Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Conversion from annual bluegrass or bentgrasses to red fescue could be an efficient way to minimise water use on golf greens. Our objective was to investigate the influ- ences of four irrigation strategies on red fescue water use efficiency, turf quality, growth rate and resistance to annual bluegrass and moss invasion. The trial was car- ried out from August 2013 to August 2015 on a green established according to USGA recommendations under a rainout shelter at Landvik, Norway (58 ° N). On average for 2 years, irrigation to field capacity once per week (FC 1) and deficit irrigation to 60% of FC three times per week (DEF 3) reduced the water consumption by 49% and 72% relative to irrigation to FC three times per week (FC 3). Both DEF 3 and FC 1 retained acceptable turf quality and reduced annual bluegrass in the second year by about one-third. Better control of annual bluegrass was obtained with deficit irrigation to 60% of FC once per week (DEF 1), but this treatment did not produce acceptable turf quality. Compared with FC 3, DEF 3, FC 1 and DEF 1 gave harder surfaces and reduced the moss invasion in the second year by 66%, 90% and 93%, respectively. Irrigation effects on root development and thatch organic matter after 2 years were not significant, although the thatch layer depth was 3 – 4 mm greater in FC 1 than in the other treatments. In conclusion, DEF 3 and FC 1 are both effective irrigation strategies for managing red fescue greens with less water use.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Både ved økologisk og konvensjonell dyrking er engsvingel, nest etter timotei, det viktigste fôrgraset i Norge. I 2016 ble det godkjent rundt 43 tonn økologisk engsvingelfrø. Regelverket for økologisk landbruk krever at det skal brukes økologisk dyrka såvare så sant dette kan skaffes. I Norge har vi økologisk frøavl av engsvingelsortene Fure, Norild og SW Minto. Fure brukes i lavlandet i hele Sør-Norge, spesielt på Vestlandet. Norild er hovedsort for Nord-Norge, Trøndelag, fjellbygdene og innlandsstrøka på Østlandet. SW Minto (godkjent 2008) er en svensk sort (Svalöf Weibull AB) som er mye lik Fure, men med tendens til bedre overvintring og varighet enn Fure, spesielt i Sør-Norge. Frøavlen må foregå på bruk uten floghavre.
Sammendrag
Rødkløver en den viktigste engbelgveksten i Norge. På grunn av stor evne til nitrogenfiksering, høyt protein- og mineralinnhold og gunstig virkning på jordstrukturen inngår arten i alle engfrøblandinger for økologisk landbruk. Norske regelverk for økologisk produksjon(Mattilsynet / DEBIO) krever at det ved all økologisk dyrking skal bruke økologisk såvare så sant dette kan skaffes og sortene er egna for lokaliteten.
Sammendrag
Både ved økologisk og konvensjonell dyrking er timotei den viktigste grasarten i Norge. Regelverket for økologisk landbruk krever at det skal brukes økologisk dyrka såvare så sant dette kan skaffes. Timoteisortene som brukes er de samme i økologisk og konvensjonell grasdyrking. Lidar anbefales for Nord-Norge og høyereliggende strøk i Sør-Norge. De har god vinterherdighet, tidlig vekstavslutning om høsten og meget gode frøavls-egenskaper. Grindstad er enerådende som lavlandsort. Sorten har utmerket seg i sortsforsøkene, spesielt på grunn av sin store gjenvekstevne.
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Silja Valand Trond Olav Pettersen Ove Hetland Anne SteensohnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag