Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Faecal contamination of water has both anthropogenic and zoogenic origins that can shade various point and nonpoint/diffuse sources of pollution. Due to the dual origin and number of sources of faecal contamination, there are immense challenges in the implementation of effective measures to protect water bodies from pollution that poses threats to human and environmental health. The main health threats refer to infections, illnesses and deaths caused by enteric pathogenicmicrobes, in particular those responsible for waterborne zoonoses. To detect and identify the origins and sources of faecal pollution simultaneously, various methods and indicators have been compiled into a comprehensivemeasuring toolbox. Molecular diagnostics using genetic markers derived from Bacteroidales 16S rRNA gene sequences are quite prevalent in the current methodological implementation for the identification of faecal contamination sources in water. For instance, a culture- and library-independent microbial source tracking toolbox combining micro- and molecular biology tests run as a three-step procedure has been implemented in Norway. Outcomes from the Norwegian studies have identified two general trends in dominance of contributors to faecal water contamination in urban environments. Firstly, there is a tendency of higher contributions from anthropogenic sources during the cold season. Secondly, the identification of the dominance of zoogenic sources in faecalwater contamination during warm periods of the year.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Stein Turtumøygard Alexander Melvold Engebretsen Torsten StarkloffSammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2017. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2017, har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2017: 31 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 14 % gras, 38 % vårkorn med høstpløying, 4 % høstkorn med høstpløying, 10 % høstharving til vår- og høstkorn, og 3 % poteter og grønnsaker. Den største forskjellen fra 2016 var mindre høstkornareal og større areal med stubb og høstpløying med vårkorn i 2017. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2017 ble beregnet til henholdsvis 4,3 kilotonn SS og 8,6 tonn TP, dvs. på samme nivå som i 2014 og 2015, og litt lavere enn i 2016. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til knapt 4 tonn. I fem tiltaksområder var fosfortapet noe økt i 2017 sammenliknet med i 2016, i resten av tiltaksområdene var fosfortapet redusert eller tilnærmet uendret. Endret drift bidro til å forklare forskjellene.
Forfattere
Jon Aars Tiago A. Marques Karen Lone Magnus Andersen Øystein Wiig Ida Marie Luna Fløystad Snorre Hagen Stephen T. BucklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Dalselvi i Luster kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og modellresultatene viser at den største belastningen av fosfor til Dalselvi kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Det er i tillegg gjort en befaring på ulike gårdsbruk for å vurdere punktkilder. Noen punktkilder er betydelige og fremkommer ikke i modellresultatet. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Espelandsvatnet i Hyllestad kommune i Ytre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til Espelandsvatnet kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Sammendrag
I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Kaupangerelva i Sogndal kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger av fosfortilførsler er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), men utfordringer med å oppnå god miljøstatus synes i stor grad å være relatert til fiskedød og andre forurensninger enn fosfor som årsak til dette. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden samt tiltak knyttet til deponi og industriaktivitet, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.
Forfattere
Frans-Jan W. Parmentier Daniel Rasse Magnus Lund Jarle W. Bjerke Bert G. Drake Simon Weldon Hans Tømmervik Georg Heinrich HansenSammendrag
Extreme winter events that damage vegetation are considered an important climatic cause of arctic browning—a reversal of the greening trend of the region—and possibly reduce the carbon uptake of northern ecosystems. Confirmation of a reduction in CO2 uptake due to winter damage, however, remains elusive due to a lack of flux measurements from affected ecosystems. In this study, we report eddy covariance fluxes of CO2 from a peatland in northern Norway and show that vegetation CO2 uptake was delayed and reduced in the summer of 2014 following an extreme winter event earlier that year. Strong frost in the absence of a protective snow cover—its combined intensity unprecedented in the local climate record—caused severe dieback of the dwarf shrub species Calluna vulgaris and Empetrum nigrum. Similar vegetation damage was reported at the time along ~1000 km of coastal Norway, showing the widespread impact of this event. Our results indicate that gross primary production (GPP) exhibited a delayed response to temperature following snowmelt. From snowmelt up to the peak of summer, this reduced carbon uptake by 14 (0–24) g C m−2 (~12% of GPP in that period)—similar to the effect of interannual variations in summer weather. Concurrently, remotely-sensed NDVI dropped to the lowest level in more than a decade. However, bulk photosynthesis was eventually stimulated by the warm and sunny summer, raising total GPP. Species other than the vulnerable shrubs were probably resilient to the extreme winter event. The warm summer also increased ecosystem respiration, which limited net carbon uptake. This study shows that damage from a single extreme winter event can have an ecosystem-wide impact on CO2 uptake, and highlights the importance of including winter-induced shrub damage in terrestrial ecosystem models to accurately predict trends in vegetation productivity and carbon sequestration in the Arctic and sub-Arctic.
Sammendrag
Mørdre nedbørfelt er en del av Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) som rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler. I perioden fra 2010 til 2016 ble det observert de høye tap av fosfor i Mørdre-feltet. Denne rapporten presenterer en analyse av en lang tidsserie av observerte data for avrenning, suspendert sediment og fosfor tap som tar sikte på å undersøke årsakene til høye fosfortap samt eventuelt identifisere en permanent endring. Utfordringen er: (1) tidsavhengighet, (2) sammenkobling mellom prosessene i nedbørfelt og (3) nøyaktig informasjon om all aktiviteter i nedbørfeltet. Disse kan ikke identifiseres direkte fra gjeldende datasett. Forfattere identifiserte komplementære målinger og / eller tiltak som tar sikte på å undersøke og forstå vannets veier og transportprosesser for sediment og næringsstoffer i nedbørfeltet, og omfatter undersøkelser koblet til ekstreme hendelser.