Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Christer Magnusson Tore Krogstad Martin Pettersson May Bente Brurberg Stine Huseby Irene Rasmussen Birgit Schaller Venche Talgø Marte Persdatter Tangvik Liv HatleliSammendrag
Formålet med forprosjektet VitalEPLEJORD var å studere potensielle årsaker til jordtrøtthet i epleproduksjonen, et fenomen som kan oppstå dersom det ikke praktiseres vekstskifte. Jordprøver fra 10 bruk (fem med økologisk og fem med konvensjonell drift) på Øst- og Vestlandet ble undersøkt med tanke på jordkvalitet, nematoder og Phytophthora. Innen hver av de tre kategoriene ble det gjort interessante funn. Både lite fruktbar jord og skadegjørere kan føre til dårlig etablering, svak tilvekst, avlingsreduksjon og at trær i verste fall dør. I de jordkjemiske analysene ble det vist høyere innhold av organisk materiale, totalt nitrogen og plantetilgjengelig fosfor i økologisk enn konvensjonell drift, samt mer stabilt innhold av plantetilgjengelig magnesium, mer stabil pH og mer stabil basemetningsgrad. Det ble identifisert en rekke nematodearter, inkludert flere planteparasittære. Økologisk drift så ut til å kunne øke bakteriekonsumerende nematoder, minske rotkonsumerende nematoder og øke altetere. Innen Phytophthora ble det funnet fire arter der alle er rapportert som alvorlige skadegjørere på treaktige vekster både i Norge og andre land. Phytophthora forekom ved begge driftsformer. Antallet jordprøver var totalt 50 (5 samleprøver/bruk, hver samleprøve kom fra separate rader). Testomfanget var for lite til å dra konklusjoner om årsak til jordtrøtthet, men det har gitt verdifull kunnskap til å bygge videre på.
Forfattere
Christer Magnusson Ari Hietala Per Hansen Eva Solbjørg Flo Heggem Irene Rasmussen Birgit Schaller Marte Persdatter Tangvik Ben Z HellalSammendrag
I 2019 års kartlegging av furuvednematoden Bursaphelenchus xylophilus i Norge ble 400 prøver tatt fra hogstavfall og vindfall av Pinus sylvestris L. med angrep av furubukk Monochamus spp. Prøvene ble tatt ut i Akershus, Buskerud, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prøvene som besto av flis ble inkubert ved +25oC i to uker før de ble ekstrahert med Baermanntrakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist i prøvene, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i fire prøver fra Agderfylkene. Feller med feromoner for fangst av furubukk ble satt opp i Hedmark (Elverum, Romedal, Stange og ved Geitholmsjøen), Møre og Romsdal (Kvanne) og Østfold (Fredrikstad og Vestby). I laboratoriet ble billene kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermanntrakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i stereomikroskop for forekomst av infektive stadier av Bursaphelenchus spp.. Ingen nematoder kunne påvises i de 106 undersøkte billene. I perioden 2000 – 2019 er totalt 8123 vedprøver analysert. Flest prøver er tatt i Østfold, fulgt av Hedmark, Telemark, Buskerud og Aust-Agder. I kartleggingen 2019 ble B. mucronatus kolymensis påvist i fire av de 400 vedprøvene, tilsvarende en frekvens på 0,01 (1 %). For hele perioden 2000 - 2019 ble Bursaphelenchus mucronatus kolymensis + B. macromucronatus, oppdaget i 73 av 8123 vedprøver som gir en eteksjonsfrekvens på 0,009 (ca. 1 %). I perioden 2014-2019 har Bursaphelenchus mucronatus kolymensis blitt påvist fem av totalt 581 biller, som gir den samme frekvensen som for vedprøver. B. mucronatus kolymensis og B. macromucronatus likner på B. xylophilus i generell biologi og habitatvalg. Hvis vi antar en hypotetisk frekvens i forekomsten til B. xylophilus som er 100 ganger lavere enn for disse naturlig forekommende nematodene, dvs. 0,00009, kan det antall prøver som trengs for en påvisning av B. xylophilus med 95 % konfidensintervall estimeres til 30 801. Dette indikerer at vi i dag hypotetisk sett har nådd bare 26 % av det antall prøver som trengs for å kunne erklære Norge fri for furuvednematoden B. xylophilus.
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Andreas Myki Beachell Isabella Børja May Bente Brurberg Nicholas Clarke Rune Halvorsen Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Juliana Perminow Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Mari Mette Tollefsrud Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Tonje Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2019 og trender over tid.....
Populærvitenskapelig – Været i vekstsesongen 2020
Halvard Hole, Berit Nordskog, Brita Linnestad, ...
Sammendrag
Våronna kom tidlig i gang som følge av en varm og tørr april på Østlandet. Mye regn i april og kjølig maivær bremset imidlertid starten på våronna mange steder i landet, og beregnet vekststart varierte fra månedsskiftet mars/april i sør, til slutten av mai i nord. En varm juni med mange varmerekorder ble etterfulgt av en kald juli. Juli var også våt, spesielt sør og sørvest i landet, mens det var varmere og tørrere enn normalt i Nord-Norge. Fint vær i august ga optimale høsteforhold på Østlandet, mens det var dårlig vær og svært vått i vest og i nord. Samlet sett var temperaturen gjennom vekstsesongen 2020 noe over normalen i det meste av landet, mens nedbørmengdene var svært varierende.
Forfattere
Nina Johansen B. Glorvigen Sigbjørn Leidal Marta Bosque Fajardo Annette Folkedal Schjøll Carl Jonas Jorge SpetzSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Melissa Magerøy Samuel W. Wilkinson Torstein Tengs Hugh Cross Marit Almvik Pierre Petriacq Adam Vivian-Smith Tao Zhao Carl Gunnar Fossdal Paal KrokeneSammendrag
In response to various stimuli, plants acquire resistance against pests and/or pathogens. Such acquired or induced resistance allows plants to rapidly adapt to their environment. Spraying the bark of mature Norway spruce (Picea abies) trees with the phytohormone methyl jasmonate (MeJA) enhances resistance to tree‐killing bark beetles and their associated phytopathogenic fungi. Analysis of spruce chemical defenses and beetle colonization success suggests that MeJA treatment both directly induces immune responses and primes inducible defenses for a faster and stronger response to subsequent beetle attack. We used metabolite and transcriptome profiling to explore the mechanisms underlying MeJA‐induced resistance in Norway spruce. We demonstrated that MeJA treatment caused substantial changes in the bark transcriptional response to a triggering stress (mechanical wounding). Profiling of mRNA expression showed a suite of spruce inducible defenses are primed following MeJA treatment. Although monoterpenes and diterpene resin acids increased more rapidly after wounding in MeJA‐treated than control bark, expression of their biosynthesis genes did not. We suggest that priming of inducible defenses is part of a complex mixture of defense responses that underpins the increased resistance against bark beetle colonization observed in Norway spruce. This study provides the most detailed insights yet into the mechanisms underlying induced resistance in a long‐lived gymnosperm.
Forfattere
Hanno Sandvik Olga Hilmo Snorre Henriksen Reidar Elven Per Arvid Åsen Hanne Hegre Oddvar Pedersen Per Anker Pedersen Heidi Solstad Vigdis Vandvik Kristine Bakke Westergaard Frode Ødegaard Sandra Charlotte Helene Åström Hallvard Elven Anders Endrestøl Øivind Gammelmo Bjørn Arild Hatteland Halvor Solheim Björn Nordén Leif Sundheim Venche Talgø Tone Falkenhaug Bjørn Gulliksen Anders Jelmert Eivind Oug Jan Henry Sundet Elisabet Forsgren Anders Gravbrøt Finstad Trygve H. Hesthagen Kjell Harald Nedreaas Rupert Wienerroither Vivian Husa Stein Fredriksen Kjersti Sjøtun Henning Steen Haakon Hansen Inger Sofie Hamnes Egil Karlsbakk Christer Magnusson Bjørnar Ytrehus Hans Christian Pedersen Jon Swenson Per Ole Syvertsen Bård Gunnar Stokke Jan Ove Gjershaug Dag Dolmen Gaute Kjærstad Stein Ivar Johnsen Thomas Correll Jensen Kristian Hassel Lisbeth GederaasSammendrag
1. Due to globalisation, trade and transport, the spread of alien species is increasing dramatically. Some alien species become ecologically harmful by threatening native biota. This can lead to irreversible changes in local biodiversity and ecosystem functioning, and, ultimately, to biotic homogenisation. 2. We risk-assessed all alien plants, animals, fungi and algae, within certain delimitations, that are known to reproduce in Norway. Mainland Norway and the Arctic archipelago of Svalbard plus Jan Mayen were treated as separate assessment areas. Assessments followed the Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species (GEIAA) protocol, which uses a fully quantitative set of criteria. 3. A total of 1519 species were risk-assessed, of which 1183 were species reproducing in mainland Norway. Among these, 9% were assessed to have a severe impact, 7% high impact, 7% potentially high impact, and 49% low impact, whereas 29% had no known impact. In Svalbard, 16 alien species were reproducing, one of which with a severe impact. 4. The impact assessments also covered 319 so-called door-knockers, i.e. species that are likely to establish in Norway within 50 years, and 12 regionally alien species. Of the door-knockers, 8% and 10% were assessed to have a severe and high impact, respectively. 5. The impact category of most species was driven by negative interactions with native species, transformation of threatened ecosystems, or genetic contamination. The proportion of alien species with high or severe impact varied significantly across the different pathways of introduction, taxonomic groups, time of introduction, and the environments colonised, but not across continents of origin. 6. Given the large number of alien species reproducing in Norway and the preponderance of species with low impact, it is neither realistic nor necessary to eradicate all of them. Our results can guide management authorities in two ways. First, the use of quantitative assessment criteria facilitates the prioritisation of management resources across species. Second, the background information collected for each species, such as introduction pathways, area of occupancy and ecosystems affected, helps designing appropriate management measures.
Forfattere
Hanno Sandvik Olga Hilmo Snorre Henriksen Reidar Elven Per Arvid Åsen Hanne Hegre Oddvar Pedersen Per Anker Pedersen Heidi Solstad Vigdis Vandvik Kristine Bakke Westergaard Frode Ødegaard Sandra Charlotte Helene Åström Hallvard Elven Anders Endrestøl Øivind Gammelmo Bjørn Arild Hatteland Halvor Solheim Björn Nordén Leif Sundheim Venche Talgø Tone Falkenhaug Bjørn Gulliksen Anders Jelmert Eivind Oug Jan Henry Sundet Elisabet Forsgren Anders Gravbrøt Finstad Trygve H. Hesthagen Kjell Harald Nedreaas Rupert Wienerroither Vivian Husa Stein Fredriksen Kjersti Sjøtun Henning Steen Haakon Hansen Inger Sofie Hamnes Egil Karlsbakk Christer Magnusson Bjørnar Ytrehus Hans Christian Pedersen Jon Swenson Per Ole Syvertsen Bård Gunnar Stokke Jan Ove Gjershaug Dag Dolmen Gaute Kjærstad Stein Ivar Johnsen Thomas Correll Jensen Kristian Hassel Lisbeth GederaasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ahto Agan Rein Drenkhan Kalev Adamson Leho Tedersoo Halvor Solheim Isabella Børja Iryna Matsiakh Volkmar Timmermann Nina Elisabeth Nagy Ari HietalaSammendrag
European ash (Fraxinus excelsior) is threatened by the invasive ascomycete Hymenoscyphus fraxineus originating from Asia. Ash leaf tissues serve as a route for shoot infection but also as a sporulation substrate for this pathogen. Knowledge of the leaf niche partitioning by indigenous fungi and H. fraxineus is needed to understand the fungal community receptiveness to the invasion. We subjected DNA extracted from unwashed and washed leaflets of healthy and diseased European ash to PacBio sequencing of the fungal ITS1-5.8S-ITS2 rDNA region. Leaflets from co-inhabiting rowan trees (Sorbus aucuparia) served as a reference. The overlap in leaflet mycobiomes between ash and rowan was remarkably high, but unlike in rowan, in ash leaflets the sequence read proportion, and the qPCR-based DNA amount estimates of H. fraxineus increased vigorously towards autumn, concomitant with a significant decline in overall fungal richness. The niche of ash and rowan leaves was dominated by epiphytic propagules (Vishniacozyma yeasts, the dimorphic fungus Aureobasidion pullulans and the dematiaceous hyphomycete Cladosporium ramotenellum and H. fraxineus), and endophytic thalli of biotrophs (Phyllactinia and Taphrina species), the indigenous necrotroph Venturia fraxini and H. fraxineus. Mycobiome comparison between healthy and symptomatic European ash leaflets revealed no significant differences in relative abundance of H. fraxineus, but A. pullulans was more prevalent in symptomatic trees. The impacts of host specificity, spatiotemporal niche partitioning, species carbon utilization profiles and life cycle traits are discussed to understand the ecological success of H. fraxineus in Europe. Further, the inherent limitations of different experimental approaches in the profiling of foliicolous fungi are addressed.
Forfattere
Arne Stensvand Vinh Hong Le Belachew Asalf Tadesse Andreas Myki Beachell Nina Trandem Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag