NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Skog- og trenæringen vil ha en nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge. Det er forventet økt bruk av trevirke innen bygg, emballasje, kompositter og energiprodukter i årene som kommer. Hovedhensikten med denne markedsundersøkelsen var å finne ut hvilke forventninger markedsaktørene hadde til utviklingen i energivirkemarkedet m.h.t. pris og volum fem og ti år fram i tid. Den samlede produksjonen av bioenergiprodukter er per i dag på ca 17 TWh, hvorav 13 TWh er faste biobrensler. Et flertall av respondentene forventet en vekst på 25-50 % både i volum og pris i biomassemarkedet totalt sett i løpet av de neste ti årene, selv om de for sin egen virksomhet forventer en volumøkning i størrelsesordenen 30 – 70% de kommende fem årene. Mange av respondentene peker på ressurstilgang som en av de viktigste barrierene for en vesentlig økning av omsetningen av energivirke. Bekymringen for dette er størst blant de som kjøper brenselflis / flisvirke til bruk i varmeproduksjon eller andre prosesser, og mindre blant virkesleverandørene. Undersøkelsen ble gjennomført før Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Konflikten har gitt store endringer i energimarkedet i Nord-Europa, og det kan godt hende resultatet av undersøkelsen ville vært annerledes om den ble gjort nå ett år ut i denne konflikten.
Sammendrag
På grunn av klimaendringer forventes en økning i ekstremværhendelser i fremtiden. Større nedbørsmengder og mer intense nedbørsepisoder fører til flom og vannmettet jord, med negativ innvirkning på avlings- og driftsforhold knyttet til jordarbeiding og kjøring på jorda. Norge har et mål om økt selvforsyningsgrad, og i et endret, våtere klima kan det være behov for en forbedret dreneringstilstand. Dette prosjektets hovedmål har vært å gi økt kunnskap om nye grøftemetoder på dyrket jord med lav vannledningsevne og tette lag. Derfor ble det på Østlandet anlagt et forsøksfelt på leirjord, med ett ugrøftet kontrollfelt og tre grøftede forsøksledd: 1) tradisjonelle grøfter og torpedogrøfter, 2) tradisjonelle grøfter og slissegrøfter og 3) kun tradisjonelle grøfter. Det ble tatt ut jordprøver i ploglaget og undergrunnsjorda. Prøvene ble analysert for mettet vannledningsevne (Ksat). Analysene viste stor variasjon i Ksat. Det ble funnet at jorda er anisotrop, med høyere horisontal enn vertikal Ksat. Ksat var høyere i ploglaget enn i undergrunnsjorda. Forsøksfeltet ble instrumentert for kontinuerlig registrering av grøfteavrenning, grunnvannsnivå og vannpotensiale. Dette var operativt i 2020 og 2021. Avrenningsmålingene viste en svak tendens til at torpedogrøfter totalt sett var noe mer effektive enn slissegrøfter og tradisjonelle grøfter mht. å få drenert ut størst vannmengde fra jorda. Det var til dels stor variasjon i vannmengde i de individuelle grøfterørene. Målinger av jordfuktighet med to forskjellige metoder, tensiometermålinger (vannpotensiale) og elektrisk resistivitetstomografi (ERT), har gitt innsikt i hvordan jordfuktigheten responderer på nedbør og grøfting, i både tid og rom. Målingene viste bedre opptørking på grøftet jord enn på ikke grøftet jord (kontrollfelt), mens det var vanskelig å se entydige effekter av de ulike grøftemetodene. Foreløpig konklusjon er at sekundærgrøfting (torpedogrøfter og slissegrøfter) synes å øke effektiviteten av grøftingen, men effektiviteten påvirkes av vær- og avrenningsforhold og hvor fuktig jorda er i utgangspunktet før nedbørsepisodene. Det anbefales at forsøket videreføres og utvides for å gi bedre grunnlag for å konkludere mht. effektivitet av de ulike grøftesystemene som her er studert.
Sammendrag
Øksnevad vidaregåande skole har bedt NIBIO om en gjennomgang av forutsetninger og planer for håndtering av hestemøkk og annet organisk avfall på gården. Denne rapporten beskriver muligheter for behandling av hestemøkk som skapes på skolen, og skisserer driftsregime for et komposteringsanlegg.
Sammendrag
I Oslo-området er det oppdaget mye skader av Phytophthora på trær. Phytophthora er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Phytophthora spres ofte via handel med infiserte planter der de følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen og mange funn er oppdaga på importerte grøntanleggsplanter til Norge. Derfor ble 60 jordprøver fra nyplantede bytrær tatt ut og analysert for Phytophthora i september 2022. Totalt ble 11 Phytophthora-arter påvist i 17 av de 60 prøvene: Phytophthora bilorbang, P. cactorum, P. cambivora, P. gallica, P. gonapodyides, P. hedraiandra (el. P. cactorum - kunne ikke separeres ved standard DNA-analyse), P. megasperma, P. × multiformis, P. plurivora, P. syringae og P. ukrainensis. I tillegg var det tre flisprøver fra svartorer med blødende stammesår og glisne kroner som gav positivt utslag på hurtigtest (LFD) for Phytophthora. Av de påviste Phytophthora-artene er det flere kjente skadegjørere som dreper trær i Norge, f.eks. P. cactorum, P. cambivora og P. plurivora. For andre arter mangler vi kunnskap om deres innvirkning på norsk natur og deres aggressivitet på norske planter. Phytophthora × multiformis og P. ukrainensis har aldri tidligere blitt funnet i Norge. Ingen av Phytophthora-artene som ble påvist har karantenestatus, men flertallet regnes som såkalte kvalitetsskadegjørere. Der Phytophthora-artene ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene (jord og røtter) knyttet til trærne er smittet. Det innebærer restriksjoner ved flytting av masser ved disse lokalitetene. De sjuke/døende trærne som fjernes og erstattes, må håndteres på riktig måte for å unngå ytterligere spredning av Phytophthora. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak ut fra den samlede kunnskapen som i dag er tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt.
Sammendrag
Data på forekomster av karplanter, lav, moser og vedboende sopp innsamlet i 1997-98 ble analysert med hensyn på artsmangfold og artssammensetning i eldre naturskog og yngre kulturskog i tre ulike studieområder. Det ble funnet klare forskjeller mellom naturskog og kulturskog for lav og sopp (flere arter og annerledes artssammensetning i naturskog), men mindre slike forskjeller for karplanter og moser.
Forfattere
Roger Holten Randi Bolli Eivind Solbakken Trond Christen Anstensrud Svein Bovim Kåre Oskar Larsen Ole Martin EkloSammendrag
Bønder i Norge mangler gode verktøy for å kunne vurdere om plantevernmidlene de kan bruke, vil kunne lekke til grunnvann under deres jord- og klimaforhold i deres region. I dette prosjektet er det søkt å lage brukervennlige tabeller som indikerer sannsynligheten for utlekking av plantevernmidler under ulike jord- og klimaforhold. Målsetningen er at man ved hjelp av tabellene kan finne det mest miljøvennlige alternativet blant de aktuelle plantevernmidlene bonden kan velge blant. Det er samlet inn store mengder data på klima, jordsmonn og kulturutvikling for potet/nypotet og korn (høst- og vårkorn) i de store landbruksregionene i Norge (Rogaland og Sørlandet, Østlandet, Innlandet og Trøndelag). Dataene er benyttet til å tilpasse grunnvannsmodellen MACRO-DB for norske forhold. Det er også samlet inn data på alle godkjente plantevernmidler i disse kulturene. Sammen danner dette basis for modellsimuleringer som gir en indikasjon på om et plantevernmiddel kan lekke til grunnvann og i så fall i hvilken konsentrasjon. Disse konsentrasjonene er videre presentert i utlekkingstabeller i form av fargekoder som indikerer sannsynligheten for utlekking. Utlekkingstabellene gir da en fargekode for hver av de ulike plantevernmidlene godkjent i de aktuelle kulturene for 10 ulike jordtyper i 4 ulike regioner. Disse utlekkingstabellene finnes i et eget vedlegg til denne rapporten.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
I løpet av 2. og 3. kvartal (Q2 og Q3)2022 har NIBIO og Faun Naturforvaltning gjennomført overvåking av vannkvalitet og biologiske undersøkelser i Hovlandsåna. I løpet av Q2 og Q3 har anleggsarbeidene inkludert etablering av inntaksdam ved Myklebostad, sprengning av overføringstunnel fra Myklebostad til Kjetevatn og tilførselstunnel fra Kjetevatn til Flateland. Sprengningsarbeidene har, som forventet, bidratt til økte konsentrasjoner av nitrogen og perioder med forhøyet pH og turbiditet, særlig ved Flateland og videre nedstrøms. I tillegg har gravearbeidene tilknyttet etablering av inntaksdammen ved Myklebostad bidratt til noe økt turbiditet i elva oppstrøms Trollfoss. Et mindre deponi like nedstrøms Flateland har bidratt til opphopning av sand rundt måleutstyret ved stasjonen HOV NED2. Avrenning fra sidebekker og erosjon fra elvebreddene har vært større i perioder med nedbør. Avrenning av nitrogen i forbindelse med sprengningsarbeidene har ført til at tilstanden for nitrogen har blitt redusert til «moderat» tilstand. Resultatene fra el-fiskeundersøkelsene i september viser at tettheten av ørret ved Flateland tilsvarer en «svært god» tilstand, noe som tilsier at de økte konsentrasjonene av turbiditet og nitrogen ikke har hatt noen tydelig påvirkning på ørret i denne delen av elva.
Forfattere
Ida Marie Luna Fløystad Paul Eric Aspholm Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Aslak Ole Eira Nils Mahtte Eira Inga Margrete Lillevoll Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Oda Rustad Finn-Arne Haugen Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Hår fra brunbjørn ble samlet inn i 48 hårfeller med luktstoff i et 1200 km2 stort område i Karasjok kommune (Troms og Finnmark fylke) i løpet av 2 måneder fra juni til august i 2022. Det ble brukt et 5 x 5 km rutesystem med én hårfelle i hver rute, og der hårfellen ble flyttet etter én måned til en annen lokalitet i samme rute. Hårrøttene ble DNA-analysert med 8 genetiske markører for individbestemmelse. Studieområdet sentralt i Karasjok var likt som i fjor (16 feller), mens studieområdet i Váljohka er utvidet til totalt 32 hårfeller i år mot 27 feller i 2021. Totalt ble det samlet inn 149 hårprøver (i tillegg til 2 ekskrementprøver), og 99 av disse prøvene (66 %) var positive for brunbjørn. Det ble påvist 16 ulike bjørner (8 hannbjørner og 8 hunnbjørner) i det sammenhengende området Karasjok/Váljohka. Av disse 16 bjørnene var 5 bjørner (2 hannbjørner og 3 hunnbjørner) nye i år. Utvidet DNA-familieanalyse med 12 genetiske markører påviste mulige lokale foreldre for 4 av de 5 nye bjørnene. Sentralt i Karasjok (16 feller) viser resultatet i år flere bjørner (12 ind./0,30 bjørn pr.10km2) enn i samme område og tidsrom i de tre foregående årene (2019- 9 ind., 2020- 8 ind. og 2021 - 6 ind.). I de 32 hårfellene i Váljohka ble det påvist 6 individer (0,075 bjørn/10km2) som er det samme antallet som året før. Det ble påvist like mange bjørner i første halvdel (juni-juli) som i andre halvdel (juli-august) av prosjektet. Hårfellemetoden med DNA- analyse av hårrøtter har i dette arbeidet gitt unik geografisk og tidsmessig informasjon om brunbjørn i det undersøkte området.
Forfattere
Kjersti Balke HveemSammendrag
Denne rapporten beskriver resultatene fra en gjennomgang av forskjellige såkalte Farm Management Information Systems (FMIS) som er tilgjengelig for bruk for norske gårdbrukere. Arbeidet startet med en kartlegging av hvilke FMIS som finnes tilgjengelig. Deretter ble det mest relevante utvalget av disse testet med hensikt å svare på en rekke spørsmål knyttet til funksjonalitet og bruk. Basert på gjennomgangen som er gjort, gis et sett med råd til den som skal ta i bruk et FMIS.
Sammendrag
Som en del av prosjektet Presisjonshektaren ved NIBIO Senter for Presisjonsjordbruk har det gjennom 2021 og 2022 blitt utført et demonstrasjonsforsøk hvor det ble prøvd ulike verktøy til jordkartlegging på et tilsynelatende homogent skifte gjennom en sesong. Denne rapporten oppsummerer dette arbeidet ved å beskrive resultatet fra kartleggingen og ser på sammenhenger mellom kartleggingsresultater og avlingsnivå. Resultatene viser at også innenfor et skifte som ser homogent ut, finnes det en god del variasjon på grunn av topografi (Figur 2) og forskjeller i jordegenskaper (Figur 8 - Figur 11) som kan føre til en betydelig variasjon i avling og proteininnhold (Figur 20 og Figur 21). Dette viser at dersom man skal kartlegge jorda som basis for presisjonstildeling av innsatsfaktorer, kan det være verdt å vurdere å ta jordprøver noe tettere enn den generelle anbefalingen. I dette forsøket viste høsteprøvene et spenn i kornavling tilsvarende 560-800 kg per daa minimum. Proteininnholdet varierte fra 11,2 til 13 %. Siden dette forsøket ble gjennomført som et ettårig forsøk uten gjentak, er det ikke mulig å konkludere med noen årsakssammenheng mellom de forskjellige variablene som er målt. Det er likevel observert interessante samvariasjoner mellom forskjellige typer kartlegging. Det kan være interessant å gjøre mer detaljerte forsøk for å undersøke disse nærmere på et senere tidspunkt. Ved konvensjonell, uniform dyrkingspraksis, vil hele skiftet behandles likt ved for eksempel gjødsling og jordarbeiding. Dette fører til at ikke alle områder blir behandlet etter behov og potensiale. Ved homogen gjødsling vil noen områder få mer gjødsel enn nødvendig. Dette reduserer utnyttelsen av innsatsfaktorene og kan føre til økt miljøbelastning og kostnader. Samtidig vil andre områder få for lite gjødsel, noe som kan begrense avlingspotensialet og produksjonseffektiviteten. Omfanget av variasjonen i dette forsøket illustrerer derfor behovet for stedspesifikk behandling. Med høye priser på innsatsfaktorer er det et stort innsparingspotensial i å behandle de ulike områdene ut fra behov og potensiale. Det finnes mange muligheter for kartlegging av åkeren, og gårdbrukeren møter mange ulike tilbud. Det er svært viktig at gårdbrukeren før hen benytter seg av et slikt tilbud ber om dokumentasjon på kvalitet og kalibrering for norske forhold. Ved omfattende kartlegging genereres også store mengder data som må ivaretas på en god måte for å kunne være til nytte for bonden. Som en del av arbeidet med Presisjonshektaren er det også utarbeidet en oversikt over forskjellige såkalte «Farm Management Information Systems» (FMIS) – informasjonsstyringssystemer for gårdsbruk (NIBIO Rapport – FMIS for norske gårdbrukere).) Et ettårig forsøk slik som det som er gjennomført her gir ikke muligheter for å konkludere om hvilken kartleggingsmetode som egner seg best. Resultatene og erfaringen fra det første året med forsøk på ‘Presisjonshektaren’ viser behovet for utvidet forskning på praktisk anvendelse av metodene for kartlegging for å prøve metodene gjennom flere sesonger og på ulike plasser for å også dekke variasjon i jordtype og klimatiske forhold. NIBIO driver med en rekke spennende forsøk innom presisionslandbruk i grensesnittet mellom agronomi, jordfag, plantedyrking og teknologi og dette blir også tema i nye forsøk i tida framover. Følg med på NIBIO’s aktivitet innenfor fagområdet: www.nibio.no https://precisionag.no/nb/hjem/