Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aslaf Belachew Arne Stensvand Nina Trandem Vitalis Wafula Wekesa Gilberto de Moraes Ingeborg KlingenSammendrag
The co-occurrence of powdery mildew, Podosphaera aphanis, and the two-spotted spider mite, Tetranychus urticae, on strawberry plants requires a strategic use of fungicides to control powdery mildew without harming predatory mites and other beneficial organisms. Sulfur has been used for two centuries to manage powdery mildew and is the only fungicide approved for use in organic strawberry production in Norway. However, there are contrasting reports in the literature about the effect of sulfur on predatory mites and two-spotted spider mite from field studies. Controlled laboratory experiments were therefore conducted on strawberry leaf disks to study the main as well as the interacting effects of sulfur on P. aphanis, T. urticae and the predatory mite, Phytoseiulus persimilis. The following seven treatment combinations: 1) Sulfur + P. aphanis 2) Sulfur + T. urticae 3) Sulfur + P. persimilis 4) Sulfur + P.aphanis + P.persimilis 5) Sulfur + P.aphanis + T.urticae 6) Sulfur + P. Persimilis + T.urticae 7) Sulfur + P.aphanis + P.persimilis + T.urticae and seven parallel treatment combinations with water instead of sulfur (control) were used. Leaf disks were dipped in a sulfur (Thiovit Jet) solution or water and inoculated with P. aphanis after the sulfur/ water had dried on the leaf surface. In treatments with mites, five female T. urticae and one female P. persimilis were added per leaf disk. Preliminary analysis of the results showed that only the predatory mite and sulfur significantly (P ≤ 0.05) affected egg production and mortality of T. urticae. In the treatment that combined sulfur + P. aphanis + P. persimilis + T. urticae a significantly reduction in T. urticae egg production was seen. However, there was no significant effect on egg production and mortality of T. urticae in the three-way or two-way interactions of sulfur, powdery mildew and predatory mite. There was no significant effect of sulfur on mortality of P. persimilis, and sulfur did not seem to affect the efficiency of this predatory mite. Powdery mildew did not affect T. urticae probably because the mildew was not well developed due to inoculation at the same time as the mites were added. In another experiment, however, mites were released on leaf disks that had well developed powdery mildew, and here a negative effect of the mildew on T. urticae egg production was clearly seen.
Forfattere
Brita Toppe Arne Hückstädt María L. Herrero Jafar Razzaghian Andrew Dobson Hans Ragnar GislerødSammendrag
Moderat auka av frie koparion i næringsløysinga er kjent å kunna redusera spreiing av pseudosoppar som Pythium og Phytophthora. Effekten på Fusarium er meir usikker. Laboratorieforsøk gjennomført i prosjektet "Redusert åtak av rotsjukdomar i norske prydplanter" viser at konsentrasjon av frie koparion må aukast til relativt høge nivå for å hindra sporespiring hos Fusarium foetens.
Sammendrag
I juli 2010 ble bakteriekreft funnet på hestekastanje (Aesculus hippocastanum) i Rogaland. Sykdommen skyldes Pseudomonas syringae pv. aesculi. Bakterien er isolert fra hestekastanje i en rekke Europeiske land. Angrep fører til visning i kronen og blødende sår på stamme og grener. I alvorlige tilfeller dør trærne.
Sammendrag
I juli 2010 ble bakteriekreft funnet på hestekastanje (Aesculus hippocastanum) i Rogaland. Sykdommen skyldes Pseudomonas syringae pv. aesculi. Bakterien er påvist på hestekastanje i en rekke Europeiske land. Angrep fører til visning i kronen og blødende sår på stamme og grener. I alvorlige tilfeller dør trærne.
Forfattere
J Santala O Samuilova Asko Hannukkala S Latvala H Kortemaa U Beuch A Kvarnheden Per Persson K Topp Kari Ørstad Carl Jonas Jorge Spetz S. L. Nielsen HG Kirk M Budziszewska P Wieczorek A Obrepalska-Steplowska H Pospieszny A Kryszczuk J Sztangret-Wisniewska Z Yin M Chrzanowska E Zimnoch-Guzowska E Jackeviciene L Taluntyte N Pupola J Mihailova I Lielmane L Jarvekulg K Kotkas E Rogozina A Sozonov I Tikhonovich P Horn I Broer S Kuusiene J Staniulis JG Uth G Adam JPT ValkonenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Chitralekha Nag Dasgupta J. Jose Gilbert Peter Lindblad Thorsten Heidorn Stig A. Borgvang Kari Skjånes Debabrata DasSammendrag
Hydrogen production through biological routes is promising because they are environmentally friendly. Hydrogen production through biophotolysis or photofermentation is usually a two stage process. In the first stage CO2 is utilized for biomass production which is followed by hydrogen production in the second stage in anaerobic/sulfur deprived conditions in the next stage. The major challenges confronting the large scale production of biomass/hydrogen are limited not only on the performance of the photo bioreactors in which light penetration in dense cultures is a major bottleneck but also on the microbiology, biochemistry and molecular biology of the organisms. Other dependable factors include area/ volume (A/V) ratio, mode of agitation, temperature and gas exchange. Photobioreactors of different geometries are reported for biohydrogen production-Tubular, Flat plate, Fermentor type etc. Every reactor has its own advantages and disadvantages. No reactor is ideal for this purpose. Airlift, helical tubular and flat plate reactors are found most suitable with respect to biomass production. These bioreactors may be employed for hydrogen production with necessary modifications to overcome the existing bottlenecks like gas hold up, oxygen toxicity and improved agitation system. This review article attempts to focus on existing photobioreactors with respect to biomass generation and hydrogen production and the steps taken to improve its performance through engineering innovation that definitely help in the future construction of photobioreactors.
Sammendrag
Phytophthora cactorum, den sopp-lignende skadegjøreren som forårsaker kronråte i jordbær, kan overleve i mange år i jorda og det er ingen god måte å bli kvitt skadegjøreren på når den har kommet inn i et felt eller en planteskole. Smittede planter trenger ikke umiddelbart å vise symptomer, noe som gjør skadegjøreren enda mer vanskelig å hanskes med. Selv om det er variasjon i mottakelighet, er så godt som alle jordbærsorter i kommersiell bruk, mottakelige. Vi vet imidlertid at resistente varianter finnes innenfor jordbæras nære slektninger, foreldreartene Fragaria virginiana og Fragaria chiloensis. Det er mye uklarhet omkring hva som ligger bak forskjeller i kronråteresistens, og siden en slik forståelse er viktig for håndteringen i en foredlingssammenheng, ønsker vi å undersøke dette. Jordbæra (Fragaria x ananassa) og dens nevnte foreldrearter er imidlertid oktoploide - de har 8 sett kromosomer - noe som gjør dem vanskelig å bruke i genetiske studier. Vi, og mange andre forskergrupper, har derfor valgt å fokusere på en enklere modellplante for å finne basiskunnskap som vi i ettertid håper å kunne overføre til de dyrkede jordbæra.
Forfattere
Venche Talgø Iben M. Thomsen Gary A. Chastagner Thomas Cech Kathy Riley Kurt Lange Guro Brodal Peder Lombnæs Sonja Klemsdal Arne StensvandSammendrag
CSNN (current season needle necrosis) gjer stor skade på edelgran til juletre og pyntegrønt både i Europa og USA. Nålene vert misfarga og fell ofte av. Det vi veit om CSNN så langt er: Utbrot av CSNN er truleg klimarelatert Stor variasjon i angrep mellom lokalitetar Genetisk variasjon i resistens mot CSNN CSNN skuldast etter alt å døma ikkje Ca-mangel CSNN smittar frå tre til tre Sydowia polyspora (syn. Kabatina abietis) isolert frå nåler med CSNN-symptom Smitteforsøk med S. polyspora gav CSNN-symptom S. polyspora vart funnen på frø S. polyspora isolert frå nåler med øydelagt vokslag rundt spalteopningane Pestalotiopsis funerea gav ikkje CSNN-symptom Dårleg effekt av kjemiske middel mot CSNN