Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Anne-Grete Roer Hjelkrem Heidi Udnes Aamot Guro Brodal Einar Strand Torfinn Torp Ruth Dill-Macky Simon G. Edwards Berit Nordskog Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen Belachew Asalf Tadesse Håvard Eikemo Andrea Ficke Maria-Luz Herrero V Hong Le Jan Netland Björn Ringselle Annette Folkedal Schjøll Arne Stensvand Gunn StrømengSammendrag
Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....
Forfattere
Mette Thomsen Erlend Indergård Belachew Asalf Tadesse Pia Heltoft Thomsen Anne-Berit Wold Berit Nordskog Gerd Guren Johannes Dyste Hanne LarsenSammendrag
Optimization of produce quality and storage conditions to reduce loss during long-term storage of root vegetables in Norway (OPTIROOT, 2016-2019) Authors: Thomsen, M.G., Indergaard, E., Asalf, B., Heltoft, P., Wold, A.B., Nordskog, B., Guren, G, Dyste, J. & Larsen, H. Author’s affiliation: Key words: carrot, swede, celeriac, storage technology, diseases, physiological disorder, packaging, nutrition Reducing yield loss along the supply chains is important for resource sustainability in vegetable production. Norwegian root vegetables are typically stored 6 to 8 months before consumption, often resulting in 20-30% loss post harvest. In OptiRoot 26 producers, refrigeration-technology companies, sensor developer, grower’s organisation, agricultural advisory service, and four research institutes are cooperating and conducting research to improve storage quality of carrot, swede and celeriac. The research focuses on: i) Fertilizer/Boron deficiency affects the storage quality of root vegetables and amount, methods of application, and timing of boron are studied in swede and celeriac. ii) Interaction between storage conditions/functions and produce quality of the root vegetables through mapping of technical features of 27 storages. The storage conditions recorded are relative humidity, air movement, temperature in boxes and storages, and physical features of storages. In addition, the physiological and health status of the produces are assessed one week before harvest, postharvest and post-storage. The prevalence of fungal diseases or disorders varied from region to region and between storages. iii) Effects of pre-storage wound healing are tested using seven different temperature strategies (direct to 0° C vs. down 0.2° C per day vs. 1° C per day) and low/high humidity in carrot (2016/17/18), celeriac and swede (2017/18/19). Preliminary results show that wound healing reduced loss due to fungal infections in carrot iv) CO2 concentration, temperature and relative humidity were recorded over time inside carrot storage bin liners with different numbers of perforations. An initial screening indicated a positive correlation between number of holes and number of fresh roots. As a post storage method, coating of swede with chitosan oligomers will be tested to inhibit growth of post-harvest pathogens. In conclusion, OptiRoot have gained good progress and promising preliminary results by connecting data on biology and technology for reduction of loss during long-term storage.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ask er et av våre vanligste edellauvtrær og et viktig levested for mange arter. Ask er mye brukt som prydtre og har vært vanlig både som tuntre og i alleer. Gamle styvede asketrær representerer mange steder viktige kulturminner. Treslaget representerer derfor både en viktig natur- og kulturarv. Dessverre er ask hardt rammet av askeskuddsjuken, nesten overalt hvor asken vokser ser vi utbrudd. Dødeligheten er høg, og ask er oppført som sårbar på Norsk rødliste for arter. Denne veilederen gir deg informasjon om i) hvordan du kan kjenne igjen askeskuddsjuken, ii) viktigheten av å bevare friske trær, iii) hvordan du kan minske spredningen av askeskuddsjuken og iv) viktigheten av å bevare ask som art i edellauvskogen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen Belachew Asalf Tadesse Aruppillai Suthaparan Arne Stensvand Pål Johan From David Gadoury Lars Grimstad Carl Emil ØyriSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild Søgaard Rasmus Astrup Micky Allen Kjell Andreassen Even Bergseng Inger Sundheim Fløistad Aksel Granhus Kjersti Holt Hanssen Ari Hietala Harald Kvaalen Svein Solberg Halvor Solheim Arne Steffenrem Jogeir N. Stokland Bjørn ØklandSammendrag
Fokus i denne rapporten er på skogbehandlingen, og på maksimering av verdiproduksjon. En forutsetning for dette er høy sagtømmerproduksjon, samtidig som det er viktig å vurdere arealets totale tømmerverdi. Følgende forutsetninger ligger til grunn for rapporten: Bevaring av biologisk mangfold og ivaretakelse av andre flerbrukshensyn Det legges til grunn at all skogbehandling utføres i henhold til dagens lovverk og frivillige sertifiseringsordninger, og at dette ivaretar hensyn til biologisk mangfold og andre flerbrukshensyn. Vi går derfor ikke inn på betydningen ulik skogbehandling vil ha for biologisk mangfold eller andre flerbrukshensyn, eller tilpasninger av skogbehandlingen for dette. Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng Miljødirektoratet mfl. (2016) drøfter vern eller bruk av skog som klimatiltak. I rapporten konkluderes det med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. En forutsetning er at det drives et bærekraftig skogbruk i klimasammenheng. Dette ble definert som følger: «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» (Miljødirektoratet mfl. 2016). Vi forutsetter gjennom rapporten at skogbehandling drives bærekraftig i tråd med denne definisjonen, uten at vi går nærmere inn på betydningen og eventuelle nødvendige tilpasninger. Skogbehandling for å motvirke klimaendringer Skogbehandling som motvirker klimaendringer, for eksempel ved å øke karbonopptaket, vil i mange tilfeller være i samsvar med skogbehandling for maksimal verdiproduksjon, men ikke alltid. Vi har i denne rapporten kun fokusert på verdiproduksjon, og betydning av skogbehandling på ulike karbonbeholdninger er ikke vurdert. Driftstekniske forhold («hvordan ta ut tømmeret») Driftskostnader vil være av stor betydning for skogeiers økonomiske resultat, og både de endringer vi allerede ser og forventede klimaendringer er forventet å gi større driftstekniske utfordringer. I denne rapporten ser vi imidlertid utelukkende på den betydning skogbehandlingen vil ha for antatt verdiproduksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hadush Tsehaye Beyene May Bente Brurberg Leif Sundheim Arne Tronsmo Dereje Assefa Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag