Siv Karin Paulsen Rye
Seniorrådgiver
(+47) 911 62 865
siv-karin-paulsen.rye@nibio.no
Sted
Trondheim
Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7030 Trondheim
Redaktører
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Driftsgranskingane er eit forvaltningsoppdrag som NIBIO utfører for Landbruks- og matdepartementet. Den årlege undersøkinga viser status og utvikling for økonomien i landbruket og får fram verknadene av politikk og rammevilkår. Ho er såleis eit viktig verktøy for forvaltninga. Analysar av granskingsmaterialet gir dessutan grunnlag for rådgiving, forsking og undervisning.
Forfattere
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 100 driftsregnskap for 2022 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med 10 prosent. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 446 500.
Redaktører
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roald Sand Anne Sigrid Haugset Patrycja Magdalena Klimek Heidi Knutsen Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 109 driftsregnskap for 2021 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med 20 prosent. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 405 400.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2021, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2012 til 2021. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 140 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2021. Vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk ble på 389 000 kroner i gjennomsnitt for alle bruk i Trøndelag i 2021, noe som var en økning på 99 000 kroner. For landet var vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk 403 100 kroner, en økning på 75 300 kroner fra 2020. Skogbruksgranskingene omfatter 20 bruk og fikk et resultat på 102 kroner per m3 virke omsatt.
Redaktører
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi Knutsen Siv Karin Paulsen Rye Elisabeth Jenssen Per Olav Lund Merethe Lerfald Aleksander BernSammendrag
Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Vestland. I dette prosjektet er verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk, landbruksbasert tilleggsnæring og landbruksbasert industri berekna. NIBIO har gjennomført prosjektet i samarbeid med Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet.
Sammendrag
I 2007 vart det første gang utført verdiskapingsberekningar for jordbruket i Møre og Romsdal basert på tal for 2005, og i 2012 vart det gjennomført oppdaterte berekningar basert på tal frå 2010. I denne rapporten er resultatet frå oppdaterte berekningar for jordbruket, basert på tal frå 2020, presentert. I tillegg er det berekna verdiskaping frå landbruksbaserte tilleggsnæringar, skogbruk og landbruksbasert industri. Det er også gjort ein analyse av ringverknader av landbruket i Møre og Romsdal. Det var registrert 13 293 landbrukseigedomar i Møre og Romsdal i 2020. Medan talet på landbruks-eigedomar i Møre og Romsdal er redusert med 6,6 prosent frå 2010 til 2020, er talet jordbruksføretak redusert med 21 prosent. 2 390 jordbruksføretak søkte om produksjonstilskot i 2020. Frå 2010 til 2020 gjekk jordbruksareal i alt i fylket ned med 10 prosent, frå 568 981 dekar til 509 409 dekar. Gjennomsnittsarealet per bruk i Møre og Romsdal var 187 dekar i 2010, 201 dekar i 2015 og 213 dekar i 2020. Verdiskaping frå jordbruket i Møre og Romsdal rekna som bruttoprodukt, er berekna til 1 025 mill. kr i 2020. Det er 49 mill. kr mindre enn det som vart berekna for 2010 (målt i 2020 kr.). Av den totale verdiskapinga frå jordbruket i Møre og Romsdal, kjem 36 % frå kommunane Hustadvika, Surnadal, Molde og Volda. Sysselsettinga i jordbruket er berekna til 2 292 årsverk. Det er 706 årsverk mindre enn i 2010. Frå 2010 til 2020 er verdiskapinga auka med kr 85 500 per årsverk i jordbruket i Møre og Romsdal. Av den totale verdiskapinga i 2020, rekna som bruttoprodukt, kjem 67 prosent frå mjølke-produksjon Samanlikna med 2010, utgjer mjølkeproduksjon tre prosentpoeng mindre av verdiskapinga i fylket. Verdiskapinga i sauehaldet har gått ned med knapt to prosentpoeng frå 2010, medan kjøtproduksjon med ammekyr har auka med fire prosentpoeng i same periode. Svinehaldet har gått ned med eitt prosentpoeng, samanlikna med 2010. Om lag to prosent av dei sysselsette i landet som arbeider i skogbruket, hadde arbeidsstad i Møre og Romsdal, og i 2020 var 132 personar sysselsette i skogbruket i fylket. I Møre og Romsdal ble det avverka ca. 271 200 m3 industrivirke i 2020. Det utgjer om lag 2,6 prosent av den samla avverkinga i landet. Berekna omsetnadsverdi av skogprodukta i Møre og Romsdal er samla berekna til 212 mill. kroner i 2020, og verdiskaping rekna som bruttoprodukt for skogbruket er berekna til 186 mill. kr. Surnadal og Rauma er dei to kommunane som har høgast verdiskaping frå skogbruket i 2020, med høvesvis 19,1 og 16,9 millionar kroner. Leigekøyring og utmarksnæring er dei mest vanlege tilleggsnæringane i Møre og Romsdal. Av dei som driv tilleggsnæring, er det 26 prosent som driv leigekøyring, og 21 som driv ei eller anna form for utmarksnæring. Verdiskaping frå tilleggsnæringar, rekna som bruttoprodukt, er berekna til 162 mill. kr for Møre og Romsdal i 2020. Det er leigekøyring og tenesteyting som bidreg med høgast verdiskaping med i overkant av 40 mill. kr kvar. Av kommunane er det Surnadal som har størst verdiskaping frå tilleggsnæring med 15,6 mill. kroner. Sysselsettinga frå dei landbruksbaserte tilleggsnæringane er berekna til 165 årsverk à 1845 timar for 2020. Samla sett har sysselsettinga i næringsmiddelindustrien i Møre og Romsdal auka med 2,3 prosent frå 3 464 i 2015 til 3 545 i 2020. Berekning av verdiskaping innanfor jordbruksbasert verksemd tar utgangspunkt i tal sysselsette ein kan seia er avhengig av lokalt jordbruk. Totalt er dette vurdert til å vere 850 sysselsette i Møre og Romsdal i 2020. For skogbruksbasert industri er det 539 sysselsette i fylket i 2020. Av desse er 35 vurdert å vere avhengig av lokalt skogbruk. Verdiskapinga i landbruksbasert industri som ein kan hevda er avhengig av landbruk i Møre og Romsdal er berekna til å utgjera 1 173 millionar kr., der næringsmiddelindustrien står for 1 151 millionar kr....
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2020, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2011 til 2020. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene. I Trøndelag var det 147 gårdsbruk som var med i driftsgranskingene i 2020. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i jordbruket i Trøndelag var i gjennomsnitt 244 300 kr i 2020. Det er en nedgang på 46 000 kr fra året før, og det nest svakeste resultatet på 6 år. På landsbasis var tilsvarende arbeidsfortjeneste 286 800 kr i 2020, noe som er en oppgang på 24 400 kr fra året før. Spriket i resultat mellom Trøndelag og landet som helhet skyldes i hovedsak korn- og grovfôravlinger og høyere faste kostnader i Trøndelag. Produksjonsinntektene i Trøndelag var i gjennomsnitt 2 307 400 kr i 2020, noe som er en oppgang på 1,2 prosent fra året før. Kostnadene var i gjennomsnitt 1 912 700 kr, noe som er en økning på 5,3 prosent fra året før. Driftsoverskuddet i jordbruket endte med det på 394 700 kr, noe som er en nedgang på 47 000 kr fra året før. I 2020 ble det for første gang blant brukene i skogbruksgranskingene registrert et driftsunderskudd. Underskuddet ble på minus 166 kr per m3 virke omsatt, og hovedårsaken til underskuddet var lav avvirkning.
Redaktører
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2019, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2010 til 2019. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Forfattere
Heidi Knutsen Siv Karin Paulsen Rye Øyvind Hansen Merethe Lerfald Per Olav Lund Stine KvammeSammendrag
I 2018 var det 1 949 jordbruks-foretak i Nordland som søkte om produksjonstilskudd. I Troms var tilsvarende tall 853 og i Finnmark 286. Fra 2009 er antall foretak redusert med 24, 27 og 21 prosent for henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark. I gjennomsnitt for landet er antall jordbruksforetak redusert med 18 prosent i den samme perioden. Arealet i drift er betydelig mindre redusert enn antall foretak. Dette gjør at antall dekar per foretak har økt. I 2018 hadde et jordbruksforetak i Nordland 284 dekar, i Troms 280 dekar og i Finnmark 320 dekar.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2018, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2009 til 2018. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2017, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2008 til 2017. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
Rapporten beskriver markedsutviklingen for fjørfekjøtt, og dette viser at engrosforbruket av fjørfekjøtt økte fra 10,0 til 18,5 kilo per innbygger fra 2002 til 2018. Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk med slaktekyllingproduksjon for årene 2014-2017. Brukene med flest innsatte kyllinger oppnår også høyest totalt dekningsbidrag. Analysene tyder likevel ikke på noen sammenheng mellom antall innsatte kyllinger og størrelsen på dekningsbidraget per slaktekylling. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2016, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2007 til 2016. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2015, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2006 til 2015. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
Prosjektet «Økt storfekjøttproduksjon» er et samarbeid mellom Nortura og NIBIO (tidligere NILF). Nortura er prosjekteier, og Norturas hovedmål for prosjektet er økt storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. NIBIO har ansvaret for et delprosjekt som har som hovedmål å kartlegge økonomien på gårdsbruk med storfekjøttproduksjon. Denne rapporten beskriver kun resultater fra NIBIOs delprosjekt på økonomi. Nortura forlenger prosjektet også ut 2017 og kommer med en egen rapport i løpet av 2018 Bakgrunnen for at prosjektet kom i gang i 2014 var at det over mange år har vært en reduksjon i samlet antall på mordyr av storfe. Dette skyldes både strukturutvikling og effektivisering i melkeproduksjonen, men også en svak utvikling i økonomien i storfekjøttproduksjonen (NIBIO 2017). På grunn av at storfekjøttproduksjon kan foregå på svært ulike måter, har vi valgt å dele inn brukene i undersøkelsen i to grupper etter kjøttproduksjon per ammeku. De brukene som produserer mer enn 400 kilo kjøtt per ammeku forutsettes i hovedsak å drive okseoppdrett. Begge gruppene er deretter delt i to etter familiens arbeidsfortjeneste per årsverk (klassifisert som «Høy» eller «Lav» og omtalt i rapporten som «høygruppa» og «lavgruppa»).
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2014, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2005 til 2014. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Forfattere
Kjell Staven Eystein Ystad Jostein Vasseljen Inger Sofie Murvold Knutsen Svein Olav Holien Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Etter økte driftsresultater i 2012 ble det en nedgang i resultat for trøndersk landbruk i 2013. Trønderske gårdsbruk hadde i gjennomsnitt 254 700 kroner per årsverk som ve-derlag til alt arbeid og egenkapital i 2013. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk gikk ned fra 270 000 til 215 000 kroner. Dette er en nedgang på 55 000 kroner fra 2012. La-vere kornavlinger, lavere pris på melk og svinekjøtt og økte kostnader er noen av forkla-ringene på resultatet. Størst nedgang hadde brukene med kombinert korn/svin og am-meku, mens sau og melk hadde minst nedgang. Produksjonsinntektene økte generelt i 2013, men det var større økning i variable og faste kostnader. Gjelda økte med 21 prosent i forhold til året før, til et snitt på 2,7 mil-lioner kroner per bruk. Egenkapitalandelen sank fra 54 til 50 prosent. I gjennomsnitt var nettoinvesteringene i Trøndelag 225 200 kroner per bruk i 2013, dette er en økning fra 85 300 kroner i 2012. Melkebrukene hadde størst nettoinvestering og hovedsakelig i driftsbygninger. Ammeku og bruk med korn investerte minst.
Forfattere
Kjell Staven Eystein Ystad Svein Olav Holien Siv Karin Paulsen Rye Inger Sofie Murvold KnutsenSammendrag
Trønderske bønder økte sine produksjonsinntekter i 2012. Årets resultat er det beste på fem år når det gjelder familiens arbeidsfortjeneste per årsverk i de fleste driftsformer. Størst inntektsøkning hadde brukene med ensidig kornproduksjon og brukene med kombinert korn-/griseproduksjon. Alle driftsformer hadde betydelig økning fra året før. Større kornavlinger, større mengde omsatt melk, bedre melkepris, bedre priser på kjøtt og høyere tilskudd bidro til økningen i produksjonsinntektene. Høyere kraftfôrkostnader, gjødselkostnader, maskinleie og drivstoffkostnader bidro mest til kostnadsøkningen. Gjelda økte med 7,7 prosent i forhold til året før til et snitt på 2,2 mill. kr per bruk, mens egenkapitalandelen var stabil på 54 prosent. Nettoinvesteringen var positiv, men noe lavere enn året før. Melkebrukene hadde høyest nettoinvestering i 2012, og mye av dette var investering i driftsbygninger. Brukerfamiliens samlede arbeidsinnsats var på ca. 2,1 årsverk (1 årsverk = 1845 arbeidstimer) og ga en samlet nettoinntekt, inkludert lønnsinntekt, fratrukket rente- og kårutgifter, på 859 100 kr i 2012, opp fra 717 500 kr i 2011. Det økonomiske resultatet på trøndelagsbrukene i 2012 er over landsgjennomsnittet, og bruk på flatbygdene i Trøndelag ligger rett under Jæren i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk.
Sammendrag
Dette notatet presenterer beregninger av verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Trøndelag på kommunenivå. Omsetning er også beregnet, men kun på fylkesnivå, og fordelt på ulike driftsformer. Omsetningen i jordbruket i Sør-Trøndelag er beregnet til å være knapt 2,4 mrd. kr i 2010, inkludert produksjonstilskudd. Av dette er 67 prosent markedsinntekter og 33 prosent offentlige tilskudd. I Nord-Trøndelag er omsetningen beregnet til 3,7 mrd. kr. Her hentes 76 prosent av inntekten fra markedet, og 24 prosent er offentlige tilskudd. Årsaken til at det er en større andel markedsinntekter i Nord-Trøndelag er at her er det betydelig mer veksthus-, fjørfekjøtt- og grønnsaksproduksjon, og disse produksjonene får lite offentlige tilskudd. Verdiskapingen (nettoprodukt) i Sør-Trøndelag er beregnet til 793 mill. kr i 2010, og dette er en reduksjon fra 916 mill. kr i 2007, og 912 mill. kr i 2004. I Nord-Trøndelag er verdiskapingen beregnet til 1 182 mill. kr i 2010, en reduksjon fra 1 307 mill. kr i 2007, og 1 235 mill. kr i 2004. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt er hhv 1 009 mill. kr og 1 510 mill. kr i Sør- og Nord-Trøndelag i 2010. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. I Sør-Trøndelag ble sysselsettingen i jordbruket beregnet til 4 434 årsverk a 1845 timer i 2004, det ble redusert til 3 667 årsverk i 2007, og er fra 2007 redusert med ca. 11 prosent til 3 267 årsverk i 2010. I Nord-Trøndelag var sysselsettingen i jordbruket 5 234 årsverk i 2004, det ble redusert til 4 674 årsverk i 2007, og er fra 2007 redusert med ca. 7 prosent til 4 326 årsverk i 2010. Sysselsettingen i jordbruket består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Statistisk sentralbyrå har beregnet arbeidsinnsatsen i jordbruk (inkl. jakt og viltstell) til å være noe høyere enn det NILF har beregnet, spesielt i Sør-Trøndelag. Det er grunn til å tro at SSBs tall ligger nærmere virkeligheten enn anslaget som vi har kommet til. Hovedårsakene til dette er nærmere beskrevet i 5.1, men dreier seg i korte trekk om metodiske forskjeller og forskjeller knyttet til utvalg. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. I Sør-Trøndelag har Oppdal kommune et jordbruksareal på 72 100 dekar, mens Osen har et jordbruksareal på 7 400 dekar i 2010. Midtre Gauldal er den kommunen i Sør-Trøndelag som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 80 mill. kr i 2010. Midtre Gauldal har også størst sysselsetting i jordbruket med 327 årsverk i 2010. I Nord-Trøndelag har Steinkjer kommune det største jordbruksarealet med 158 900 dekar. Røyrvik har det minste jordbruksarealet med 4 200 dekar. Steinkjer er også den kommunen i Nord-Trøndelag som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 204 mill. kr i 2010. Steinkjer har også størst sysselsetting i jordbruket med 752 årsverk i 2010. Melkeproduksjon på storfe er den dominerende driftsformen i trøndelagsfylkene, både målt ut fra verdiskaping og sysselsetting. I Sør-Trøndelag står melkeproduksjonen for 545 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 2 077 årsverk i 2010. Melkeproduksjonen står for ca. 69 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 74 prosent i 2004. Saueholdet er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 102 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 624 årsverk i saueholdet i 2010. I Nord-Trøndelag står melkeproduksjonen for 621 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 2 292 årsverk i 2010. Melkeproduksjonen står for ca. 53 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 60 prosent i 2004. Driftsformen korn/svin er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 169 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 494 årsverk i denne driftsformen i 2010.
Sammendrag
Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Telemark. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var registrert 8 198 landbrukseiendommer i Telemark i 2010, av disse hadde 6 812 bosetting. I alt var 17 867 personer bosatt på en landbrukseiendom i Telemark i 2010. Det betyr at 10,6 % av befolkningen i Telemark er bosatt på en landbrukseiendom. I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.
Sammendrag
Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Buskerud. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var i 2010 registrert 9 742 landbrukseiendommer totalt i Buskerud. Det var 7 993 av disse som hadde boligbygning, og 6 812 hadde fast bosetning. I alt var 24 545 personer bosatt på en landbrukseiendom i 2010. Det utgjør 9,5 prosent av den totale befolkningen i fylket, og det er en knapp prosent høyere enn gjennomsnittet for landet I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.
Forfattere
Kjell Staven Svein Olav Holien Kristin Stokke Folstad Siv Karin Paulsen Rye Inger Sofie Murvold KnutsenSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med omlag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med ca. 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Oversiktene har gått til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, forsøksringer, regnskapskontorer, faglag, skoler og andre interesserte. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. De regnskapsdataene som hentes inn er supplert med avlings- ytelses- og arbeidsnoteringer. I tillegg utføres det en spesiell skogbruksgransking på grunnlag av data fra de brukene som har minst 50 m3 balansekvantum. I den spesielle skogbruksgranskingen brukes det tall for Midt-Norge (Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden i tillegg til Trøndelag). Ved siden av data for landbruket er det også lagt vekt på å beskrive totaløkonomien for brukerfamilien. I tillegg til vanlige økonomiske nøkkeltall ser vi på utvikling i økonomien på store melkebruk hvor vi følger 9 melkebruk fra hele landet med i snitt 50 årskyr. Samdrifter blir behandlet i en egen artikkel.
Forfattere
Gudbrand Lien Per Kristian Alnes Merethe Lerfald Roald Sand Kristin Stokke Folstad Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Merethe Lerfald Gudbrand Lien Per Kristian Alnes Roald Sand Kristin Stokke Folstad Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette notatet presenterer beregninger av verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Møre og Romsdal på kommunenivå. Omsetning er også beregnet, men kun på fylkesnivå, og fordelt på ulike driftsformer. Omsetning omfatter både markedsinntekter og produksjonstilskudd. Når ikke annet er sagt, er verdiskaping i dette arbeidet beregnet som nettoprodukt, det vil si den resten som er igjen til betaling for innsatt arbeidskraft og rentekrav på all kapital. Dette tilsvarer vederlag til arbeid og kapital. I nasjonalregnskapet benyttes også bruttoprodukt som verdiskapingsmål. I bruttoproduktet er verdien av kapitalslitet med som en del av verdiskapingen, i tillegg til vederlaget til arbeid og kapital. I beregningene er antall bruk (jordbruksbedrifter) med forskjellige driftsformer hentet fra SLFs tilskuddsstatistikk, mens omsetning, verdiskaping og sysselsetting per bruk er beregnet ut fra NILFs driftsgranskinger. Modellen og beregningene inkluderer tall fra produksjon av tradisjonelle jord- og hagebruksråvarer som melk, kjøtt, ull, egg, korn, oljefrø, erter, frukt, bær, poteter, grønnsaker og blomster. Tilsvarende beregninger ble også gjort for regnskapsåret 2005, og alle 2005-tall som er omtalt i dette notatet er deflatert til 2010-kroner for å få et mer korrekt sammenligningsgrunnlag. Omsetningen i jordbruket i Møre og Romsdal er beregnet til å være knapt 2,1 mrd. kr i 2010, inkludert produksjonstilskudd. Av dette er omtrent to tredeler markedsinntekter og en tredel produksjonstilskudd. Verdiskapingen (nettoprodukt) er beregnet til 734 mill. kr i 2010, og dette er en reduksjon fra 780 mill. kr i 2005. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt blir i overkant av 929 mill. kr i 2010. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. Sysselsettingen i jordbruket i fylket ble beregnet til 3 983 årsverk a 1845 timer i 2005, og er redusert med ca. 21 prosent til 3 151 årsverk i 2010. Sysselsettingen i jordbruket består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Statistisk sentralbyrå har beregnet arbeidsinnsatsen i jordbruk (inkl. jakt og viltstell) til å være en god del høyere. Det er grunn til å tro at SSBs tall ligger nærmere virkeligheten enn anslaget som vi har kommet til. Hovedårsakene til dette er nærmere beskrevet i kapittel 0, men dreier seg i korte trekk om metodiske forskjeller og forskjeller knyttet til utvalg. Dette forsterkes av at det er mange små bruk, spesielt mange små sauebruk, i Møre og Romsdal. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. Mens Fræna kommune har et jordbruksareal på i overkant av 58 400 dekar, har Sula et jordbruksareal på 720 dekar i 2010. Fræna er også den kommunen som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 72 mill. kr i 2010, noe som er en nedgang på 8 prosent fra 2005. Fræna har også størst sysselsetting med 282 årsverk i 2010, mot 357 årsverk i 2005, noe som tilsvarer en nedgang på 21 prosent. Melkeproduksjon på storfe er den dominerende driftsformen i Møre og Romsdal både målt ut fra omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Melkeproduksjonen står for 1,3 mrd. kr i omsetning i 2010, 499 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 1 814 årsverk. Melkeproduksjonen står for ca. 68 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 74 prosent i 2005. Saueholdet er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 86 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 760 årsverk i saueholdet i 2010, og dette er en økning fra 76 mill. og 753 årsverk i 2005.
Forfattere
Inger Sofie Murvold Knutsen Svein Olav Holien Knut Krokann Siv Karin Paulsen Rye Kristin Stokke FolstadSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med om lag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også utarbeidet oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. De regnskapsdataene som hentes inn er supplert med avlings- ytelses- og arbeidsnoteringer. I tillegg utføres det en spesiell skogbruksgransking på grunnlag av data fra de brukene som har minst 50 m3 balansekvantum. I den spesielle skogbruksgranskingen brukes det tall for Midt-Norge (Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden i tillegg til Trøndelag). Ved siden av data for landbruket er det også lagt vekt på å beskrive totaløkonomien for brukerfamilien. I tillegg til vanlige økonomiske nøkkeltall ser vi på utvikling i økonomien på store melkebruk hvor vi følger 10 melkebruk fra hele landet med i snitt 50 årskyr. Samdrifter blir behandlet i en egen artikkel.
Forfattere
Kjell Staven Otto Sjelmo Knut Krokann Helge Bonesmo Svein Olav Holien Siv Karin Paulsen Rye Liv Grethe Berge Frislid Inger Sofie Murvold KnutsenSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med omlag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Oversiktene har gått til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, forsøksringer, regnskapskontorer, faglag, skoler og andre interesserte. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Staven Helge Bonesmo Liv Grethe Berge Frislid Svein Olav Holien Kristin Stokke Folstad Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi Knutsen Anastasia Olsen Siv Karin Paulsen Rye Otto Sjelmo Arild Spissøy Kristin StokkeSammendrag
Næringsaktivitet på landbrukseiendommer kan deles i tradisjonelt jord- og skogbruk, annen aktivitet som tar utgangspunkt i eiendommens ressurser i form av arealer, bygninger og jord- og skogbruksmaskiner (tilleggsnæring), og i næringsaktivitet som ikke er knyttet til landbruket (annen næring). NILFs driftsgranskinger i jord- og skogbruk omfatter driftsregnskap fra såkalt «yrkesmessig drevne bruk». Driftsgranskingene omfatter ikke bruk/landbrukseiendommer med standard dekningsbidrag mindre enn 8 ESU. For å få bedre kunnskap om hvilke aktiviteter som foregår på disse eiendommene ble det i prosjektet «Næringsaktivitet og ressursgrunnlag på ulike typer landbrukseiendommer» blant annet gjennomført to utvalgsundersøkelser, én blant «mindre bruk» og én blant «landbrukseiendommer som ikke mottar produksjonstilskudd». Statistisk sentralbyrå har foretatt koblinger mot andre offentlige registre, blant annet er det hentet opplysninger om inntekt fra likningsdata. Prosjektet ble finansiert av Landbruks- og matdepartementet og ble gjennomført i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. I dette notatet presenteres resultater for tilleggsnæring og annen næring fra driftsgranskingene for 2006 og resultater fra de to spørreundersøkelsene.
Sammendrag
Inn på tunet er tilrettelagte tilbud på gårdsbruk, rettet mot enkeltmennesker og/eller grupper. Målsettingen med Inn på tunet er primært å bidra positivt til helse, utvikling og trivsel for den enkelte bruker. Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst-, utdannings-, helse- eller sosialsektoren, og omfatter aktiviteter som bygger på både gårdens og bondens ressurser. Gårdbrukeren er direkte involvert i tilbudet, enten som leder eller i en assisterende rolle. Gårdsmiljøet åpner for mange muligheter for aktiviteter, der stell av dyr og planter, drift av skogen og pleie av kulturlandskapet, vedlikehold av maskiner og bygningsmasse utgjør aktivitetsgrunnlaget. Men det er også en rekke muligheter som ikke nødvendigvis har noe direkte med gårdsdriften å gjøre. Det kan være aktiviteter som snekring, husflid, baking og produksjon av ulike produkter - for eksempel ved. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har undersøkt Inn på tunet (IPT) gjennom en telefonundersøkelse og økonomiundersøkelse blant tjenesteytere. Telefonundersøkelsen hentet erfaringer fra alle fylker, hvor vi tok for oss omfang og daglig drift av IPT fra Fylkesmannens Landbruksavdeling (FMLA) sin side. Økonomiundersøkelsen av IPT-aktiviteten omfattet åtte gårdsbruk for regnskapsåret 2005. Her kartla vi inntekter, kostnader, investeringer og arbeidsforbruk i forbindelse med IPT. Gårdene ble plukket ut i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Seks av gårdsbrukene ble i tillegg intervjuet om IPT-aktiviteten. Intervjuene omfattet motiver for oppstart, erfaringer fra etablering og drift, og gårdbrukerens egen vurdering av aktiviteten. Gårdene vi har undersøkt har tilbud rettet både mot skole/utdanning og mot psykisk helse. […]
Sammendrag
Dette notatet har flere formål og mange problemstillinger er forsøkt besvart. Et hovedformål er å beskrive de metoder som nyttes for å definere og måle det som kalles tilleggsnæringer og annen næring på gardsbruk. Videre er det et ønske å kunne gi opplysninger om hvor utbredt slike aktiviteter er, hva de omfatter og sammenhenger mellom slike aktiviteter og andre aktiviteter på gardsbrukene. Dessuten antyder notatet også noen temaforslag for videre studier knyttet til slik næringsaktivitet. Tilleggsnæring er i notatet definert som næringsaktivitet på gardsbruk- /landbrukseiendom som drives i tillegg til eller ved siden av tradisjonelt jord- og skogbruk, hvor en eller flere av brukets landbruksressurser (areal, bygninger, maskiner og landbruksråvarer) inngår og er nødvendig som faktorinnsats i produksjonen. Annen næring er annen næringsvirksomhet enn jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, hvor det ikke benyttes og er behov for landbruksressurser som innsatsfaktor i produksjonen. Notatet tar utgangspunkt i NILFs driftsgranskinger, som dekker såkalte yrkesmessig drevne gardsbruk. Utvalget til granskingene gjøres blant de ca. 35 000 største av de ca. 50 000 brukene som mottar produksjonstilskudd i jordbruket. Fra og med regnskapsåret 2005 ble det utviklet et nytt registreringsopplegg for tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet i driftsgranskingene. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Otto Sjelmo Kristin Stokke Siv Karin Paulsen Rye Bjørg Vandvik Øyen Therese Hunstad Erland KjesbuSammendrag
Fra 2001-2004 gikk nær en femdel av antallet bruk i 2001 ut av tilskuddsregisteret hos Statens landbruksforvaltning (SLF). Brukene var små, og avgangen størst innen driftsformer med relativt lav andel av tilleggsnæringer. Samlet arbeidsinnsats i tilleggsnæringer gikk mye ned på landsbasis. I følge driftsgranskingene øker tilleggsnæringer på de gjenværende driftsenhetene så mye at den samlede verdiskapingen likevel mest sannsynlig øker. I landbrukspolitikken har det de seinere årene blitt lagt vekt på å stimulere til ny næringsvirksomhet relatert til landbruksressursene. Gjennom blant annet bygdeutviklingsmidler er det gitt betydelig bidrag til annen virksomhet enn tradisjonelt jordbruk. Gjennom en del datakilder har vi noe kunnskap om omfang og resultater av disse tilleggsnæringene, men det er betydelig interesse for å øke kunnskapen om dette. Et hovedmål for dette prosjektet har vært å avklare om driftsgranskingene er representative også for de brukene som har for liten økonomisk aktivitet til å komme med i utvalgsgrunnlaget for driftsgranskingene. Et annet mål har vært å avklare forekomst og betydning av tilleggsnæringer på bebodde landbrukseiendommer som ikke er med i tilskuddsstatistikken til SLF. Det har også vært et mål å vurdere i hvilken grad driftsgranskingene er egnet som utgangspunkt for en statistikk for tilleggsnæringer, og å vurdere hvilke andre kilder vi kan hente data fra til en slik statistikk. […]
Sammendrag
Hovedmål for dette prosjektet har vært å finne den økonomiske verdiskapingen og sysselsettingen i tilleggsnæringer i trøndelagsfylkene. Målet har også vært å se på hvilke driftsformer innen tilleggsnæringer som er av størst økonomisk betydning, og hvilke driftsformer som har hatt størst vekst de seinere årene. Dessuten har det vært av interesse å gi en oversikt over omfanget av annen næring og lønnsinntekter til brukerfamilier som driver med tilleggsnæringer. Tilleggsnæring er næringsvirksomhet der en foredler brukets produkter, eller benytter gårdsbrukets ressurser, som areal, maskiner, bygninger med mer, utover tradisjonelt landbruk. Bakgrunnen for prosjektet ligger for en stor del i fylkesmennenes behov for underlagsmateriale for å koordinere utformingen av regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling. Vår intensjon har vært at resultatene fra prosjektet skal være av betydning som beslutningsstøtte i den sammenheng. Data fra NILFs driftsgranskinger viser at det er liten eller ingen sammenheng mellom driftsoverskudd i jordbruket og driftsoverskudd i tilleggsnæring. Dette er bekreftet av andre undersøkelser. Fra driftsgranskingene vet vi også at det er betydelige forskjeller mellom landsdeler når det gjelder andelen av bruk med tilleggsnæringer. Mens tilleggsnæringsdata fra driftsgranskingene var kjent, var det usikkerhet omkring tilleggsnæringer på bruk utenfor driftsgranskingenes utvalgsgrunnlag, og for tilleggsnæringer til eiendommer med skog uten jordbruksdrift. Kjente data var utilstrekkelige for de beregningene trøndelagsfylkene hadde behov for. Det ble derfor gjennomført en intervjuundersøkelse blant brukere på mindre bruk i Trøndelag. Vi har også brukt data fra en tilsvarende undersøkelse NILF har gjennomført for hele landet. Når det gjelder skogeiendommer uten jordbruksdrift har SSB gjennomført en undersøkelse som vi har benyttet tilrettelagt materiale fra. […]
Sammendrag
På oppdrag fra Landkreditt har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en undersøkelse på driftskredittkonto på basis av driftsgranskingene for 2004. Driftsgranskingsmaterialet for 2004 omfattet i alt 947 bruk fordelt over hele landet. Av disse brukene hadde 732 bruk registrert driftskredittkonto med kredittramme. I denne undersøkelsen er det registrert data fra i alt 909 bruk. Markedsandelene for de ulike bankene varierer både med tanke på regioner, størrelsesgrupper og driftsformer. For Landkreditt er situasjonen følgende: • Regioner. Høyest andel på Vestlandet med 20 % når en ser på gjeld på driftskredittkontoen. Når en ser på antall bruk har Landkreditt den høyeste andelen på Østlandet med 11,8 %. • Driftsform. Høyest andel for bruk med korn, med 11,3 % når en ser på antall bruk. Lavest andel for bruk med melk og storfekjøttproduksjon med 5,2 %. • Kredittramme. Landkreditt har den høyeste markedsandelen på bruk med kredittramme over 500 000, med 26,3 %. Lavest andel i gruppen med kredittramme fra 50– 100 000 med 2 %. Landkreditts markedsandel er i denne undersøkelsen beregnet til 14,0 % når en ser på gjeld på driftskredittkontoen. Andelen er 7,9 % av antall bruk. Det har også skjedd endringer i løpet av året 2004. Andelen til Landkreditt har økt med 13 % av gjeld på driftskreditt, mens alle de andre banktypene har redusert sine andeler. Det er høyest gjeldsprosent i Nord-Norge og i Rogaland og Agder. Det er ingen sammenheng mellom størrelse på samlet gjeld og driftskreditt. Størrelsen på driftskreditt øker med størrelsen på brukene. Det er noe lavere driftskreditt for de eldste brukerne. Markedsrenten har vært på et historisk lavt nivå i 2004. Renteundersøkelsen på driftskreditt viser at det er stor forskjell i rentenivå mellom Landkreditt og de andre banktypene. Dette gjelder både oppgitt rente fra kontoutskrift og beregnet rente. Forskjellen er på 1,2 prosentpoeng for lånerente og 1,6 prosentpoeng for innskuddsrente. Det er stor forskjell i kostnader ved bruk av driftskreditt mellom Landkreditt og de andre banktypene. Gjennomsnittsbruket kan spare 3 000–4 000 kr ved å bruke rimeligste alternativ i forhold til det dyreste. Det er stor variasjon mellom banktypene med tanke på kostnader ved driftskreditt. Enda større forskjellene mellom enkeltbanker. Produktene fra bankene er nokså ulike og vanskelige å sammenligne, men det er mye å spare ved å bruke det rimeligste alternativet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag