene, samt kontinuerlig overvåking ved utløpet til Østesjøvannet er noen av tiltakene som foreslås for videreføringen av prosjektet vinteren 2018/2019.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fire nye overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. To felt ble etablert i 2016, Haslemoen i Våler kommune og Rimstadmoen i Larvik kommune. Horpestad i Klepp kommune og Nedre Eri i Lærdal ble etablert i 2017. NGU har etablert tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune og Ristad i Overhalla kommune. Samlet skal disse seks lokalitetene danne grunnlaget for en langsiktig overvåking av jordbruksbelastet runnvann i Norge, der ulike natur- og driftsforhold er representert. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som definert av Vann-Nett. Denne rapporten gir en oversikt over de fire overvåkingsfeltene etablert av NIBIO mht. løsmasse og grunnvannsforhold (karakterisering), klimaforhold samt produksjon og driftsforhold. Analyseresultater for vannprøver av grunnvann har blitt presentert og vurdert. For Haslemoen og Rimstadmoen foreligger det resultater fra 2016 og 2017. For Klepp og Nedre Eri bare fra 2017. Vannprøvene skal som hovedregel tas ut i to omganger hvert år, fortrinnsvis i juni og oktober..............

Sammendrag

Etter oppdrag fra Vannområde Glomma sør for Øyeren har NIBIO gjennomført automatisk overvåking av vannkvaliteten i Sandvannsbekken i Degernesfjella i Rakkestad. Målingene har blitt gjennomført i perioden april 2017 til mai 2018. I løpet av måleperioden ble det tatt ut og analysert fire vannprøver. Bakgrunnen for at undersøkelsen ble gjennomført var manglende ørretbestand i bekken, til tross for gode fysiske forhold for gyting og oppvekst av ungfisk. Undersøkelsen har avklart at bekken tidvis har lav pH med forhøyede konsentrasjoner av giftig labilt aluminium. Under siste del av snøsmeltingen i april 2018 viste de automatiske målingene pH rundt 5,1 i en lengre periode. Mest sannsynlig var pH rundt 5 under store deler av snøsmeltingen. Flere avrenningsepisoder høsten 2017 ga surstøt med målt pH ned mot 5,3. Vannprøvene tatt ut 08.01.18 og 08.04.18 viste pH på henholdsvis 5,3 og 5,6 og labilt aluminium (LAl) på henholdsvis 73 og 50 µg Al/l. I henhold til Kroglund og Rosseland (2004) vil vannkvaliteter med pH lavere enn 5,5 og LAl høyere enn 35 µg/l raskt gi høy dødelighet for laksunger. I henhold til Serrano et al. (2008) vil humøse skogsbekker kunne ha høy dødelighet for ørretunger ved pH-verdier mellom 4,8 og 5,4 gjennom vårflommen.......

Sammendrag

På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen. NIBIO har driftet opp til 9 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 12 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 2 stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2017.

Sammendrag

Som en del av Sykkelprosjektet i Bymiljøetaten i Oslo kommune ble det i 2017/2018 opprettet et pilotprosjekt for miljøvennlig salting av sykkelvegnettet. Et av delmålene i pilotprosjektet var å kartlegge miljøeffektene knyttet til bruk av formiater som et alternativ til vanlig vegsalt. Formiat brukes blant annet til drift av flyplasser, og skal være mer miljøvennlig og mindre korroderende enn vanlig veisalt. Denne rapporten er en sammenstilling av tilgjengelig litteratur om ulike effekter av vegsalt og alternative avisningsmidler, med hovedfokus på påvirkning av formiatbaserte avisningskjemikalier i naturen.

Sammendrag

På oppdrag fra Statens vegvesen gjennomfører NIBIO automatisk overvåking av vannkvalitet i Farrisvannet, Farriselva og Damtjernbekken. I 2016 har overvåkingen omfatter fem miljøbøyer i Farrisvannet, to stasjoner i Damtjernbekken og en stasjon i Farriselva. Denne rapporten presenterer kun resultater fra bøyene Farris Øst og Farris Vest. Disse dekker krav til rapportering fastsatt i Fylkesmannens utslippstillatelse «Tillatelse til utfylling i sjø og utgraving i strandsonen» (av 18.12.2013, nr. 2013.407.T). Grenseverdien i utslippstillatelsen overskrides dersom det måles turbiditetsverdier over 7 NTU i en periode på mer enn 20 minutter. I justering av utslippstillatelsen 28.04.15 ble perioden endret til 30 minutter. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble plassert utenfor akse 3 og 6 ved Farriseidet, i avstand 90 m fra siltgardiner på utsiden av anleggsarbeidet. I 2016 ble bøyene satt ut 01.04.16 og tatt opp 25.10.16. Rapporten dekker perioden 01.04.16 til 30.09.16. Tidligere resultater er gitt i Bioforsk Rapport 9(146) 2014 og 10(69)2015 samt NIBIO-Rapport 2(16)2016. I 2016 var det kun periodisk anleggsaktivitet i forbindelse med masseutskifting ved Farriseidet. Det var noe aktivitet i april og mai samt i august. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble tatt opp for vinteren 26.10.16. De automatiske målingene avdekket overskridelser av grenseverdi for turbiditet på 10 m dyp i perioden 15.08 – 04.09 2016. I denne perioden ble det registrert 5 episoder med varierende grad av overskridelse. De største overskridelsene ble registrert 17.08, da døgnmiddelkonsentrasjonen for turbiditet ved 10 m dyp var 18 NTU for Farris Øst og 11 NTU for Farris Vest. For resten av episodene (23.08, 27.08, 31.08 og 04.09) var døgnmiddelkonsentrasjonen ved 10 m dyp lavere enn 4 NTU både for Farris Øst og Vest. Enkeltverdier over 7 NTU vurderes ikke som brudd på utslippstillatelsen, da de kan skyldes målefeil. Økt frekvens av enkeltverdier over 7 NTU gir likevel signal om økt varsomhet under gjennomføring av anleggsarbeid og fokus på avbøtende tiltak. Vannprøvene tatt ved bøyene Farris Vest og Øst har vist lave og normale verdier for turbiditet og suspendert stoff både i overflate- og dypvann. Som tidligere viste vannprøvene fra Farrisvannet forhøyede konsentrasjoner av sink. Anleggsområdet ved Farriseidet er neppe årsaken til forhøyede konsentrasjoner av sink, da vannprøvene på innsiden av siltgardina viste lavere konsentrasjoner enn prøvene på utsiden.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen overvåket NIBIO turbiditet i Farrisvannet ved Farriseidet i forbindelse med opptak av siltgardiner i regi av JVF – Joint Venture Farris Bru, ANS. Undersøkt område var ved Farris Øst, der det ble lagt ut ekstra siltgardiner for å sikre mot uønsket spredning av partikler i forbindelse med utfyllingsarbeider. En ekstra siltgardin ble lagt ut i forbindelse med innvilget søknad om å fylle ut ved akse 1 og 6 uten bruk av fiberduk. Under opptaket av siltgardinene ble grenseverdi gitt av Fylkesmannen i Vestfold i «Tillatelse til utfylling i sjø og utgraving i strandsonen» (av 18.12.2013, nr. 2013407.T) lagt til grunn. Turbiditet som følge av opptak av siltgardin skulle ikke overstige 7 NTU i en periode på mer enn 30 minutter.........

Sammendrag

Gjennom 2016 ble det brukt 96 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 16,2 tonn formiat. Forbruket av flyavisingsmidler var noe større enn i 2015. Forbruket av baneavisingsmidler var på nivå med 2015. Det ble påvist glykol i to av vannprøvene tatt i Rovebekken i løpet av 2016, men konsentrasjonene var under 1,5 mg PG/l. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er overholdt. I forbindelse med underkjølt regn 24. og 25. januar var det stort forbruk av baneavisingskjemikalier, henholdsvis 6 tonn fast natriumformiat og 7 m3 flytende kaliumformiat. Påfølgende avrenningshendelse 26. januar ble dokumentert med automatiske målinger, både i overvannssystemet (St. G2)og i Rovebekken (St. R). For Rovebekken viste de automatiske målingene at hendelsen hadde en varighet på 10 timer (periode med ledningsevne over 1 mS/cm). En vannprøve tatt på St. G2 den 26. januar viste en formiatkonsentrasjon på 91 mg Fo/l. I blandprøver fra Rovebekken tatt ut 26. og 27.januar ble det ikke påvist formiat Utover denne hendelsen ble det ikke målt ledningsevne over 1 mS/cm i Rovebekken gjennom 2016. For vannprøver fra overvannssystemet mot Vårvikbekken (St. N) ble det påvist spor av glykol og formiat i to av elve prøver. I en prøve tatt ut 3. mars ble det påvist 34 mg Fo/l. For vannprøver fra overvannssystemet mot Unnebergbekken (St. S) ble det påvist spor av glykol i tre prøver og spor av formiat i to. Påviste konsentrasjoner var lave. De automatiske målingene på stasjon R i Rovebekken har vist god oksygenstatus i bekken gjennom hele måleperioden i 2016. To kortvarige hendelser 21.06 og 19.09 viste oksygenkonsentrasjoner ned mot 6,5 mg O2/l.......

Sammendrag

Gjennom et forprosjekt finansiert gjennom «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler, 2016 – 2020» har NIBIO utredet og beskrevet mulig framtidig overvåking av plantevernmidler i grunnvann i faste forsøksfelt. Forsøksfeltene har blitt valgt ut for å dekke nødvendig variasjon i naturgitte forhold, ulike produksjoner og driftsforhold samt forskjellig klima. Viktige produksjoner er poteter, grønnsaker, frukt og bær samt grasproduksjon og husdyrhold. Forsøksfeltene er valgt ut for å representere nasjonale grunnvannsforekomster i områder med intensiv landbruksdrift. Grunnvannsforhold, løsmasser og jordbunnsforhold for de fem lokalitetene som har blitt valgt ut, er for en del godt beskrevet gjennom tidligere undersøkelser. Det er gjort utprøving og gitt beskrivelser av utstyr for automatisk overvåking av grunnvann og forhold i umettet sone. I tilleg er det beskrevet rutiner for prøvetaking og dokumentasjon av grunnvannskvalitet.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statnett har NIBIO gjennomført automatisk overvåking av vannkvalitet i Storelva i Sauda. Forundersøkelsene omfatter 2 målestasjoner, oppstrøms og nedstrøms framtidig anleggsområde. Målestasjonene ligger også oppstrøms og nedstrøms grunnvannsbrønnene for uttak av råvann til Sauda vannverk. Målingene i 2016 har vist at Storelva er et vassdrag med gjennomgående klart vann, lav ledningsevne og moderat til lav pH. Ved flommer kan det oppstå kortvarige episoder med noe forhøyet turbiditet og som normalt gir slike flommer surstøt gjennom vassdraget. En svak bestand av sjøørret og laks skyldes historisk sett lav pH og forhøyede konsentrasjoner av toksiske aluminiumsfraksjoner. Det er gitt foreløpige vurderinger av mulige utfordringer for vannkvalitet og vannforsyning gjennom anleggsfasen.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag fra BaneNOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen. NIBIO har driftet opp til 8 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 8 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 2 stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2016.

Sammendrag

Utbyggingsprosjektet E18 Bommestad – Sky har deponert bunnrenskemasser (BRM) fra tunneldriving på massedeponiet ved Langemyr i henhold til definert prosedyre med prøvetaking og kontroll av innkjørte masser. Prosedyren omfattet uttak av blandprøver for analyse av alifatiske hydrokarboner for hver 100 m3 kjørt til deponiet. Normverdi for alifatiske hydrokarboner (>C12-C35) er 100 mg/kg i følge forurensningsforskriften. Akseptkriteriet er basert på statistisk grunnlag og er satt til aritmetisk middel lavere enn 100 mg/kg og 90-persentil mindre enn 2 ganger normverdi (200 mg/kg). Basert på disse kriteriene har det blitt gjort en løpende vurdering av resultatene for totalvolum BRM tilkjørt deponiet. Fortolkningen av regelverket gir rom for usikkerhet vedrørende hvilke masser som bør kjøres til annen deponering. For totalvolumet av BRM tilkjørt deponiet har undersøkelsene vist at kravet til innhold av alifatiske hydrokarboner er tilfredsstilt, både med hensyn til aritmetisk middel og innenfor 90-persentil. Innholdet av alifatiske hydrokarboner i massene varierer noe. Innholdet av alifatiske hydrokarboner kan være marginalt høyere en normverdi dersom man betrakter mindre volum/områder BRM. Enkelte mindre områder kan ha et høyere innhold av alifatiske hydrokarboner, samtidig som akseptkriteriene er tilfredsstilt. Antall målinger utført gir en god dokumentasjon av innholdet av alifatiske hydrokarboner i BRM. Gjennomført risikovurdering har vurdert deponering av BRM på Langemyr, med vekt på innhold av alifatiske hydrokarboner. Herunder risiko for miljø, liv/helse og infrastruktur/eiendom. Det er gjort tiltak som skal forebygge teoretisk risiko for utvasking av hydrokarboner fra BRM og for å minimere eksponering mot dyr og mennesker. Samlet sett gir gjennomført deponering av BRM lav risiko for miljø, liv/helse og infrastruktur/eiendom. For vannmiljø bygger vurderingen blant annet på at analyser har vist at hydrokarbonene består av tyngre forbindelser (C12-C35) som har lav mobilitet og gir liten fare for utlekking til vassdrag. Hydrokarbonene forventes å være sterkt bundet til finmasser i BRM. Over tid vil de brytes ned eller forbli bundet som inerte forbindelser. For økt sikkerhet med hensyn til utlekking gjennomføres det ett oppfølgingsprogram for analyse av alifatiske hydrokarboner i Hagabekken nedstrøms deponiet. Innledningsvis med månedlig prøvetaking. Etter et år evalueres det om videre oppfølging er nødvendig. De innledende analyseomgangene har ikke vist spor av olje i bekken. I henhold til YM-planen for E18 Bommestad – Sky ble det satt krav om at Hagabekken ikke skal tilføres anleggsvann med innhold av hydrokarboner over 10 mg THC/l. Til sammenligning er det lite sannsynlig at utlekking av oljeforbindelser fra Langemyr deponi vil gi opphav til sporbare konsentrasjoner av olje i Hagabekken. Risikoen for at alifatiske hydrokarboner i BRM vaskes ut og gir uheldige miljøeffekter på vannkvaliteten i Hagabekken/ Norbytjern vurderes som lav.

Sammendrag

Gjennom 2015 ble det brukt 69 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 16,5 tonn formiat. Sammenlignet med tidligere år var det et lavt forbruk av både fly- og baneavisingsmidler i 2015. Det ble ikke påvist glykol i noen av de 51 blandprøvene tatt i Rovebekken i løpet av 2015. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er dermed overholdt. I forbindelse med underkjølt regn 16. og 17. desember 2015 var det stort forbruk av baneavisingskjemikalier, henholdsvis 1,5 tonn fast natriumformiat og over 15 m3 flytende kaliumformiat. Blandprøver fra Rovebekken 16. og 17.12 viste henholdsvis 249 og 330 mg formiat per liter. Hendelsen ble dokumentert ved automatisk overvåking av vannkvalitet i overvannssystemet på flyplassen (St. G2) og i Rovebekken (St. R). Hendelsen ga to episoder med avrenning av baneavisingsmidler i Rovebekken, en med varighet 7 timer og en med varighet 3 timer (periode med ledningsevne over 1 mS/cm). Underkjølt regn og utlegg av 8 m3 flytende kaliumformiat 13.02.15 ga en tilsvarende hendelse. Hendelsen ble dokumentert med automatiske målinger, og hadde en varighet på 3,5 time. Under denne hendelsen ble det ikke tatt ut blandprøve for analyse av formiat, da lufthavnvakta ikke fikk SMS-varsel. Ved prøvetaking 17.12.15 ble det påvist formiat i stikkprøver av overvann mot Vårvik- (St. N) og Unnebergbekken (St. S), henholdsvis 12 og 82 mg formiat per liter. Ved prøvetaking 15.02.15 ble det påvist lave konsentrasjoner av formiat i begge bekkene, henholdsvis 3 og 4 mg formiat per liter. To omganger med uttak av prøver for analyse av miljøproblematiske metaller (i april og november) viste gode forhold både i Rovebekken og i overvann fra banesystemet. I henhold til TA 3001/2012 havnet prøvene i tilstandsklasse «God» eller «Bakgrunn» for analyserte metaller. Fiskeundersøkelsen, gjennomført av Naturplan AS 10. august 2015, viste god tetthet av ørretunger (169 fisk/100 m2) på stasjon R 3-4 rett nedstrøms flyplassen. Tettheten var større enn i 2014, da det ble påvist 35 fisk/100 m2. Utvasking av baneavisingsmidler med kortvarige høye konsentrasjoner av formiat i bekken (3-7 timers varighet), synes ikke å ha påvirket klekking og oppvekst av ørretunger på stasjonen rett nedstrøms flyplassen (R 3-4). NIBIO foreslår at etablerte rutiner for miljøovervåking videreføres i 2016. Samlet sett har 2015 vært et år uten påvisning av glykol i vannprøver fra Rovebekken. To episoder med stort forbruk av baneavisingsmidler ga kortvarige hendelser med utvasking av formiat til Rovebekken. Fiskeundersøkelsen viste god årsproduksjon av sjøørret på stasjonen rett nedstrøms flyplassen.

Til dokument

Sammendrag

Avrenning fra vei og gater er den største kilden til forurensning av byvassdragene i Oslo og de bynære delene av Oslofjorden. Arealknapphet, store kostnader og krevende planlegging legger begrensninger på hvilke rensetiltak som kan iverksettes for å redusere forurensningen. Intensivert drift av veisystemet, som hyppigere tømming av sandfang og økt frekvens av gaterengjøring, kan iverksettes straks, og med forutsigbare kostnader. Hovedmålet for dette prosjektet har vært å øke kunnskapen om hvordan trafikkskapt forurensning tilført resipient kan reduseres ved intensivert veivedlikehold. Det ble valgt to forsøkstrekninger, Fossumveien (FOS) og Grorudveien (GRO). Undersøkelsene ble startet i våren 2015 og avsluttet i oktober 2016. Målingene i 2015 tjente som referanseverdier og for å bli kjent med normalt avrenningsforløp og veivedlikehold for teststrekningene. I 2016 ble det iverksatt intensivert vedlikehold i form av hyppigere tømming av sandfang og gaterengjøring, med alternering av tiltaksgjennomføring på teststrekningene. Viktige delmål i prosjektet har vært å etablere forurensningsbudsjett for teststrekningene og å karakterisere sandfang- og feiemasser med hensyn til avfallsforskriften og helsebaserte tiltaksklasser. Undersøkelsene har omfattet automatisk måling av vannkvalitet ved utløpet av Fossumveien og Grorudveien, uttak av vannprøver med analyse av totalverdier og løst fraksjon, kvantifisering, analyse og karakterisering av feiemasser og sandfangmasser. Vurderingene og forurensningsbudsjettet bygger på kalkulasjoner av nevnte inngangsparametere....

Sammendrag

Gjennom 2013 ble det brukt 95 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Sandefjord lufthavn Torp. Dette var litt høyere enn for 2012 da det ble brukt 90 tonn, men vesentlig lavere enn i 2010 da det ble brukt 146 tonn. I toppåret 2006 ble det brukt hele 254 tonn glykol. For baneavisingsmiddel var forbruket på 36 tonn formiat. Dette var høyere enn for 2012 da det ble brukt 18 tonn. Til sammenligning ble det brukt 35 tonn formiat i 2011 og 56 tonn i 2010. Baneavisingsmidlene ble brukt i januar, februar, november og desember. I Rovebekken ble det påvist glykol i en av de 46 ukeblandprøvene fra St. R. Prøven viste en lav konsentrasjon på 0,3 mg PG/l. Kravet i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I 26 døgnblandprøver fra Rovebekken (St. R) prioritert for analyse av baneavisingsmidlet formiat, ble det påvist formiat i 8 prøver. Høyeste konsentrasjon på 283 mg formiat per liter ble påvist i en prøve fra 29.01.13. Prøven ble tatt etter utlegging av nærmere 9 tonn formiat knyttet til underkjølt regn 27. og 28.01.13. Tilsvarende ble det påvist 136 mg formiat per liter i en prøve tatt ut 29.02.13, etter utlegging av nærmere 6 tonn formiat i perioden 17. – 19.02.13. Automatisert overvåking av ledningsevne i Rovebekken (St. R) og i overvann fra banesystemet (St. G2) har gitt god oversikt over mønster og varighet av avrenning med baneavisingsmidler. ¨ Overvåking av oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken har vist gode og tilfredsstillende forhold gjennom 2013. Det har vært periodiske problemer med målingene. I slike perioder har oksygenkonsentrasjonen i bekken blitt kontrollert med manuelt måleutstyr. For stasjonene med avrenning til Vårnes- og Unnebergbekken (St. N og S) ble det tatt ut 9 stikkprøver i løpet av 2013. I Vårnesbekken ble glykol påvist i tre prøver og formiat i fem. I Unnebergbekken ble glykol påvist i fire prøver og formiat i to. Høyeste påviste konsentrasjoner var 35 mg PG/l og 100 mg Fo/l. Samlet sett har 2013 vært et år med lite avrenning av glykol til Rovebekken, og utslippskravet er overholdt. Formiat har blitt påvist i bekkevannet etter større utlegg av baneavisingsmidler. Fiskeundersøkelsen viste lavere tetthet av ørret enn i 2012, med fravær av årsyngel. Manglende forekomst av årsyngel antas å ha sammenheng med bunnfrysing av bekken i løpet av vinteren.

Sammendrag

I perioden 2010 – 2012 har det blitt gjennomført prøvetaking av grunnvannsbrønner i 9 områder i Norge – Klepp, Kongsberg, Grue, Ullensaker/Nannestad, Nesodden, Larvik, Råde, Grimstad og Overhalla. Prosjektet er en videreføring av arbeid utført i perioden 2007 – 2009. Målet har vært å kartlegge forekomst av plantevernmidler i viktige grunnvannsforekomster i tilknytning til jordbruk. Det ble påvist plantevernmidler i 24 av totalt 28 undersøkte brønner/kilder. Midler ble påvist i alle undersøkte områder. Det ble påvist plantevernmidler i 89 av 199 analyserte prøver (45 %). Av disse overskred 24 prøver (12 %) veiledende grenseverdi for plantevernmidler i drikkevann (≤0,1 μg/l). Til sammen ble det påvist 19 ulike plantevernmidler og metabolitter. Plantevernmidlene som ble påvist i flest prøver var bentazon (35), atrazin (18), simazin (16), metalaksyl (13), MCPA (11) og BAM (11). Deretter fulgte pencykuron (6), trifloksystrobinmetabolitt (3), azyksystrobin (2), mekoprop (2) og imidakloprid (2). 13 midler og metabolitter ble påvist i konsentrasjoner over veiledende grenseverdi for drikkevann (≤0,1 μg/l). Midlene som viste flest overskridelser var bentazon (ugrasmiddel) og pencykuron (beisemiddel mot sopp). Prosjektet er finansiert over ”Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 2010 - 2014”. Analysene av plantevernmidler har blitt utført av Bioforsk Plantehelse, avdeling for pesticidkjemi.

Til dokument

Sammendrag

A research has been undertaken studying pesticide residues in water from greenhouses and the use of soils and filter materials to reduce such losses. The pesticides detected in water samples collected downstream greenhouses include 9 fungicides, 5 herbicides and 4 insecticides. 10 compounds from flower and vegetable productions were frequently found to exceed environmental risk levels, and with a few exceptions the compounds were found in higher concentrations than those typically found in agricultural runoff. Some compounds were found in high concentrations (.1mg/l) in undiluted runoff from greenhouses producing vegetables. Nutrient concentrations in the runoff were also sporadically very high, with phosphorous values varying between 0.85 and 7.4mgP/l, and nitrogen values between 7.5 and 41.4mgN/l. Undiluted runoff from the productions showed values of 60mgP/l and 300mgN/l. High values of pesticides correlated with high values of nutrients, especially P. Column experiments using a sandy agricultural soil and stock solutions of non-polar and slightly polar pesticides mixed with a complex binder and nutrients showed a significant reduction for nearly all of the compounds used, indicating that transport through soil will reduce the concentrations of the studied pesticides. The pesticide adsorption capacity of the filter materials pine bark, peat, Sphagnum moss, compost, oat straw, ferrous sand and clay soil were tested in batch and column experiments. Adsorption were studied contacting the filter materials with aqueous solutions containing greenhouse production pesticides. The batch experiments showed that pine bark and peat, both combining a high content of organic matter with a low ph, provided the highest adsorption for most of the tested pesticides. Sphagnum moss, compost and oat straw also showed high adsorption for most of the pesticides, while the mineral filters provided the lowest adsorption (30-55%). Further column experiments confirmed these results, displaying the best removal efficiency in the organic materials, varying from 200mg/g in compost, to 500mg/g in moss, straw and pine bark.

Sammendrag

Innledende undersøkelser har vist at avrenning fra veksthus kan inneholde rester av plantevernmidler og høye konsentrasjoner av næringsstoffer. Utslippene kan påvirke vannkvalitet, fisk og andre organismer i vassdrag nedstrøms veksthusene. Resultatene indikerer stor variasjon i utslippskvalitet og -mengde som følge av produksjon og vannhåndtering. Ulike tiltak kan redusere miljøbelastningen til vassdrag. Undersøkelsene er gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet og som en del av ”Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler”.

Sammendrag

Tunnel wash waters characterize all waters that run of after washing procedures of tunnels are performed. These waters represent a wide spectrum of organic and inorganic pollutants, such as polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) and toxic metals. Removal of such contaminants from water runoff was investigated using laboratory tests after washing procedure was performed on two road tunnels in eastern Norway (Hanekleiv and Bragernes). Due to diverse character of both, treatment media and treated wash waters, the whole investigation was divided into two separate laboratory experiments. The treatment efficiencies were established based on the levels of concentrations and reductions of the measured contaminants in the effluents released from the tested media. In the first part of the article, the contents of nonpolar oil (NPO), 16 individual PAHs, and total PAHs are described. This part revealed that the combination of two organic sorbent materials provided the highest treatment efficiency for wash waters released from the road tunnel and from electrostatic filters. The greatest reduction levels reached 97.6% for NPO, 97.2% for benzo[a]pyrene, and 96.5% for the total PAHs. In the second part of the article, the concentrations and the removal rates of toxic metals are reported.

Sammendrag

For å overvåke vannkvalitet under bygging av ny E16 Wøyen – Bjørum har Bioforsk utført ukentlig innsamling og analyse av vannprøver fra 5 stasjoner langs Isielva. Arbeidet er utført på oppdrag fra Statens vegvesen. Analyseresultatene har gitt en løpende dokumentasjon av vannkvaliteten i elva oppstrøms, langs og nedstrøms anleggsområdet. Frostsikrede prøvetakingsstasjoner med automatiske vannprøvetakere har sikret uttak av representative prøver med god driftsstabilitet. Feltmålinger av pH har blitt utført for raskest mulig informasjon om evt. uhellsutslipp av betongpåvirket anleggsvann, og det ble etablert en alarmgrense ved pH 8,5. Vidar Tveiten (Vidar Tveiten AS) og Roger Roseth (Bioforsk Jord og miljø) har vært Statens vegvesens rådgivere knyttet til tiltak, overvåking og kontroll av utslipp til vann gjennom anleggsfasen. Byggherre og rådgivere har lagt særlig stor vekt på tiltak og kontroll knyttet til utslipp av basisk og sterkt nitrogenholdig vann fra tunneldriving. I kontrakt mot entreprenør ble det forutsatt gjenbruk av anleggsvann for å redusere utslipp, samt strenge rensekrav knyttet til fjerning av partikler (< 100 mg SS/l) og justering av pH (< 9). For å redusere risiko knyttet til akutte hendelser ble det etablert et system for alternativt utslipp av renset anleggsvann til VEAS. For økt sikkerhet for fisk og bunndyr i Isielva gjennom den varme og tørre sommeren 2006, ble alt renset anleggsvann sluppet til VEAS i perioden 13.06.06 – 08.09.06. Analyseresultatene har, som forventet, vist høyere konsentrasjoner av nitrogen i Isielva enn målt tidligere. Dette gjelder både totalnitrogen og ammonium. Felt- og laboratoriemålinger indikerer at pH-verdiene i Isielva har vært normale og at det har vært tilfredsstillende kontroll med pH i anleggsvann sluppet til elva. Dette stemmer med dokumentasjon fra renseløsninger for anleggsvann gitt av entreprenøren. Overvåkingsresultatene dokumenterer at det ikke har skjedd større utslipp av jord- eller steinpartikler til Isielva, men partikkeltransporten har sannsynligvis vært større enn i et normalår. Samlet sett gir overvåkingsresultatene ingen indikasjoner på at utslipp kan ha påvirket vannkvaliteten i Isielva slik at det har gitt problemer for fisk og bunndyr. Anleggsaktiviteten har imidlertid bidratt til økte nitrogentilførsler til Oslofjorden.

Sammendrag

Gjennom forprosjektet har det blitt gjort innledende prøvetaking for å dokumenter hvorvidt punktutslipp fra veksthus kan gi problematiske konsentrasjoner av plantevernmidler i vassdrag nedstrøms veksthusanleggene

Sammendrag

På oppdrag fra Avinor har Bioforsk utført miljøovervåking på Trondheim lufthavn Værnes avisingssesongen 06/07. Fokus har vært å klarlegge utslipp av avisingskjemikalier til vann. Det har blitt lagt særlig vekt på å klarlegge utslipp til det gamle elveleiet. Gjennomført miljøovervåking har vist følgende hovedtrekk: - Kulvertene fra flyplassen førte med seg lite avisingskjemikalier til det gamle elveleiet sesongen 2006/07 - Overvann til Stjørdalselva inneholdt tidvis høye konsentrasjoner av glykol - Vannkvaliteten i nye grunnvannsbrønner ved bane og deicing var preget av tilførsel av organisk materiale - Undersøkelse av kommunalt dyputslipp i Stjørdalsfjorden våren 2007 viste ingen effekt på lokal vannkvalitet - Undersøkelse av det gamle elveleiet viste en sjikting med brakkvann på toppen og et stagnant oksygenfattig saltvann i bunnen. Slike forhold vil naturlig oppstå i avsnørte ferskvannspåvirkede bukter og fjorder med dårlig vannutskiftning - Renseanlegget for oljeholdig vann fra brannøvingsfeltet fungerte ikke tilfredsstillende, og må oppgraderes I en samlet vurdering av de miljømessige utfordringene for Trondheim lufthavn bør en i det videre fokusere på følgende forhold: (1)Klarlegge mengde glykol pumpet til kommunalt dyputslipp, (2)Klarlegge mengde glykol ført til overløp til Stjørdalselva og (3)Oppgradering og dokumentasjon av renseanlegg for oljeholdig vann på brannøvingsfeltet.

Sammendrag

På oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS har Bioforsk Jord og miljø sammenstilt resultater fra miljøovervåkings-programmet knyttet til avisingskjemikalier for vintersesongen 06/07. Knyttet til anleggsarbeid for å bedre avisingsplattformens funksjonalitet og sikkerhet, har det i slutten av januar og i hele februar skjedd tilførsel av glykol til Rovebekken. Forhøyede glykolkonsentrasjoner i Rovebekken ble oppdaget 13.02.07, og det ble iverksatt daglig prøvetaking fram til slutten av mars. Analyseprogrammet iverksatt som følge av denne hendelsen er rapportert i et eget Bioforsk-notat av 20.04.07. I perioden med økte tilførsler av glykol til Rovebekken ble det gjennomført gjentatte målinger av oksygenkonsentrasjonen på 4 stasjoner fordelt langs hele bekkeløpet. Samtidig ble det tatt ut vannprøver for analyse av glykol og andre parametere. I ettertid har det blitt gjennomført flere befaringer langs bekken for fotodokumentasjon og oksygenmåling. Rutinemessig bunndyrundersøkelse gjennomført i mai 2007 indikerte at bekken var i omtrent samme tilstand som tidligere år. I en samlet vurdering synes effektene av tilført glykol å ha blitt begrenset av en lav vanntemperatur som ga liten omsetning av tilført glykol. Storparten av tilført glykol synes å ha blitt ført uomsatt gjennom bekken og ned til sjøresipient. I fjorden vil tilførslene fortynnes og brytes ned uten å skape problemer. I perioden oktober fram tom første halvdel av januar samt storparten av mars og hele april, har Rovebekken mottatt lite glykol. I denne perioden har målte konsentrasjoner av glykol variert fra under deteksjonsgrensen og opp til maksimalt 3,16 mg Pg/l. Strengere friksjonskrav for rullebanen har resultert i økt bruk av formiatbasert baneavisingsmiddel. I løpet av sesongen 06/07 synes økt bruk å ha resultert i enkeltprøver i overvannssystem/Rovebekken med høyere konsentrasjoner av formiat enn tidligere. Nedbrytning av formiat krever langt mindre oksygen enn glykol, og gir mindre fare for oksygensvinn i Rovebekken. Det iverksettes egne tiltak for å håndtere en økt avrenning av formiat neste sesong.

Sammendrag

Alunskifer kan gi sterkt sur avrenning med høye konsentrasjoner av miljøproblematiske metaller. Vegbygging gjennom områder med alunskifer kan gi store miljømessige utfordringer knyttet til avrenning fra steindeponier, vegfyllinger og fjellskjæringer. Vegprosjekter gjennom områder med alunskifer i veglinja må klarlegge miljømessige utfordringer knyttet til potensiell vannforurensning og aktuelle tiltak før oppstart av veganlegget

Sammendrag

Vask av vegtunneler mobiliserer akkumulerte trafikkskapte forurensningskomponenter. Rapporterte undersøkelser dokumenterer mengde forurensningskomponenter som kan gjenfinnes i vaskevann, sandfang og masser sugd opp av suge- og feiebiler. Undersøkelsene viste at forurensningsproduksjonen i vegtunnelene økte med økende trafikkbelastning, en høyere forurensningsproduksjon i piggdekksesongen enn om sommeren, at vaskevann inneholdt så høye konsentrasjoner av miljøproblematiske komponenter at det bør renses og at massene fra sandfang og suge- og feiebiler må disponeres på godkjent deponi med mindre det utføres utlekkingstester som kan "frikjenne" massene

Sammendrag

På oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS har Bioforsk Jord og miljø sammenstilt resultater fra miljøovervåkingsprogrammet knyttet til avisingsmidler for vintersesongen 05/06 og gitt anbefalinger mht. aktuelle tiltak for å redusere tilførsler av avisingsmidler til Rovebekken

Sammendrag

På oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet har Bioforsk Jord og miljø undersøkt hvilke kommersielle rengjøringsmidler som brukes til vask av vegtunneler og skilt, gjort en miljømessig vurdering av såpestoffene som inngår i disse produktene og gjort forsøk for å klarlegge binding og nedbrytning av såpestoffene

Sammendrag

Med finansiering fra Statens vegvesen og Strategisk instituttprogram "Nedbørfeltorientert forvaltning av store vassdrag" har Bioforsk Jord og miljø undersøkt rensegrad og slamkvalitet i rensedammer som renser overvann fra sterkt trafikkerte veger.

Sammendrag

Foredrag om innhold av vegsalt i overvann tilført rensedammer langs sterkt trafikkerte veger, biologiske konsekvenser av vegsalt i resipienter og miljømessige utfordringer og tiltak knyttet til økende bruk av vegsalt

Sammendrag

Sjøørretbestandene i mindre vassdrag er sårbare for ulike miljøeffekter knyttet til utbyggingsprosjekter, som utslipp til vann, endret vannføring og andre endringer i miljøforhold knyttet til vandring eller habitat. Ved planlegging og gjennomføring av utbyggingsprosjekter i nær kontakt med sjøørretførende vassdrag må en fokusere på miljømessige utfordringer og situasjoner eller utslipp som kan få avgjørende effekter på sjøørretbestanden, akutt eller på lengre sikt

Sammendrag

Sammenfattende presentasjon av ulike tiltak for å håndtere avrenning av forurenset overvann fra sterkt trafikkerte veger før utslipp til resipient

Sammendrag

Etter oppdrag fra Avinor har Aquateam og Bioforsk Jord og miljø gjennomført en resipientundersøkelse av Langvatn, Lavangsvatn, Tennvatn og Kjerkevatn. Hensikten har vært å vurdere om bruk av avisingsmidler på Harstad/Narvik lufthavn Evenes kan gi avrenning som bidrar til redusert vannkvalitet i nærliggende vassdrag.

Sammendrag

Presentasjon av miljøutfordringer  og mulige tiltak knyttet til utslipp til vann ved anlegging av ny Rv7 Ramsrud - Kjeldsbergsvingene langs Sogna som har verdifulle forekomster av elvemusling samt stor rekreasjonsverdi

Sammendrag

Vann i anlegg og drift (vanndirektivet, etc) Anleggsfase: Krav til utslepp frå anleggsområder. Søknad om utslepp. Aktuelle problem (olje, partiklar, ammonium, etc). Korleis få krav inn i kontrakten, oppfølging. Praktiske løysingar. Fylling i vassdrag, forhold til strandsoner, Driftsfase: Krav til overvatn frå veg og tunnelar. Behandling av vaskevatn frå tunnel. Rensedammar/fordrøyningsbasseng. Korleis få krav inn i kontrakten, oppfølging. Praktiske løysingar.

Sammendrag

Ved bygging av nye motorveger settes det sterk fokus på å fjerne forurensningskomponenter i overvann før dette slippes til vassdrag. Overvann fra sterkt trafikkerte veger inneholder en kompleks blanding av ulike forurensninger som tungmetaller, organiske miljøgifter, salt og oljeforbindelser. Forurensningsstoffene er delvis knyttet til partikler og delvis løst i vannet. Ulike typer av vegetasjon i både naturlige og tilrettelagte rensesystemer langs vegen øker tilbakeholdelsen og fjerningen av disse stoffene. Vegetasjonen bidrar til redusert vannhastighet som gir økt sedimentasjon, økt infiltrasjon og rensing i jord, økt overflate for nedbrytning, binding og sedimentasjon samt produksjon av organisk materiale som kan binde tungmetaller og miljøgifter.

Sammendrag

Rapporten omhandler vurderinger knyttet til hygienisk belastning fra bruk av husdyrgjødsel i Jonsvatnets nedbørfelt og forslag til soneinndeling og nye klausuleringsbestemmelser etter forslag fra Trondheim kommune. Det er foretatt en befaring på eiendommer med husdyrdrift sammen med grunneiere og kommunen. Ved befaring ble det vurdert risiko for avrenning fra punktkilder, spredeareal for husdyrgjødsel, topografiske forhold av betydning for avrenningsrisiko, forekomst og behov for buffersoner. På bakgrunn av litteraturgjennomgang, befaring og kommunens forlag til soneinndeling er det gitt anbefalinger om tiltak. Det foreslås at enkelte arealer unntas fra spredning av husdyrgjødsel og at enkelte arealer unntas fra beiting. Disse areal er avmerket på kart i rapporten. Det er foretatt en vurdering av forholdene på det enkelte gårdsbruk og det foreslås at det gjøres avtaler tilpasset hver eiendom i stedet for bare generell soneinndeling. Det foreslås å etablere 15meter brede buffersoner langs bekker og kanaler og 20 meter buffersoner langs vann. I buffersonene skal det ikke beites eller spres husdyrgjødsel. Rapporten omhandler også vurdering av fangdammer og gir forslag til lokalisering av nye fangdammer.

Sammendrag

Stordiket er en jordbrukskanal med et nedbørfelt på 7700 dekar, der en enkelte år har flom om høsten som gir skader på dyrka jord. I forbindelse med opprustning og endring av E6 gjennom nedbørfelt er det vurdert om dette gir økt flombelastning i Stordiket. Senkingsplanen for Stordiket er dimensjonert etter en flomvannsføring på 4000 l/s. Endringen knyttet til bygging av ny E6 fører til at Stordikets nedbørfelt øker med 91 dekar, herav 56,1 dekar skog og 34,9 dekar vei. Dette gir en økning i beregnet flomvannsføring på 75,6 l/s. I tillegg omdisponeres 22 dekar skogsmark og 18,7 dekar dyrka jord til vei. Dette gir økt avrenningsfaktor på arealene. Endringen øker flomvannsføringen med 32,8 l/s. Det blir bygd en tollstasjon på 80 dekar, omdisponert fra skogsmark. Knyttet til denne bygges det fordrøyningsbasseng som er tilstrekkelige til at flomavrenningen fra området ikke skal øke. Totalt øker flomvannsføringen i Stordiket med 108,4 l/s, en økning på 2,7 %. Et avbøtende tiltak kan være rensking av Stordiket, kobinert med utvidelse av kanal på kritiske steder. Andre tiltak kan være bygging av fordrøyningsbassenger langs E6, utslipp av mer vann til Unnebergbekken eller omlegging til vårpløying på utsatt areal.

Sammendrag

Jordforsk og NIVA har på oppdrag fra Statens Vegvesen utredet behov og muligheter for rensing av overvann og vaskevann knyttet til nytt veganlegg "Rv150 Store Ringvei Ulvensplitten-Sinsenkrysset". Forureseninger i avrenning fra veg er beskrevet, konsentrasjoner er estimert og behovet for rensing er vurdert. Dagens kjemiske og biologiske tilstand i Hovinbekken er beskrevet opp- og nedstrøms aktuelle påslippspunkter for overvann. Med bakgrunn i kommende krav fra EU"s Rammedirektiv for vann samt Oslo kommunes målsetting om gjenåpning av Hovinbekken flere steder nedstrøms dagens kulvertinnløp, bør tilført overvann fra planlagte veger og tunnel ikke forringe den vannkvaliteten Hovindbekken har ved innløpet av kulverten. Det er derfor foreslått bygging av to renseparker for behandling av overvann fra nytt veganlegg samt noen andre arealer: en rett sør for der Østre Aker vei krysser under Store Ringvei og en rett nord for tennishallene ved Valle. Renseparkene er hhv. 1800 og 1600 m², og våtvolum ved flommer er for begge anleggene anslått til ca 1000 m³ inkludert lukkede sedimentasjonsbassenger. Anleggene forventes å fjerne 60-80 % av viktige forurensningskomponenter, og vil gi en fordrøyning av vannløslige forurensninger. For behandling av vaskevann fra tunnelen er det skissert en renseløsning som består av et sedimentasjonsbasseng og et hovedbasseng med mulighet for lufting av tilført vaskevann. Behandlet vann pumpes batchvis til utslipp i Hovinbekken sammen med rent vann som infiltrerer fra fjellet. Vedlikehold av anleggene vil i hovedsak knytte seg til tømming av akkumulert sediment med intervaller på 1-5 år avhengig av akkumuleringsrate. Det vektlegges sterkt at renseparkene framstår som estetsike anlegg med vannvegetasjon og beplantning langs kantene.

Sammendrag

Internasjonalt har vegetasjonssoner langs vann og vassdrag vist seg å være et effektivt tiltak for å redusere overflateavrenning fra jordbruksarealer. Forsøk har imidlertid for det meste vært gjennomført over kort tid eller i land med andre klimatiske forhold. Det var derfor behov for å klarlegge renseeffekten til vegetasjonssoner i Norge. Det ble anlagt 3 avrenningsfelt i 1990-91 hvor effekten av vegetasjonssoner skulle undersøkes. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra disse forsøksfeltene og søker også å gi en status på dette fagfeltet i Norge. Målsettingen med prosjektet er 1) Undersøke langtidseffekter av vegetasjonssoner som rensetiltak 2) Klarlegge vegetasjonssoners evne til å holde tilbake og oppta næringsstoffer og sedimenter over tid med spesiell vekt på i hvilken grad sedimentasjon er en vedvarende prosess og 3) Finne optimal bredde på vegetasjonssonen. Resultatene viser at det ikke er noen synlig nedgang i renseeffekt over tid i vegetasjonssonen. Det er sannsynlig at avrenningsforhold gjeldende år påvirker renseeffekten sterkt. Dette gjelder både for næringssalter og partikler. Dette styrker hypotesen om at tidligere sedimentert materiale i vegetassjonssonen ikke vaskes ut ved en senere avrenningsepisode. Partikler er den parameter som har variert minst i renseeffekt over tid. Det anbefales 5-10 m brede vegetasjonssoner. Ved store avrenningsmengder ved forsenkninger i terrenget eller store hellingslengder, kan det være aktuelt å øke bredden til 15 m. Det er foreløpig ingen klar forskjell i renseeffekt mellom en vegetasjonssone bestående av trevegetasjon sammenlignet med grasvegetasjon. På bakgrunn av innledende forsøk om forskjellig vegetasjonstype, anbefales vegetasjonssoner bestående av tett undervegetasjon av gras med spredt planting av lysåpne løvtrær. Det var signifikant høyere renseeffekt i vegetasjonssone om sommeren med vegetasjon i sterk vekst kontra høsten med vissen vegetasjon. Renseeffekten for næringsstoffer i vegetasjonssonen avtok med økende avrenningsmengde tilført sonen. Det var ingen signifikant forskjell for partikler. Det var ingen forskjell i renseeffekt gjennom vegetasjonssona med forskjellig hellingsgrad. Det er sannsynlig at tettheten i vegetasjonsdekke hadde større betydning enn forskjell i hellingsgrad. Det var større infiltrasjonsevne i vegetasjonssonen sammenlignet med åker i overkant av sonen. Større infiltrasjonsevne reduserer andelen overflatestrømning gjennom sona.