NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
I 1921 kjøpte Vestlandets forstlige forsøksstasjon 340 dekar av utmarka på Auestad i Gjesdal kommune i Rogaland, der formålet var å gjera vitskaplege undersøkingar av skogetablering og produksjon i ulike treslag. Arealet var snaumark og i all hovudsak røsslynghei, ein arealtype som ofte gir langvarig veksthemming etter planting av granartar. Feltet ligg på Høg-Jæren 240-310 m o. h. på næringsfattig grunn. Litt under halvparten av arealet vart før anlegg klassifisert som eigna mark for skogreising. Jorda er morene med frisk råme, og med råhumus som dominerande humustype. Frå 1922 til 1933 vart det planta om lag 120 dekar med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran , blågran, vanleg furu, bergfuru, vrifuru, europeisk edelgran, douglasgran, nutkasypress og europeisk lerk. Plantinga vart gjort i ruter på om lag 70 x 70 m, med ei rute for kvar proveniens og treslag, og seinare i mindre ruter med vestamerikansk hemlokk og douglasgran. Det vart òg gjort forsøk med såing av dunbjørk. I åra 1953 til 1984 vart det oppretta 15 skogproduksjonsforsøk i planteruter med vanleg gran, sitkagran, engelmannsgran, europeisk lerk, edelgran, furu og bergfuru. Alle forsøksflatene har vore tynna ein eller fleire gonger, og forsøka har vore jamleg reviderte med nokre års mellomrom. Sju forsøk finst framleis i 2022, resten er nedlagde på grunn av ulike skadar eller hogst. Forsøksfelta i Auestad inngår i mange vitskapelege skogundersøkingar, og nokre resultat etter om lag 100 år med målingar og observasjonar er tekne med her. Alle treslaga i produksjonsforsøka, unnateke europeisk lerk, har hatt ein differanse mellom brysthøgde- og totalalder på 20 år eller meir, som viser at etableringa på lyngmark har teke tid. Produksjonen i vanleg furu etter 100 år har vore rundt 6 m3/ha/år. Lerka fekk mykje lerkekreft og forsøket vart tidleg lagt ned. Bergfurua har vist produksjon på høgde med vanleg furu, men har på grunn av sopp- og vindskadar vorte nedlagt. Tyngda av forsøksrutene i sitkagran har over eit omløp på 100 år hatt ein produksjon på 12-14 m3/ha/år, medan produksjonen for vanleg gran og edelgran ligg mellom 8 og 10 m3/ha/år. Engelmannsgrana har vist ein produksjon noko lågare enn vanleg gran og er det einaste treslaget som til no har kulminert. I furubestanda er det i biomassen bygd opp om lag 125 tonn C per hektar i løpet av 100 år, medan det i vanleg gran- og sitkagranbestanda er bygd opp høvesvis 200 og 320 tonn C. Furu-, vanleg gran- og sitkagranplantefelta inneheld høvesvis 5, 8 og 13 gonger meir karbon enn skoglaus røsslyngmark. I tillegg til eit stort kvantum med tømmer er det på dei skogreiste areala i Auestad gjennom 100 år bunde om lag 9 600 tonn CO2-ekvivalentar i biomassen. Dette utgjer skyggeverdiar estimert til 19,2 mill. kr. På hogstflater og mellom forsøksrutene er det rike oppslag av lauvtre. Areala dekkjer fleire økosystemtenester der til dømes jakt kan verdsettast, medan andre er fellesgode som det er meir vanskeleg å verdsette, mellom anna sopp- og bærplukking og bruk av stiar og vegar til rekreasjon.
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over skogressurser og skogtilstand i Møre og Romsdal for referanseåret 2018 (data innsamlet i løpet av femårsperioden 2016-2020). Nye resultater settes også sammen med resultat fra tidligere takster, for å vise historisk utvikling. Resultatene er basert på data registrert i Landsskogtakseringens permanente prøveflatenett, supplementært med temporære prøveflater for å oppnå tilfredsstillende nøyaktighet på fylkesnivå.
Sammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kritisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlingsplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2021 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim og Victoria Stornes Moen i oppdrag av Statsforvalteren i Viken å registrere og eventuelt utforme skjøtselsplan for slåttemarka på Nedre Skåla, Eggedal i Sigdal kommune. Under feltarbeid i juli 2021 blei det avgrensa tre slåttemarkslokaliteter som tidligere ikke er registrert. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av disse kulturavhengige lokalitetene. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneier Yvonne Grundt.
Sammendrag
Slåttemark er en trua naturtype og har status kritisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlingsplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2021 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim og Victoria Stornes Moen i oppdrag av Statsforvalteren i Viken å re-registrere og revidere skjøtselsplan fra 2016 for slåttemarka på Gunnhusvollen i Modum kommune. Under feltarbeidet i juli 2021 ble det gjort en oppsummering av seks års skjøtsel og tilstanden til engarealet. Denne reviderte skjøtselsplanen oppsummerer dette og gir videre restaurerings- og skjøtselsråd for årene framover. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneierne.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og prosjektet E18 Lysaker-Ramstadsletta har NIBIO utarbeidet et overvåkingsprogram for resipienter og anleggsvann. Overvåkingsprogrammet er utarbeidet med bakgrunn i gjennomførte forundersøkelser av vassdrag og marine resipienter og i henhold til ordinære gjeldende krav til overvåking ved bygging og drift av ny veg. Krav gitt i utslippstillatelse fra Statsforvalteren er innarbeidet og ivaretatt, og det samme gjelder normale krav til påslipp på spillvanns- og overvannsnettet der VEAS og Bærum kommune er påslippsmyndighet. Framtidige krav gitt i nye eller endrede utslippstillatelser fra Statsforvalteren vil bli innarbeidet i overvåkingsprogrammet. Dette er en revidert versjon av det opprinnelige overvåkingsprogrammet som ble publisert i 2020.
Sammendrag
Statens vegvesen bygger ny vei, E18 Vestkorridoren, mellom Lysaker og Ramstadsletta med nytt kollektivfelt, ny sykkelveg, ny vegforbindelse fra Strand til Fornebu og ny fylkesvei mellom Gjønnes og E18. Forberedende anleggsarbeider startet opp i november 2020 med entreprise E108 ved Høvik og deretter juni 2021 med entreprise E101 Fornebukrysset Strand. E108 har ikke hatt utslipp til kommunalt overvannsnett eller resipient. E101 startet utslippene til kommunalt nett og resipienter i november 2021. Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO med samarbeidspartner Norconsult utført miljøovervåking av vannforekomster som har blitt berørt av anleggsarbeider i forbindelse med byggeprosessen i 2021. Undersøkelsene har omfattet resipienter nært der det pågår anleggsarbeid, både i ferskvann (Stabekken og Tjernsmyr) og i Bærumsbassenget med de marine resipientene Holtekilen og Solvikbukta, samt stikkprøvetaking av renset anleggsvann. Miljøovervåkingen har hatt som mål å kartlegge økologisk og kjemisk tilstand gjennom undersøkelse av biologiske kvalitetsparametere og vannkjemi og eventuelt å avdekke negative konsekvenser av anleggsarbeid på resipientene. I Holtekilen og Solviksbukta har Norconsult utført undersøkelser om tilstedeværelsen av ålegrassenger. En stasjon i Bærumsbassenget er også omtalt, der NIVA på oppdrag for Fagrådet for vann- & avløpteknisk samarbeid i Indre Oslofjord utfører pågående overvåking. De undersøkte vannforekomstene ligger i et urbant miljø og er påvirket av avrenning fra veger og tette flater samt andre menneskeskapte utslipp/avrenning. Næringsstoffer ble påvist i høye konsentrasjoner i ferskvannsforekomstene, tilsvarende klassifisering «Svært dårlig tilstand». Sink og arsen ble påvist i forhøyede konsentrasjoner. Det ble også påvist PAH-forbindelser i ferskvannsresipientene. Ferskvannsresipientene som ble prøvetatt i 2021 har ikke vært påvirket av anleggsvann (utslippene til disse områdene var ikke startet), så forurensingene antas å stamme fra andre kilder. Undersøkelsen av vannkvalitet i de marine vannforekomstene viste varierende konsentrasjoner av næringsstoffer, fra «Svært god» tilstand for nitrat til «Svært dårlig» for total nitrogen. Siktedypet varierte under sesongen, men havnet i tilstandsklassen «God». Alle de marine vannprøvene viste en forhøyet konsentrasjon av arsen tilsvarende «Moderat» tilstand og det ble påvist forhøyede konsentrasjoner av sink. I vannfasen ble det ikke påvist forhøyede konsentrasjoner av noen organiske miljøgifter. For både Holtekilen og Solviksbukta ble det påvist ålegrasenger, med både ålegras og havgras til stede. Disse ble klassifisert til å være i «God tilstand». Det er foreløpig lite som indikerer at anleggsarbeidene har hatt påvirkning på resipientene i Bærumsbassenget. Stikkprøvetaking av renset anleggsvann er tatt fra to av entreprenøren på E101 sine renseanlegg; renseanlegget på Grendehustomta og renseanlegget i Eilif Dues veg. Det ble funnet relativt lave verdier av tungmetaller i renset anleggsvann fra Grendehustomta. pH og konsentrasjoner av suspendert stoff lå godt innenfor utslippskravet til Statsforvalteren. Det ble ikke påvist oljeforbindelser i vannprøven. Det var høye verdier nitrogen i vannprøven med en total nitrogen-konsentrasjon på 1500 μg/l. Også nitrat- og ammoniums-verdiene var høye (hhv. 440 og 330 μg/L). Høye nitrogenkonsentrasjoner kan forekomme i anleggsvann når det benyttes sprengstoff på anlegget. Renseanlegget på byggeplassen ved Eilif Duesvei sender renset avløpsvann til spillvannsnettet og videre til det kommunale renseanlegget VEAS. Ingen av grenseverdiene som er gitt av Bærum kommune ble overskredet. Det ble imidlertid påvist høye ammoniums-verdier, noe som gjerne forbindes med sprengningsarbeider på anleggsområdet.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fem overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune og Skogmo i Overhalla kommune. NGU har etablert et tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune. Gjennom finansieringen fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2019-2021» har det blitt utført flere analyser av plantevernmidler i grunnvann på disse lokalitetene. Det har blitt installert automatisk overvåking av grunnvann og markvann på noen lokaliteter og det har blitt analysert plantevernmidler i ulike jorddyp. Finansieringen har gitt synergi og økt kunnskap om plantevernmidler i grunnvann i jordbruksområder. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir oversikt over resultater i perioden 2019-2021.
Sammendrag
Vassdrag i jordbruksdominerte nedbørfelt kan være sterkt påvirket av næringsstoffer fra jordbruksdrift, men også fra andre kilder som spredt avløp. For å redusere tilførslene er det nødvendig å vite hvilke kilder som bidrar og hvilke tiltak som gir effektiv reduksjon i tilførslene. I dette prosjektet har vi utarbeidet et kilderegnskap for fosfor og presentert tiltak og tiltakseffekter for to jordbruksdominerte nedbørfelt i Trøndelag (Hotranvassdraget i Levanger kommune og Langbekken-Brubakkbekken i Melhus kommune). Denne rapporten presenterer metoder og resultater for kilderegnskap og tiltakseffekter for nedbørfeltet til Langbekken-Brubakkbekken. Delrapport 1 presenterer tilsvarende arbeid gjort for Hotranvassdraget. Rapportene er delvis finansiert med regionale utviklingsmidler gjennom Trøndelag fylkeskommune.
Sammendrag
Vassdrag i jordbruksdominerte nedbørfelt kan være sterkt påvirket av næringsstoffer fra jordbruksdrift, men også fra andre kilder som spredt avløp. For å redusere tilførslene er det nødvendig å vite hvilke kilder som bidrar og hvilke tiltak som gir effektiv reduksjon i tilførslene. I dette prosjektet har vi utarbeidet et kilderegnskap for fosfor og presentert tiltak og tiltakseffekter for to jordbruksdominerte nedbørfelt i Trøndelag (Hotranvassdraget i Levanger kommune og Langbekken-Brubakkbekken i Melhus kommune). Denne rapporten presenterer metoder og resultater for kilderegnskap og tiltakseffekter for nedbørfeltet til Hotranvassdraget. Delrapport 2 presenterer tilsvarende arbeid gjort for Langbekken-Brubakkbekken. Rapportene er delvis finansiert med regionale utviklingsmidler gjennom Trøndelag fylkeskommune.
Sammendrag
De siste tjue årene (1999-2020) har antall jordbærdyrkere i Norge gått ned med 77 prosent. Arealet som brukes til jordbærdyrking er i samme periode redusert med 25 prosent. Utviklingen viser også at andelen små dyrkere (<3daa) er mindre i 2020, enn i 1999, og det er i dag færre, men større jordbærdyrkere. Jordbærproduksjon er en arbeidsintensiv produksjon og behov for arbeidskraft er en hovedutfordring blant jordbærprodusenter i Norge. Dette gjelder spesielt under covid19-pandemien, men også i stor grad før pandemien. Omlegging til table-top i tunnel kan redusere arbeidsbehovet noe ettersom plukkingen forenkles og plukkehastigheten går opp. Svar fra spørreundersøkelsen viser at bedre arbeidsmiljø og enklere plukking var en av de tre viktigste motivasjonene for omlegging til table-top. For frilandsprodusenter er det bedre arbeidsmiljø, mer forutsigbar avling og redusert behov for arbeidskraft, som er de tre fordelene flest synes er interessante i forbindelse med tunneldyrking. Kostnadsvekst er et generelt problem i jordbruket, også i jordbærproduksjonen. Økte kostnader totalt er spesielt en utfordring for dyrkere i table-top i tunnel. Kostnadene er generelt høyere med table-top enn på friland, ettersom produksjonen krever større investeringer (tunneler og inventar) og gir høyere driftskostnader, som f.eks. årlig innkjøp av produksjonsklare planter, vekstmedium/substrat og gjødsel. For frilandsprodusenter som har besvart spørreundersøkelsen er det usikkerhet knyttet til lønnsomhet og investeringer som er de to desidert viktigste barrierene for omlegging til table-top i tunnel. Det gjenstår et arbeid med å synliggjøre informasjon om lønnsomhet, inkl. informasjon om investeringskostnader. Tilgang til plantevernmidler er en av hovedutfordringene for frilandsprodusenter, men også i stor grad for tunnelprodusenter som dyrker jordbær i bakken. Få produsenter med table-top i tunnel anser dette som et problem. Grunnen til det er trolig at når plantematerialet og (ofte) substratet byttes ut hvert år reduseres sykdomspresset og dermed også behovet for plantevernmidler. Avling på friland kan variere stort fra år til år, ettersom produksjonen påvirkes av været. Bråvarme kan gi for tidlig avling, som igjen vil være et problem dersom arbeiderne ikke er på plass. Videre kan manglende snødekke føre til at jordbærplantene ikke overlever vinteren. Mye regn kan også gi problemer med gråskimmel. Slike forhold kontrolleres bedre i tunnel, både i table-top og i bakken. Mye vind, tåke og store mengder snø, er likevel værforhold som ikke er svært gunstige for tunnelproduksjonen. De siste årene spiste forbrukerne i Norge like mye importerte som norskproduserte jordbær. Det er særlig på våren og forsommeren, før den norske jordbærsesongen, at det importeres mye jordbær. Ingen av jordbærprodusentene som svarte på spørreundersøkelsen anser etterspørsel etter jordbær som en utfordring, noe som tyder på en fortsatt sterk preferanse for norske bær i norsk sesong. Tunnelproduksjon forlenger sesongen, og gir større forutsigbarhet ettersom man i større grad kan kontrollere produksjonen (vær, vann og gjødsel). Slik sett kan tunnelproduksjon vise seg å være et viktig supplement for å dekke markedsbehovet i skuldersesongene. Selv om det er mulig å få modne jordbær tidligere i tunnel enn på friland, er det særlig på høsten at dyrking på table-top i tunnel har potensial til å øke norsk produksjon. På høsten synker etterspørselen og det kan være utfordrende for norske bær å konkurrere med billig import, særlig hvis smaken på norske bær ikke skiller seg ut. Økt tunnelproduksjon kan derfor være avhengig at markedet etterspør norske bær også utover høsten, og at god smak opprettholdes selv med lavere temperaturer og mindre lys.....