Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sissel Hansen Synnøve Rivedal Samson Øpstad Johannes Deelstra Trond Børresen Torfinn Torp Peter DörschSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut tre ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2025 var det kandidatsorter av artene engsvingel/raisvingel, Westerwoldsk raigras og Italiensk raigras som var ferdig testet. I alt seks sorter var ferdig testet, hvor en sort av engsvingel, en av raisvingel, en av Italiensk raigras og en av Westerwoldsk raigras ble anbefalt godkjent.
Sammendrag
Rapporten beskriver en plan for restaurering av ca. 8,8 daa våtmark/myr ved Brekkestø i Lillesand kommune, med mål om å etablere en dam med åpent vannspeil for å øke biodiversiteten, spesielt for fugleliv og insekter. Området, som tidligere var forsøkt oppdyrket, men oppgitt på grunn av vannproblemer, ligger innesluttet av en gammel vei og har stort potensial som rik våtmarksbiotop. Grunnundersøkelser i 2025 viste homogene masser av gytjeleire – en organisk rik, finpartikulær jordart med høyt innhold av leire, organisk materiale (30–47 % glødetap), kalk og sulfider. Denne sjeldne jordtypen, dannet i tidligere tidevannspåvirket bukt, er myk, vannmettet og potensielt ustabil. Gytjeleire krymper ved tørking og kan gi mulig forsuring ved oksidasjon av sulfider. Analyser bekreftet høyt nærings- og natriuminnhold, samt god bufferevne som holder pH moderat sur. Prøvegraving viste likevel god stabilitet ned til ca. 2–2,5 m dybde, uten kollaps over tid. Artskartlegging avslørte et allerede rikt biologisk mangfold, med mange arter fugl og insekter, flere rødlistede. Dagens vegetasjon domineres av strandrør og trivielle arter, men området klassifiseres som grøftet torvmark uten verdifull NiN-naturtype. Noen fremmedarter forekommer. Forslaget er en sirkulær dam gravd fra kanten med langarmet gravemaskin, med bevart fastmark som øyer i midten for hekking og skjul. Dammen får et vannareal på 3,5 daa over en total flate inkludert øyene på 5,2 daa. Utgravde masser (ca. 3470 m³) legges i ranker/voller rundt dammen, dekket med toppjord for revegetering. Tiltaket vil skape varierte habitater, øke artsmangfoldet og gi bedre forhold for vannfugl, samtidig som geotekniske risikoer minimeres ved begrenset maskinbruk på ustabile masser. Samlet sett er prosjektet gjennomførbart og vil gi betydelige naturverdier i et kalkrikt, næringsrikt miljø typisk for Sørlandet.
Sammendrag
Potato field management in Europe is already optimized for high production and tuber quality; however, numerous environmental challenges remain if the industry is to achieve “green economy” targets, such as less resources utilized, and less nitrate leached to the environment. Strategic co-scheduling irrigation and nitrogen (N) fertilization might increase resource use efficiency while minimizing reactive losses such as nitrate leaching. This study aimed to quantify the combined effect of irrigation and N fertilization on potato production, growth, and resource use efficiencies. A field experiment was conducted from 2017 to 2019 on a coarse sandy soil in Denmark, with a drought event occurring in 2018. Full (Ifull, maximized), deficit (Idef, 70–80 % of Ifull) and low irrigation treatments (Ilow, minimized amount to keep crop survival), each under full (Nfull, maximized) and variable (Nvar, variable amount according to the crops’ needs) N fertilization were applied. The analyses results show that Ilow limited potato growth under a drought-heat event; otherwise, potato growth was comparable between Ifull and Idef treatments, with 31–32 % higher irrigation efficiency (IE) under Idef than under Ifull. Nitrate leaching was variable and not significantly different among the treatments, being in general 9–13 % lower under Idef in absolute terms than under Ifull. Unexpectedly, outcomes from Nvar were statistically lower compared to those from Nfull. Radiation use efficiencies (RUEs) from Ilow and Nvar were significantly lower than from Ifull and Idef (14–19 %), and from Nfull (9–11 %). N use efficiencies (NUE) were comparable between N fertilization treatments but significantly different among different irrigation treatments. Overall, this study confirms that Idef is the best irrigation strategy. Future efforts should focus on developing improved approaches for detecting in-season crop N status and further quantifying N requirements, as well as promoting the co-scheduled management of irrigation and N fertilization. Remote sensing approaches have great potential to assist with this.
2025
Sammendrag
Dette er en oppsummering av en studie på 200 melkeproduksjonsbruk i Midt-Norge. 185 som driver konvensjonelt og 15 som driver økologisk.
Sammendrag
The poor persistence and late flowering of red clover in northern Swedish leys presents challenges for ley longevity and floral resource availability. The inclusion of wild, native legume species with longer persistence, rhizomatous growth, and early flowering in leys could help to resolve these challenges. The nutritive value of four native legume species was evaluated when sown in mixed stands subjected to varying harvest frequencies. Across the first two years of data collection, Vicia sepium and Vicia cracca demonstrated promising nutritive value, while the poor digestibility of Lathyrus pratensis may inhibit its use as a forage for ruminant feed. This study demonstrates promising potential for wild legume species to increase ley diversity while maintaining the quality of the harvested forage.
Sammendrag
A field experiment was conducted in 2022–2023 and repeated in 2023–2024, estimating plant coverages using digital processing of autumn and spring aerial images to determine fertilizer rates. Three fixed and two variable manure and mineral N rates were applied in early spring and after the first cut. Dry matter yield (DMY) and agronomic efficiency (AE) were evaluated over two seasons. A low or variable N rate based on spring coverage led to DMY and AE comparable to high N rates. Autumn coverage in the second season improved slurry application decisions, offering a valuable tool for grassland management.
Forfattere
Sigridur DalmannsdottirSammendrag
Lengre vekstsesong, klimatilpasning
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag