NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Abstract
Denne studien, finansiert av Miljødirektoratet gjennom en tildeling til Haldenvassdraget vannområde, utforsker potensialet for å omdanne jordbruksarealer til flommark for å håndtere flom- og overvann. Fokus ligger på mindre produktive jordbruksarealer nær elver, som er egnet for flomdemping med minst effekt på produktivitet. Forskningen har som mål å utvikle en metodologi for å vurdere de økonomiske og hydrologiske konsekvensene av omgjøring til flommark. Studien er en tverrfaglig vurdering og har som mål å fremme bærekraftige arealforvaltningspraksiser som balanserer flomresiliens med jordbrukets behov. Denne metodologien kan deles opp i tre faser; identifisering av potensielt oversvømmet areal, kartlegging av historiske hendelser, og vurdering av kostnad og effekt. Metoden ble testet i fire pilotområder; nedbørsfelt i vannområdene Haldenvassdraget (Hafsteinelva), Glomma Sør (Hæra), Morsa (Hobøl) og Øyeren (Åa). Studien har identifisert areal som har potensial for omgjøring til flommark i de fire vannområder; 331 km² med en maksimal økningi vannivå av 1 m, 503 km² ved 2 m. Analysen i pilotområdene viser også at flomutsatt skog- og utmarksareal er tre ganger større i prosjektområdet, og at ca. 2,5 % av det flomutsatte jordbruksarealet er egnet for omgjøring. Fra et hydrologisk perspektiv er flomdemping i utmark, med sine naturlige egenskaper som høy infiltrasjonshastighet og større overflateruhet, potensielt mer effektivt. LIkevel understrekes det at flom er et romlig problem, og at planlegging og projisering bør ta utgangspunkt i lokale forhold. Tiltakene for flomdemping må balanseres med både økonomiske og miljømessige hensyn for å finne bærekraftige løsninger. Studien fremmer mulighetene som offentlig tilgjengelige data for å danne et kvantitativt kunnskapsgrunnlag som kan støtte helhetlig arealforvaltning. Studien anbefaler en landskapsorientert tilnærming til omgjøring, hvor både jordbruks- og utmarksarealer vurderes i en helhetlig kontekst.
Abstract
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble startet i 1992 med det formål å dokumentere landbrukets virkning på vannkvaliteten samt effekten av endringer i jordbrukspraksis og tiltaksgjennomføring. I denne rapporten presenteres resultater fra alle deler av programmet for perioden fra 1992 til og med april 2022.
Abstract
I denne rapporten presenteres resultater fra validering av VIPS-Ugras i vårkorn og biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler mot ugras i potet på friland, til nedvisning av potetris, mot ugras i gulrot og rotpersille (ulike strategier), og mot ugras i kålrot og rødbete (enkle screeningforsøk).
Abstract
Rapporten oppsummerer erfaringer fra «Forprosjektet naturbasert behandling av avløpsvann fra fiskeoppdrettsanlegg». Virksomheten Noraker Rakfisk AS på Noraker Gård produserer regnbueørret i et gjennomstrømningsanlegg i åpne dammer. Vannrensing omfatter trommelfilter, sedimenteringsdammer, en stor våtmark/dam og en kanal/bekk med stort fall og god oksygentilgang før utslipp til Begna-vassdraget. Det er tatt ut 5 vannprøver ulike steder i anlegget gjennom et driftsår i 2023-24. Vannanalysene viste at konsentrasjonen av næringsstoffer og organisk stoff var høyere etter å ha passert renseanlegget. Dette kan skyldes stor slamakkumulasjon, men også tilførsel av vann fra landbruksarealer. Tiltak er diskutert og det er foreslått å fjerne slam og fremmedvann. Prosjektet har vist at det finnes egnede jordmasser for å etablere åpne infiltrasjonsbasseng/grunne våtmarker som et nytt rensetrinn. Dette vil kunne bedre rensingen av vann fra fiskedammene vesentlig. Avløpet fra slakteri/driftsbygning renses i et separat infiltrasjonsanlegg. Denne løsningen fungerer bra og det er usannsynlig at infiltrert vann påvirker sluttresipienten Dokkafjorden. Risikoen for smitte via patogener fra slakting til villfisk i Dokkafjorden ansees for svært liten. Det anbefales å foreta noen utbedringer av infiltrasjonsanlegget for å sikre fortsatt god funksjon.
Authors
Yvonne RognanAbstract
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i forbindelse med etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. Overvåkingen har pågått siden 12.10.2021 og ble avsluttet 26.09.2024. Fra 01.06.2024 har vannprøvetakingen hatt til hensikt å kartlegge tilstand i elva etter endt anleggsarbeid. For å kartlegge biologisk tilstand ble etterundersøkelser av bunndyr, fisk og begroing gjennomført 20.09.2024. Etter at driften ved Flateland kraftverk ble igangsatt for fullt har vannføringen på strekningen fra inntaksdammen ved Myklebostad og videre nedover mot Flateland blitt betydelig redusert. Fra utløpet av Lislevatn har Hovlandsåna har i praksis blitt delt i tre strekninger; fra Lislevatn til inntaksdammen ved Myklebostad; videre nedstrøms til kraftverket; og fra utløpskanalen ved kraftverket til Vågsdalsfjorden. En gjennomgang av samtlige analyseresultater siden oktober 2021 viser at anleggsaktiviteten har bidratt med periodisk økte konsentrasjoner av totalnitrogen. Under de mest aktive anleggsperiodene i 2022 ble det målt konsentrasjoner av totalnitrogen tilsvarende «moderat» tilstand i to vannprøver og «dårlig» tilstand i en vannprøver fra Flateland (HOV NED2). I 2023 ble den høyeste konsentrasjonen av totalnitrogen målt i en vannprøve fra Hovland (HOV NED1), da tilsvarende «moderat» tilstand. Tilstand for N-TOT og P-TOT er «svært god» pr. 2024. For de biologiske parameterne fisk, bunndyr og begroing synes ikke anleggsarbeidene å ha hatt noen negativ effekt.
Authors
Anne-Grete Buseth Blankenberg Eva Skarbøvik Anastasija Isidorova Yvonne Rognan Johnny Peter Håll Petra Thea Mutinova Oda FosseAbstract
Gjennom EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften har Norge forpliktet seg til å sørge for minst god økologisk og kjemisk tilstand i norske vassdrag. Fangdammer er stadig mer aktuelt, fordi økt og mer intens nedbør kan gi større avrenning fra jordbruksareal til vann. Det er undersøkt 11 fangdammer. Størrelsen på fangdammene varierte fra 0,4 til 2,5 daa, mens nedbørfeltene varierte fra 225 til 4500 daa. Fangdammers renseeffekt på partikler og næringsstoff ble målt ved ulike metoder. Resultatene viser at fangdammene holder tilbake sedimenter og næringsstoffer, men at vedlikehold av fangdammene har stor betydning for renseeffekten. Se utvidet sammendrag på side 6 i rapporten.
Abstract
Dødsårsaker hos lam i to tapsutsatte sauebesetninger i Sørfjella beiteområde i Verdal kommune er kartlagt. Av 115 lam instrumenterte med mortalitetssendere (dødsvarslere), døde 14 lam på beite. Seks ble tatt av fredet rovvilt (fem drept av ulv og ett av kongeørn), for to lam var tapsårsaken ikke fredet rovvilt, ett lam hadde ukjent tapsårsak og fem lam ble ikke funnet og fikk status savnet på beite. Ulveangrep ble dokumentert av prosjektet midt i juli. Dette utløste fellingstillatelse og ulven ble felt etter en måneds tid. Dessverre sviktet mange av dødsvarslerne og peilearbeidet måtte innstilles tidligere enn planlagt. Dette er årsaken til at andelen lam med status savnet på beite er relativt høy.
Authors
Jørn-Frode NordbakkenAbstract
I forbindelse med oppgraderingen av riksvei 4 mellom Roa og Lygna skal Statens vegvesen restaurere Brumyra i Gran kommune (ca. 645 moh.), som ble grøftet for skogbruk på 1960-tallet. Restaureringen innebærer å fylle 1000 meter grøfter med myrmasser fra andre steder for veiutbygging. Formålet med denne rapporten er å presentere et system for vegetasjonsovervåking som ble etablert på Brumyra sommeren 2024 og å beskrive vegetasjonen før restaureringstiltak ble gjennomført. Endringer i treforekomst fra 1957 til 2021 vurdert på basis av flybilder viste at mengden trær og busker har økt betydelig mer på Brumyra enn på den intakte Hengedymyra. Bakkevegetasjonen ble undersøkt i juni 2024 langs tre 30 meter lange transekter, før restaureringen startet høsten 2024. Vegetasjonsdata ble samlet gjennom observasjonslinjer som registrerte markslag, sjikt og arter. Resultatene viste at dvergbjørk dominerte busksjiktet, og eviggrønn lyng var dominerende i feltsjiktet. Torvmoser og andre moser dominerte bunnsjiktet. Etter restaureringen forventes fuktighetskrevende arter å øke, særlig langs de gamle grøftene. Endringer i karplantevegetasjonen kan skje innen få år, mens endringer i bunnsjiktet vil ta lengre tid. Markslag som mjukmatter og høyere tuer ble ikke registrert. Metodikken for innsamling av vegetasjonsdata er enkel og gir kvantitative data som kan brukes til å analysere før- og etter-endringer.
Abstract
NIBIO takserte elgbeitene i Trondheim, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros kommuner i 2024. Vi fant en klar gradient med minkende tilbud av lauvbeite fra kyst til innland. Holtålen og Røros hadde i tillegg så mye einer at de totalt hadde flest kvist-cm per areal. Denne eineren har derimot lav beiteverdi for elg. Røros hadde spesielt godt innslag av høge urter i sommerbeitet, men manglet blåbærlyng, som er viktig vår- og høstbeite for elg. Øvrige kommuner hadde sommerbeiter gjennomsnittlige for Sør-Norge. 2024 var et over normalt godt vær-år for beiteproduksjon, og elg bør forvaltes etter mindre gode vær-år. Alle kommunene har også mange andre beitedyr, som det må gjøres fratrekk for på elgens ernæringsmessige bæreevne. Med det i betraktning har vi estimert denne til å være i snitt 0.6 elg per km2 (vinterbestand etter jakt): lavest i Midtre Gauldal og høyest i Malvik. Tettheten siste 5 år har i snitt vært 0.8 elg per km2. Den har vært over bæreevna i Trondheim, Melhus og Midtre Gauldal, på bæreevna i Holtålen og Røros, og litt under i Malvik. Beitepresset på kvist var variabelt: over plantenes tålegrense på elgens foretrukne arter, men dels lavt på bjørk og furu. Gitt mål om bærekraftige beiter, anbefaler vi å ikke ta den relativt gode kondisjonen på elg som grunn til å la bestandene av elg eller hjort vokse. Utfordringer for god kondisjon vil øke framover i et stadig varmere klima (flere parasitter, mer varmestress m.m.).
Authors
Annette BärAbstract
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Mastervika i Hemnes kommune er utført på initiativ fra grunneieren og landbruksavdelingen i Hemnes kommune, Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.