Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over klimatiltak i planteproduksjoner som enten kan redusere utslipp av klimagasser eller øke karboninnholdet i jord. Den gir oversikt over tiltak som bla. drenering, gjødsling, kalking, husdyrgjødseltiltak, åkerbelgvekster, kløver i eng, presisjonsjordbruk, fangvekster, biokull. I prosjektet- finansiert fra Forskningmidler for jordbruk og matindustri- er det også utarbeidet en delrapport om klimatiltak i husdyrproduksjonen (Aass mfl., 2024) og en delrapport om sammenheng ellom klimatiltak, klimatilpasning, klimarisiko og matsikkerhet (Bardalen, 2024). De utgjør til sammen et oppdatert kunnskapsgrunnlag om klimatiltak i plante og husdyrproduksjoner. Se utvidet sammendrag i rapporten.
Forfattere
Roger Holten Randi Bolli Kathinka Lang Ivo Havranek Dominika Krzeminska Mona Pauer Attila NemesSammendrag
For å få mer kunnskap om overflateavrenning av plantevernmidler under norske forhold, dvs. i hellende terreng med jordsmonn med god makroporestruktur, har vi i årene 2020-2022 simulert overflateavrenning av vann og plantevernmidler inn i vegetasjonssoner. Relativt store mengder vann ble tilsatt i overkant av vegetasjonssoner med godt etablert grasdekke og det ble antatt at dette ville gi en del overflateavrenning. I forsøkene ble det vist at det aller meste av vannet som rant inn i vegetasjonssonene raskt infiltrerte nedover i jorda og fulgte makroporer og drensrør ut av jordprofilene. I forsøkene i 2021 ble 41% av alt tilsatt vann samlet opp og analysert for plantevernmiddelkonsentrasjoner kort tid etter start av forsøket, men lite/ingenting av dette kom fra overflateavrenning (0.01 %). Det ble funnet plantevernmidler og bromid i alle prøvene og selv på 80 cm dyp ble det etter kort tid funnet konsentrasjoner av plantevernmidler som var nær 100 % av den tilsatte konsentrasjonen. I 2022 flyttet man lokalitet og gjennomførte forsøk uten å grave like mye rundt rutene med vegetasjonssonene. Vann med plantevernmidler ble også tilsatt i dette forsøket. Dette året fikk man betydelig mer overflateavrenning fra vegetasjonssonene, med konsentrasjoner opp mot 100 % av tilsatte konsentrasjoner for MCPA, som er vannløselig, og noe lavere for benzovindiflupyr som bindes sterkere til partikler. Dette året fikk man ikke samlet opp like mye av utlekkingen og totalt samlet man bare opp 23 % av det tilsatte vannet, hvorav overflateavrenning utgjorde 63 %. Forsøkene har gitt ny kunnskap om vannets og plantevernmidlers transport gjennom NIBIO RAPPORT 10 (64) 3 vegetasjonssoner med veletablert grasdekke og makroporestruktur, både via overflaten, makroporer, tettere jordsjikt og drensrør. Disse resultatene sammen med andre studier viser viktigheten av å ta hensyn til lokale forhold ved etablering av vegetasjonssoner da man ser at under spesifikke forhold så har kanskje ikke vegetasjonssonene den tiltenkte effekten ift. å redusere avrenningen av plantevernmidler. Rapporten kommenterer flere av anbefalingene i Mattilsynets veileder om vegeterte buffersoner i lys av disse resultatene.
Forfattere
Nana Yaa Boahene Marianne Stenrød Esther Bloem Tor Fredrik Holth Tim Hofer Mette Helen Bjørge Müller Elise Rundén-Pran Christian VogelsangSammendrag
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har oppdatert et metodedokument for helse og miljørisikovurderinger av plantevernmidler. Målet med oppdateringen er å gjenspeile gjeldende regelverk og praksis, og sikre kvaliteten på fremtidige risikovurderinger utført av faggruppen for plantevernmidler i VKM. Det forrige metodedokumentet er fra 2012, og oppdateringen var nødvendig for å tilpasse metodene til nytt EU-regelverk for plantevernmidler, og for å innarbeide nye datakrav og retningslinjer for plantevernmidler og biocider. Ved å oppdatere metodedokumentet, ønsket faggruppen å sikre at risikovurderingene de leverer er i tråd med gjeldende regelverket og vitenskapelig kunnskap. Viktige endringer Dokumentet er oppdatert med henvisninger til nye forskrifter og veiledninger, om for eksempel biocider, nye typer plantevernmidler, og forenklet godkjenning/risikovurdering for mikrobielle stoffer. Det nye dokumentet inneholder også veiledning om fareidentifikasjon av stoffer med hormonforstyrrende egenskaper, alternative metoder for å redusere toksikologisk testing hos dyr, og vurdering av ikke-kostholdeksponering av plantevernmidler. Dokumentet inneholder oppdatert informasjon om metodikk knyttet til vurdering av plantevernmidlers egenskaper og skjebne i miljøet, inkludert norske jord- og klimaforhold, renseanlegg og drikkevannsrenseprosesser. Veiledning om risikovurdering for bier og andre insekter, akvatiske organismer, fugler, pattedyr og andre vertebrater, samt meitemark og andre jordlevende organismer, er også oppdatert. Innen flere av feltene er eller vil det bli etablert spesifikke beskyttelsesmål og trinnvise risikovurderinger. Samlet sett fungerer det oppdaterte metodedokumentet som en referanse for VKMs risikovurderingsarbeid for plantevernmidler, og sikrer at fremtidige vurderinger gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk og vitenskapelig kunnskap. Metode VKM har benyttet en semi-systematisk tilnærming, ved å utarbeide et arbeidsdokument for innhenting og sammenstilling av nødvendig informasjon om nye datakrav fra gjeldende regelverk for plantevernmidler og biocider i EU. Dokumentet er godkjent av VKMs faggruppe for plantevernmidler.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra et prosjekt som hadde til formål å øke kunnskapen om effekten av å utelate fosfor på grasarealer med meget høye P-AL-verdier etter langvarig gjødsling med ulike typer husdyrgjødsel. Vi har gjennomført gjødslingsforsøk med fosfor både i veksthus og felt. Jorda, som ble brukt i veksthusforsøket, ble kartlagt ved hjelp av en rekke ulike kjemiske analyser for å best mulig kunne forklare avlingsresponsen på fosforgjødsel. Feltforsøkene ble gjennomført både i Nord-Norge og Sør-Norge. Vi fant ingen effekt av husdyrgjødseltype på hvordan fosforet er bundet i jorda. I veksthusforsøket viste P-AL en brukbar sammenheng med avlingsresponsen for fosforgjødsel. I feltforsøkene var det bare feltet med det laveste P-AL-nivået (P-AL 11) som viste signifikante avlingsutslag for fosforgjødsling. På de andre feltene ble det ikke registrert noe utslag på avling eller fosforopptak for økende mengde fosforgjødsling. På grunn av meget høye P-AL-verdier (P-AL>14) har jorda bidratt med nok fosfor til å dekke behovet til graset, og bekrefter dermed anbefalingen i NIBIOs gjødslingshåndbok om at det ikke er behov for fosforgjødsling når P-AL>14. Avlingsresultatene fra Nordland kunne ikke bekrefte et ekstra fosforbehov på grunn av kald jord om våren. Ved kald jord blir også veksten begrenset, og fosforbehovet blir da mindre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
To facilitate nutrient management and the use of manure as a feedstock for biogas production, manure is often separated into a solid and a liquid fraction. The former fraction is usually high in P and low in N, so when incorporated in the soil as fertilizer, it needs to be supplemented by N from, e.g., mineral fertilizers or nitrogen-fixing species. To explore strategies to manage N with solid-separated manure, we examined how the amount of digestate and the N:P ratio of pig digestate, i.e., manure that had partially undergone anaerobic digestion, affected the productivity of Westerwolds ryegrass and red clover in a pot experiment with one soil which was rich and another which was poor in plant nutrients. The soil and plant species treatments were combined with four doses of digestate, which gave plant available phosphorus (P) concentrations of 2, 4, 8, or 16 mg P100 g−1 soil. Ammonium nitrate was dosed to obtain factorial combinations of digestate amount and N:P ratios of 1.8, 4, 8, and 16. Clover was harvested once at the beginning of flowering (15 weeks after seeding), while Westerwolds ryegrass was allowed to regrow three times after being cut at the shooting stage (in total, 4 cuts, 6, 9, 12, and 15 weeks after seeding). Ryegrass yield increased by up to 2.9 times with digestate dosage. Interactions with the N:P ratio and soil type were weak. Hence, the effect of increasing the N:P ratio was additive across digestate dosages. Red clover biomass also increased by up to 39% with digestate dosage. Residual nutrients in the soil after red clover cultivation were affected by the initial differences in soil characteristics but not by digestate treatment or biomass of harvested red clover. A targeted N management is required to benefit from the P-rich digestate in grass cultivation, while the long-term effects of red clover culture on N input need further investigation.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En oppsummering av utprøvinger med halsklaver på lam fra 1990-tallet viste at klaver kan ha tapsforebyggende effekt, spesielt i områder hvor gaupe er den dominerende rovdyrarten Carlsen m.fl. 2006, Hansen & Carlsen 2006). I disse forsøkene var Os kvikk-klave for lam en av klavetypene som skilte seg positivt ut. Denne klavetypen er også prøvd ut på reinkalver som forebyggende tiltak mot ørn og gaupe, med en tydelig tapsreduserende effekt (Eilertsen 2021). Intensjonen er at klaven fysisk skal hindre dødelige bitt fra rovvilt i hals/nakkeregionen (Mysterud & Warren 1994). Bruk av halsklaver på lam er et kostnadseffektivt tiltak som enkelt kan iverksettes på stor skala i sauenæringa, men den tapsforebyggende effekten har ikke tidligere vært testet mot kongeørn. NIBIO utførte derfor et to-årig prosjekt for å teste effekten av halsklaver på lam i et kongeørneutsatt område.