Erin Byers
Forsker
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) utredet effekter og kostnader av et utvalg dyrevelferdstiltak. Utredningen har hatt som hovedformål å se på foretaksøkonomiske konsekvenser av nye krav for gris, fjørfe og småfe, og sekundært overordnede vurderinger av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kravene, slik som effekter på dyrevelferd og på måloppnåelse i landbrukspolitikken. Arbeidet har vært utfordrende, da det er mange scenarioer involvert, utgangspunktet for dagens produsenter varierer mye, slik at tilpasning til nye krav vil kunne løses på mange måter. Beregningene som er gjort hviler på rekke forutsetninger og forenklinger. Både de foretaksøkonomiske og de samfunnsøkonomiske utregningene må sees i lys av dette, og bør derfor tolkes med forsiktighet. Å beregne de samfunnsøkonomiske konsekvensene er spesielt krevende, da det ikke finnes gode nok datagrunnlag for å slå fast hvordan dagens produsenter vil løse nye krav innenfor en rekke av mulige tilpasninger. Det er likevel gjort en beregning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene, men denne må sees på som en teoretisk beregning som spenner opp et mulig utfallsrom.
Sammendrag
Det er tilrådeleg med auka forbruk av frukt og grønt og redusert forbruk av kjøt av omsyn til helse og miljø. Med tida kan det vere ønskjeleg at fleire husdyrprodusentar legg om drifta til planteproduksjon. For å kunne identifisere barrierar og drivarar for ei slik omlegging, er det i prosjektet gjennomført intervju med produsentar i Hardanger som har gått frå husdyr til frukt, eller som har eigna areal, men framleis driv med husdyr. Vi finn at, i tillegg til eigna dyrkingsareal og gode marknadstilhøve, kan det vere viktig for motivasjonen å vere ein del av eit fagmiljø. Opplæringstilhøve og tilgang til kompetent rådgjeving innan frukt har betydning. Døme på barrierar for omlegging er mangel på interesse for frukt, behov for store investeringar, løna arbeid utanom drifta som er vanskeleg å kombinere med frukt, og ynskje om å vere uavhengig av innleigd arbeidskraft. Myndigheiter og næring kan spele ei rolle ved å sørgje for gode tilskot til investeringar og drift, rådgjevingsapparat samt prosjekt for motivasjon, kompetanse- og nettverksbygging.
Sammendrag
Aims To develop a methodology to study uptake and redistribution by plants of NH4+ from deep soil, applying it to investigate deep root N uptake by cultivated grassland species. Methods A slow-release 15NH4+ label adsorbed to clinoptilolite was placed into soil (depth 42 cm) well below the densest root zone in well-established monospecific stands of five grass and two clover species. Species showing a variety of deep rooting patterns, N acquisition strategy, forage qualities, and persistence in hemiboreal conditions were chosen. The label was placed in early spring and tracked throughout one or two growing seasons in two repeated experiments. Results After two growing seasons ~ 90% of the label was tracked in the soil and harvested herbage of grasses, less in clovers. Deep N uptake was limited in spring, increased during mid-season, and was strongest in autumn in all species, despite lower herbage yield in autumn. Species differed in ability to recover and maintain 15N in the soil–plant system. In one growing season, Lolium perenne L., Phleum pratense L., Schedonorus pratensis (Huds.) P.Beauv. and Schedonorus arundinaceus (Schreb.) Dumort herbage recovered ~ 65% of the label, Poa pratensis L. 54%, and Trifolium pratense L. and Trifolium repens L. 36–48%. Label transport to topsoil was observed, mainly attributable to plant nutrient redistribution rather than physical diffusion. Conclusions The innovative slow-release 15N label enabled tracing species differences and seasonal changes in uptake of NH4+ from deep soil. Among the tall-growing grasses, growth vigor appeared as important for deep N uptake as expected root depth.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Fremtidssatsning - Raffinering av husdyrgjødsel
I områder med mye husdyr oppstår det miljøproblemer i forbindelse med lagring og spredning av gjødsel, og oppsamling av næringsstoffer i jord. Disse problemene må løses raskt. Vi trenger derfor mer kunnskap om miljømessig og økonomisk bærekraftige systemer for gjødselraffinering og -bruk.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
WINGS - Pollinatorvennlige kulturlandskap: Løsninger for forvaltning av leveområder under press
Pollinatorene er truet. Dette får konsekvenser både for det biologiske mangfoldet og matsikkerheten vår. I WINGS skal vi utvikle løsninger for å etablere mer pollinatorvennlige kulturlandskap.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Sustainable growth of the Norwegian Horticulture Food System – GreenRoad GS35 (“GrøntStrategi mot 2035)
The main aim of GreenRoad is to deliver knowledge and solutions for increased value creation and sustainability in the horticultural food system in Norway.