NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
STOPPest-prosjektet («Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests» 2021-2025) har som mål å gå igjennom dagens norske plantehelsesystem og forvaltningsprosedyrer for vurdering av muligheter for å minimere biologisk risiko knyttet til import. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserte på de fysiske kontrollene som skal utføres av importører av importerte planter for å sikre at de er fri for medfølgende planteskadegjørere, sjekk av dokumentasjon (plantesunnhetssertifikat) som kreves for importert frø av enkelte grønnsakarter, samt laboratorieanalyser av frø til hobbydyrking for å undersøke for medfølgende planteskadegjørere. I 2021 var fokus i denne arbeidspakken først og fremst på planteskadegjørere innen slekta Phytophthora, som typisk følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. I 2022 var det fokus dels på karanteneskadegjøreren Phytophthora ramorum, som ofte følger med importerte grøntanleggsplanter (først og fremst Rhododendron), og dels på skadegjørere på jordbærplanter som det ble åpnet opp for import av i 2016. I 2023 var det fokus på frøoverførte sjukdomsfremkallende organismer (patogener) på importert frø av en del grønnsaker og blomster til hobbymarkedet. Dette inkluderte laboratorieanalyser for frøsmitte i stikkprøver av åtte utvalgte vekster (tomat, løkvekster, salat, gulrot, kål, selleri, solsikke og blomsterert) som er populære i hobbydyrking, kontroll av sunnhetssertifikater for frø av tomat og løkvekster, samt en vurdering av risiko for spredning av plantesjukdommer knyttet til import av denne typen frø. Denne rapporten inneholder resultatene fra laboratorieanalysene og dokumentkontrollen, samt informasjon om en karanteneskadegjører (Potato spindle tuber viroid (PSTVd) og diverse kvalitetsskadegjørere som ble påvist på importert frø. Se mer utførlig sammendrag side 5.
Sammendrag
Rapporten beskriver anbefalinger om restaurering og skjøtsel av kystlynghei og naturbeitemarklokalitetene på Allmenningen i Herøy kommune. Beskrivelsen baserer seg på kartlegging av naturtyper og vegetasjon knyttet til naturtyper etter Miljødirektoratets instruks (NiN-kartlegging). Per i dag er det kun Velaholmen som skjøttes gjennom beite med utegangersau. Det er et mål for den nye grunneieren å få i gang skjøtsel i form av beiting, lyngsviing og evt andre restaurerings og skjøtselstiltak av kulturlandskapet tilknyttet eiendommen. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift/situasjon i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten.
Sammendrag
Bergmynte er det norske navnet for viltvoksende oregano (Origanum vulgare). Genetisk likner norsk bergmynte mest på planter samlet inn i Vest-Balkan-statene, som Albania og Kroatia. Det er en høyt skattet matplante og kjent fra gammelt av i norsk matkultur. Bergmynte har en gunstig virkning på fordøyelses- og luftveissystemet, og har en meget sterk antioksidativ - og antiseptisk virkning. Den inneholder essensielle oljer med varierende fenol-innhold, samt flavonoider, aromatiske karboksylsyrer, bitterstoffer, garvestoffer og harpiks. I Europeiske land er innholdet av essensielle oljer funnet å variere mellom 0,03% og 4,7%. I 2004 er det samlet inn bergmynte fra ulike lokaliteter og etablert i en klonsamling ved NIBIO. Innhold av essensielle oljer i klonene varierer fra 0,025 ml/100 g til 0,68 ml/100g. De mest fremtredende komponentene er beta-caryophyllene og sabinene, som ligger henholdsvis mellom 3,3 – 29,4 % og 0,9 – 27,1%. Innholdet av antioksidanter og fenoler varierer en del mellom de ulike klonene, også påvirket av ekstraksjonsmiddel. Hvilket kan være nyttig informasjon når det gjelder å få ekstrakter med høyst innhold av disse stoffene. Økt nitrogen gjødsling ga ikke noen endring i avling i de to klonene testet her. Innhold av antioksidanter og fenoler var heller ikke påvirket av de ulike nivåer av nitrogen. Avlingen i gjødslingsforsøket lå på mellom 318 kg og 445 kg tørrvekt per daa og er på nivå med de rapportert fra Finland. Av de undersøkte sortene, Album, Hirtum, Hort og Vill, ga Hort den høyeste avlingen. Innhold i antioksidanter varierte noe og blant annet innhold av Rosmarin syre var høyt i Hirtum.
Sammendrag
Innføring av obligatorisk individmerking av tamrein i Norge ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2019. I vedtaket er det forutsatt at individmerket skal komme som et tillegg til det tradisjonelle eiermerket med snitt i ørene. Det er også forutsatt at lovendringen ikke skal tre i kraft før praktiske og tekniske løsninger er på plass. Det legges opp til at type merke, utforming og hva slags informasjon merkene skal inneholde reguleres gjennom forskrift basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag. NIBIO har gjennomført et pilotprosjekt for å teste RealTimeID som en løsning for individmerking av tamrein– et system for elektronisk individmerking av dyr. NIBIO har vurdert funksjonalitet, brukervennlighet, driftssikkerhet og dyrevelferd. Videre har NIBIO vurdert økonomiske forhold knyttet til innføring av systemet, nødvendig tilpasning av infrastruktur og de forskjellige brukernes (reineier, distrikt/siida, slakteri og forvaltning) nytte av systemet, samt mulighetene for kobling til et sentralt register for individmerker.
Sammendrag
I prosjektet har NIBIO undersøkt omfang knyttet til meldugg og gråskimmel i tomat- og jordbærproduksjon i Norge. Flere faktorer påvirker omfanget av soppangrep, og omfanget vil kunne variere. I svar på spørreundersøkelse har jordbærprodusenter anslått at avlingstap som følge av gråskimmelangrep vil ligge mellom 2,6 og 5,2 prosent, og mellom 1,1 og 2,8 prosent som følge av angrep av meldugg. Det har ikke vært mulig å estimere tilsvarende for tomatproduksjon.
Forfattere
Anne Friederike Borchert Trond Haraldsen Eli Unn Dahl Paula Izabella Lawicka Trygve S. AamlidSammendrag
Undersøkelse av tykkelse og innhold av mineralmateriale og organisk materiale ved skjæring fra til sammen 24 norske ferdigplenpartier fra 12 produsenter i 2022 og 2023. Investigation of sod thickness, and the removal of mineral and organic matter in the sod rolls when harvesting 24 fields on 12 Norwegian sod farms in 2022 and 2023.
Sammendrag
This NIBIO report analyzes the role of agriculture in renewable energy production in Norway compared to EU countries. A detailed analysis explores renewable energy from agriculture, particularly biofuels and agricultural biogas.
Forfattere
Ingeborg Klingen Nils Bjugstad Therese With Berge Krzysztof Kusnierek Hans Wilhelm Wedel-Jarlsberg Roger Holten Anette Sundbye Lene Sigsgaard Håvard Eikemo Kirsten Tørresen Valborg KvakkestadSammendrag
Droner til bruk i plantevern i jord- og hagebruk er relativt nytt og i dette forprosjektet ønsket vi å etablere et kunnskapsgrunnlag for bærekraftig bruk av droner i norsk plantevern. Vi gjorde dette ved å: 1) Systematisere kunnskap om avdrift fra plantevernmidler fra sprøytedroner, 2) Gjennomføre et pilotstudie på en metode for å måle avdrift og avsetning av plantevernmidler utenfor målområdet fra sprøyte droner, 3) Skaffe kunnskap om eksponering av dronepilot for plantevernmidler, 4) Skaffe kunnskap om miljøeksponering inkludert rester av plantevernmidler i drone-sprøytede plantekulturer, 5) Skaffe kunnskap om bruk av droner i presis påføring av plantevernmidler, lavrisikostoffer og biologiske kontrollorganismer, 6) Øke vår kunnskap om forskrifter og standarder som kan påvirke bruken av droner i integrert plantevern i Norge. Basert på kunnskap gjort tilgjengelig i dette forprosjektet, foreslår vi videre studier som er nødvendig å utføre for å kunne bruke droner i integrert plantevern på en smart måte. Vårt håp er at resultatene fra dette forprosjektet vil gjøre det mulig å ta beslutninger om hvordan droner bør brukes i plantevern i Norge for å være i tråd med direktivet for bærekraftig bruk av plantevernmidler (Direktiv 2009/128/EF). Det er spesielt målgrupper som bønder, landbruksrådgivningstjenester, agroindustri, forskere, nasjonale statlige organer som Mattilsynet og lovgivere som kan tenkes å ha nytte av å lese denne rapporten.
Sammendrag
Det blei gjennomførd litteraturstudie og feltforsøk for å undersøkja miljøvenleg bruk av husdyrgjødsel. Litteraturstudien syner at eng gjødsla med husdyrgjødsel vil ha større risiko for utvasking av biotilgjengeleg fosfat enn andre driftssystem. Risikoen aukar ved aukande P-AL i jorda, og varierer etter kva eigenskapar jorda har. Husdyrgjødsel-spreiing i periodar med planteopptak, og spreiemetodar som sikrar kontakt mellom jord og gjødsel reduserer risikoen for tap både av fosfor og nitrogen. Nedlegging, nedfelling, tilsetting av vatn og syre reduserer tapet av ammoniakk (NH4) ved spreiing av husdyrgjødsel. Lystgassutsleppet frå gjødsling med husdyrgjødsel til eng er ofte lågt, men avhengig av klima, jord, spreiemetode, og gjødseltype. Både gasstapa og tap til avrenning er oftast lågare ved spreiing tidleg i sesongen, når det er relativt kaldt og tørt. Feltforsøk på Fureneset (Vestland), Særheim (Rogaland) og Tuv (Trøndelag) over to år samanlikna ni gjødselbehandlingar på tørrstoffavling, P-balanse og N-utnytting. Det var tre ulike fordelingar av 9 tonn husdyrgjødsel/daa til eng med tre slåttar: 2/3 om våren og resten etter fyrsteslått, ½ til dei to fyrste slåttane og 1/3 til kvar slått. Desse fordelingane blei gjevne både med og utan ekstra mineralgjødsel. Den totale gjødsel-effekten for husdyrgjødsel med mineralgjødsel-nitrogen skulle tilsvara 30 kg mineralgjødsel-N/daa. Det var òg med mineralgjødsla ledd med og utan P-gjødsling. Det var ikkje sikker effekt av fordelinga av husdyrgjødsel. Med P-AL frå 6,6 – 16,5 mg/100 g var det ikkje utslag på P-gjødsling. Sterkare nitrogen-gjødsling gav større avling, og difor òg større nitrogen- og fosforavling. På to av lokalitetane tillot dei store avlingane netto uttak av fosfor også der enga blei tilførd 3 kg P/daa. Nitrogenutnyttinga var forskjellig mellom stadene, men me såg ikkje på verknad av nitrogen-mengd. Ein strategi med sterk nitrogengjødsling for netto uttak av fosfor kan føra til auka nitrogen-forureining, slik at ein risikerer å byta ut eit problem med eit anna, eller enda opp med båe problema om agronomien ikkje er god nok til å sikra netto-uttaket av fosfor.
Forfattere
Kristin DaugstadSammendrag
Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er ein art som er trua og har status sårbar (VU) på raudlista. Den er også ein prioritert art med eigen handlingsplan og er beskytta gjennom Naturmangfaldloven. Naturbeitemark er ei trua semi-naturleg naturtype med status sårbar (VU). Utarbeiding av skjøtselsplanen for tradisjonell naturbeitemark med dragehode på Kolstad 47/37 og 47/68 i Øystre Slidre kommune er utført på oppdrag frå grunneigar Ove Trandokken med finansiering frå tilskuddsmiddel for trua artar. Planen baserer seg på synfaring i felt og samtale med grunneigar og tidlegare og noverande brukar. Skjøtselsplanen gjev fagleg funderte råd for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen naturbeitemark med spesielt fokus på å bevare dragehode. Det vart i 2024 avgrensa områder med dragehode og utarbeida ein plan for skjøtsel og restaurering i samarbeid med grunneigar og brukar. Det vil seie fortsatt beiting med storfe vår og haust, og i tillegg rydding av einer på utvalde område.