NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Mastervika i Hemnes kommune er utført på initiativ fra grunneieren og landbruksavdelingen i Hemnes kommune, Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Tilstanden for Ostjønna naturreservat fremstår som tilfredsstillende. Naturtypene i og rundt Ostjønna har rik og variert vegetasjon og det forekommer flere rødlistearter. To rødlistede kransalger ble registrert i det kalkrike miljøet i Ostjønna, og det er et spesielt rikt fugleliv som er avhengig av de grunne og næringsrike vannforholdene i tjernet. Området fremstår nå i bedre tilstand en tidligere beskrivelser og det frarådes derfor større inngrep i vannet eller vannkanten. Vi anbefaler at det tas nye vannprøver for å fastslå nåværende vannkvalitet og grad av forurensning. Tiltak for å hindre videre næringstilsig foreslås dersom det viser seg å være behov for det basert på vannprøveanalysene. Av tiltak som kan vurderes innenfor verneområdeavgrensninga er en suksessiv fjerning av sitkagran mot veien i sør.
Rapport – Tap av lam på Dyrøya, beitesesongen 2024
Inger Hansen, Harald Haga Lislegård, Erlend Winje
Sammendrag
Tapsforebyggende tiltak i en sauebesetning på Dyrøya (Troms) med høye lammetap er iverksatt. Blant tiltakene var innføring av minstevekt på lammene før slipp i utmark, påsetting av rovdyrklaver og instrumentering av rundt ¾ av lammene med Telespor-sendere med GPS og dødsvarslerfunksjon for om mulig å dokumentere dødsårsak. Olsson tapte kun åtte av 231 lam sluppet på beite (3,5 %). Dette er langt mindre sammenliknet med tidligere år og med nabobesetningen. Fire lam ble dokumentert drept av kongeørn og ett døde av sykdom. Vi konkluderer med at tiltakspakken kan ha hatt tapsreduserende effekt og anbefaler besetningseier å videreføre flere av tiltakene. Studien viste også at de nyeste Telespor-senderne fungerte godt som dødsvarslere for lam.
Sammendrag
Bøkeskogen i Larvik er et offentlig friområde som brukes og prises høyt av allmennheten. Skogen er på 297 dekar og består hovedsakelig av bøketrær (Fagus sylvatica). Den skjøttes som en parkskog med lett tilgang og høy opplevelseskvalitet. Phytophthora er en slekt med planteskadegjørere som angriper trær og kan føre til at de dør. Bøketrær er hardt rammet på grunn av Phytophthora i Europa, og i 2011 ble de første symptomene på Phytophthora-angrep på bøk oppdaget i bøkeskogen i Larvik. Mange trær viste mørke, blødende flekker ved stammebasis, et typisk symptom på angrep av Phytophthora. Fra symptomatiske trær ble det den gang isolert P. ×cambivora, en kjent skadegjører på bøk i flere land. Flere kartlegginger har i ettertid fulgt situasjonen med Phytophthora-smitte i bøkeskogen, den siste i 2018. Høsten 2024 fikk NIBIO i oppdrag å gjennomføre en visuell kartlegging (altså ingen prøvetaking) av symptomer på Phytophthora i bøkeskogen. Kartleggingen ble gjennomført 20-22 september 2024. Hele arealet i skogen ble gått gjennom område for område som hver for seg var avgrenset av gangstier og grøfter. Totalt ble 103 trær merka ut ved hjelp av VIPSLogic kartportal basert på symptomer som kunne være helt eller delvis forårsaket av Phytophthora. For en del av disse trærne er vi rimelig sikre på at symptomene skyldes Phytophthora-angrep, noe som viser at spredningen av Phytophthora til nye trær i bøkeskogen i Larvik er en stadig pågående prosess. Informasjon om alle merka trær og deres plassering finnes i rapporten, men vi gjør oppmerksom på at vi uten prøvetaking og laboratorieanalyser ikke med sikkerhet kan si at Phytophthora ligger bak symptomene på alle registrerte trær.
Sammendrag
Det er gjennomført verdiskapingsberegninger for landbruk og landbruksbaserte næringer i Agder med utgangspunkt i data for 2022. Formålet med prosjektet er å gi kunnskap om verdiene som blir skapt i primærproduksjonen og ved foredling av landbruksvarer. Samlet verdiskaping i Agder fra jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringer og landbruksavhengig industri var på 2,16 mrd. kr. i 2022. Det utgjør 1,5 prosent av det samlede bruttoproduktet fra alle næringer i Agder.
Sammendrag
Det nedlagte deponiet Spillhaug har i en årrekke hatt overvåking av diffuse metangass på deponioverflaten og ulike tiltak har blitt gjennomført. Kritiske områder for utslipp er spesielt i kantsonene i øvre deler av deponiet. Våren 2024 ble det påført et tykt lag av kompostjord på et større området i kantsonen enn tidligere år. Det nye området har blitt revegetert av ulike planter med unntak av noen få flekker. Registreringer av gassfluks av metan ble utført slutten av august 2024 på 65 ulike områder, både i vegetasjon, men også på vegetasjonsfrie områder. Data, som ble sammenstilt og modellert av IFE, viste 7 hotspots, hvor det fortsatt var utslipp av metan med ulik grad av CH4 oksydasjon til CO2. Totalt viste målingene i 2024 kun 10% av metanutslippet påvist i 2023. Det vil si at tiltaket med nytt oksidasjonslag i den mest utsatte delen av deponiet har redusert utslippet med ca 90% i forhold til verdiene registrert i 2023. Ingen lukt av deponigass med sulfid, eller døde trær, ble registrert i 2024. Vegetasjonen, som består av gress, urter, busker og trær har etablert seg på deponioverflaten, var grønn og frisk. God vegetasjonsutvikling indikerer et velfungerende toppdekke som ikke gir større punktutslipp av deponigass. Nye arter av insekter ble også registrert i 2024, blant annet sommerfuglen heroringvinge som er både truet og fredet. Den fløy i stort antall i starten av juni. Deponioverflaten gir et variert habitatet for vegetasjon og insekter, noe som fremmer biologisk mangfold.
Sammendrag
Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Rogaland. I denne rapporten vert oppdaterte berekningar av verdiskaping frå landbruk og landbruksbasert industri i Rogaland presenterte. Samla verdiskaping frå jordbruk, skogbruk, tilleggsnæring og den landbruksbaserte industrien som er avhengig av landbruket i Rogaland, var 9,6 mrd. kr i 2022.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Skjøtselsplanen er laget etter oppdrag fra grunneier Even Landrø og er utformet av Synnøve Nordal Grenne ved Norsk institutt for Bioøkonomi, med økonomisk støtte fra Skaun kommune. Dette er den første skjøtselsplanen for lokaliteten Storvollmyra-Slættet. Området ble første gang kartlagt i 2011 av Dag Inge Øien/NTNU Vitenskapsmuseet og er registrert i Naturbase (BN00109406). Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen slåttemyr. Skjøtselsplanmalen for slåttemyr er anvendt, en mal som er utarbeidet ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og 2023 vegetasjonskartlegging i Ål kommune. Samla areal er 149 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Sammendrag
NIBIO takserte elgbeitene i Larvik kommune i 2022-2024. Vi fant at naturgrunnlaget er særs godt, med høg bonitet og artsrik vegetasjon. I indre sone (Lågendalen) var det uvanlig lite lauvoppslag på flere hogstflater, mens ytre sone (Brunlanes og Tjølling) med fordel kunne vært ryddet/tynnet mer. Vi anbefaler en gjennomgang av praksis for lauvrydding med skogforvalterne. Fordi ytre Larvik har sterkt begrenset areal så bør elgen forvaltes etter den ernæringsmessige bæreevnen i indre Larvik. Det må gjøres fratrekk for hjort (og rådyr) på bæreevnen, som dermed er estimert til noe under 1 elg per km2 (vinterbestand). Kanskje er vår- og forsommerbeite mer begrensende enn vinterbeite pga. mye areal uten blåbærlyng. Det er en av flere gode grunner til å holde bestanden godt under maks bæreevne. Beitepresset på kvist var variabelt, men tyder ikke på at elgbestanden er på vei inn i en snarlig forverret beitesituasjon vinterstid. Vi har beregnet tettheten av elg til 0.8 per km2 (snitt siste 5 år, altså nær den estimerte bæreevna). Gitt mål om bærekraftig forvaltning, anbefaler vi å ikke ta det gode tilbudet av vinterkvist som grunn til å øke bestandene av verken elg eller hjort. Slaktevektene vitner om elg i veldig dårlig kondisjon, som trenger maks bra forhold for å ta seg opp igjen. Utfordringer for god kondisjon vil bare øke framover, med et stadig varmere klima (parasitter, mer konkurranse med hjort, varmestress m.m.).