Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Emmanuel Oladeji Alamu Njoloma Joyce Akello Juliet Ngumayo Joel Ray Chazangwe Mehreteab Tesfai Chikoye David Nyoka Isaac Dale Lewis Sekhar Udaya NagothuSammendrag
Agroforestry practices improve soil health which in turn improves crop nutrient concentrations and quality. This study examined how the agroforestry tree Gliricidia sepium intercropped with soybean, groundnuts, or maize affects crop nutrient compositions. The study was conducted in five Zambian chiefdoms for three crop-growing seasons (2019–2022) on 13 farmer-led demonstration trial sites. Seven treatments were tested that included maize, soybean, and groundnut plots with and without Gliricidia interventions. Grain samples were analyzed for crop nutrient contents using standard laboratory methods. Results showed that the treatments significantly (P < 0.05) improved maize nutritional properties except for crude fiber, total carbohydrate, and metabolizable energy. G. sepium intercropping with maize and soybean decreased the antinutritional contents and displayed better functional qualities. All elemental mineral components (except potassium, calcium, and sodium) were higher in the Gliricidia + maize intercrop than in the control treatment. The Gliricidia+soybean intercrop had lower mean mineral concentrations than the control (soybean only) except for Mg, Cu, and Zn. The Giliricidia+groundnut intercrop significantly increased groundnut mineral components except for Nitrogen, Phosphorus, Potassium, and Iron. It can be concluded that G. sepium intercropped with maize, soybean, and groundnuts significantly improved the crops’ nutritional quality.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.
Forfattere
Katarina Kyllmar Marianne Bechmann Gitte Blicher-Mathiesen Franziska Fischer Jens Fölster Arvo Iital Ainis Lagzdiņš Arvydas Povilaitis Katri RankinenSammendrag
Nitrogen (N) and phosphorus (P) losses via agricultural drainage water have negative impacts on receiving water bodies and large-scale programmes to reduce nutrient losses have been established in the Nordic and Baltic countries, together with agricultural catchment monitoring programmes. This study evaluated time series (9–40 years) of data from 34 selected Nordic-Baltic catchments for spatial and temporal variations in area-specific water discharge (mm) and in concentrations and transport of total nitrogen (TN) and total phosphorus (TP). Water discharge from the catchments varied from 125 mm (Denmark) to > 1000 mm (Norway). Catchments with low TN concentrations (≤3 mg L-1) were dominated by clay or grass leys or were undrained with reduction of nitrate (NO3) in shallow groundwater. Catchments with high TN concentrations (≥10 mg L-1) had loams and cereal crops. TP concentrations were highest (≥0.45 mg L-1) in catchments with erosive soils, relatively high water discharge and cereal crops, and lowest (≤0.07 mg L-1) in catchments with permeable soils. Generalised additive mixed model (GAMM) analysis of time series of transport and flow-weighted concentrations of TN and TP for temporal patterns revealed decreases in TN concentrations in seven catchments and increases in eight, while four had periods with opposing trends. TN concentrations decreased in Denmark and Sweden in 1990–2010, following introduction of mitigation programmes. TP concentrations decreased in eight catchments and increased in six, while one showed opposing trends. Decreases in TP coincided with improved P balance in catchments with sand and loam. To further reduce N and P losses, a tailored set of mitigation measures is needed for each combination of soil, climate, geohydrology and agricultural production. Intensive monitoring of small catchments can reveal how N and P losses relate to natural conditions and to changes in agricultural production.
Sammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Rana kommune for å sammenstille resultater fra vannprøver tatt i Vollaelva i Lurøy kommune i perioden 09.06.2022-10.10.2022. Undersøkelsen inkluderte kjemiske analyser av totalnitrogen (TN) og totalfosfor (TP), samt mikrobiologiske analyser av Escherichia coli (E. coli). Vannkvaliteten i Vollaelva ved prøvepunktet i overvåkingsperioden indikerer svært dårlig tilstand (jf. Vannforskriften) grunnet høye fosforkonsentrasjoner i elva. Mikrobiologiske analyser viser at det forekom betydelige tilførsler av fekal forurensning, som kan stamme fra husdyrgjødsel og utslipp av avløpsvann. Det har betydning for fosforkonsentrasjoner og den hygieniske tilstanden i elva.
Forfattere
Bjarne Paulsrud Ingrid Sjølander Trine Eggen Siri Voll Dombu Anne Falk Øgaard Ola Stedje HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Bechmann Randi Berland Frøseth Synnøve Rivedal Eva Brod Franziska Fischer Till Seehusen Anne Falk ØgaardSammendrag
Rapporten er en del av et forprosjekt som skal gi grunnlag for utarbeidelse av en handlingsplan for god nitrogenutnyttelse i jordbruket. Det er beskrevet en rekke tiltak med potensiale for bedre utnyttelse av nitrogenressursene som forvaltes i norsk jordbruk. For mer detaljer henvises til teksten i rapporten og oversikten i tabell 1. Se side 5 for utfyllende sammendrag.
Forfattere
Till Seehusen Trond Henriksen Chloé Grieu Ingerd Skow Hofgaard Andrea Ficke Kirsten Tørresen Franziska Fischer Marianne Bechmann Alice Budai Daniel Rasse Robert BarneveldSammendrag
Tap av organisk materiale, jordpakking og erosjon truer jordhelsa på kornareal. Problemer med dette vil antagelig øke i et våtere klima og medføre store kostnader for både gårdbrukere og samfunn. Fremover må vi passe på å stabilisere erosjonsutsatt jordoverflate og sikre en god infiltrasjon av nedbør. På kornareal er lav årlig tilførsel av karbon en begrensende faktor for aggregering og stabilisering, men dette kan forbedres ved å beholde halmen på jordet eller bruke en tilpasset fangvekststrategi. En bør trolig skjevfordele tilført organisk materiale mer mot jordas overflate og dermed stimulere mikrobiell aktivitet i jordas toppsjikt. Da må en minimere jordarbeidingsintensiteten. Slik redusert jordarbeiding fører også til utvikling av et kontinuerlig poresystem nedover i profilet som kan øke infiltrasjonen etter kraftige nedbørsepisoder og dermed bidra til å dempe flomtopper. Store mengder plantemateriale ved jordoverflaten gir imidlertid også noen utfordringer. Det trengs økt kunnskap om ugrasbekjempelse, spesielt i et scenario der glyfosat blir forbudt. Minimal jordarbeiding med planterester på jordoverflaten kan også øke angrep av sopp. Integrerte plantevernstrategier bør identifisere arter og sorter av matplanter og fangvekster som kan bidra til å begrense forekomst av patogener i jord og halmrester. Bedre jordhelse på kornareal er en tverrfaglig utfordring og krever en varig endring av dagens dyrkingspraksis.
Sammendrag
I forbindelse med nydyrking på eiendom med bruksnummer og gårdsnummer 163/5 og 163/11 i Nes kommune er NIBIO engasjert for å planlegge og prosjektere fangdammer som skal rense avrenningsvann fra landbruksområdet som drenerer til bekken Drogga. Målet med anleggelsen av fangdammer er å minimere avrenning, forurensingseffekt og flompåvirkning på Drogga. Planlegging og detaljprosjektering av fangdammene er gjort med hensyn til nedbørsfeltet, terreng og perioder med flom. Det er prosjektert tre fangdammer, to sedimentasjonsdammer og sedimentasjonsdam med våtmarksfilter. Fangdamsystemet følger et søkk i terrenget hvor vannet naturlig drenerer mot. Sedimentasjonsdammene har areal på 1,9 og 1,2 daa og sedimentasjonsdammen med våtmarksfilter har et areal på 1 daa. Dette gir et samlet fangdamareal på 4,1 daa som oppfyller anbefaling om størrelse på fangdamareal i forhold til tilførende areal for avrenning.
Sammendrag
Rapporten inneholder ei sammenstilling av kunnskap om status for miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft i norsk jordbruksproduksjon og er svar på et oppdrag som NIBIO fikk fra Landbruks- og matdepartementet i november 2022. Bærekraft er operasjonalisert som jordbrukets evne til å vedvare. Det bestemmes igjen av om det drives på en måte som ikke kommer i konflikt med seg sjøl og sitt eget produksjonsgrunnlag og heller ikke med livsvilkår og ressurser for mennesker og hensyn til naturmiljøet utenfor sektoren. Det er også forutsatt at norsk jordbruk skal levere goder og tjenester i tråd med mål fastlagt i norsk landbrukspolitikk. Dette betyr ikke at konservering av status er et mål. Det kan tvert imot være slik at endringer nettopp er en avgjørende forutsetning for at jordbruket i Norge kan bestå og levere godt i all framtid. Dette skal analyseres i en etterfølgende del 2 av oppdraget. Hovedpunkt fra gjennomgangen av kunnskapskilder og ei sluttvurdering av status for bærekraft finnes i et sammendrag sist i rapporten.