NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er en utredning av konsekvensene for reindriftsnæringen ved etablering av ny 132 kV kraftlinje på strekningen Leirosen – Meisfjord i Leirfjord kommune. Både planområdet og influensområdet har «stor verdi» for Røssåga/Toven reinbeitedistrikt. Samlet belastning for Røssåga/Toven reinbeitedistrikt er stor, og ethvert nytt inngrep vil redusere fleksibiliteten til distriktet. I anleggsperioden vurderes det at påvirkningen på reinen fører til at området blir «sterkt forringet». I driftsfasen er det vurderingen av mulig visuell påvirkning på reinen fra kraftlinja som fører til at influensområdet blir «noe forringet». Dette gir konsekvensgrad «-» (inkludert samlet belastning). Det er foreslått skadereduserende tiltak som er vurdert at reduserer de negative konsekvensene nok til å sikre framtidig drift i Røssåga/Toven reinbeitedistrikt.
Sammendrag
For å kunne beregne samlede utslippsmengder fra mindre avløpsanlegg på nasjonalt og regionalt nivå, eller per vannforekomst, må renseeffekt for de ulike anleggstyper legges til grunn. Det har lenge foreligget en tabell som viser forventet renseeffekt for ulike typer mindre avløpsanlegg. Ved tilførselsberegninger har den forventede renseeffekten, som vil være renseeffekt under optimale forhold, blitt lagt til grunn for beregning av utslippsmengder. Imidlertid er det godt dokumentert at ikke alle mindre avløpsanlegg fungerer som forutsatt over tid. I dette prosjektet er det utarbeidet en oppdatert tabell som viser forventet renseeffekt for parameterne fosfor (tot-P), organisk stoff (BOF5), nitrogen (tot-N) og suspendert stoff (SS) for ulike typer velfungerende mindre avløpsanlegg. Vurderinger er basert på gjennomgang av litteratur. I tillegg er det for hver av de nevnte parametere lagt inn en gjennomsnittlig reduksjonsfaktor som vil danne grunnlag for en mer realistisk beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område, eksempel på nasjonalt eller regionalt nivå eller per vannforekomst. Reduksjonsfaktorene vil benyttes ved beregning av samlet utslippsmengde fra mindre avløpsanlegg i et større område. Det vil ikke være riktig å legge reduksjonsfaktorene til grunn for ethvert enkeltanlegg.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten gir oversikt over ulike analyser og kunnskap produsert, mottatt og vurdert i 2024. Temperaturovervåking av kompostrankene når de har oppnådd hygieniseringstemperatur (over 55 °C) i 4 uker fungerer og sikrer kontrollen av de aktive rankene på fase 1 når de bør vendes og flyttes til fase 2. Ingen analyser på ferdigsiktet kompost er analysert i 2024. Komposten er ikke benyttet for salg, men blir benyttet inne på anlegget. Det blir fortsatt registrert dager med lukt, men antall dager er redusert fra 38 i 2023 til 30 dager i 2024. Disse er registrert i luktsone 3 sør. Separate analyser av sigevann fra deponi, kompost aktiviteten er vurdert i 2024. Vann fra sedimenteringsdam og grunnvann fra miljøbrønner i 2024 er vurdert. Tidligere økning i konsentrasjoner av næringsstoffer og organisk materiale i sigevann fra deponi og kompostering i rensebasseng før 2 sedimenteringsdammer, viser en reduksjon i 2024. Vannanalyser gjennom 2024 etter infiltrasjon til grunnvann i nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt ingen økning i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. PFAS 22 ble påvist i deponisigevannet i 2023 og 2024. Spor av disse fluororganiske forbindelser ble observert i sedimenteringsdam og miljøbrønn 3 i lave konsentrasjoner (< o,5 μg/l) Analyser av overflatevann i nærmiljøet utenfor anlegget oppstrøms og nedstrøms vise ingen tegn til forurensningsfare. Tiltak for å rydde opp synlig utsig av sigevann ved deponi og myr området nedstrøms i 2023 er stoppet og utført med to sigevannskummer. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.
Forfattere
Magnus StenbrendenSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi har i 2024 utført vegetasjonskartlegging i deler av Lesja kommune, Innlandet fylke. Kartlagt areal er 75 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000–50 000 (VK25). Det er laget vegetasjonskart og avleda temakart for sau- og storfebeite. Denne rapporten beskriver metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstyper og vegetasjonsfordeling i området. Det er gitt en omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt kortfattede råd om skjøtsel og utnyttelse av beitet.
Sammendrag
Drenering vert framheva som eit viktig agronomisk tiltak for auka jordbruksproduksjon på den enkelte gard, samt for å betre klima, miljø og jordkvalitet. Dreneringsaktiviteten har lenge vore lågare enn behovet i norsk jordbruk, og ein ønskjer kunnskap om årsaker til dette. I denne rapporten er det sett på kostnader til drenering i ulike produksjonar og med ulikt dreneringsutstyr. Det er også vurdert lønsemd i drenering under ulike føresetnader. Kartlegging av barrierar for har vore ein sentral del av prosjektet. Viser til eige avsnitt med samandrag i rapporten.
Sammendrag
Rapporten beskriver hvordan stedfesting og dokumentasjon av jordsmonnets egenskaper utføres i det nasjonale jordkartleggingsprogrammet (forarbeid, metodikk i felt og etterarbeid). Rapporten inneholder også informasjon om dataforvaltning og formidling av data fra programmet.
Sammendrag
Rovebekken drenerer mye av Sandefjord lufthavn. Det ble ikke påvist glykol i ukeblandprøvene fra Rovebekken gjennom avisingssesongen 2024. Kravene i utslippstillatelsen er dermed overholdt. I overvann (St. N og S) mot Vårnes- og Unnebergbekken ble det påvist formiat ved to prøveomganger i desember. Det ble ikke påvist glykol i noen prøver St. N og S. Ved fiskeundersøkelsen i juli 2024 ble det ikke registrert ørretunger på stasjonen (R 3-4), rett nedstrøms lufthavna. Rett nedstrøms, ved Stavnumveien (R3), ble det registrert både årsunger og eldre fisk (34 fisk/100 m2). Bunndyrundersøkelser vår og høst 2024 på R3 og R3-4 viste «moderat» økologisk tilstand, med en normal sammensetning av bunndyrsamfunnet.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2022 og -24 vegetasjonskartlegging av eit areal på 134 km² i Røros kommune. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe, og barmarksbeite for rein. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjons-typar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beitekvalitet og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Sammendrag
Det har kommet krav om at økologiske grønnsaker i veksthus skal dyrkes i uavgrensa medium, det vil si uten tett skille til grunnen. Det har ikke vært vanlig i norsk tomat- og agurkproduksjon. I dette prosjektet ble det utført forsøk med dyrking av tomat og agurk i jord iblanda tre ulike typer organisk materiale; kompost, biorest og torv. Avling og plantevekst ble registrert, det samme ble næringsinnhold og biologisk liv i jorda. Det ble også gjort kvalitetsanalyser av fruktene. Avlinga i forsøkene var på høyde med vanlig nivå i økologisk produksjon i avgrensa medium, og nærma seg også avlingsnivåer i konvensjonell produksjon. Resultatene viser at (importert) torv med fordel kan erstattes av lokal produsert biorest eller kompost. God gjødselplanlegging og bruk av flytende næringsløsning gjennom sesongen gjør det mulig å tilføre makro- og mikronæringsstoffer etter plantenes behov. For å kunne sikre god avling over tid er det også viktig å passe på jordkvaliteten og jordhelsa; følge med på jordstrukturen, innholdet av organisk materiale og næringsstoffer og det biologiske livet i jorda. Metodene for å holde kontroll på gjødsling/vanning og jordkvalitet/jordhelse beskrives i rapporten.
Sammendrag
Nye regler for økologisk landbruk krever at økologiske grønnsaker dyrkes i uavgrensa medium, det vil si uten tett skille mellom vekstmediet og den stedlige grunnen. Det betyr at økologisk agurk og tomat ikke lenger kan dyrkes i sekker eller matter med torv eller andre vekstmedier; de må dyrkes i grunnjorda eller ha forbindelse til denne. Det har ikke vært vanlig å dyrke på denne måten i kommersielle norske økologiske veksthus. Det kan derfor bli en utfordring for dyrkerne, og det kreves noen tilpasninger av dyrkingsmetoden og en mer langsiktig tenking, når det kommer til gjødsling, jordhelse og biologisk liv i jorda. Erfaringer fra Norge og andre nordiske land viser at det lar seg gjøre å dyrke på denne måten og at det kan gi like stor avling som ved dyrking i sekk.