NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Skjøtselsplanen er laget etter oppdrag fra grunneier Even Landrø og er utformet av Synnøve Nordal Grenne ved Norsk institutt for Bioøkonomi, med økonomisk støtte fra Skaun kommune. Dette er den første skjøtselsplanen for lokaliteten Storvollmyra-Slættet. Området ble første gang kartlagt i 2011 av Dag Inge Øien/NTNU Vitenskapsmuseet og er registrert i Naturbase (BN00109406). Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen slåttemyr. Skjøtselsplanmalen for slåttemyr er anvendt, en mal som er utarbeidet ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Sammendrag
Bøkeskogen i Larvik er et offentlig friområde som brukes og prises høyt av allmennheten. Skogen er på 297 dekar og består hovedsakelig av bøketrær (Fagus sylvatica). Den skjøttes som en parkskog med lett tilgang og høy opplevelseskvalitet. Phytophthora er en slekt med planteskadegjørere som angriper trær og kan føre til at de dør. Bøketrær er hardt rammet på grunn av Phytophthora i Europa, og i 2011 ble de første symptomene på Phytophthora-angrep på bøk oppdaget i bøkeskogen i Larvik. Mange trær viste mørke, blødende flekker ved stammebasis, et typisk symptom på angrep av Phytophthora. Fra symptomatiske trær ble det den gang isolert P. ×cambivora, en kjent skadegjører på bøk i flere land. Flere kartlegginger har i ettertid fulgt situasjonen med Phytophthora-smitte i bøkeskogen, den siste i 2018. Høsten 2024 fikk NIBIO i oppdrag å gjennomføre en visuell kartlegging (altså ingen prøvetaking) av symptomer på Phytophthora i bøkeskogen. Kartleggingen ble gjennomført 20-22 september 2024. Hele arealet i skogen ble gått gjennom område for område som hver for seg var avgrenset av gangstier og grøfter. Totalt ble 103 trær merka ut ved hjelp av VIPSLogic kartportal basert på symptomer som kunne være helt eller delvis forårsaket av Phytophthora. For en del av disse trærne er vi rimelig sikre på at symptomene skyldes Phytophthora-angrep, noe som viser at spredningen av Phytophthora til nye trær i bøkeskogen i Larvik er en stadig pågående prosess. Informasjon om alle merka trær og deres plassering finnes i rapporten, men vi gjør oppmerksom på at vi uten prøvetaking og laboratorieanalyser ikke med sikkerhet kan si at Phytophthora ligger bak symptomene på alle registrerte trær.
Sammendrag
Det er gjennomført verdiskapingsberegninger for landbruk og landbruksbaserte næringer i Agder med utgangspunkt i data for 2022. Formålet med prosjektet er å gi kunnskap om verdiene som blir skapt i primærproduksjonen og ved foredling av landbruksvarer. Samlet verdiskaping i Agder fra jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringer og landbruksavhengig industri var på 2,16 mrd. kr. i 2022. Det utgjør 1,5 prosent av det samlede bruttoproduktet fra alle næringer i Agder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO takserte elgbeitene i Larvik kommune i 2022-2024. Vi fant at naturgrunnlaget er særs godt, med høg bonitet og artsrik vegetasjon. I indre sone (Lågendalen) var det uvanlig lite lauvoppslag på flere hogstflater, mens ytre sone (Brunlanes og Tjølling) med fordel kunne vært ryddet/tynnet mer. Vi anbefaler en gjennomgang av praksis for lauvrydding med skogforvalterne. Fordi ytre Larvik har sterkt begrenset areal så bør elgen forvaltes etter den ernæringsmessige bæreevnen i indre Larvik. Det må gjøres fratrekk for hjort (og rådyr) på bæreevnen, som dermed er estimert til noe under 1 elg per km2 (vinterbestand). Kanskje er vår- og forsommerbeite mer begrensende enn vinterbeite pga. mye areal uten blåbærlyng. Det er en av flere gode grunner til å holde bestanden godt under maks bæreevne. Beitepresset på kvist var variabelt, men tyder ikke på at elgbestanden er på vei inn i en snarlig forverret beitesituasjon vinterstid. Vi har beregnet tettheten av elg til 0.8 per km2 (snitt siste 5 år, altså nær den estimerte bæreevna). Gitt mål om bærekraftig forvaltning, anbefaler vi å ikke ta det gode tilbudet av vinterkvist som grunn til å øke bestandene av verken elg eller hjort. Slaktevektene vitner om elg i veldig dårlig kondisjon, som trenger maks bra forhold for å ta seg opp igjen. Utfordringer for god kondisjon vil bare øke framover, med et stadig varmere klima (parasitter, mer konkurranse med hjort, varmestress m.m.).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten inneholder forslag til standardiserte erstatningssatser som kan nyttes overfor produsenter som utrangerer flere avlspurker enn konsesjonsregelverket tillater. Beregningene søker å gi et bilde av normalisert fortjeneste per dyr.
Forfattere
Steffen Adler Martha Ebbesvik Ingvild Evju Randi Berland Frøseth Kari Ljøkjel Anders Mahlum Melås Bjørn Inge Rostad Tommy Ruud Silja ValandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag