Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
João Neiva Jorge Manuel Ferreira de Assis Eliza Fragkopoulou Gareth A. Pearson Peter T. Raimondi Laura Anderson Dorte Krause-Jensen Núria Marbà Andrew Want Olga Selivanova Masahiro Nakaoka W. Stewart Grant Brenda Konar Michael Roleda Mikael K. Sejr Cristina Paulino Ester A. SerrãoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Background The stink bugs, Nezara viridula L. and Piezodorus guildinii Westwood (Hemiptera: Pentatomidae) are the most important and widespread species of polyphagous stink bugs in the tropical and subtropical regions of Latin America, which affect the quality and yield of the common bean (Phaseolus vulgaris L.). The use of synthetic chemical insecticides is the major control strategy to manage stink bugs in common beans and alternatives are needed. In this study, mortality and median Lethal Time (LT50) of two Cuban isolates of the entomopathogenic fungus Beauveria bassiana (18 S-O-R and 96 P-O-E), as well as one commercial Cuban isolate (Bb-18), at a concentration of 1 × 108 conidia/ml were evaluated. These evaluations were conducted against both stink bug species using Petri dish bioassays and a semi-field experiment in common beans. Results In Petri dish bioassays, the isolates 18 S-O-R and 96 P-O-E caused 100% mortality of both N. viridula and P. guildinii. This was significantly higher than for isolate Bb-18, which caused 86.3% N. viridula and 81.3% P. guildinii mortality. In the semi-field experiment, when pooling both stink bug species, total mortality after 14 days was 91.3% for 18 S-O-R, 80.0% for 96 P-O-E and 73.8% for Bb-18 isolates. LT50 value for isolate 18 S-O-R tested under laboratory conditions was 6.04 ± 0.18 days for N. viridula and 5.32 ± 0.14 days for P. guildinii at the same concentration of 1 × 108 conidia/ml. LT50 value for isolate 18 S-O-R in semi field was 6.79 ± 0.37 days for N. viridula and 7.71 ± 0.32 days for P. guildinii at 1 × 108 conidia/ml. Conclusion The study highlights the potential of B. bassiana 18 S-O-R as a promising candidate for control of stink bugs in common bean under tropical conditions as an alternative to conventional chemical insecticides in integrated pest management (IPM) programs. Moving forward, further research should focus on validating the efficacy under diverse field conditions and integrating application methods into practical IPM approaches. Future use of B. bassiana will enhance sustainability and reduce environmental impacts associated with pesticide use. Keywords Nezara viridula, Piezodorus guildinii, Entomopathogenic fungi, Hypocreales, Biological control, Common bean
Forfattere
Roger Holten Randi Bolli Kathinka Lang Ivo Havranek Dominika Krzeminska Mona Pauer Attila NemesSammendrag
For å få mer kunnskap om overflateavrenning av plantevernmidler under norske forhold, dvs. i hellende terreng med jordsmonn med god makroporestruktur, har vi i årene 2020-2022 simulert overflateavrenning av vann og plantevernmidler inn i vegetasjonssoner. Relativt store mengder vann ble tilsatt i overkant av vegetasjonssoner med godt etablert grasdekke og det ble antatt at dette ville gi en del overflateavrenning. I forsøkene ble det vist at det aller meste av vannet som rant inn i vegetasjonssonene raskt infiltrerte nedover i jorda og fulgte makroporer og drensrør ut av jordprofilene. I forsøkene i 2021 ble 41% av alt tilsatt vann samlet opp og analysert for plantevernmiddelkonsentrasjoner kort tid etter start av forsøket, men lite/ingenting av dette kom fra overflateavrenning (0.01 %). Det ble funnet plantevernmidler og bromid i alle prøvene og selv på 80 cm dyp ble det etter kort tid funnet konsentrasjoner av plantevernmidler som var nær 100 % av den tilsatte konsentrasjonen. I 2022 flyttet man lokalitet og gjennomførte forsøk uten å grave like mye rundt rutene med vegetasjonssonene. Vann med plantevernmidler ble også tilsatt i dette forsøket. Dette året fikk man betydelig mer overflateavrenning fra vegetasjonssonene, med konsentrasjoner opp mot 100 % av tilsatte konsentrasjoner for MCPA, som er vannløselig, og noe lavere for benzovindiflupyr som bindes sterkere til partikler. Dette året fikk man ikke samlet opp like mye av utlekkingen og totalt samlet man bare opp 23 % av det tilsatte vannet, hvorav overflateavrenning utgjorde 63 %. Forsøkene har gitt ny kunnskap om vannets og plantevernmidlers transport gjennom NIBIO RAPPORT 10 (64) 3 vegetasjonssoner med veletablert grasdekke og makroporestruktur, både via overflaten, makroporer, tettere jordsjikt og drensrør. Disse resultatene sammen med andre studier viser viktigheten av å ta hensyn til lokale forhold ved etablering av vegetasjonssoner da man ser at under spesifikke forhold så har kanskje ikke vegetasjonssonene den tiltenkte effekten ift. å redusere avrenningen av plantevernmidler. Rapporten kommenterer flere av anbefalingene i Mattilsynets veileder om vegeterte buffersoner i lys av disse resultatene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag