Sammendrag

To større prosjekter hadde omfattende anleggsvirksomhet i Lysebotn gjennom 2016 og 2017. Nytt vannkraftverk, Lysebotn II, ble bygd av Lyse Produksjon ved entreprenør Implenia. Ny transformatorstasjon ble bygd av Statnett med grunnarbeider gjennomført av entreprenør Risa AS. Prosjektene kunne gi fare for avrenning og påvirkning av vannkvalitet i de lakse- og sjøørretførende elvene Stølsåna og Lyseåna. Vassdragene er viktige estetiske elementer for turismen i Lysebotn. Som en del av MOP- og MTA-plan for prosjektene har det blitt gjennomført automatisk overvåking av vannkvaliteten i disse vassdragene mens anleggsarbeidet har pågått. NIBIO har gjennomført denne overvåkingen etter oppdrag fra Lyse Produksjon og Statnett.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO overvåking av vannmiljø i forbindelse med bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet, samt undersøkelser av bunndyr, fisk, alger og elvemusling. FAUN og Eurofins er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. Denne halvårsrapporten omfatter perioden fra begynnelsen av juli til utgangen av desember 2018. Dette har vært den tredje perioden med anleggsdrift på veistrekningen. Avrenning fra anleggsarbeidene har gitt økt partikkeltransport i nærliggende bekker og vassdrag, med forbigående episoder av blakket og brunfarget vann. Noen av de mindre bekkene har tidvis hatt stor partikkeltransport slik at grenseverdien for turbiditet (ukemiddel <50 NTU) har blitt overskredet i perioder. For de større vassdragene, Åbyelva og Gongeelva, har det kun vært kortvarige overskridelser av grenseverdi for turbiditet (ukemiddel <25 NTU)…...

Sammendrag

Det ble påvist glykol i bare to av vannprøvene fra Rovebekken i 2018, og da i lave konsentrasjoner. En episode med stort forbruk av baneavisingsmidler i januar ga noe utvasking av formiat mot Rovebekken, men det nye overvannssystemet synes å ha bidratt til en vesentlig reduksjon i mengden formiat som vaskes ut til Rovebekken. Ved fiskeundersøkelsen ble det ikke påvist ørretunger på den øvre stasjonen, rett nedstrøms flyplassen. Dette har mest sannsynlig sammenheng med dårlige oppvekstforhold som følge av tørkesommeren 2018. Oppsummert viste overvåkingen gjennom 2018 at det har vært tilfredsstillende vannkvalitet i Rovebekken, med få påvisninger av glykol og formiat og god oksygenstatus...

Sammendrag

På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen.NIBIO har driftet opp til 9 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 14 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 4 stasjoner samt i Gjersrudtjern. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2018 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO miljøovervåking av vannmiljø under bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser av bunndyr, alger, fisk og elvemusling. FAUN og Eurofins Norge er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. FAUN har hatt hovedansvar for gjennomføring av de biologiske ndersøkelsene. Eurofins har analysert innsendte vannprøver iht. akkrediterte metoder.........

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO miljøovervåking av vannmiljø under bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser av bunndyr, alger, fisk og elvemusling. FAUN og Eurofins Norge er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. FAUN har hatt hovedansvar for gjennomføring av de biologiske undersøkelsene. Eurofins har analysert innsendte vannprøver iht. akkrediterte metoder...............

Sammendrag

Gjennom 2017 ble det brukt 108 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 80 tonn formiat. Forbruket av baneavisingsmidler var vesentlig høyere enn i 2016, da det ble brukt 16 tonn formiat. Økningen hadde sammenheng med gjentatte episoder med underkjølt regn, med tilhørende vanskelige friksjonsforhold og stort forbruk av baneavisingsmidler. Det ble påvist glykol i kun en vannprøve tatt i Rovebekken i løpet av 2017. Glykol ble påvist i en lav konsentrasjon på 0,7 mg PG/l. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er overholdt..........

Sammendrag

Etter oppdrag fra Vannområde Glomma sør for Øyeren har NIBIO gjennomført automatisk overvåking av vannkvaliteten i Sandvannsbekken i Degernesfjella i Rakkestad. Målingene har blitt gjennomført i perioden april 2017 til mai 2018. I løpet av måleperioden ble det tatt ut og analysert fire vannprøver. Bakgrunnen for at undersøkelsen ble gjennomført var manglende ørretbestand i bekken, til tross for gode fysiske forhold for gyting og oppvekst av ungfisk. Undersøkelsen har avklart at bekken tidvis har lav pH med forhøyede konsentrasjoner av giftig labilt aluminium. Under siste del av snøsmeltingen i april 2018 viste de automatiske målingene pH rundt 5,1 i en lengre periode. Mest sannsynlig var pH rundt 5 under store deler av snøsmeltingen. Flere avrenningsepisoder høsten 2017 ga surstøt med målt pH ned mot 5,3. Vannprøvene tatt ut 08.01.18 og 08.04.18 viste pH på henholdsvis 5,3 og 5,6 og labilt aluminium (LAl) på henholdsvis 73 og 50 µg Al/l. I henhold til Kroglund og Rosseland (2004) vil vannkvaliteter med pH lavere enn 5,5 og LAl høyere enn 35 µg/l raskt gi høy dødelighet for laksunger. I henhold til Serrano et al. (2008) vil humøse skogsbekker kunne ha høy dødelighet for ørretunger ved pH-verdier mellom 4,8 og 5,4 gjennom vårflommen.......

Sammendrag

På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen. NIBIO har driftet opp til 9 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 12 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 2 stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2017.

Sammendrag

På oppdrag fra Statens vegvesen gjennomfører NIBIO automatisk overvåking av vannkvalitet i Farrisvannet, Farriselva og Damtjernbekken. I 2016 har overvåkingen omfatter fem miljøbøyer i Farrisvannet, to stasjoner i Damtjernbekken og en stasjon i Farriselva. Denne rapporten presenterer kun resultater fra bøyene Farris Øst og Farris Vest. Disse dekker krav til rapportering fastsatt i Fylkesmannens utslippstillatelse «Tillatelse til utfylling i sjø og utgraving i strandsonen» (av 18.12.2013, nr. 2013.407.T). Grenseverdien i utslippstillatelsen overskrides dersom det måles turbiditetsverdier over 7 NTU i en periode på mer enn 20 minutter. I justering av utslippstillatelsen 28.04.15 ble perioden endret til 30 minutter. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble plassert utenfor akse 3 og 6 ved Farriseidet, i avstand 90 m fra siltgardiner på utsiden av anleggsarbeidet. I 2016 ble bøyene satt ut 01.04.16 og tatt opp 25.10.16. Rapporten dekker perioden 01.04.16 til 30.09.16. Tidligere resultater er gitt i Bioforsk Rapport 9(146) 2014 og 10(69)2015 samt NIBIO-Rapport 2(16)2016. I 2016 var det kun periodisk anleggsaktivitet i forbindelse med masseutskifting ved Farriseidet. Det var noe aktivitet i april og mai samt i august. Bøyene Farris Øst og Farris Vest ble tatt opp for vinteren 26.10.16. De automatiske målingene avdekket overskridelser av grenseverdi for turbiditet på 10 m dyp i perioden 15.08 – 04.09 2016. I denne perioden ble det registrert 5 episoder med varierende grad av overskridelse. De største overskridelsene ble registrert 17.08, da døgnmiddelkonsentrasjonen for turbiditet ved 10 m dyp var 18 NTU for Farris Øst og 11 NTU for Farris Vest. For resten av episodene (23.08, 27.08, 31.08 og 04.09) var døgnmiddelkonsentrasjonen ved 10 m dyp lavere enn 4 NTU både for Farris Øst og Vest. Enkeltverdier over 7 NTU vurderes ikke som brudd på utslippstillatelsen, da de kan skyldes målefeil. Økt frekvens av enkeltverdier over 7 NTU gir likevel signal om økt varsomhet under gjennomføring av anleggsarbeid og fokus på avbøtende tiltak. Vannprøvene tatt ved bøyene Farris Vest og Øst har vist lave og normale verdier for turbiditet og suspendert stoff både i overflate- og dypvann. Som tidligere viste vannprøvene fra Farrisvannet forhøyede konsentrasjoner av sink. Anleggsområdet ved Farriseidet er neppe årsaken til forhøyede konsentrasjoner av sink, da vannprøvene på innsiden av siltgardina viste lavere konsentrasjoner enn prøvene på utsiden.

Til dokument

Sammendrag

This concluding report contains all the monitoring data collected in the course of five years, from Jan. 2013 to Aug. 2017 from the protected archaeological deposits at Øvregaten 19, Bergen. The deposits had high contents of organic material and high water content before monitoring started. Data showed minimum temperatures close to 0-2°C under winter conditions and Maximum temperatures at 14°C during the first year of monitoring 2013. In 2014 the minimum temperature increased to 6-7°C and the maximum temperature increased to 17-18°C. Data recorded in 2015 showed minimum temperature 7-9°C and maximum temperature at 16-19°C. The average and median values calculated in the last two years 2016 & 2017 were increased to 22°C in the upper part of the pit and stable at 14°C in the deeper layers. This high temperature in the upper part of the pit, which is higher than mean ambient air temperature, may be due to the new house and the flagstones placed over and close to the pit where the monitoring equipment was installed.High soil moisture was found in all layers, and fluctuated with precipitation. This increased more frequently in 2014 and 2015 under periods with high precipitation. This high precipitation frequency and the infiltration of roof water has decreased the redox potential to more anoxic conditions, which is positive for the preservation of the archaeological remains.

Til dokument

Sammendrag

The PETRO MAKS project "Formation and behaviour of thin oil films and evaluation of response methods including HSE", in the following short "Thin oil films" has the objective to achieve new knowledge more efficient and safe oil spill response operations for releases of condensates and light crude oils that may lead to thin oil films on the sea surface. Main objectives are: 1. lncreased understanding of the formation and behaviour of thin oil films . 2. Assessment of the potential human exposure to volatile compounds 3. Refined processes in oil trajectory models in order to give more reliable predictions of the life time and behaviour of thin oil films and to assess the efficacy of response options. This report addresses objective 3. and summarizes the results of three pre-studies on important processes for modelling of (thin) surface oil. We discuss model improvements and conclude with a proposal for concrete changes in the OSCAR model to better address behaviour and lifetime of thin films in the model.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag fra BaneNOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med Follobanen. NIBIO har driftet opp til 8 automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved 8 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved 2 stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms riggområdet på Åsland, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski og langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2016.

Sammendrag

Gjennom 2015 ble det brukt 69 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Torp Sandefjord lufthavn. For baneavisingsmidler ble det brukt 16,5 tonn formiat. Sammenlignet med tidligere år var det et lavt forbruk av både fly- og baneavisingsmidler i 2015. Det ble ikke påvist glykol i noen av de 51 blandprøvene tatt i Rovebekken i løpet av 2015. Kravene i utslippstillatelsen fra Fylkesmannen i Vestfold er dermed overholdt. I forbindelse med underkjølt regn 16. og 17. desember 2015 var det stort forbruk av baneavisingskjemikalier, henholdsvis 1,5 tonn fast natriumformiat og over 15 m3 flytende kaliumformiat. Blandprøver fra Rovebekken 16. og 17.12 viste henholdsvis 249 og 330 mg formiat per liter. Hendelsen ble dokumentert ved automatisk overvåking av vannkvalitet i overvannssystemet på flyplassen (St. G2) og i Rovebekken (St. R). Hendelsen ga to episoder med avrenning av baneavisingsmidler i Rovebekken, en med varighet 7 timer og en med varighet 3 timer (periode med ledningsevne over 1 mS/cm). Underkjølt regn og utlegg av 8 m3 flytende kaliumformiat 13.02.15 ga en tilsvarende hendelse. Hendelsen ble dokumentert med automatiske målinger, og hadde en varighet på 3,5 time. Under denne hendelsen ble det ikke tatt ut blandprøve for analyse av formiat, da lufthavnvakta ikke fikk SMS-varsel. Ved prøvetaking 17.12.15 ble det påvist formiat i stikkprøver av overvann mot Vårvik- (St. N) og Unnebergbekken (St. S), henholdsvis 12 og 82 mg formiat per liter. Ved prøvetaking 15.02.15 ble det påvist lave konsentrasjoner av formiat i begge bekkene, henholdsvis 3 og 4 mg formiat per liter. To omganger med uttak av prøver for analyse av miljøproblematiske metaller (i april og november) viste gode forhold både i Rovebekken og i overvann fra banesystemet. I henhold til TA 3001/2012 havnet prøvene i tilstandsklasse «God» eller «Bakgrunn» for analyserte metaller. Fiskeundersøkelsen, gjennomført av Naturplan AS 10. august 2015, viste god tetthet av ørretunger (169 fisk/100 m2) på stasjon R 3-4 rett nedstrøms flyplassen. Tettheten var større enn i 2014, da det ble påvist 35 fisk/100 m2. Utvasking av baneavisingsmidler med kortvarige høye konsentrasjoner av formiat i bekken (3-7 timers varighet), synes ikke å ha påvirket klekking og oppvekst av ørretunger på stasjonen rett nedstrøms flyplassen (R 3-4). NIBIO foreslår at etablerte rutiner for miljøovervåking videreføres i 2016. Samlet sett har 2015 vært et år uten påvisning av glykol i vannprøver fra Rovebekken. To episoder med stort forbruk av baneavisingsmidler ga kortvarige hendelser med utvasking av formiat til Rovebekken. Fiskeundersøkelsen viste god årsproduksjon av sjøørret på stasjonen rett nedstrøms flyplassen.

Sammendrag

Gjennom 2013 ble det brukt 95 tonn glykol (100 %) til flyavising ved Sandefjord lufthavn Torp. Dette var litt høyere enn for 2012 da det ble brukt 90 tonn, men vesentlig lavere enn i 2010 da det ble brukt 146 tonn. I toppåret 2006 ble det brukt hele 254 tonn glykol. For baneavisingsmiddel var forbruket på 36 tonn formiat. Dette var høyere enn for 2012 da det ble brukt 18 tonn. Til sammenligning ble det brukt 35 tonn formiat i 2011 og 56 tonn i 2010. Baneavisingsmidlene ble brukt i januar, februar, november og desember. I Rovebekken ble det påvist glykol i en av de 46 ukeblandprøvene fra St. R. Prøven viste en lav konsentrasjon på 0,3 mg PG/l. Kravet i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I 26 døgnblandprøver fra Rovebekken (St. R) prioritert for analyse av baneavisingsmidlet formiat, ble det påvist formiat i 8 prøver. Høyeste konsentrasjon på 283 mg formiat per liter ble påvist i en prøve fra 29.01.13. Prøven ble tatt etter utlegging av nærmere 9 tonn formiat knyttet til underkjølt regn 27. og 28.01.13. Tilsvarende ble det påvist 136 mg formiat per liter i en prøve tatt ut 29.02.13, etter utlegging av nærmere 6 tonn formiat i perioden 17. – 19.02.13. Automatisert overvåking av ledningsevne i Rovebekken (St. R) og i overvann fra banesystemet (St. G2) har gitt god oversikt over mønster og varighet av avrenning med baneavisingsmidler. ¨ Overvåking av oksygenkonsentrasjonen i Rovebekken har vist gode og tilfredsstillende forhold gjennom 2013. Det har vært periodiske problemer med målingene. I slike perioder har oksygenkonsentrasjonen i bekken blitt kontrollert med manuelt måleutstyr. For stasjonene med avrenning til Vårnes- og Unnebergbekken (St. N og S) ble det tatt ut 9 stikkprøver i løpet av 2013. I Vårnesbekken ble glykol påvist i tre prøver og formiat i fem. I Unnebergbekken ble glykol påvist i fire prøver og formiat i to. Høyeste påviste konsentrasjoner var 35 mg PG/l og 100 mg Fo/l. Samlet sett har 2013 vært et år med lite avrenning av glykol til Rovebekken, og utslippskravet er overholdt. Formiat har blitt påvist i bekkevannet etter større utlegg av baneavisingsmidler. Fiskeundersøkelsen viste lavere tetthet av ørret enn i 2012, med fravær av årsyngel. Manglende forekomst av årsyngel antas å ha sammenheng med bunnfrysing av bekken i løpet av vinteren.

Sammendrag

For å overvåke vannkvalitet under bygging av ny E16 Wøyen – Bjørum har Bioforsk utført ukentlig innsamling og analyse av vannprøver fra 5 stasjoner langs Isielva. Arbeidet er utført på oppdrag fra Statens vegvesen. Analyseresultatene har gitt en løpende dokumentasjon av vannkvaliteten i elva oppstrøms, langs og nedstrøms anleggsområdet. Frostsikrede prøvetakingsstasjoner med automatiske vannprøvetakere har sikret uttak av representative prøver med god driftsstabilitet. Feltmålinger av pH har blitt utført for raskest mulig informasjon om evt. uhellsutslipp av betongpåvirket anleggsvann, og det ble etablert en alarmgrense ved pH 8,5. Vidar Tveiten (Vidar Tveiten AS) og Roger Roseth (Bioforsk Jord og miljø) har vært Statens vegvesens rådgivere knyttet til tiltak, overvåking og kontroll av utslipp til vann gjennom anleggsfasen. Byggherre og rådgivere har lagt særlig stor vekt på tiltak og kontroll knyttet til utslipp av basisk og sterkt nitrogenholdig vann fra tunneldriving. I kontrakt mot entreprenør ble det forutsatt gjenbruk av anleggsvann for å redusere utslipp, samt strenge rensekrav knyttet til fjerning av partikler (< 100 mg SS/l) og justering av pH (< 9). For å redusere risiko knyttet til akutte hendelser ble det etablert et system for alternativt utslipp av renset anleggsvann til VEAS. For økt sikkerhet for fisk og bunndyr i Isielva gjennom den varme og tørre sommeren 2006, ble alt renset anleggsvann sluppet til VEAS i perioden 13.06.06 – 08.09.06. Analyseresultatene har, som forventet, vist høyere konsentrasjoner av nitrogen i Isielva enn målt tidligere. Dette gjelder både totalnitrogen og ammonium. Felt- og laboratoriemålinger indikerer at pH-verdiene i Isielva har vært normale og at det har vært tilfredsstillende kontroll med pH i anleggsvann sluppet til elva. Dette stemmer med dokumentasjon fra renseløsninger for anleggsvann gitt av entreprenøren. Overvåkingsresultatene dokumenterer at det ikke har skjedd større utslipp av jord- eller steinpartikler til Isielva, men partikkeltransporten har sannsynligvis vært større enn i et normalår. Samlet sett gir overvåkingsresultatene ingen indikasjoner på at utslipp kan ha påvirket vannkvaliteten i Isielva slik at det har gitt problemer for fisk og bunndyr. Anleggsaktiviteten har imidlertid bidratt til økte nitrogentilførsler til Oslofjorden.

Sammendrag

På oppdrag fra Avinor har Bioforsk utført miljøovervåking på Trondheim lufthavn Værnes avisingssesongen 06/07. Fokus har vært å klarlegge utslipp av avisingskjemikalier til vann. Det har blitt lagt særlig vekt på å klarlegge utslipp til det gamle elveleiet. Gjennomført miljøovervåking har vist følgende hovedtrekk: - Kulvertene fra flyplassen førte med seg lite avisingskjemikalier til det gamle elveleiet sesongen 2006/07 - Overvann til Stjørdalselva inneholdt tidvis høye konsentrasjoner av glykol - Vannkvaliteten i nye grunnvannsbrønner ved bane og deicing var preget av tilførsel av organisk materiale - Undersøkelse av kommunalt dyputslipp i Stjørdalsfjorden våren 2007 viste ingen effekt på lokal vannkvalitet - Undersøkelse av det gamle elveleiet viste en sjikting med brakkvann på toppen og et stagnant oksygenfattig saltvann i bunnen. Slike forhold vil naturlig oppstå i avsnørte ferskvannspåvirkede bukter og fjorder med dårlig vannutskiftning - Renseanlegget for oljeholdig vann fra brannøvingsfeltet fungerte ikke tilfredsstillende, og må oppgraderes I en samlet vurdering av de miljømessige utfordringene for Trondheim lufthavn bør en i det videre fokusere på følgende forhold: (1)Klarlegge mengde glykol pumpet til kommunalt dyputslipp, (2)Klarlegge mengde glykol ført til overløp til Stjørdalselva og (3)Oppgradering og dokumentasjon av renseanlegg for oljeholdig vann på brannøvingsfeltet.