NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Norge, som mange andre steder, har menneskers bruk av arealer til matproduksjon, transport og bosetning, ført til store endringer i landskapet. Disse endringer/påvirkninger har blant annet resultert i økt erosjon og flom, og redusert økologisk kvalitet i mange elver og bekker. Grønne løsninger", eller naturbaserte tiltak er aktuelt for å redusere disse problemene i landskapet. Dette innebærer blant annet å gi elver og bekker mer plass i landskapet, slik at de kan holde tilbake (fordrøye) vann og redusere farten på vannet i flomperioder. Men, det er også et ønske om å bruke naturbaserte løsninger der erosjonssikring er nødvending. Denne rapporten er en del av det nordiske prosjektet N4S og gir en kunnskapssammenstilling om erosjonssikring av bekkekanter, med særlig fokus på områder med sand og leire. Ulike former for naturbasert kantsikring, som innebærer bruk av naturlige materialer og metoder for å stabilisere elve- og bekkekantene, forhindre erosjon, gjenopprette vegetasjonen, absorbere energien fra vannstrømmen og fremme biologisk mangfold, gjennomgås i rapporten. Rapporten gir også en vurdering av lovverket som er komplekst og ikke nødvendigvis tilpasset denne typen tiltak. Søknadsprosessen er tidkrevende og kan bli kostbar. Derfor er det viktig å sette av nok tid og penger til planlegging og søknadsprosesser ved gjennomføring av naturbaserte prosjekter.
Sammendrag
I lab. ved 20 °C er nedbrytingen av klopyralid i jord fra Steinkjer, Apelsvoll og Særheim innenfor spennet på halveringstider som EU har satt som referanseverdier, men halveringstidene er i snitt langsommere enn i jord fra EU. I felt viser predikerte toppjordkonsentrasjoner å være betydelig høyere i våre tre lokaliteter, særskilt i feltet på Steinkjer som hadde et lavt innhold av organisk materiale, enn tilsvarende predikert i en EU-lokalitet. Årsaken er trolig et kjøligere klima i Norge, med langsom/lite nedbryting gjennom vinteren. Den beregningen av predikert toppjordkonsentrasjon av klopyralid som ble utført da klopyralid ble godkjent som aktivt stoff i EU, overestimerer forsvinningshastigheten av klopyralid i forhold til det vi har predikert for jord i norsk klima. Klopyralidkonsentrasjonen i toppjorda ble i godkjenningsforsøkene predikert å være 6 μg/kg 100 dager etter sprøyting, men våre beregninger for de norske feltene predikerer at det tar fra 342 til 532 dager å oppnå det samme i norsk klima. Klopyralidrester på halm brytes effektivt ned ved innblanding i jord, viser våre nedbrytingsforsøk. Klopyralid kan imidlertid ha mer persistens i halmrester og stubb enn det som tidligere er kjent. Vi målte et klopyralidinnhold i tørr halm fra åkeren på 61.2 μg/kg, 98 dager etter sprøyting. Forbud mot høstpløying gjør det vanskelig å få pløyd halmstubb ned i jorda, og hvis klopyralidrestene ligger i toppjorda om våren kan det føre til skade på sensitive vekster som tomat, erter mm. Hvis det skal dyrkes klopyralidsensitive arter året etter så anbefaler vi at stubben harves inn i jorda om høsten. Dersom halm fra klopyralidbehandlet åker blir brukt til dyrefôr kan klopyralid opphopes i husdyrgjødsla. Advarsel om bruk av behandlet halm til fôr bør angis på etiketten til klopyralidpreparatene som er tillatt i korn i Norge i dag.
Sammendrag
Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for arbeid med jordvernstrategier i kommunene Moss og Råde. Den omhandler jordsmonnets og jordbruksarealenes betydning i samfunnet og beskriver jordbruket i kommunene, samt fordeling av jordbruksarealene og utviklingstrekk knyttet til disse. Videre beskrives årsaker til omdisponering og ulike virkemidler for jordvern i kommunene. Det er også gitt tre eksempler på hvordan ulike verdier knyttet til jordbruksområder, kan beskrives og verdsettes som kunnskapsgrunnlag for arealforvaltningen.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Falk Øgaard Valborg Kvakkestad Kristian Bjerke Eva Brod Erin Byers Astrid Solvåg Nesse Michal Sposob Nhat Strøm-Andersen Simen Wilsher LohreSammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet (LMD). NIBIO har utredet egnethet, gjennomførbarhet og mulige løsninger for krav om en minimumsandel resirkulert fosfor ved salg av fosforholdig gjødsel, dvs. et omsetningskrav. Denne utredningen estimerer mengder av ulike resirkulerbare fosforkilder. Fosforoverskudd i enkelte regioner gitt ulike begrensninger på hvor mye fosfor som kan tilføres i jordbruket er estimert for nå-situasjon og 10 år fram i tid. Videre gir utredningen en oversikt over teknologiske og regulatoriske muligheter for å produsere gjødselvarer basert på resirkulert fosfor, samt en oversikt over innhold av uønskede stoffer i ulike typer fosforkilder. Vi gjennomførte 26 intervjuer med aktører i hele verdikjeden for gjødsel med spørsmål angående et omsetningskrav for resirkulert fosfor: Gjødselprodusenter, forhandlere, kjøpere, landbruksrådgivningen, offentlige myndigheter, og aktører innenfor transport og teknologi. I tillegg til vurderingen av egnethet og gjennomførbarhet av et omsetningskrav for resirkulert fosfor har vi også gjort en kortfattet vurdering av mulige andre løsninger for å stimulere erstatning av mineralfosfor med resirkulert fosfor. Se kapittel 10 for sammendrag og konklusjoner fra rapporten og oppsummeringer i slutten av de enkelte kapitlene for sammenfatning av resultater.
Forfattere
Mette Thomsen Randi Seljåsen Hans Gunnar Espelien Andrii Volovyk Emilie Sandell Kari Bysveen Tatiana Francischinelli Rittl Anne-Kristin LøesSammendrag
Jorddekke med plantehakk (PH) kan redusere ugras, tilføre næringsstoffer og redusere vannforbruket. Forsøkene her er gjort på NIBIO Apelsvoll og Landvik, på Tingvoll, og i NLR Innlandet i løk og purre med friskt gras avklipp eller rundballer. Videre er det testet toppdekke med karbonrikt materiale, halm eller flis, for om mulig å minske utvasking av nitrogen. PH hadde en positiv effekt på avling i purre, på Apelsvoll og Landvik. Det var ingen forskjell i løkavling på Apelsvoll, men på Landvik lavere avling ved bruk av bare PH i løk i kl. 65-85mm. PH ga generelt en sikker reduksjon i ugras og tiden brukt til luking. Feltet på Tingvoll lå på ompløyd eng med purre i 2021; i 2022 løk på samme feltet. Det var en tendens til økt avling i purre ved bruk av PH. Det var ikke noen forskjell mellom tre ulike materialer brukt til toppdekke. Ugrastrykket ble sterkt redusert etter et år med bruk av PH, som derfor kan være en god start på omlegging fra eng til radkulturer. I produsentforsøket i løk ble ugraset redusert, men mindre effekt på flerårige arter. Avlingen i løk ble redusert ved tre ganger pålegg av PH, muligvis pga bladskade. Mekanisk utlegging av halm med trommel for utlegging av halm i jordbær er testet og vi fant ingen sikker forskjeller i avling. Det var en tendens til økt avling og økt N innhold i korn dyrket etter bruk av PH i feltet på Apelsvoll. I disse feltene ble det tilført to til fire ganger så mye N som i kontroll med gjødsling. Det var en tendens til høyere N-gjenvinning i purre når PH var dekket med halm. Lagringskvaliteten i løken var generelt like god etter behandling med PH som i vanlige gjødslet behandling. Jordhelsen ble bedret med PH. Jordrespirasjonen var 15-145 % høyere i behandlinger med PH og mikrobielt karbon var 12-81% høyere.